PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Diagnostikk og utredning’ Category

Dette sier oppslagsverkene om psykose og psykotiske lidelser

Posted by Runar Eggen den 15. desember 2014

 Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk. Innfallsvinklene er forskjellige. Her er en kort beskrivelse av ressursene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. Les mer hos UpToDate.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre tos beskrivelser, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Artikkelen er endret etter publiseringen. Endringene består i at deler av artikkelen er tatt ut.

Posted in Akuttpsykiatri, Diagnostikk og utredning, Psykisk helsearbeid, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring: bakgrunn, nosologi og kliniske betraktninger med relevans for psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 24. november 2014

Somatiske symptomer uten en medisinsk forklaring kan være vanskelige å finne ut av. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Somatiske symptomer uten en medisinsk forklaring kan være vanskelige å finne ut av. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring er utfordrende for både pasienter, psykologer og andre helsearbeidere. Hvordan kan vi forstå disse lidelsene?

Symptomer og lidelser uten utfyllende medisinsk forklaring, men som likevel har en somatisk presentasjon, er vanlige, men vanskelige å forstå. Inntil nylig har de blitt kalt somatoforme lidelser i klassifikasjonssystemene «International Classification of Disorders» (ICD)-10 (World Health Organization, 1993) og «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders » (DSM)-IV-TR (American Psychiatric Association, 2000; Cooper, 1999). Fra mai 2013 kalles de «somatiske symptom- og relaterte lidelser» i DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013; Regier, 2011), mens ICD varsler endringer med ICD- 11-revisjonen i 2017 (WHO, 2014) som går i retning av en stresskonseptualisering med begrepet «Bodily Distress Syndrome» (BDS) (Fink og Schroder, 2010; Maercker et al., 2013). Det totale antallet av somatiske symptomer synes å være en avgjørende prediktor for nåværende og framtidig helsestatus (Tomenson et al., 2013), mens symptomkvantifiseringen tones ned i DSM-5 i forhold til DSM-IV (American Psychiatric Association, 2013). Dette feltet er en kontinuerlig utfordring i både psykologi og medisin, og det diskuteres blant både psykologer, medisinere og andre helsearbeidere hvordan disse pasientene skal håndteres (de Waal, Arnold, Eekhof og van Hemert, 2004; Escobar, Burnam, Karno, Forsythe og Golding, 1987; Leiknes, Finset, Moum og Sandanger, 2007; Stone, 2013).

Selv om medisin og psykologi har visst om denne pasientgruppen mer eller mindre i 2000 år, har det ikke blitt skapt en felles forståelse av hvordan vi kan best forstå og hjelpe disse pasientene

Forutsetningen for at psykologer skal kunne behandle disse lidelsene på en god måte, er at de får mer opplæring og trening i kroppslige symptomer uten medisinsk forklaring enn det som har vært vanlig frem til i dag. Formålet med denne artikkelen er derfor å gi en innføring i de såkalte «somatoforme lidelsene» med historikk, nosologiske betraktninger og dagens status. Samtidig vil den si noe om relevansen for psykologer og vise hva som kan være virksom behandling. Dette gjøres gjennom å diskutere følgende problemstillinger: Hvordan kan vi forstå disse lidelsene? Hvordan kan kliniske psykologer og psykiatere bidra til å behandle dem?

Les hele artikkelen her: Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring: bakgrunn, nosologi og kliniske betraktninger med relevans for psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Posted in Diagnostikk og utredning, Kropp og sinn, Nytt nummer | Leave a Comment »

Fra Schizofrenidagene: Barn og unge – bedre investering enn bank og børs

Posted by Runar Eggen den 17. november 2014

Ill.foto: asiseeit, iStockphoto

Verdt å investere i. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto

President i Den norske psykologforening, Tor Levin Hofgaard, oppfordret på Schizofrenidagene Helse-Norge til å bruke mye mer penger på barn og ungdom.

Hofgaard fortalte at flere har regnet på hva man kan tjene på investering i forebygging av psykiske lidelser for barn og unge. I Storbritannia har forskere kommet fram til at investeringer i psykisk helse for barn og unge gir betydelig høyere avkastning enn investeringer i aksjer og finanstjenester. Denne studien ble utført av London School of Economics og publisert av Department of Health, London.

Men mesteparten av pengene i psykisk helsefeltet brukes ikke på barn og unges psykiske helse. Derfor har mange begynt å snakke om behovet for å «reboote» psykiatrien, altså starte på nytt.

- Det er barn og unge vi skal bruke pengene på, mente Hofgaard, og fortsatte: I Norge er det 2300 skoleklasser med barn som venter på å få hjelp i spesialisthelsetjenestene. Når de først får hjelp, er ikke tjenestene tilpasset barn.  Ingen ser helheten, selv ikke for barn.

- Slutt å sektorisere huene til ungene våre! krevde Hofgaard.

De hemmelige psykologene

Det finnes 8000 psykologer i Norge, og de er like hemmelige som de hemmelige tjenestene i USA, mente Hofgaard og utdypet: Det er flott at vi har psykologer i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke bare der vi trenger dem.

- Vi kan gjøre noe ganske tidlig, som gjør at barna ikke ender opp med å måtte snakke med sånne som meg, sa han.

Viktige tiltak

Hofgaard pekte på tre viktige områder:

  • Barnehagen er en fantastisk arena for å drive forebygging.
  • Mobbing er noe av det farligste barn utsettes for. I dag kan skolene velge om de vil ha antimobbeprogrammer, men dette bør endres: Det skal være antimobbeprogrammer på alle skoler.
  • Dropout fra skolen er en prediktor for psykiske problemer. De fleste oppgir faktisk at psykiske plager er årsaken til at de dropper ut av skolen.

Helsesøstre er ofte overarbeidet, og Hofgaard etterlyste en tverrfaglig helsetjeneste. Det blir fort dyrt når ungdom faller utenfor.

Dyrt å neglisjere

En ungdom som dropper ut av skolen, kan koste 1,6 millioner kroner i året, ifølge Hofgaard. Hvorfor er kostnadene så høye? De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon. De oppdages ofte seint, og kan da føre til sykemelding og uføretrygding. Depresjon er faktisk like farlig som røyking. Lidelsen fører til livsstilssykdommer som fedme og røyking. Et av de beste tiltakene mot livsstilssykdommer er derfor depresjonstiltak.

- En av tre som uføretrygdes for psykiske lidelser, hevder at de ikke har fått noen god behandling. Hvis vi fortsetter å bruke pengene som vi gjør nå, kaster vi dem bort, mente Hofgaard. Han fortsatte: Det er vedtatt en lov som sier at vi skal ha psykologer i kommunen, men antallet mennesker som arbeider med psykisk helse i kommunene har gått ned siden Opptrappingsplanen.

Hofgaard foreslo flere konkrete tiltak:

  • Gjør dem som jobber i barnehager og skoler bedre til å se barn
  • Alle som arbeider i kommunen bør ha psykologkompetanse tilgjengelig én telefon unna
  • Folk trenger én dør inn, de skal ikke bli henvist til et annet sted

Psykologene kan mest om det normale mennesket, men jobber med dem som er utenfor det normale. Psykologer skal arbeide med dem som trenger hjelp, men det de virkelig er gode på er vanlige folks liv. Psykologene bør få lov til å jobbe tverrfaglig med andre faggrupper. I dag arbeider de i PPT-tjenesten og andre «siloer». Men den psykologen som vi ønsker, er en psykolog som kan jobbe fleksibelt i kommunene, mente Hofgaard.

Aktuelle lenker:

Mental health promotion and mental illness prevention: the economic case (London School of Economics)

Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv (Folkehelseinstituttet)

Tor Levin Hofgaard (Wikipedia)

Posted in Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Skala avdekket fødselsdepresjon (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 17. november 2014

Det finnes hjelp å få for fødselsdepresjon. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

De fleste med fødselsdepresjon kan få tilstrekkelig hjelp av helsesøstre. Ill.foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Edinburgh Postnatal Depression Scale EPDS ved 6-ukerskonsultasjonen ga bedre oversikt over mødres psykiske helse.

Småbarnsteamet ved BUP ved sykehuset i Levanger gjennomførte i perioden 2008-2011 et prosjekt der målet var å implementere selvvurderingsskalaen Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) på helsestasjonene i tre kommuner i Nord-Trøndelag. Gjennom prosjektet ønsket BUP å gi helsesøstrene et kartleggingsverktøy som de kunne bruke i tillegg til klinisk samtale for å avdekke fødselsdepresjon hos mor og gi tilpasset hjelp. Vi ville undersøke om EPDS ble vurdert som et godt hjelpemiddel. Vi var dessuten interessert i å høre hvor fornøyde helsesøstrene var med opplæringen og veiledningen de fikk fra oss.

Mye brukt

EPDS er en selvvurderingsskala for å screene fødselsdepresjon. Den er mye brukt ved helsestasjonene i Europa og i Nord-Amerika og er validert for norske forhold. EPDS består av ti områder. Kvinnen skal streke under det svaret som best beskriver hvordan hun har følt seg de siste sju dagene. EPDS kan administreres av helsesøster som har fått opplæring i bruk av skalaen. Den må alltid kombineres med samtale der man fokuserer på kvinnens situasjon. EPDS kan administreres seks til åtte uker etter fødsel. Hvis man bruker den for tidlig etter fødsel, vil man få med for mange med vanlige tilpasningsvansker.

I helsesøstrenes veileder heter det at de skal ta opp hvordan kvinnens psykiske helse er ved seks-ukerskontroll. En undersøkelse blant helsesøstrene i Oslo viste at de hadde vansker med å fange opp kvinner som slet psykisk etter fødselen. Kvinner med fødselsdepresjoner tar i liten grad selv opp sine vansker, og få blir derfor oppdaget gjennom vanlige konsultasjoner.

Forskning viser at de fleste kvinner med fødselsdepresjon kan få tilstrekkelig hjelp gjennom samtaler med helsesøstre. Det er de færreste kvinner som vil trenge hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Les hele artikkelen her: Avdekket fødselsdepresjon (Sykepleien).

Annen aktuell lenke: EPDS

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Kjønn og seksualitet, Nytt nummer | Leave a Comment »

Bokanmeldelse: Glimrende oppdatering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 20. oktober 2014

God bok skrevet av tre erfarne professorer.

God bok skrevet av tre svært erfarne professorer.

Av P Vaglu. Psykiatrien – akkurat som enkeltmennesket – bør jevnlig stille seg de sentrale eksistensielle spørsmålene: Hvor er jeg nå? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen?

Denne boken gir ganske mange, nyanserte og tankevekkende svar på disse spørsmålene som vi psykiatere bør beskjeftige oss grundig med en gang iblant.

Les anmeldelsen her: Glimrende oppdatering i psykiatri – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Demonstrerer samvalg i praksis

Posted by Runar Eggen den 13. oktober 2014

Ill.foto: track5, iStockphoto

Samvalgsverktøy hjelper pasient og behandler  til å ta avgjørelser sammen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bond University i Australia har lagt ut legen France Légerés offentlige foredrag om samvalg (shared decision-making). Du kan se foredraget her

Samvalg er det norske ordet for shared decision-making – en kommunikasjonsform der pasient og helsepersonell sammen kommer fram til hva som er det beste valget. I en slik beslutningsprosess veier pasientens verdier og mål tungt, sammen med kunnskap om alternativene en skal ta stilling til. Modellen står i kontrast til det gamle lege-pasientforholdet, der legen anbefaler pasienten hva som er best behandling, basert på kunnskap og uten direkte å tematisere hva som er viktigst for pasienten.

I psykiatri fins en rekke problemstillinger der samvalg er viktig. Valg av langtidsbehandling er ett eksempel. Bruk av medisiner eller ikke er en vanlig problemstilling. Du finner en oversikt over hvilke temaer som egner seg særlig godt for samvalg her. Typisk for alle problemstillingene er at det ikke fins én behandling som er best for alle. I stedet er det snakk om et valg mellom alternativer som har ulike fordeler og ulemper, og der pasientens vurdering av fordelene og ulempene er avgjørende.

I den aktuelle videoen får legen inn en liten gutt i følge med moren sin. Moren mistenker at sønnen har mellomørebetennelse og vil gjerne at han skal få antibiotika. Legen forklarer at antibiotika får 80 prosent av pasientene til å føle seg bedre etter tre dager, men at hele 70 prosent av pasientene føler seg bedre uten medisin etter tre dager. Antibiotika hjelper altså én av ti pasienter med mellomørebetennelse. Samtidig har antibiotika en del potensielle bivirkninger. Legen forklarer at et av problemene med medisinsk kunnskap er at den beskriver en statistisk virkelighet og ikke den enkelte pasienten. Etter å ha gått gjennom de statistiske faktaene, tar moren avgjørelsen i samråd med legen.

Légére ville bygge på forskning for å få til samvalg i praksis. Hovedpunktene i forelesningen hennes var:

  • Hva er delt beslutningstaking?
  • Hva er beslutningsstøtteverktøy og hvordan er de forskjellige fra vanlig pasientinformasjon?
  • Hva er vanlige misforståelser og hva er viktige forskningsfunn om delt beslutningstaking?
  • Hvordan kan man implementere delt beslutningstaking (samvalg)?

Légaré gikk i foredraget gjennom de enkelte trinnene i samvalg og illustrerte med videoopptak av lege og pasient sammen. I foredraget beskrev hun disse trinnene:

  • Definer problemet
  • Presenter valgene
  • Diskuter potensiell nytte/risiko
  • Identifiser pasientens preferanser
  • Utforsk pasientens muligheter
  • Presenter anbefalinger
  • Sjekk om anbefalingene har blitt forstått
  • Ta eller utsett avgjørelsen, og bestem oppfølging

Légaré gikk gjennom egenskaper ved samvalgsverktøy («patient decision aids») og hvor effektive de kan være. Hun henviste til en Cochrane-oversikt fra 2013 (Stacey et al.)

Se hele foredraget

 

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Pasientinformasjon, Psykisk helsearbeid | 1 Comment »

«Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 13. oktober 2014

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Viktig å oppdage ADHD tidlig. Foto: JBryson, iStockphoto

ADHD er en viktig prediktor for senere rusmiddelavhengighet. Men oppdages ADHD hos barn og ungdom tidlig nok?

Prosjektet «ADHD og rus» har delvis vært finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

«Se meg» er navnet på stortingsmeldingen om en helhetlig ruspolitikk 2011-2012. Tidlig intervensjon står sentralt i meldingen. ADHD er en av mange risikofaktorer for utviklingen av rusmiddelavhengighet, assosiert med tidlig debut av rusmiddelbruk og raskere overgang til mer alvorlige former for rusmiddelmisbruk (Wilens, Spencer og Biederman, 2000). En prospektiv studie hvor man fulgte barn gjennom 10 år, viste at ADHD var en signifikant prediktor for utviklingen av senere rusmiddelavhengighet, både med henblikk på alkohol og stoffbruk. Atferdsforstyrrelse og opposisjonell atferd var i tillegg samspillende prediktorer (Wilens et al., 2011). En metaanalyse av 27 ulike longitudinelle studier publisert i tidsrommet 1990 til 2008 viser at barn med ADHD har signifikant høyere sannsynlighet for å utvikle rusmiddelavhengighet enn barn uten ADHD (Lee, Humphreys, Flory, Liu & Glass, 2011). Tidlig identifisering og hjelp til barn og ungdom med ADHD er derfor viktig med tanke på å forebygge rusmiddelmisbruk.

For ruspasienter er veien frem til å bli rusfri svært krevende uten en adekvat håndtering av ADHD.

Befolkningsstudier viser en forekomst av ADHD på mellom 3 og 5 %, mens forekomsten blant rusmiddelavhengige er betydelig høyere (Kessler et al., 2006). En meta-analyse viste et gjennomsnitt på 23 % (van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012). Tallene varierer imidlertid sterkt i ulike undersøkelser, fordi utvalgene og målemetodene er forskjellige. En norsk studie med rusmiddelavhengige i behandling viste at omtrent hver tredje pasient kan ha ADHD (Bu et al., 2012). I en svensk undersøkelse blant innsatte, hvor en betydelig del hadde rusproblemer, var forekomsten av ADHD på 40 %, men under 10 % av dem var blitt diagnostisert i barne- og ungdomsårene (Ginsberg, Hirvikoski & Lindefors, 2010). Rusmiddelavhengige med ADHD viser også dårligere utholdenhet når det gjelder «å stå i behandling» over tid og har stor drop-out (Wilens, et al., 2000). Det betyr at ubehandlet ADHD også kan bidra til mindre nytte av behandlingen for rusmiddelavhengighet.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – «Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie.

Posted in ADHD, Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 13. oktober 2014

Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Autisme blir ofte ikke oppdaget tidlig nok. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer som omhandlet personer med autismespekterdiagnoser ASD, tyder på manglende kompetanse til å gjenkjenne og diagnostisere ASD i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige.

Det har stor betydning for tiltak og prognose at autismespekterdiagnoser ASD identifiseres tidlig (Stenberg, 2012). Undersøkelser av diagnosealder viser gjennomsnittsalder på tre år for barneautisme og syv år for Asperger syndrom i USA (Mandell, Novak & Zubritsky, 2005). Fra Norge finnes ingen tilsvarende samlet oversikt.

Autisme kjennetegnes av alvorlige vansker i forhold til kommunikasjon, gjensidig sosial interaksjon og et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser (WHO, 1992, Statens helsetilsyn, 1996). Symptomene blir vanligvis synlige i løpet av barnets to til tre første leveår, og vanskene regnes som medfødte og livslange. Barneautisme og Asperger syndrom er de mest kjente undergruppene. Mange instrumenter er utviklet for å bedre reliabilitet og validitet ved diagnostiseringen (Helverschou & Steindal, 2008).

Ved gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer har vi kartlagt den diagnostiske historien til personer med ASD: Når ble ASD stilt første gang, hvilken instans stilte diagnosen, og fikk de først andre diagnoser? Kvaliteten på diagnostiseringsarbeidet til de sakkyndige ble vurdert for de som fikk ASD først ved rettspsykiatrisk undersøkelse.

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie.

Aktuell lenke: Eye tracking: En ny måte å diagnostisere autisme på (TED.com)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Tester og skåringsverktøy om eldres helse – gratis på norsk

Posted by Runar Eggen den 6. oktober 2014

Eldre mann trøster eldre kvinne.

Mange tester for utredning av eldre pasienter er fritt tilgjengelige på nettet. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala, Functional Reach og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Det kan være verktøy for å vurdere aktiviteter i dagliglivet, aggresjon, angst, delir, demens, depresjon og nevropsykologiske skåringsverktøy. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en bearbeidet utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.01.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Skåringsverktøy | Leave a Comment »

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: