PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Diagnostikk og utredning’ Category

Udiagnostiserte synsendringer etter ervervet hjerneskade (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 18. august 2014

Sosial omgang holder hjernen i gang. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Synsendringer får for lite oppmerksomhet. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Synssansen får påfallende lite oppmerksomhet i rehabiliteringen etter ervervet hjerneskade. Hvordan kan psykologer bidra til at pasienter med synsendringer får en best mulig vurdering og oppfølging?

Psykologer i klinisk praksis vil møte pasienter med følgevirkninger etter hjerneskade. Disse trenger psykologens kompetanse i sin tverrfaglige rehabilitering. Følgevirkningene er ikke alltid så lette å oppdage. En av disse er synsendringer, som vi her forstår som endringer i en eller flere av synssansens tre hovedkomponenter (Wilhelmsen, 2003): øyemotorikk, synssensoriske funksjoner og visuell persepsjon synspersepsjon, nærmere beskrevet nedenfor.

Vi etterlyser klarere retningslinjer for når pasientene bør henvises til kartlegging og behandling.

Ervervede hjerneskader EHS defineres i denne artikkelen som skade på hjernevev som har inntruffet etter ett års alder. I Norge er hjerneslag vanligste årsak til EHS, etterfulgt av traumatisk hjerneskade (Andelic, Sigurdardottir, Brunborg & Roe, 2008; Ellekjær, Holmen, Indredavik & Terent, 1997), det vil si hodeskader som følge av ytre påkjenninger mot hjernen, for eksempel fall og trafikkulykker. I tillegg kommer andre ikke-traumatiske hjerneskader, som inkluderer skader som følge av anoksi mangel på oksygentilførsel til hjernen, hjernesvulst, infeksjoner i hjernen, forgiftninger og degenerative sykdommer (Hannay, Howieson, Loring, Fischer & Lezak, 2004). Alle disse tilstandene vil kunne medføre følgevirkninger som ikke alltid er åpenbare i vanlig klinisk samtale.

Det rapporteres om endringer i synsfunksjonen hos opptil 60-64 % etter hjerneslag (Helsedirektoratet, 2012; Wilhelmsen, 1994, ref. i Wilhelmsen, 2003) og opptil 50-65 % ved alvorlig traumatisk hjerneskade (Gianutsos, 1997, ref. i Kerkhoff, 2000; McKenna, Cooke, Fleming, Jefferson & Ogden, 2006). Det er grunn til å anta en betydelig forekomst av synsendringer også blant øvrige EHS. En stor gruppe mennesker hemmes med andre ord i dagligliv og arbeidsliv av ervervede synsendringer. De trenger diagnostisering/kartlegging og videre oppfølging. I Norge har vi behov for en bedring på dette området, men det erkjennes ikke i tilstrekkelig grad i dagens praksis – noe psykologer bør være klar over som viktige bidragsytere i rehabiliteringsprosessen.

Les mer her: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Udiagnostiserte synsendringer etter ervervet hjerneskade.

Posted in Diagnostikk og utredning, Kropp og sinn, Nytt nummer | Leave a Comment »

Voldsrisikovurdering med Early Recognition Method og andre verktøy

Posted by Runar Eggen den 16. juni 2014

Tidlig inngripen kan redusere skade. Ill.foto: Colourbox.

Early Recognition Method (ERM) ble utviklet for å gjenkjenne tegn på eskalering av forvarsler om vold og gripe inn tidlig.

Med ERM (Early Recognition Method) identifiserer miljøterapeuten og pasienten sammen forvarsler om vold på tre nivåer: stabil, moderat og alvorlig. I noen tilfeller trekkes også pasientens pårørende inn for å vurdere nivået på forvarslene.

Det er viktig at pasienten får være med å definere forvarslene og at de er målbare og konkrete.

Pasienten får også være med og utvikle stabiliserende tiltak som iverksettes når det er behov. Det er en fordel om pasienten kan identifisere tiltak som han selv kan gjennomføre. For eksempel å ta kontakt med personalet, spille noe, om mulig trene eller liknende.

Andre verktøy

Voldsrisikovurdering kan være et nyttig redskap for å minske faren for skader. Det finnes en rekke verktøy for voldsrisikovurdering, Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av dem. SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for SIkkerhets-, FEngsels- Rettspsykiatri) har lagt ut vurderinger av en rekke slike verktøy på Internett. Ett av de mest kjente er Brøset violence checklist (BVC), og for BVC er det laget et godt e-læringskurs med videoer der kursdeltakeren får anledning til å vurdere skuespillernes atferd. SIFER arrangerer også mange andre kurs. Voldsrisikovurdering er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning og løslatelse.

Psykisk syke og vold

I en NOU fra 2010 er det en oversikt over drap begått av personer utskrevet fra psykisk helsevern. Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen laget rundskrivet Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Aktuelle lenker:

Early Recognition Method (ERM)

SIFERs hjemmeside

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Skåringsverktøy, Voldsrisiko og kriminalitet | Leave a Comment »

Her kan du få opplæring i bruk av skåringsverktøy

Posted by Runar Eggen den 19. mai 2014

Bruk av skåringsverktøy kan være en del av samtalen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy. Her er en oversikt over hvordan du kan få opplæring i noen av verktøyene.

GAF og SCID-II er mye brukt av norske psykologer. Selv om det finnes skåringsmanualer, kan mange oppleve behov for mer opplæring i bruken av verktøyene.

Oslo Universitetssykehus, avdeling for personlighetspsykiatri, arrangerer i år kurs i GAF 2. juni og kurs i SCID-II 9. og 10. oktober. Begge kursene er godkjent av Den norske legeforening og Norsk Psykologforening.

Arbeider du med rusproblematikk, vil nettstedet snakkomrus.no kunne gi deg nyttige tips om hvordan du kan bruke kartleggingsverktøyene AUDIT, DUDIT, TWEAK, Alcohol-E og DUDIT-E i samtaler med pasienter. Nettstedet har en rekke videoer som i praksis viser hvordan verktøyene kan brukes.

Jobber du med arbeidspsykologi eller rekruttering, kan DNVs sertifisering av brukere av arbeidspsykologiske tester være interessant. Også firmaet Checkware som leverer skåringsverktøy, holder kurs.

Et annet skåringsverktøy som det ofte arrangeres kurs i, er M.I.N.I.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side for skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Posted in Diagnostikk og utredning, Kurs og utdanning, Nytt nummer, Skåringsverktøy | Leave a Comment »

Fibromyalgi-pasienter frisknet til etter operasjon (Medscape)

Posted by Sissel Drag den 5. mai 2014

UKJENT ÅRSAK: Om lag 90 prosent av personer som får diagnosen fibromyalgi i Norge er kvinner. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Fibromyalgi kan i noen tilfeller være udiagnostisert hyperparathyroidisme, en sykdom i biskjoldbrusk-kjertlene. En del pasienter med «fibromyalgi» kan bli friske dersom de blir operert for hyperparathyroidisme, mener amerikanske forskere.

I en studie offentliggjort i oktober i fjor fant forskere at ti prosent av pasienter med fibromyalgi-diagnose hadde hyperparathyroidisme. Til sammenligning fant studien udiagnostisert hyperparathyroidisme hos bare 0,1 prosent av den øvrige befolkningen.

Hyperparathyroidisme er en sykdom i biskjoldbrusk-kjertlene der kalsium-nivået i blodet er for høyt. For høy kalsiumkonsentrasjon i blodet kalles hyperkalsemi. Symptomene ligner til forveksling på symptomene ved fibromyalgi:

Trøtthet og manglende overskudd, muskelsmerter, hodepine, nedsatt konsentrasjonsevne og svekket hukommelse og humørsvingninger. Begge tilstandene er vanligst hos kvinner, og øker med alderen.

I en fersk undersøkelse opplevde alle deltakerne som hadde en uoppdaget hyperparathyroidisme bedring etter å ha gjennomgått operasjon. Hver femte pasient kunne slutte helt med fibromyalgi-medisiner.

– Hos enkelte pasienter kan en operasjon bety at de blir helt friske, sier Kelly L. McCoy, MD, assisterende professor i kirurgi og en av forfatterne bak studien, til Medscape Medical News.

- Se etter hyperparathyroidisme før du gir diagnosen fibromyalgi, er professorens råd til leger.

- Selv om det skulle vise seg at pasienten har fibromyalgi, kan det være at de likevel vil oppleve symptomlettelse og kan bruke færre medisiner etter en hyperparathyroidisme-operasjon. Vår konklusjon er at screening for denne endokrine tilstanden bør bli en del av prosedyren når helsepersonell mistenker at en pasient har fibromyalgi, sier McCoy.

Hun mistenker at enkelte fibromyalgi-pasienter kan være feildiagnostisert, og at de «bare» har hyperparathyroidisme, som kan leges ved kirurgi. McCoy og medforfatterne hennes jobber nå med en multisenterstudie der de undersøker funnene videre, noe hun håper vil kunne komme mange fibromyalgi-pasienter til gode:

- Disse pasientene har fått merkelappen «syk», men lider muligvis av noe vi kan ordne opp i. Det er viktig at vi får gjennomført en større studie om emnet slik at vi kan få spredt dette, avslutter professoren.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning | 1 Comment »

Depressive symptomer etter hjerneslag (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 5. mai 2014

Depressive symptomer etter hjerneslag kan være avgjørende for hvordan det går med den slagrammede. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Depressive symptomer er et velkjent fenomen etter hjerneslag og har vært beskrevet i den internasjonale litteraturen i mer enn hundre år. Likevel er fenomenet langt fra entydig.

I litteraturen sammenfattes det å ha depressive symptomer, å føle seg deprimert og/eller å ha en depresjonsdiagnose etter hjerneslag, i begrepet «post-stroke depression». Det er uenighet om fenomenet er en medisinsk diagnose eller en naturlig reaksjon på en vanskelig livssituasjon.  Hvordan vi forstår post-stroke depression, vil være avgjørende for hvordan vi som helsepersonell forholder oss. Det er derfor viktig å se nærmere på spørsmålet: Er depressive symptomer etter hjerneslag et uttrykk for sykdom eller sorg, eller er det fare for at man ved å kalle det sykdom medikaliserer livsverden? Dette essayet bygger både på egen forskning, og på litteratursøk knyttet til temaet.

Ulike perspektiver

I det norske språket bruker vi betegnelsen sykdom for å beskrive flere forskjellige sider ved det å være syk eller ha en sykdom. I det engelske språket skiller man mellom begrepene disease, illness og sickness. Vi tar utgangspunkt i disse tre begrepene når vi videre drøfter fenomenet.

Disease-perspektivet har sitt utgangspunkt i et naturvitenskapelig kunnskapssyn. Det brukes om sykdom som en kategorisert tilstand, der anatomiske, fysiologiske eller biokjemiske symptomer, årsak og virkningsmekanismer er viktige elementer.

Illness-perspektivet har sitt utgangspunkt i et humanvitenskapelig kunnskapssyn og beskriver hvordan den som er syk, opplever symptomer og funksjonssvikt. Illness understreker de individuelle erfaringene og påvirkes av kultur og kontekst.

Sickness-perspektivet har sitt utgangspunkt i et samfunnsvitenskapelig kunnskapssyn og understreker sykdom i relasjon til sosiale, økonomiske, kulturelle, eller politiske forhold. Sickness danner utgangspunkt for bestemte rettigheter som sykmelding eller egenmelding.

Som regel er det samsvar mellom tilstedeværelsen av symptomer og sykdom, opplevelsen av å være syk, og at sykdommen anerkjennes og tilkjennes bestemte rettigheter i samfunnet. Men hvis ikke, kan det oppstå verdikonflikter. Dette gjelder for eksempel omstridte sykdommer som whiplash eller ME, der en person opplever å være syk og tilkjennes rettigheter, mens tilstanden ikke er klassifisert som sykdom. Eller ved for eksempel enkelte psykiske lidelser, som mani, der personen ikke opplever seg som syk, men har symptomer som oppfyller kriteriene for sykdom og gir rettigheter i samfunnet.

Disease-perspektivet

I depresjon etter hjerneslag møtes to domener innen medisin og helsefag: Det somatiske og det psykiske. Hjerneslaget er den utløsende årsaken og kan føre til både fysiske-, kognitive-, kommunikative- og emosjonelle symptomer.

Det er de samme symptomene som danner grunnlag for diagnose ved depresjon etter hjerneslag, som ved annen depresjonssykdom, og diagnosen bygger på personens beskrivelse av bestemte symptomer. Symptomene kategoriseres gjerne som milde, moderate eller alvorlige. Depressive symptomer kan kartlegges med ulike typer kartleggingsskjemaer, men resultatet av disse kan ikke danne  grunnlag for en depresjonsdiagnose. Kartleggingsverktøyene benyttes både i klinisk praksis og i utstrakt grad innen forskning.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Standardisering av MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB) for bruk i Norge (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 7. april 2014

Redusert nevrokognitiv funksjon er sentralt ved schizofrenilidelser. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Det amerikanske testbatteriet MCCB, utviklet for utredning av nevrokognitiv svikt ved psykose, er nå standardisert for bruk i forskning i Norge. I denne artikkelen undersøkes anvendbarheten av de amerikanske normene i et norsk utvalg.

Redusert nevrokognitiv funksjon er sentralt ved schizofrenilidelser (Green, Kern & Heaton, 2004). Utredning og behandling av nevrokognitiv svikt forutsetter bruk av standardiserte testbatterier utviklet uavhengig av kommersielle aktører, f.eks. farmakologisk industri. I den hensikt finansierte det amerikanske National Institute of Mental Health (NIMH) prosjektet Measurement and Treatment Research to Improve Cognition in Schizophrenia (MATRICS), som munnet ut i testbatteriet MATRICS Consensus Cognitive Battery (Nuechterlein & Green, 2006).

Den første offisielt godkjente oversettelsen av MCCB var til norsk (Holmén et al., 2009; Rund, Mohn & Sundet, 2010). Norske referansedata for aldersgruppen 12–59 år er blitt publisert på engelsk (Mohn, Sundet & Rund, 2012). I denne artikkelen blir dette materialet formidlet på norsk og utvidet med data fra aldersgruppen 60–69 år. Data blir presentert som amerikanske T-skårer for å vise anvendbarheten av amerikanske normer i den norske befolkningen. I henhold til det amerikanske normgrunnlaget beskrives resultatene på tvers av kjønn, alders- og utdanningskategorier. Gruppen mellom 20 og 39 år er imidlertid her delt i to, for å vise aldersendringene mer detaljert.

Deltakerne består av seks aldersgrupper – 12–19, 20–29, 30–39, 40–49, 50–59 og 60–69 år – med 50 personer (25 menn og 25 kvinner) i hver gruppe. Eksklusjonskriterier var tidligere eller nåværende schizofrenilidelse, annen alvorlig psykisk lidelse, mental retardasjon, tidligere eller nåværende nevrologisk sykdom, hodeskade og/eller langvarig bevissthetstap, nåværende bruk av psykofarmaka og/ eller sterke smertestillende medikamenter, kronisk somatisk lidelse som medfører betydelig smerte eller tretthet, tidligere eller nåværende rusmisbruk, dysleksi eller andre betydelige lærevansker samt manglende norske språkferdigheter.

Deltakerne i den yngste aldersgruppen ble rekruttert fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo-området. De voksne deltakerne ble rekruttert gjennom avisannonser i Oslo, Akershus og Buskerud og gjennom elektronisk annonsering på Vestre Viken Helseforetaks hjemmeside.

Rapporter fra Statistisk sentralbyrå i 2005 og 2011 utgjorde retningslinjene for rekruttering i henhold til utdanningsrepresentativitet til den voksne gruppen.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Depresjon eller demens av Alzheimers type? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 31. mars 2014

Symptomer på depresjon kan ligne symptomene på demens. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

BAKGRUNN Forekomsten av depresjon og demens av Alzheimers type hos eldre vil øke. Symptomene kan likne, og det kan være klinisk vanskelig å skille diagnostisk mellom de to sykdomstilstandene. Dessuten kan begge tilstander forekomme samtidig. I denne artikkelen gis en oversikt over symptomer og funn som kan ha betydning for å skille depresjon fra demens av Alzheimers type.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Artikkelen er bygd på et strukturert søk i PubMed. Det er gjort et skjønnsmessig utvalg av studier ut fra forfatternes kliniske erfaring.

RESULTATER Depresjon og demens av Alzheimers type hos eldre kan ha en rekke felles kognitive og affektive symptomer, som nedsatt hukommelse, redusert oppmerksomhet, svekkede følelsesmessige reaksjoner og initiativløshet. Kartlegging av sykdomsforløp og funksjon i dagliglivet, komparentopplysninger, nevropsykologiske tester, biomarkører og bildediagnostikk av hjernen kan være til hjelp i den differensialdiagnostiske vurderingen.

FORTOLKNING Depresjon og demens av Alzheimers type hos eldre kan kartlegges av fastlegen. Kartleggingen bør inneholde vurdering av sykdomsforløp, funksjon i dagliglivet, innhenting av komparentopplysninger og kognitiv screening. Dersom fastlegens utredning ikke gir entydige svar eller det dreier seg om en ung pasient, bør det henvises til spesialisthelsetjenesten.

Les mer her: Depresjon eller demens av Alzheimers type?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Bokanmeldelse: Klokt om makt og hjelp (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 31. mars 2014

Greta Marie Skau: Mellom makt og hjelp. Om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper.

Av L Getz

Helsefagenes mandat og begrunnelse er etisk. Hensikten er å hjelpe. Derfor behøver fagutøverne kunnskap, handlingsrom og vilje til å utøve kompetent og trygg autoritet. Men med faglig autoritet, eller skal vi våge å kalle det makt, følger dilemmaer og utfordringer. Makt kan misbrukes, selv når intensjonene er gode. Resultatet kan bli krenkelser, avmakt og uhelse for den svake part.

Profesjonsmaktens flertydighet ble knapt tematisert i min studietid. Jeg velger å tro at dagens medisinstudenter oftere inviteres til refleksjon over faglig maktutøvelse, men sannsynligvis er undervisningen personavhengig og usystematisk. Det burde vi kanskje gjøre noe med.

For vitterlig handler medisinens kollektive, og en leges individuelle, mandat til å definere og stille diagnoser og utferdige medisinsk dokumentasjon også om makt. Det er dernest grunn til å dvele ved det som skjer med et menneske i overgangen fra å være en privat og myndig person til en «pasient», «klient» eller «bruker».

Teksten gir god tankehjelp i forhold til en rekke temaer som aktualiserer makt- og hjelpkonstellasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Den inneholder dessuten pedagogiske tips hvis man vil stimulere til refleksjon og debatt. Målgruppen er «alle som arbeider med mennesker, og som ønsker å gjøre det på en faglig kompetent og etisk bevisst måte». Forfatteren er sosiolog med bakgrunn fra barne- og ungdomspsykiatrien. Det preger boken på godt og vondt, avhengig av øynene som ser. Teksten er gjennomtenkt og velskrevet. Den veksler mellom teori og eksempler og unngår overforenklinger, svart-hvitt-tenkning og fordømmelser. Tematisk løfter forfatteren gradvis blikket fra individuelle, kliniske møter til kollegialt klima og organisasjonskultur.

Eksemplene hentes i stor grad fra helse- og sosialomsorgen der man oftere snakker om klienter enn om pasienter. Det vil i utgangspunktet appellere mer til andre hjelpeprofesjoner enn til leger. Mellom makt og hjelp kan likevel forventes å finne gjenklang blant leger/studenter som kjenner seg faglig ydmyke i forhold til den autoriteten og makten de innehar, selv i dagens helsetjeneste hvor beretninger om avmektige leger og dehumanisert medisin høres stadig oftere. Kanskje er boken ekstra viktig nettopp nå, for å unngå at egen avmakt smitter over på pasienter og yngre kolleger.

Boken kan gi inspirasjon til undervisning og veiledning av kommende leger og ledere. Teoristoffet kan lett suppleres med andre eksempler enn de forfatteren selv presenterer. Slik kan vi bidra til økt profesjonell bevissthet og en mer humanistisk medisin.

Les anmeldelsen her

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Uhåndterlige følelser. Oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet forstått i et emosjonsreguleringsperspektiv (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 17. mars 2014

Barn som har vansker med emosjonell differensiering og regulering, kan fremstå som urolige, ukonsentrerte og hyperaktive. Ill.foto: MomTo3Girls3Boys, iStockphoto

Når ens følelsesmessige aktivering er forvirrende og overveldende, er det vanskeligere å regulere oppmerksomhet, atferd og emosjonsuttrykk. Kunnskap om barns emosjonelle utvikling kan ha betydning for hvordan man bør møte barn henvist med mistanke om AD/HD.

Hanna på fem år ble henvist for uro og hyperaktivitet. Hun hadde alltid hatt et høyt aktivitetsnivå, og foreldrene lurte på om AD/HD kunne forklare Hannas vansker. Hun ble omtalt som ei jente med sterke følelsesutbrudd, lett distraherbar, alltid med en stor del av oppmerksomheten rettet mot omgivelsene, som om hun hele tiden strevet etter kontroll og oversikt. Barnehagen beskrev Hanna som ei oppvakt jente med masse energi som aldri kunne få nok oppmerksomhet. I lek kunne hun bli styrende, og ofte førte dette til avvisning fra andre barn. «Det er så mye av henne», kommenterte foreldrene, og la til at hun derfor mottok veldig mye irettesettelse og tilsnakk, uten at hun hadde blitt roligere av det. Hanna bodde sammen med foreldre, en eldre søster og bror.

Stadig flere barn henvises til psykologisk utredning for mistanke om AD/HD . Den største diagnosegruppen innenfor psykisk helsevern for barn og unge i Norge er diagnoseblokken F90–98 Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser, og i 2009 fikk 62 prosent av barna som havnet i denne gruppen diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse, AD/HD (Helsedirektoratet, 2010). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2008) vektlegger kvalitetssikring og evidensbasert behandling – «rett tjeneste til rett bruker, til rett tid» (side 64), og sier at nasjonale veiledere og retningslinjer bør legges til grunn for utredning og behandling. Veileder for behandling av AD/HD (Sosial- og Helsedirektoratet, 2005) skriver at behandlingens hovedmål er å redusere symptomer, bedre funksjon i hverdagen og hindre eller begrense utvikling av tilleggsvansker. Tiltakene som anbefales, er behandling ved hjelp av legemidler, tilrettelegging i hjem og skole eller barnehage og eventuelt behandling av komorbide tilstander. AD/HD anses som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, og behandlingen er rettet mot symptomreduksjon, men i veilederen presiseres det at mange ulike årsaker kan føre til de samme symptomene, og at god differensialdiagnostikk er viktig for å sikre adekvat behandling.

Barn som har vansker med emosjonell differensiering og regulering, kan fremstå som urolige, ukonsentrerte og hyperaktive (Perry, 1997). De kan ha store svingninger i affekt og være svært fysiologisk reaktive (Sroufe, 1995). Samlet oppmerksomhet utover oppmerksomhet på egen indre aktivering blir vanskelig (Jacobsen, 2010). Mangelfull emosjonell utvikling, eller skjevutvikling, kan dermed bidra til at barnet tilfredsstiller en AD/HD-diagnose, som baserer seg på atferdsmål.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in ADHD, Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Kropp og sinn, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Screening for barseldepresjon? Ikke uten videre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 10. mars 2014

Det er godt dokumentert at tiden etter en fødsel er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

BAKGRUNN Screening for barseldepresjon ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i kombinasjon med støttesamtaler med helsesøster (Edinburgh-metoden) er innført ved mange helsestasjoner i Norge. Vi oppsummerer her kunnskapen om hvordan man bør håndtere barseldepresjon, med spesiell vekt på nytten av screening.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Det ble gjennomført et litteratursøk i PubMed, PsychInfo og Cochrane. Nasjonale og internasjonale retningslinjer samt relaterte rapporter ble lastet ned fra de respektive helsemyndigheters nettsider.

RESULTATER Depressive symptomer forekommer hos 10 – 15  % av alle nybakte mødre. I flere internasjonale studier er det vist positiv effekt av Edinburgh-metoden, og screening for barseldepresjon blir anbefalt i flere land. I Norge er det foreløpig ikke gjort studier der man har vurdert effekt og ressursbruk. EPDS-skalaen er validert i en rekke land. I en norsk valideringsstudie sammenliknet man ulike terskelverdier for EPDS-skår med DSM-IV-kriterier for «major depression». Sumskåren på EPDS-skalaen varierer fra 0 til 30. En terskelverdi på 10 ga en sensitivitet på 100  % og en spesifisitet på 87  %, noe som medførte mange falskt positive. Høyere terskelverdi ga betydelig lavere sensitivitet (67  %). To EPDS-målinger samt intervju er blitt anbefalt, men er foreløpig utilstrekkelig utprøvd.

FORTOLKNING Screening for barseldepresjon kan være et hensiktsmessig tiltak. Det trengs imidlertid mer kunnskap om effekt av Edinburgh-metoden og andre oppfølgingsmodeller i Norge samt enighet om grensen for positiv test.

Les mer her: Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: