Ulike antidepressiver er klinisk like effektive (Annals of Internal Medicine)

Medisinering ved alvorlig depresjon: Forskere vil ikke anbefale én type antidepressiva framfor andre. Ill. foto: sjlocke, iStockphoto

- Vi finner ikke et kunnskapsbasert grunnlag for å fremheve ett antidepressiva framfor andre som mer effektivt i behandlingen av alvorlig depresjon. Slik oppsummerer forskere i en ny metaanalyse.

Et stort antall studier og retningslinjer er publisert i de senere årene i den hensikt å veilede klinikere i å forskrive de mest effektive legemidlene ved depressiv lidelse. I en fersk metaanalyse har en gruppe forskere fra Østerrike og USA sammenlignet fordeler og ulemper ved å bruke ulike typer annengenerasjons antidepressiva i behandlingen av klinisk depresjon.

Forskningsteamet gjorde et systematisk søk i databaser og flere kilder som inneholdt upublisert materiale. Analysen omfattet 234 studier, hvorav 118 var rene sammenligningsstudier. Størstedelen av studiene var støttet økonomisk av farmasøytisk industri.

Forskerne fant ikke holdepunkter for å fremheve bestemte preparater:

a) De fant ingen klinisk relevante forskjeller i effektivitet eller effekt i behandlingen av de ulike fasene i depressiv lidelse

b) Forskerne fant ingen forskjeller i effektivitet hos pasienter med tilleggs-symptomer eller hos undergrupper, basert på alder, kjønn, etnisitet eller komorbide tilstander

Forfatterne konkluderte med at:

Kunnskapen som er tilgjengelig per i dag gir ikke grunnlag for å anbefale et spesifikt annengenerasjons antidepressiva når det gjelder effekt og effektivitet. Valget av medikament bør istedet baseres på ulik responstid og bivirkningsprofil.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vil ha sykmeldingsrett for psykologer (Dagens Medisin)

- Sykmeldingsrett for psykologer innebærer langt mindre byråkrati og administrasjon. Ill. foto: AlexRaths, iStockphoto

Norsk psykologforening mener at forsøket med sykmeldingsrett for psykologer bør bli en permanent ordning.

Ved årsskiftet ble et treårig prøveprosjekt avsluttet. I perioden 2009-2012 har 247 psykologer fra Akershus og Telemark deltatt i forsøksordningen som har gitt dem rett til å sykmelde pasienter, med en varighet på inntil 26 uker.

En delrapport pr. oktober 2010 viste at det var sykmeldt i 68 tilfeller. De fleste var sykmeldt én gang, og få fikk langvarige sykmeldinger.

Sluttevalueringen av prosjektet forventes å være ferdig i løpet av første kvartal i år. Sluttrapporten vil da bli oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. NAV ønsker ikke å gå ut med tall for omfanget av sykmeldinger eller kommentere overfor Dagens Medisin før evalueringen er ferdig.

Psykologspesialist og spesialrådgiver Andreas Høstmælingen i Norsk Psykologforening er ansvarlig for sykmeldingsprosjektet i foreningen.

– Vi ser det som en viktig pasientrettighet, spesielt for pasienter hvor psykologen er pasientens viktigste kontakt i helsevesenet. Ved å gi psykologene sykmeldingsrett vil psykologene får en større nærhet til både sykmeldings- og friskmeldingsprosessen, sier Høstmælingen til Dagens Medisin.

Les mer her: Vil ha sykmeldingsrett for psykologer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

SSRI-antidepressiva til gravide øker risikoen for høyt blodtrykk i lungene hos barnet (Folkehelseinstituttet)

Gravide med moderat til alvorlig depresjon behandles ofte med SSRI. Ill. foto: dcdr, iStockphoto

Kvinner som behandles med antidepressive legemidler av typen SSRI under siste del av graviditeten, har økt risiko for å føde barn med vedvarende høyt blodtrykk i lungene.

Risikoen er likevel svært lav. Studien er utført av forskere fra de fem nordiske landene. Fra Norge har Folkehelseinstituttet deltatt.

Studien er en såkalt kohortstudie og har vært koordinert av Karolinska Institutet i Stockholm med aktivt bidrag fra forskere ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Artikkelen publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). Med kohortstudie menes at at man studerer en gruppe i befolkningen.

- Legene som behandler gravide for depresjon, bør vurdere ikke-medikamentell behandling i tilfeller der det er mulig, og gravide som tar SSRI bør informeres om risikoen. Man må imidlertid være klar over at vedvarende høyt blodtrykk i lungene, såkalt persisterende pulmonal hypertensjon, er en meget sjelden tilstand som rammer kun én til to av 1000 nyfødte. Det er også viktig å være oppmerksom på at å avslutte behandling av depresjon hos mor for tidlig kan føre til tilbakefall, påpeker Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet, professor ved Universitetet i Tromsø og en av medforfatterne på artikkelen.

Les mer: SSRI-antidepressiva til gravide øker risikoen for høyt blodtrykk i lungene hos barnet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slik hjelper du pasienter til røykeslutt

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill. foto: winterling, iStockphoto

Hvilke nettsteder kan helsepersonell støtte seg på når pasienten ønsker å stumpe røyken? En rekke norsk- og engelskspråklige alternativer er tilgjengelige.

Bare to prosent slutter å røyke som følge av samtale med lege, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Dette kan blant annet henge sammen med at mange leger finner det ubehagelig å ta opp røyking som tema.

En rekke nettressurser kan være til hjelp.

Helsedirektoratet står sammen med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin bak et gratis røykesluttprogram på slutta.no

Hvordan snakke med folk om røyking?

Det er beskrevet gode strategier for å hjelpe folk med røykeslutt. Frode Gallefoss gir en bruksanvisning på Legeforeningens nettsted. Han beskriver røykeavvenning som det mest kostnadseffektive tiltak mot sykdom som fastleger kan benytte. Gallefoss legger stor vekt på at legen må være ordentlig tilstede i en røykeavvenningssamtale, og ikke ha fingrene på tastaturet.

Oppslagsverkene UpToDate og Best Practice har begge gode beskrivelser av tiltak for å hjelpe folk med å stumpe røyken for godt.

Motiverende intervju er kjent som en effektiv metode når samtalen varer minst et kvarter, ifølge en systematisk oversikt hos Cochrane Library.

Ungdom som røyker

Ifølge Helsedirektoratet vil ikke ungdom som røyker, identifisere seg som vanerøykere. Det er først når de ser på seg selv som røykere, at dette blir et problem de kan ta stilling til. Mange tiltak er satt i gang for å forebygge røyking blant ungdom. Ett av dem er Pustepilotene, en forening i regi av medisinstudenter i Trondheim. Formålet deres er å gi god informasjon omkring røyking. Ved St Olavs hospital i Trondheim underviser medisinstudentene skoleelever om røyking. Dette skjer som en kombinasjon av undervisning og omvisning på sykehuset.

Helsebiblioteket har flere sider som handler om røyking, både som samfunnsproblem og som avhengighetsproblem. En av artiklene handler om hvordan du kan organisere røykeslutt på en arbeidsplass.

Folk som vil slutte å røyke, eller som er redde for at de kommer til å begynne igjen, kan ringe Røyketelefonen 800 400 85 mellom kl 9 og 18 på hverdager.

Les mer:

Hvordan samtale om røykeslutt?

Søk på røykeslutt på Helsebiblioteket

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Musikkterapi kan gi bedre livskvalitet ved schizofreni (Utvalgt forskning)

Personer med schizofreni kan oppleve bedre relasjoner til andre mennesker gjennom musikkterapi. Ill. foto: joebrandt, iStockphoto

Mennesker som lider av schizofreni kan få en bedre hverdag med musikkterapi, viser en ny Cochrane-studie.

Bedre psykisk helse og sosiale relasjoner – musikkterapi kan tilføre schizofreni-pasienter mye godt, særlig når tiltaket tilbys som et tillegg til standard behandling. Og jo flere timer med musikkterapi, desto bedre resultat, melder forfatterne bak oversikten.

Musikk er mediet for kommunikasjon og uttrykk i musikkterapi. Målet med metoden er å hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser til å utvikle relasjoner med andre og til å uttrykke seg der ord ikke strekker til. En gruppe forskere har gjennomført en analyse av tilgjengelig forskning på effekten av musikkterapi ved alvorlige psykiske lidelser, slik som schizofreni.

Forkerne har vurdert i alt åtte studier, med 483 deltakere totalt, der musikkterapi ble sammenlignet med standard behandling, placebo, eller ingen behandling.

Forfatterne konkluderer med at musikkterapi, i kombinasjon med standard behandling, kan forbedre global tilstand, psykisk helse og sosial fungering hos personer med schizofreni, gitt at antallet terapitimer er høyt nok, og at terapien tilbys av kvalifiserte musikkterapeuter.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pasientbrosjyre om panikklidelse på Helsebiblioteket

Panikkanfall mistolkes ofte som hjerteproblemer. Ill. foto: Cybernesco, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om panikklidelse (panikkangst, panikkanfall). Du finner lenke til brosjyren nederst i artikkelen.

Panikkangst er en ganske vanlig lidelse hos unge mennesker. Den oppstår ofte seint i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Panikkangst defineres gjerne ved gjentatte panikkanfall over en måneds tid eller mer, og følges ofte av angst for konsekvensene av anfallene. Anfallene, som gjerne omfatter kraftige fysiske og psykiske symptomer, kan utløses av spesifikke årsaker, eller de kan komme helt overraskende. Pasienter rammet av panikklidelse med agorafobi vil gjerne prøve å unngå situasjoner som kan utløse panikkfølelsen. Panikkangst kan være vanskelig å skille fra spesifikke fobier, sosial angst, PTSD og separasjonsangst.

God pasientinformasjon kan være til hjelp, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og bidra til at pårørende kan være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om panikklidelse.

Du finner brosjyren her:
Panikkanfall (sist oppdatert i juni 2011)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 31. januar 2011.

Sykehjemsleger forskriver antidepressiva uten diagnose (Dagens Medisin)

Sorg, apati og demens kan forveksles med depresjon. Ill. foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Leger på sykehjem forskriver antidepressiva uten utredning og diagnose, og de stoler på sykepleiernes observasjoner.

Antidepressiva er vanligvis den eneste behandlingen som tilbys beboere ved sykehjem, og legene utreder og diagnostiserer sjelden for depresjon.

Det er konklusjonen i en norsk kvalitativ studie som nylig er publisert.

De åtte sykepleierne og 16 legene som deltok, oppgir at de synes det er vanskelig å skille mellom depresjon og sorg. Sykehjemsleger i full stilling føler seg generelt ikke sikrere enn andre leger. Legene sier de stoler på sykepleiernes observasjoner, og at de sjelden utfører systematisk diagnosearbeid eller oppfølging av pasientene.

Sykepleierne rapporterte at hjelpepleiere og ufaglærte pleiere ba om medikamentell behandling til pasientene, og at legene følte et visst press til å skrive ut antidepressiva.

Førsteforfatter av studien er Kristina Riis Iden, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Helse i Bergen og fastlege i Stavanger. Hun sier til Dagens Medisin at behandling av depresjon blant sykehjemspasienter må bli bedre, og at legene må være mer tilgjengelige.

- Behandlingen er ofte initiert av ufaglærte og hjelpepleiere, som jo tilbringer mest tid med pasientene, og tas opp med legene – uten at legene utreder. Årsaken til at det ikke skjer noen systematisk diagnostisering, er ikke manglende engasjement, men manglende tid. De som er fagutdannet på sykehjem, har ikke tid til dette: Det er så mange andre oppgaver, sier Iden.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny rapport om barn og vold i Norge (Dobbeltdiagnose)

Ny rapport belyser ulike aspekter ved vold mot barn.

Ett av fem norske barn har opplevd å bli fysisk krenket av mor. En ny rapport gir innblikk i temaet barn og vold i Norge.

20 prosent av barn og unge i Norge oppgir at de har opplevd minst én fysisk krenkelse fra mor. 14 prosent oppgir at de har opplevd tilsvarende fra far. Men det er grunn til å tro at de aller fleste av disse er en- eller fågangshendelser, og at det først og fremst er snakk om mildere former for vold som dytting, risting og ørefik med flat hånd, skriver Nova-forskerne Svein Mossige og Kari Stefansen i en artikkel i rapporten Barn i Norge 2011 – vold og traumer.

I artikkelen refererer de til sin tidligere rapport Vold og overgrep mot barn og unge. Her kom det fram at andelen som oppga grov vold fra minst én forelder var åtte prosent, mens andelen som oppga grov vold fra begge foreldrene, var to prosent.

Nær sammenheng mellom vold og levekår

Mossig og Stefansen understreker i artikkelen sin den nære sammenhengen mellom vold og levekår. Både foreldrenes alkoholproblemer, arbeidsløshet, økonomisk fattigdom, boligfattigdom eller det å ha innvandrerbakgrunn har betydning for om barn og unge blir utsatt for vold. Se også Hilde Papes artikkel Alkohol og vold i nære relasjoner på rus.no.

Når det gjelder den “milde” volden var det flere som oppga at det var mor som hadde utsatt dem for dette – og her er jentene i flertall. Men for de grove voldsformene er det ikke en tilsvarende forskjell mellom mor og far som voldsutøver.

Levekårsproblemer ser ut til å øke risikoen mer for at mor bruker grov vold, sammenlignet med far. Forskerne antyder at forklaringa på dette kan være at barn som regel blir boende hos mor etter samlivsbrudd, og at fedre med store problemer oftere enn mødre med tilsvarende problemer vil ha en mer perifer rolle i barnas oppvekst.

Les mer: Ny rapport om barn og vold i Norge

Føler tilhørighet i Norge til tross for belastninger og ensomhet (Folkehelseinstituttet)

Må møtes på halvveien: Psykososial integrering av unge enslige flyktninger er avhengig av en inkluderende lokalbefolkning. Ill. foto: adl21, iStockphoto

Mange ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, har mye psykiske plager.  De opplever mye stress i hverdagen og er ofte ensomme. Likevel utvikler de etter hvert tilhørighet til landet og en følelse av å være norsk. Men norskheten kan ha ulike uttrykksformer for den enkelte. Dette går fram av en ny rapport fra Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse.

At mange unge flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager er godt dokumentert. Det har vært mindre oppmerksomhet omkring deres sosiale og kulturelle integrasjon og tilpasning etter de har bosatt seg i mottakerlandet.

Målsettingen med rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskriver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt. Informasjonen er samlet inn ved spørreskjemaer, og i rapporten inkluderes mål på depresjon, posttraumatiske stressplager, kulturkompetanse og kulturell identitet. Det er også gjort tilleggsintervjuer om spesifikke tema med mindre utvalg av deltakerne.

Nesten 80 % av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Det ser imidlertid ikke ut som om disse symptomene forsterker nivået av depressive plager blant disse ungdommene.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet . Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Allianser og overføringer ved psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter med gode relasjoner og god allianse med legen har best nytte av behandling uten overføringsarbeid. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Bruk av overføringstolkninger i psykoterapi må tilpasses kvaliteten på den terapeutiske alliansen.

I litteraturen om virksomme faktorer i psykoterapi har uspesifikke faktorer, blant annet den terapeutisk allianse, versus spesifikke teknikker, for eksempel overføringstolkninger, vært en kilde til uenighet siden 1930-årene. Disse faktorene er gjerne blitt satt opp mot hverandre og slik har man fostret ideen om at det enten er teknikk eller allianse som er årsaken til endringene som skjer i psykoterapeutisk behandling. I bare noen få naturalistiske studier har man sett på virkningen av allianse og teknikk sammen.

De fleste sentrale teoretikere i den psykoanalytiske tradisjon hevder at både gode objektrelasjoner, dvs. kvalitet i viktige mellommenneskelige relasjoner, og en god terapeutisk allianse er forutsetninger for at overføringstolkninger skal virke positivt. Nå er dette undersøkt av forskere i den norske FEST-studien.

Resultatene viste at objektrelasjoner, allianse og overføringstolkninger inngår i et systematisk samspill – en treveis interaksjon.

Les mer: Allianser og overføringer ved psykoterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hva gjør gode terapeuter så gode? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- En god terapeutisk relasjon forutsetter et indre arbeid fra terapeutens side, som gjør at en møter pasienten med empati og nysgjerrighet og er åpen for det som dukker opp. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Christian Moltu ville finne ut hva gode behandlere gjør når både pasient og terapeut kjenner at håpet om bedring svinner og relasjonen dem i mellom står i fare for å brytes.

Det er ikke metoden det kommer an på. Flere tiår med forskning viser at det ikke er betydelige forskjeller mellom ulike psykoterapimetoder når det gjelder effekt. Folk blir bedre av psykoterapi, men det er ikke «merkevarenavnet» som forklarer utfallet. Relasjonen mellom terapeut og pasient kommer bedre ut i forskningen. Men hva er det i terapeuten og i pasienten og samspillet dem imellom som skaper endring? Dette spørsmålet var et utgangspunkt for doktorgradsarbeidet til Christian Moltu.

– Det er jo egentlig et under at det å snakke sammen virker, sier han.

I klinikken hadde han sett hvordan folk med alvorlige psykiske problemer gang på gang kom for på ny å starte behandling. Tidligere terapier hadde blitt avbrutt fordi noe hadde gått galt underveis. Men enkelte terapeuter lykkes bedre enn andre. Moltu ville studere hvordan gode terapeuter tenker og manøvrerer seg gjennom vanskelighetene i utfordrende terapier, og hva de gjør for å utvikle og holde på tryggheten, åpenheten og fleksibiliteten i møtet med pasientene.

Gjennom dybdeintervjuer med psykologer og psykiatere fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner ville han finne ut hva terapeutene støtter seg på når de gjør nye valg i en spesielt vanskelig terapiprosess. Deltakerne var dedikerte terapeuter med en gjennomsnittserfaring på 30 år, flere av dem erfarne veiledere og lærere.

Det ble sterke intervjuer. Deltakerne opplevde kanskje også dette som en anledning til å bearbeide disse erfaringene, tror Moltu.

– De viste stort engasjement og våget å være åpne om det som ga motgang, og om sine egne følelser av frustrasjon og tilkortkommenhet.

Les mer: Hva gjør gode terapeuter så gode?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tester for personlighetsforstyrrelser lett tilgjengelig

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill. foto: Artsiom, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. De kan fritt skrives ut.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

To av de mest kjente verktøyene er SCID-II og SIPP. En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke personlighetsforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir. Når vurderingen er ferdig, vil vi vite mer om kvaliteten på de skåringsverktøy som er i bruk i Norge.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

• Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser
• Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble også publisert 17. januar 2011

Dagbehandling like effektivt som sykehusinnleggelse i akuttpsykiatrien (Utvalgt forskning)

Dagbehandling av akutt psykisk lidelse kan være et effektivt alternativ til sykehusinnleggelse. Ill. foto: jsmith, iStockphoto

Pasienter som trenger akutt psykiatrisk behandling kan få like effektiv hjelp gjennom dagbehandling som ved full sykehusinnleggelse, ifølge en ny Cochrane-studie.

Er sykehusinnleggelse – et kostnadskrevende tiltak – alltid nødvendig og det mest hensiktsmessige ved akutt psykisk sykdom? Eller kan dagbehandling være vel så effektivt? Forskere stiller spørsmålet i en nylig publisert analyse, der ti relevante studier fra the Cochrane Schizophrenia Group Trials Register er valgt ut og gjennomgått.

Studien, som omfatter 2685 personer med akutte psykiske lidelser, viser blant annet at:

* Det er ingen forskjell mellom dagbehandling og innleggelse når en ser på antall re-innleggelser etter utskriving

*Det er ingen utslagsgivende forskjell mellom dagbehandling og innleggelse når det gjelder livskvalitet, om pasienten er i arbeid eller ikke, eller tilfredshet med behandlingen.

Forfatterne konkluderer med at dagbehandling er vel så effektivt som sykehusinnleggelse ved akutt psykisk lidelse. De tilføyer at videre forskning på kostnadene ved dagbehandling er nødvendig.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bruker spør bruker: fruktbart og uvant (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Bruker spør bruker: Hjelper å ha en å snakke litt «løst» med, uten at det blir «pasientaktig». Ill. foto: slobo, iStockphoto

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Gjennom brukeransatte og bruker spør bruker-metoden ønsker vi at pasienten sikres en aktiv medvirkning i utformingen av tilbudet vi gir.

Et prinsipp i behandling av psykiske lidelser er at pasienten sikres mulighet til aktiv medvirkning i utredning og behandling. Et virkemiddel her er å trekke inn brukere som ansatte i tjenesten – som medarbeider med erfaringskompetanse – og la brukere stå sentralt i evalueringen av tjenestetilbudet. Vi vil presentere en bruker spør bruker-studie som illustrerer en slik tilnærming.

Ved en brukeransettelse er erfaringskompetansen grunnen til ansettelsen. Personer som har gått igjennom behandling og opplevd opp- og nedturene, har viktig kunnskap om hvordan hjelpetilbudet kan forbedres. De kan lettere sette seg inn i brukernes sted og kan snakke med dem på en annen måte enn det øvrige personalet. En brukeransatt er dessuten et bevis på at det er mulig å bli bedre og komme videre i livet – en rollemodell for at bedring er mulig. Rapporten «Med livet som kompetanse» (Rådet for psykisk helse, 2008) beskriver flere gode erfaringer med brukeransatte i ulike tjenester i Norge.

Brukerperspektivet åpner for nye og fruktbare, men uvante opplevelsesmåter i dialogen mellom pasienter og behandlere.

Les mer: Bruker spør bruker: brukerperspektivet i psykisk helsevern

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les tidsskrifter om barn og unges psykisk helse

Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke frem Behavioral Disorders, Child Welfare, Developmental Psychology og Journal of Family Psychology. Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom.

I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratistidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 31. januar 2011.

Nye tyske retningslinjer om diagnostikk og behandling av spiseforstyrrelser (Deutsches Ärzteblatt International)

Tilfriskningsprosessen ved spiseforstyrrelser tar ofte lang tid. Ill. foto: jeangill, iStockphoto

Trenger du oppdatert kunnskap om å diagnostisere og behandle anoreksi, bulimi og overspising? Nye tyske retningslinjer inneholder forsknings- og konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av spiseforstyrrelser.

De nye retningslinjene finnes i engelskspråklig versjon og gir både generelle og mer spesifikke råd.

Ved anoreksia nervosa anbefaler tyskerne at:

Behandlingen bør tilpasses lidelsen og bør omfatte de fysiske aspektene ved sykdommen

Pasienter i poliklinikk, dagpasienter og pasienter som er innlagt på sykehus, bør få behandling ved sentre eller med terapeuter som har ekspertise i spiseforstyrrelser, og behandlingen bør inneholde elementer som er spesielt rettet mot denne typen lidelse

I behandlingen bør en ha i minne at tilfriskningsprosessen kan vare i mange måneder, om ikke år

Tvangsbehandling av anorexia nervosa bør bare finne sted dersom alle andre tiltak er prøvd og funnet ineffektive, inkludert å kontakte andre sentre eller terapeuter

Dersom pasientene er barn eller ungdom som fortsatt bor sammen med familien, bør foreldre, nære slektninger eller andre omsorgspersoner inkluderes i behandlingen

Anbefalinger for behandling av bulimia nervosa:

Psykoterapi er den foretrukne behandlingsformen ved bulimia nervosa

Behandlingen bør være symptomorientert og tilpasset lidelsen

Kognitiv atferdsterapi er ansett for å være den foretrukne behandlingsformen for barn, ungdom og voksne

Behandlingen bør omfatte minst 25 behandlingstimer med en hyppighet på minst 1 behandlingstime pr uke

Ved bulimi med komorbiditet, så som symptomer på personlighetsforstyrrelse, bør behandlingen utvides med terapeutiske elementer tilpasset lidelsen

Familiemedlemmer bør tas med i behandlingen dersom pasienten er barn eller ungdom

For enkelte bulimi-pasienter kan selvhjelps-programmer under veiledning (hjelp til selvhjelp), med elementer fra kognitiv atferdsterapi, være en passende behandlingsform

Retningslinjene gir også råd for behandling av overspising (binge eating disorder).

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Psykisk sykdom etter barnefødsel kan være forløper til bipolar lidelse (Archives of General Psychiatry)

De fleste kvinner som opplever psykiske plager rett etter fødsel, får ikke senere diagnosen bipolar lidelse. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto

En av syv kvinner som får symptomer på psykisk lidelse i løpet av den første måneden etter fødsel, får senere diagnosen bipolar lidelse. 

Forskere fra Danmark, USA og Wales har undersøkt i hvilken grad psykiske lidelser som debuterer rett etter fødselen kan være tidlige manifestasjoner av en underliggende bipolar lidelse.

Studien omfattet 120 378 kvinner med en psykisk lidelse – bipolar lidelse ikke inkludert – som var blitt innlagt som psykiatrisk pasient for første gang.

Deltakerne ble fulgt opp i 15 år etter utskriving fra sykehuset. Forskerne lette etter førstegangsdiagnoser av bipolar lidelse som ble gitt i løpet av oppfølgingsperioden.

Forfatterne fant blant annet at:

3062 av kvinnene opplevde re-innleggelse med en diagnose på bipolar lidelse.
14 prosent av kvinnene som opplevde symptomer på psykisk sykdom innen den første måneden etter å ha født, fikk diagnosen bipolar lidelse i løpet av oppfølgingsperioden på 15 år.
4 prosent av kvinnene med en førstegangskontakt med psykisk behandling som ikke var relatert til barnefødsel, fikk diagnosen bipolar lidelse i løpet av oppfølgingsperioden.

Resultatene fra studien antyder at psykisk sykdom i tidlig postpartum kan være en predikator for en mulig underliggende bipolaritet.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny rapport om pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet.no)

​

- Tidlig behandling skal søke å forhindre at rusmiddelmisbruk ikke utvikler seg til mer alvorlige problemer. Ill. foto: AngiePhotos, iStockphoto

En prosent av alle menn over 18 og en halv prosent av alle kvinner har vært behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2010 på grunn av et rusmiddelproblem.

​I en av fem tilfeller er behandlingen gitt av institusjoner for psykisk helsevern. Det viser en ny rapport om pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten er basert på innrapporterte tall fra Norsk pasientregister (NPR).

Rapporten viser også at:

Omlag 30 prosent av pasientene i TSB har mottatt døgnbehandling i 2010.

Døgnoppholdene har en gjennomsnittelig varighet på to uker; det vil si at halvparten av døgnoppholdene er avsluttet to uker etter innleggelse.

For omlag 10 prosent av utskrivningene overføres pasienten direkte til en ny institusjon for videre behandling.

1/3 av utskrivningene er etterfulgt av en ny innleggelse senere samme år.

- Forekomsten av gjeninnleggelser kan ha sammenheng med at oppholdene avsluttes for tidlig eller at oppfølgingen etter utskrivning ikke er tilstrekkelig, sier Arne Johannessen avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Les mer: Ny rapport om pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Oppmerksomhetsvansker og språkutvikling hos for tidlig fødte barn henger sammen (Folkehelseinstituttet)

Premature barn har ofte høyere hyppighet av vedvarende kognitive vansker. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto

Tidlige oppmerksomhetsvansker kan være en viktig markør for senere språkferdigheter hos for tidlig fødte (premature) barn. Denne sammenhengen ser ut til å bli sterkere jo tidligere barnet er født. For å bekrefte funnet trengs videre forskning, men en ny studie baner vei for økt kunnskap om hvordan sammenhengen mellom oppmerksomhetsvansker og språkferdigheter utvikles over tid.

Slik kunnskap vil i fremtiden kunne bidra til tidlig diagnostisering av språkvansker hos premature barn.

Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom oppmerksomhetsvansker og språkutvikling fra 18 til 36 måneder hos premature barn med lav fødselsvekt. Tidligere studier har vist at regulering av oppmerksomhet er et spesielt problematisk område for premature barn. Det var derfor forventet at oppmerksomhetsvansker ved 18 måneder ville være en viktig markør for språkutviklingen mellom 18 og 36 måneder.

Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)

Studien er basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og inkluderer 1288 barn som ble født før svangerskapsuke 38 og veide mindre enn 2500g. Barnas oppmerksomhetsvansker og språkferdigheter ble rapportert av mor da barna var 18 og 36 måneder gamle. Mødrene svarte på totalt ni spørsmål om språkferdigheter (f.eks. Bruker barnet setninger som består av tre eller fire ord?) og totalt åtte spørsmål om oppmerksomhetsvansker (f.eks. Barnet kan ikke konsentrere seg, være oppmerksom lengre tid av gangen).

Viktig å kartlegge oppmerksomhetsfunksjon hos premature

I studien fant man en klar sammenheng mellom oppmerksomhetsvansker ved 18 måneder og språkutvikling fram til 36 måneder. Sammenhengen mellom språkferdigheter ved 18 måneder og oppmerksomhetsvansker fram til 36 måneder var derimot ikke like sterk. Disse resultatene tyder på at oppmerksomhetsvansker kan være en forløper til språkferdigheter hos premature barn. Det kan altså være spesielt viktig å kartlegge oppmerksomhetsfunksjonen for å kunne diagnostisere språkvansker tidlig.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvordan kan Dementia Care Mapping påvirke pleiekulturen i en sykehjemsavdeling? (Sykepleien.no)

Bevisstgjøring: DCM-verktøyets hensikt er å kvalitetsforbedre demensomsorgen gjennom å utvikle mer personsentrert omsorg. Ill. foto: AlexRaths, iStockphoto

Bakgrunn:

Litteratur om utvikling av personsentrert demensomsorg og miljøbehandling viser at pleiekultur gjør endringer i et fagmiljø mer krevende.

Hensikt:

Å utforske og beskrive personalerfaringer i sykehjemsavdelingen halvannet år etter at kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping (DCM) ble anvendt på én av to mulige personalgrupper i en sykehjemsavdeling i Norge. Studien søker å beskrive langtidserfaringer både for den personalgruppen som deltok i prosjektet, og for den gruppen som ikke deltok.

Metode:

Studien benytter fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode, to fokusgrupper med til sammen ni deltakere fra samme avdeling. I tillegg ble avdelingsleder intervjuet individuelt. Data ble analysert ved å benytte prinsipper fra Kvales og Thaagaards metodebeskrivelser.

Resultater:

Feedback fra DCM-kartleggingen ga prosjektgruppa et betydningsfullt læringsløft som utviklet praksiskunnskapen. Prosjektdeltakerne utviklet en sterk gruppekultur ved å oppfattes som endringsvillige og faglig dyktige. Fordi kun én av de to personalgruppene i avdelingen erfarte DCM-verktøyet, ser det ut til å ha utviklet seg en sprikende pleiekultur med et skjevt styrkeforhold mellom avdelingens to personalgrupper.

Konklusjon:

En sterk, balansert gruppekulturutvikling kan styrke pleiepersonalets fagutvikling, dersom DCM-feedback brukes som konkret og nyttig evaluering av miljøbehandlingen. En god fagutvikling bør imidlertid inkludere alle ansatte i en avdeling for å innføre og vedlikeholde en personsentrert omsorgskultur.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto