PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Diagnostikk og utredning’ Category

Bokanmeldelse: Glimrende oppdatering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 20. oktober 2014

God bok skrevet av tre erfarne professorer.

God bok skrevet av tre svært erfarne professorer.

Av P Vaglu. Psykiatrien – akkurat som enkeltmennesket – bør jevnlig stille seg de sentrale eksistensielle spørsmålene: Hvor er jeg nå? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen?

Denne boken gir ganske mange, nyanserte og tankevekkende svar på disse spørsmålene som vi psykiatere bør beskjeftige oss grundig med en gang iblant.

Les anmeldelsen her: Glimrende oppdatering i psykiatri – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Demonstrerer samvalg i praksis

Posted by Runar Eggen den 13. oktober 2014

Ill.foto: track5, iStockphoto

Samvalgsverktøy hjelper pasient og behandler  til å ta avgjørelser sammen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bond University i Australia har lagt ut legen France Légerés offentlige foredrag om samvalg (shared decision-making). Du kan se foredraget her

Samvalg er det norske ordet for shared decision-making – en kommunikasjonsform der pasient og helsepersonell sammen kommer fram til hva som er det beste valget. I en slik beslutningsprosess veier pasientens verdier og mål tungt, sammen med kunnskap om alternativene en skal ta stilling til. Modellen står i kontrast til det gamle lege-pasientforholdet, der legen anbefaler pasienten hva som er best behandling, basert på kunnskap og uten direkte å tematisere hva som er viktigst for pasienten.

I psykiatri fins en rekke problemstillinger der samvalg er viktig. Valg av langtidsbehandling er ett eksempel. Bruk av medisiner eller ikke er en vanlig problemstilling. Du finner en oversikt over hvilke temaer som egner seg særlig godt for samvalg her. Typisk for alle problemstillingene er at det ikke fins én behandling som er best for alle. I stedet er det snakk om et valg mellom alternativer som har ulike fordeler og ulemper, og der pasientens vurdering av fordelene og ulempene er avgjørende.

I den aktuelle videoen får legen inn en liten gutt i følge med moren sin. Moren mistenker at sønnen har mellomørebetennelse og vil gjerne at han skal få antibiotika. Legen forklarer at antibiotika får 80 prosent av pasientene til å føle seg bedre etter tre dager, men at hele 70 prosent av pasientene føler seg bedre uten medisin etter tre dager. Antibiotika hjelper altså én av ti pasienter med mellomørebetennelse. Samtidig har antibiotika en del potensielle bivirkninger. Legen forklarer at et av problemene med medisinsk kunnskap er at den beskriver en statistisk virkelighet og ikke den enkelte pasienten. Etter å ha gått gjennom de statistiske faktaene, tar moren avgjørelsen i samråd med legen.

Légére ville bygge på forskning for å få til samvalg i praksis. Hovedpunktene i forelesningen hennes var:

  • Hva er delt beslutningstaking?
  • Hva er beslutningsstøtteverktøy og hvordan er de forskjellige fra vanlig pasientinformasjon?
  • Hva er vanlige misforståelser og hva er viktige forskningsfunn om delt beslutningstaking?
  • Hvordan kan man implementere delt beslutningstaking (samvalg)?

Légaré gikk i foredraget gjennom de enkelte trinnene i samvalg og illustrerte med videoopptak av lege og pasient sammen. I foredraget beskrev hun disse trinnene:

  • Definer problemet
  • Presenter valgene
  • Diskuter potensiell nytte/risiko
  • Identifiser pasientens preferanser
  • Utforsk pasientens muligheter
  • Presenter anbefalinger
  • Sjekk om anbefalingene har blitt forstått
  • Ta eller utsett avgjørelsen, og bestem oppfølging

Légaré gikk gjennom egenskaper ved samvalgsverktøy («patient decision aids») og hvor effektive de kan være. Hun henviste til en Cochrane-oversikt fra 2013 (Stacey et al.)

Se hele foredraget

 

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Pasientinformasjon, Psykisk helsearbeid | 1 Comment »

«Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 13. oktober 2014

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Viktig å oppdage ADHD tidlig. Foto: JBryson, iStockphoto

ADHD er en viktig prediktor for senere rusmiddelavhengighet. Men oppdages ADHD hos barn og ungdom tidlig nok?

Prosjektet «ADHD og rus» har delvis vært finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

«Se meg» er navnet på stortingsmeldingen om en helhetlig ruspolitikk 2011-2012. Tidlig intervensjon står sentralt i meldingen. ADHD er en av mange risikofaktorer for utviklingen av rusmiddelavhengighet, assosiert med tidlig debut av rusmiddelbruk og raskere overgang til mer alvorlige former for rusmiddelmisbruk (Wilens, Spencer og Biederman, 2000). En prospektiv studie hvor man fulgte barn gjennom 10 år, viste at ADHD var en signifikant prediktor for utviklingen av senere rusmiddelavhengighet, både med henblikk på alkohol og stoffbruk. Atferdsforstyrrelse og opposisjonell atferd var i tillegg samspillende prediktorer (Wilens et al., 2011). En metaanalyse av 27 ulike longitudinelle studier publisert i tidsrommet 1990 til 2008 viser at barn med ADHD har signifikant høyere sannsynlighet for å utvikle rusmiddelavhengighet enn barn uten ADHD (Lee, Humphreys, Flory, Liu & Glass, 2011). Tidlig identifisering og hjelp til barn og ungdom med ADHD er derfor viktig med tanke på å forebygge rusmiddelmisbruk.

For ruspasienter er veien frem til å bli rusfri svært krevende uten en adekvat håndtering av ADHD.

Befolkningsstudier viser en forekomst av ADHD på mellom 3 og 5 %, mens forekomsten blant rusmiddelavhengige er betydelig høyere (Kessler et al., 2006). En meta-analyse viste et gjennomsnitt på 23 % (van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012). Tallene varierer imidlertid sterkt i ulike undersøkelser, fordi utvalgene og målemetodene er forskjellige. En norsk studie med rusmiddelavhengige i behandling viste at omtrent hver tredje pasient kan ha ADHD (Bu et al., 2012). I en svensk undersøkelse blant innsatte, hvor en betydelig del hadde rusproblemer, var forekomsten av ADHD på 40 %, men under 10 % av dem var blitt diagnostisert i barne- og ungdomsårene (Ginsberg, Hirvikoski & Lindefors, 2010). Rusmiddelavhengige med ADHD viser også dårligere utholdenhet når det gjelder «å stå i behandling» over tid og har stor drop-out (Wilens, et al., 2000). Det betyr at ubehandlet ADHD også kan bidra til mindre nytte av behandlingen for rusmiddelavhengighet.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – «Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie.

Posted in ADHD, Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 13. oktober 2014

Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Autisme blir ofte ikke oppdaget tidlig nok. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer som omhandlet personer med autismespekterdiagnoser ASD, tyder på manglende kompetanse til å gjenkjenne og diagnostisere ASD i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige.

Det har stor betydning for tiltak og prognose at autismespekterdiagnoser ASD identifiseres tidlig (Stenberg, 2012). Undersøkelser av diagnosealder viser gjennomsnittsalder på tre år for barneautisme og syv år for Asperger syndrom i USA (Mandell, Novak & Zubritsky, 2005). Fra Norge finnes ingen tilsvarende samlet oversikt.

Autisme kjennetegnes av alvorlige vansker i forhold til kommunikasjon, gjensidig sosial interaksjon og et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser (WHO, 1992, Statens helsetilsyn, 1996). Symptomene blir vanligvis synlige i løpet av barnets to til tre første leveår, og vanskene regnes som medfødte og livslange. Barneautisme og Asperger syndrom er de mest kjente undergruppene. Mange instrumenter er utviklet for å bedre reliabilitet og validitet ved diagnostiseringen (Helverschou & Steindal, 2008).

Ved gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer har vi kartlagt den diagnostiske historien til personer med ASD: Når ble ASD stilt første gang, hvilken instans stilte diagnosen, og fikk de først andre diagnoser? Kvaliteten på diagnostiseringsarbeidet til de sakkyndige ble vurdert for de som fikk ASD først ved rettspsykiatrisk undersøkelse.

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie.

Aktuell lenke: Eye tracking: En ny måte å diagnostisere autisme på (TED.com)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Tester og skåringsverktøy om eldres helse – gratis på norsk

Posted by Runar Eggen den 6. oktober 2014

Eldre mann trøster eldre kvinne.

Mange tester for utredning av eldre pasienter er fritt tilgjengelige på nettet. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala, Functional Reach og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Det kan være verktøy for å vurdere aktiviteter i dagliglivet, aggresjon, angst, delir, demens, depresjon og nevropsykologiske skåringsverktøy. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en bearbeidet utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.01.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Skåringsverktøy | Leave a Comment »

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Her er de beste testene for å oppdage generalisert angst og panikklidelse (JAMA)

Posted by Runar Eggen den 15. september 2014

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Forskerne lette etter gode screeningverktøy for angstlidelser. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

En oversikt publisert i JAMA konkluderer med at to verktøy er særlig egnet for å oppdage generalisert angst og panikklidelse hos pasienter.

I allmennpraksis er generalisert angstlidelse (GAD) og panikklidelse vanlige, men underdiagnostiserte lidelser. Nøyaktige og gjennomførbare screeningverktøy for GAD og panikklidelse kan gjøre det mulig for allmennleger å oppdage problemet hos flere pasienter, og gi tilgang til behandling.

I en fersk oversikt gikk forfatterne systematisk gjennom selvrapporteringsverktøy for å diagnostisere GAD og panikklidelse hos voksne. De søkte etter relevante artikler publisert mellom 1980 og april 2014 i databasene MEDLINE, PsycINFO og Cochrane Library. Målet var å finne de mest nøyaktige verktøyene.

Forskerne fant 3605 artikler, ekskluderte 3529 og gjorde en detaljert analyse av 76 artikler. De identifiserte 9 screeningverktøy basert på 13 artikler for oppdagelse av GAD og panikklidelse hos pasienter på allmennlegekontorer. De fant at to screeningverktøy; GAD-7 for GAD og Patient Health Questionnaire (PHQ) for panikklidelse skilte seg ut, og de var samtidig mulige å gjennomføre i allmennlegepraksis. Samtidig mente forskerne at begge verktøyene måtte valideres grundigere.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen

Skåringsverktøyet GAD-7 (på engelsk)

Skåringsverktøyet PHQ (på engelsk)

Posted in Angst, Diagnostikk og utredning, Skåringsverktøy | Leave a Comment »

– Sjekklister ikke nok for å skille ADHD og tidlig bipolar lidelse (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 15. september 2014

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Bipolar lidelse har overlappende symptomer med ADHD. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Nevrologisk undersøkelse avdekker forskjeller mellom pasienter med ADHD og bipolar lidelse som ikke blir fanget opp ved bruk av sjekklister, konkluderer en ny norsk studie. 

Flere amerikanske studier har rapportert svært høy forekomst av samtidig ADHD ved tidlig debuterende bipolar lidelse, over 90 prosent i enkelte studier (Youngstrom, 2010). Nå har en ny norsk studie har vist at dette kan skyldes feiltolking av overlappende symptomer som impulsivitet, distraherbarhet, hyperaktivitet.

ADHD versus bipolar lidelse

Lege Anne Helseth Udal ved Sørlandet sykehus har undersøkt om nevrologiske funn kan brukes til å skille mellom ADHD og tidlige debuterende bipolar lidelse hos barn og ungdom.

- Dette er vanskelig på grunn av overlappende symptomer, men samtidig viktig fordi manglende behandling av disse lidelsene kan føre til alvorlige funksjonsproblemer i viktige barne- og ungdomsår, sier Udal. Nevrologiske funn i studien viser tydelige forskjeller mellom de som fyller diagnosekriteriene for henholdsvis ADHD og tidlig debuterende bipolar lidelse. Disse forskjellene kom ikke frem ved bruk av ADHD-symptomsjekklister.

Les mer: Fraråder sjekklister for å avdekke ADHD – Dagens Medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in ADHD, Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 15. september 2014

Unge mennesker utgjør en stor del av selvmordsstatistikken. Foto: diane39, iStockphoto

Unge med lavt evnenivå har høy risiko for psykiske lidelser. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Barn og unge med lavt evnenivå er i høy risiko for å utvikle psykiske vansker. Det er for lite kunnskap i helsetjenesten om vanskene til denne gruppen.

Psykiske vansker er et utbredt helseproblem hos barn og unge. I Norge har om lag 15 til 20 prosent av barn mellom tre og atten år symptomer på psykiske vansker som gir funksjonssvekkelse, mens åtte prosent i den generelle barnebefolkningen har en diagnostiserbar lidelse f.eks. (Heiervang et al., 2007; Oppedal og Roysamb, 2004; Roy, Grøholt, Heyerdal og Clench-Aas, 2006; Sund, Larsson og Wichstrom, 2003). Barn og unge med lavt evnenivå er ekstra utsatt for å utvikle psykiske vansker. Med lavt evnenivå eller lav IQ mener vi i denne sammenhengen global svekkelse av intellektuelle funksjoner hvor skårer på intelligenstester typisk er fra to standardavvik og mer under aldersgjennomsnittet på intelligenstester. Denne gruppen vil i stor grad sammenfalle med diagnosegruppen psykisk utviklingshemning i ICD-10 (WHO, 1992). Vi har likevel valgt å bruke betegnelsen lavt evnenivå eller lav IQ i fortsettelsen, da flertallet av studier vi viser til, ikke har undersøkt nivå i adaptive ferdigheter som dagliglivets funksjon, noe som er et kriterium for å bruke betegnelsen psykisk utviklingshemning. Barn og unge med tilstander og syndromer som for eksempel Down syndrom, autismespektervansker og cerebral parese, kan ha lavt evnenivå. Ofte er imidlertid den underliggende etiologien ukjent, særlig hos de med lett nedsatt evnenivå IQ 50 til 69. Det er allerede dokumentert at helsetjenesten har mangelfull kunnskap om psykiske vansker hos personer med lavt evnenivå (SINTEF, 2007). Formålet med denne artikkelen er derfor å gi en oversikt over forskning på psykiske lidelser hos gruppen, både på omfang, type lidelser og risikofaktorer, og å drøfte følgene den nye kunnskapen har for helsetjenesten og forskningsfeltet.

Lavt evnenivå er en veletablert risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Pakkeforløp på vei inn i Norge, men foreløpig ikke for psykiatri

Posted by Runar Eggen den 8. september 2014

Folk som står i kø

Pakkeforløp skal sikre mer ensartet behandling. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Et pakkeforløp er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Pakkeforløpene beskriver en «behandlingspakke», og har overordnede føringer for hvordan en pasientgruppe skal følges opp.

Pakkeforløp skal tilpasses hver enkelt sykdom. Verktøyet er beslektet med behandlingslinjer og pasientforløp, men er mindre detaljert og utvikles ikke lokalt i foretakene. Daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen brukte ordet pasientforløp synonymt med pakkeforløp i brev til Stortinget i 2011.

I Danmark finnes det pakkeforløp for kreft, hjertelidelser, diabetes og en rekke andre vanlige sykdommer, og norske myndigheter ønsker å bruke erfaringene derfra.

Danmark

Hos vår nabo i sør har pakkeforløp blitt ganske utbredt, og er i bruk i alle landets regioner. Innføringen startet i 2007. Hensikten med forløpene har vært å forbedre pasientenes prognose og livskvalitet, og redusere utryggheten som følger unødvendig ventetid. Samtidig med å gi behandling av høy kvalitet kan helsevesenet sikre bedre utnyttelse av de ressursene som er til rådighetet, slik at flere pasienter kan få behandling av ensartet, høy kvalitet. Pakkeforløp har faste krav til tidsfrister og innhold. Innføringen av pakkeforløp/forløpsprogrammer i Danmark ble evaluert i 2012.

Psykiatri

Pakkeforløp er innført i psykiatrien også. Hva betyr det i praksis?

Det danske pakkeforløpet for bipolar lidelse som et eksempel stiller bestemte, sykdomsspesifikke krav til henvisningen, som:

  • relevante kliniske symptomer
  • vurdering av suicidalitet
  • somatiske lidelser
  • tidligere og aktuelle episoder
  • arbeid og sosial situasjon
  • stoffmisbruk
  • motivasjon

Hvis henvisningen aksepteres, og pasienten tilhører målgruppen for ambulant, sykehusbasert behandling, skal pasienten til psykiatrisk undersøkelse, og deretter til såkalt KRAM-undersøkelse (Kost, Rygning, Alkohol og Motion) og somatisk helseundersøkelse.

Pasienten skal også utredes for psykofarmakalogisk behandling. Han eller hun skal gjennom psykoedukasjon, enten individuelt eller i gruppe. Det skal gjennomføres samtaler med pårørende, og til sist skal sykehuset sikre kontinuitet og oppfølging ved å kontakte fastlege og kommune. Eventuelt videre tilbud om behandling, utdannelse og sysselsetting skal tas opp med kommunen. Pakkeforløpet inneholder veiledende anslag om hvor mange timer som bør brukes på hvert punkt.

I disse dager er pakkeforløp aktuelt hos norske helsemyndigheter. Helseminister Bent Høie la vekt på pakkeforløp i talen han holdt for sykehusene 07.01.2014, og henviste da spesielt til Danmark. Han anga tre hovedelementer for bedre behandling, da spesielt med hensyn til kreft: tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Høies mål var å innføre pakkeforløp i løpet av 2015. Foreløpig har Helsedirektoratet kun fått i oppdrag å lage pakkeforløp for kreft.

Aktuelle lenker:

Pakkeforløp for bipolar lidelse (Danmark)

Pakkeforløp i psykiatrien (Danmark)

Høies sykehustale

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Angst, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi, Retningslinjer | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: