PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Diagnostikk og utredning’ Category

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Her er de beste testene for å oppdage generalisert angst og panikklidelse (JAMA)

Posted by Runar Eggen den 15. september 2014

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Forskerne lette etter gode screeningverktøy for angstlidelser. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

En oversikt publisert i JAMA konkluderer med at to verktøy er særlig egnet for å oppdage generalisert angst og panikklidelse hos pasienter.

I allmennpraksis er generalisert angstlidelse (GAD) og panikklidelse vanlige, men underdiagnostiserte lidelser. Nøyaktige og gjennomførbare screeningverktøy for GAD og panikklidelse kan gjøre det mulig for allmennleger å oppdage problemet hos flere pasienter, og gi tilgang til behandling.

I en fersk oversikt gikk forfatterne systematisk gjennom selvrapporteringsverktøy for å diagnostisere GAD og panikklidelse hos voksne. De søkte etter relevante artikler publisert mellom 1980 og april 2014 i databasene MEDLINE, PsycINFO og Cochrane Library. Målet var å finne de mest nøyaktige verktøyene.

Forskerne fant 3605 artikler, ekskluderte 3529 og gjorde en detaljert analyse av 76 artikler. De identifiserte 9 screeningverktøy basert på 13 artikler for oppdagelse av GAD og panikklidelse hos pasienter på allmennlegekontorer. De fant at to screeningverktøy; GAD-7 for GAD og Patient Health Questionnaire (PHQ) for panikklidelse skilte seg ut, og de var samtidig mulige å gjennomføre i allmennlegepraksis. Samtidig mente forskerne at begge verktøyene måtte valideres grundigere.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen

Skåringsverktøyet GAD-7 (på engelsk)

Skåringsverktøyet PHQ (på engelsk)

Posted in Angst, Diagnostikk og utredning, Skåringsverktøy | Leave a Comment »

– Sjekklister ikke nok for å skille ADHD og tidlig bipolar lidelse (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 15. september 2014

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Bipolar lidelse har overlappende symptomer med ADHD. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Nevrologisk undersøkelse avdekker forskjeller mellom pasienter med ADHD og bipolar lidelse som ikke blir fanget opp ved bruk av sjekklister, konkluderer en ny norsk studie. 

Flere amerikanske studier har rapportert svært høy forekomst av samtidig ADHD ved tidlig debuterende bipolar lidelse, over 90 prosent i enkelte studier (Youngstrom, 2010). Nå har en ny norsk studie har vist at dette kan skyldes feiltolking av overlappende symptomer som impulsivitet, distraherbarhet, hyperaktivitet.

ADHD versus bipolar lidelse

Lege Anne Helseth Udal ved Sørlandet sykehus har undersøkt om nevrologiske funn kan brukes til å skille mellom ADHD og tidlige debuterende bipolar lidelse hos barn og ungdom.

- Dette er vanskelig på grunn av overlappende symptomer, men samtidig viktig fordi manglende behandling av disse lidelsene kan føre til alvorlige funksjonsproblemer i viktige barne- og ungdomsår, sier Udal. Nevrologiske funn i studien viser tydelige forskjeller mellom de som fyller diagnosekriteriene for henholdsvis ADHD og tidlig debuterende bipolar lidelse. Disse forskjellene kom ikke frem ved bruk av ADHD-symptomsjekklister.

Les mer: Fraråder sjekklister for å avdekke ADHD – Dagens Medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in ADHD, Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 15. september 2014

Unge mennesker utgjør en stor del av selvmordsstatistikken. Foto: diane39, iStockphoto

Unge med lavt evnenivå har høy risiko for psykiske lidelser. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Barn og unge med lavt evnenivå er i høy risiko for å utvikle psykiske vansker. Det er for lite kunnskap i helsetjenesten om vanskene til denne gruppen.

Psykiske vansker er et utbredt helseproblem hos barn og unge. I Norge har om lag 15 til 20 prosent av barn mellom tre og atten år symptomer på psykiske vansker som gir funksjonssvekkelse, mens åtte prosent i den generelle barnebefolkningen har en diagnostiserbar lidelse f.eks. (Heiervang et al., 2007; Oppedal og Roysamb, 2004; Roy, Grøholt, Heyerdal og Clench-Aas, 2006; Sund, Larsson og Wichstrom, 2003). Barn og unge med lavt evnenivå er ekstra utsatt for å utvikle psykiske vansker. Med lavt evnenivå eller lav IQ mener vi i denne sammenhengen global svekkelse av intellektuelle funksjoner hvor skårer på intelligenstester typisk er fra to standardavvik og mer under aldersgjennomsnittet på intelligenstester. Denne gruppen vil i stor grad sammenfalle med diagnosegruppen psykisk utviklingshemning i ICD-10 (WHO, 1992). Vi har likevel valgt å bruke betegnelsen lavt evnenivå eller lav IQ i fortsettelsen, da flertallet av studier vi viser til, ikke har undersøkt nivå i adaptive ferdigheter som dagliglivets funksjon, noe som er et kriterium for å bruke betegnelsen psykisk utviklingshemning. Barn og unge med tilstander og syndromer som for eksempel Down syndrom, autismespektervansker og cerebral parese, kan ha lavt evnenivå. Ofte er imidlertid den underliggende etiologien ukjent, særlig hos de med lett nedsatt evnenivå IQ 50 til 69. Det er allerede dokumentert at helsetjenesten har mangelfull kunnskap om psykiske vansker hos personer med lavt evnenivå (SINTEF, 2007). Formålet med denne artikkelen er derfor å gi en oversikt over forskning på psykiske lidelser hos gruppen, både på omfang, type lidelser og risikofaktorer, og å drøfte følgene den nye kunnskapen har for helsetjenesten og forskningsfeltet.

Lavt evnenivå er en veletablert risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Psykisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Pakkeforløp på vei inn i Norge, men foreløpig ikke for psykiatri

Posted by Runar Eggen den 8. september 2014

Folk som står i kø

Pakkeforløp skal sikre mer ensartet behandling. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Et pakkeforløp er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Pakkeforløpene beskriver en «behandlingspakke», og har overordnede føringer for hvordan en pasientgruppe skal følges opp.

Pakkeforløp skal tilpasses hver enkelt sykdom. Verktøyet er beslektet med behandlingslinjer og pasientforløp, men er mindre detaljert og utvikles ikke lokalt i foretakene. Daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen brukte ordet pasientforløp synonymt med pakkeforløp i brev til Stortinget i 2011.

I Danmark finnes det pakkeforløp for kreft, hjertelidelser, diabetes og en rekke andre vanlige sykdommer, og norske myndigheter ønsker å bruke erfaringene derfra.

Danmark

Hos vår nabo i sør har pakkeforløp blitt ganske utbredt, og er i bruk i alle landets regioner. Innføringen startet i 2007. Hensikten med forløpene har vært å forbedre pasientenes prognose og livskvalitet, og redusere utryggheten som følger unødvendig ventetid. Samtidig med å gi behandling av høy kvalitet kan helsevesenet sikre bedre utnyttelse av de ressursene som er til rådighetet, slik at flere pasienter kan få behandling av ensartet, høy kvalitet. Pakkeforløp har faste krav til tidsfrister og innhold. Innføringen av pakkeforløp/forløpsprogrammer i Danmark ble evaluert i 2012.

Psykiatri

Pakkeforløp er innført i psykiatrien også. Hva betyr det i praksis?

Det danske pakkeforløpet for bipolar lidelse som et eksempel stiller bestemte, sykdomsspesifikke krav til henvisningen, som:

  • relevante kliniske symptomer
  • vurdering av suicidalitet
  • somatiske lidelser
  • tidligere og aktuelle episoder
  • arbeid og sosial situasjon
  • stoffmisbruk
  • motivasjon

Hvis henvisningen aksepteres, og pasienten tilhører målgruppen for ambulant, sykehusbasert behandling, skal pasienten til psykiatrisk undersøkelse, og deretter til såkalt KRAM-undersøkelse (Kost, Rygning, Alkohol og Motion) og somatisk helseundersøkelse.

Pasienten skal også utredes for psykofarmakalogisk behandling. Han eller hun skal gjennom psykoedukasjon, enten individuelt eller i gruppe. Det skal gjennomføres samtaler med pårørende, og til sist skal sykehuset sikre kontinuitet og oppfølging ved å kontakte fastlege og kommune. Eventuelt videre tilbud om behandling, utdannelse og sysselsetting skal tas opp med kommunen. Pakkeforløpet inneholder veiledende anslag om hvor mange timer som bør brukes på hvert punkt.

I disse dager er pakkeforløp aktuelt hos norske helsemyndigheter. Helseminister Bent Høie la vekt på pakkeforløp i talen han holdt for sykehusene 07.01.2014, og henviste da spesielt til Danmark. Han anga tre hovedelementer for bedre behandling, da spesielt med hensyn til kreft: tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Høies mål var å innføre pakkeforløp i løpet av 2015. Foreløpig har Helsedirektoratet kun fått i oppdrag å lage pakkeforløp for kreft.

Aktuelle lenker:

Pakkeforløp for bipolar lidelse (Danmark)

Pakkeforløp i psykiatrien (Danmark)

Høies sykehustale

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Angst, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi, Retningslinjer | Leave a Comment »

Bokanmeldelse: Stimulerende oppdatering om autisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 1. september 2014

oppfatningene om tilstanden endret seg dramatisk.

Oppfatningene om autisme har endret seg dramatisk.

Av N O Aanonsen

Autisme som klinisk begrep har overlevd i mer enn 70 år på tross av stadig endrede diagnosekriterier, ekstremt variert klinikk, et vell av komorbiditeter, fravær av objektive markører, ukjente etiologier og alternative betegnelser som «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» med mer. Selv om begrepet har overlevd, har oppfatningene om tilstanden endret seg dramatisk underveis. Fra å være svært sjelden og å manifestere seg i tidligste barndom er autisme nå ansett for å forekomme hyppig (1 %), og svært mange får diagnosen i godt voksen alder. Fra spekulasjoner om at autisme er en psykologisk reaksjon på «den kolde mor», tar man i dag for gitt at autisme er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. Fra maktesløshet og apati innen helsevesenet fokuseres det i dag på evidensbaserte psykososiale behandlingsformer, og vi kan ha fått den første effektive medikamentelle behandlingen for kjernesymptomer ved autisme.

Boken består av 22 kapitler skrevet av til sammen 36 ulike forfattere. Den er delt inn i fire hovedbolker: nevrobiologi, psykofarmakologi, rehabilitering og komplementære og alternative terapier.

Les mer: Stimulerende oppdatering om autisme – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Hamlets personlighet: en betydelig grad av normalitet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 1. september 2014

Det mest unormalee med Hamlet var hans vidd og intellekt. Ill.foto: Colourbox

Det mest unormale med Hamlet var hans vidd og intellekt. Ill.foto: Colourbox

Hamlet blir av mange granskere oppfattet som mentalt i ubalanse eller med en eller annen form for psykisk forstyrrelse. Shakespeares tekst gir ikke grunnlag for en slik forståelse, særlig ikke hvis vi tar hensyn til tiden og konteksten Hamlet opptrer i.

Hvem er Hamlet? Spørsmålet har ikke ett svar. Hamlet er William Shakespeares 1564–1616 mest sammensatte scenefigur. Kanskje er han verdenslitteraturens hittil mest komplekse karakter. Av den grunn fortsetter han å fascinere profesjonelle og amatører, teaterfolk og tilskuere, forskere og lesere. Det er sannsynligvis skrevet mer om Hamlet enn om noen annen litterær skikkelse, og vi ser ingen tegn til at emnet er uttømt. Hamlet lar seg ikke redusere til en diagnostisk formel, han lar seg ikke fange i et nøtteskall. Han er tilnærmet like rik som livet selv. Enhver formulering av ham blir en abstraksjon som ser bort fra nyanser, komplikasjoner, motsigelser. Også mitt forsøk på fortolkning vil bare være et islett i den rike vev av muligheter som Shakespeare komponerte med Hamlet.

Vi kan ikke nærme oss en forståelse av Hamlet kun ved å lese teksten. Enhver fortolkning må basere seg på en førforståelse i form av en modell. Psykoanalytikere henter naturligvis modellen fra sin teori. Sigmund Freud 1900, og etter ham Ernest Jones 1949, brukte den ødipale dynamikken som skjema for Hamlet. Kurt Eissler 1971 er opptatt av Hamlets selvutvikling. Meg Harris Williams 2012 ser Hamlet som undersøkelsen av en tenåringskrise. Richard Weisberg 1972 har gjenfunnet Nietzsches ressentiment som samlende formel for forståelsen. Selv finner jeg altså belegg for en betydelig grad av normalitet hos Hamlet. I denne sammenhengen avstår jeg fra en teoriforankret bestemmelse av normalitetsbegrepet Zachrisson, 2013b, s. 268, og nøyer meg med en allmenn formulering: en noenlunde patent virkelighetsorientering og et relativt fravær av innsnevrende nevrotiske mønstre. Den metodiske utfordringen for enhver lesning ligger i at modellen på en kritisk måte må prøves mot teksten. Hvordan understøtter teksten fortolkningen, og hvordan motsier den eventuelt modellen? Fristelsen er naturligvis å lese teksten slik at den passer til modellen samtidig som vi overser det som svekker fortolkningen.

Hamlet er Shakespeares lengste skuespill. Det ble første gang oppført 1600 eller 1601. Teksten foreligger i tre delvis forskjellige versjoner: Første Quarto, også kalt den dårlige, kom i 1603 og antas å være skrevet etter hukommelsen av en av skuespillerne i stykket. Den andre Quarto ble utgitt i 1604. Den er vesentlig lengre enn den første. Man regner med at den er fra Shakespeares hånd. I 1623 kom den første folioutgaven, som en del av hans Comedies, Histories & Tragedies. Den avviker på en del punkter fra den andre Quarto.

Hamlet er altså dansk prins, sønn av den nylig avdøde kongen. Hans mor giftet seg på ny meget raskt etter dødsfallet med sin svoger Claudius, som derved ble konge av Danmark. Hamlet er student i Wittenberg, men er nå hjemme i Helsingør på grunn av farens begravelse – og mors giftermål. Hans alder lar seg ikke entydig bestemme. I samtalen med graveren i 5. akt blir den angitt til 30 år. Det kjennes noen ganger, men ikke alltid, altfor mye. Et sted i slutten av tenårene kan svare til deler av hans oppførsel, og være et argument for at han ikke med styrke har utfordret sin onkel om tronen. Samtidig kjennes 18 år for lite for det livssyn og den reflekterte erfaringsbakgrunn som gir dybde og tyngde til hans personlighet alt etter som dramaet utfolder seg. Det er slik Hamlet så ofte fremtrer for oss, utenfor klare definisjoner og avgrensninger, sammensatt, mangetydig.

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Hamlets personlighet: en betydelig grad av normalitet.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Personlighetsforstyrr. | Leave a Comment »

Måling av stresshormon kan forutsi depresjon hos unge menn (PNAS)

Posted by Sissel Drag den 25. august 2014

Noen ungdommer kan være mer sårbare for depresjon enn andre. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Måling av kortisolnivået i morgenspytt kan fortelle hvem som har økt risiko for klinisk depresjon, ifølge en ny studie.

To ungdommer forteller at de føler seg nedstemt og ulykkelig. Er det mulig å forutsi hvilken av dem som kan dra hjem og sove det av seg, og hvilken av dem som kommer til å utvikle en depressiv episode?

Forskning tyder på at personer med depresjon har høyere nivåer av stresshormonet kortisol, noe som knyttes til en teori om at depresjon kommer av kronisk stress hos sårbare personer. Annen forskning har også antydet at denne pasientgruppen har et stress-system som ikke fungerer ordentlig, noe som også fører til økt kortisolnivå.

Kan biologiske markører, som kortisolnivå, bidra til å avgjøre om en person har større risiko for å utvikle depresjon enn andre? En gruppe britiske forskere stilte spørsmålet i en ny studie.

Forfatterne samlet data fra to grupper av ungdommer med henholdsvis 660 og 1198 deltakere. Ved starten av undersøkelsen svarte ungdommene på selvrapporteringsskjemaet om depressive symptomer, og fikk målt kortisolnivået i morgenspyttet sitt. Deretter svarte alle deltakerne regelmessig på spørreskjemaet gjennom hele studien.

Forfatterne delte deltakerne inn i fire grupper, basert på hvilke symptomer på depresjon de hadde oppgitt og på kortisolnivået de hadde:

Gruppe 1: lavt nivå av symptomer på depresjon og lavt kortisolnivå
Gruppe 2: lavt nivå av symptomer på depresjon, men høyt kortisolnivå
Gruppe 3: høyt nivå av symptomer på depresjon, men lavt kortisolnivå
Gruppe 4: høyt nivå av symptomer på depresjon og høyt kortisolnivå

Forfatterne fant at:

  • Sannsynligheten for å utvikle depresjon var høyere hos ungdommene i gruppene 2 og 4, sammenlignet med ungdommene i de øvrige gruppene
  • En ungdom fra gruppe 2 hadde 1,6 ganger større sannsynlighet for depresjon, mens ungdom fra gruppe 3  og gruppe 4 hadde henholdsvis hadde 5,2 og 7,1 ganger større sannsynlighet for depresjon, sammenlignet med ungdom fra gruppe 1
  • Guttene i gruppe 4 hadde mye større risiko for depresjon, sammenlignet med jentene i den samme gruppen
  • For jenter var det å være i gruppe 3, og ikke gruppe 4, forbundet med større risiko for depresjon, noe som antyder at økt kortisolnivå kan være en spesifikk risikofaktor for menn

- Funnene våre viser at jo høyere kortisolnivået hos en tenåringsgutt er, desto større er risikoen for at han utvikler alvorlig depresjon. Måling av kortisolnivået om morgenen hos unge menn kan bidra til å forutsi hvem som har økt risiko for depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Udiagnostiserte synsendringer etter ervervet hjerneskade (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 18. august 2014

Sosial omgang holder hjernen i gang. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Synsendringer får for lite oppmerksomhet. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Synssansen får påfallende lite oppmerksomhet i rehabiliteringen etter ervervet hjerneskade. Hvordan kan psykologer bidra til at pasienter med synsendringer får en best mulig vurdering og oppfølging?

Psykologer i klinisk praksis vil møte pasienter med følgevirkninger etter hjerneskade. Disse trenger psykologens kompetanse i sin tverrfaglige rehabilitering. Følgevirkningene er ikke alltid så lette å oppdage. En av disse er synsendringer, som vi her forstår som endringer i en eller flere av synssansens tre hovedkomponenter (Wilhelmsen, 2003): øyemotorikk, synssensoriske funksjoner og visuell persepsjon synspersepsjon, nærmere beskrevet nedenfor.

Vi etterlyser klarere retningslinjer for når pasientene bør henvises til kartlegging og behandling.

Ervervede hjerneskader EHS defineres i denne artikkelen som skade på hjernevev som har inntruffet etter ett års alder. I Norge er hjerneslag vanligste årsak til EHS, etterfulgt av traumatisk hjerneskade (Andelic, Sigurdardottir, Brunborg & Roe, 2008; Ellekjær, Holmen, Indredavik & Terent, 1997), det vil si hodeskader som følge av ytre påkjenninger mot hjernen, for eksempel fall og trafikkulykker. I tillegg kommer andre ikke-traumatiske hjerneskader, som inkluderer skader som følge av anoksi mangel på oksygentilførsel til hjernen, hjernesvulst, infeksjoner i hjernen, forgiftninger og degenerative sykdommer (Hannay, Howieson, Loring, Fischer & Lezak, 2004). Alle disse tilstandene vil kunne medføre følgevirkninger som ikke alltid er åpenbare i vanlig klinisk samtale.

Det rapporteres om endringer i synsfunksjonen hos opptil 60-64 % etter hjerneslag (Helsedirektoratet, 2012; Wilhelmsen, 1994, ref. i Wilhelmsen, 2003) og opptil 50-65 % ved alvorlig traumatisk hjerneskade (Gianutsos, 1997, ref. i Kerkhoff, 2000; McKenna, Cooke, Fleming, Jefferson & Ogden, 2006). Det er grunn til å anta en betydelig forekomst av synsendringer også blant øvrige EHS. En stor gruppe mennesker hemmes med andre ord i dagligliv og arbeidsliv av ervervede synsendringer. De trenger diagnostisering/kartlegging og videre oppfølging. I Norge har vi behov for en bedring på dette området, men det erkjennes ikke i tilstrekkelig grad i dagens praksis – noe psykologer bør være klar over som viktige bidragsytere i rehabiliteringsprosessen.

Les mer her: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Udiagnostiserte synsendringer etter ervervet hjerneskade.

Posted in Diagnostikk og utredning, Kropp og sinn, Nytt nummer | Leave a Comment »

Voldsrisikovurdering med Early Recognition Method og andre verktøy

Posted by Runar Eggen den 16. juni 2014

Tidlig inngripen kan redusere skade. Ill.foto: Colourbox.

Early Recognition Method (ERM) ble utviklet for å gjenkjenne tegn på eskalering av forvarsler om vold og gripe inn tidlig.

Med ERM (Early Recognition Method) identifiserer miljøterapeuten og pasienten sammen forvarsler om vold på tre nivåer: stabil, moderat og alvorlig. I noen tilfeller trekkes også pasientens pårørende inn for å vurdere nivået på forvarslene.

Det er viktig at pasienten får være med å definere forvarslene og at de er målbare og konkrete.

Pasienten får også være med og utvikle stabiliserende tiltak som iverksettes når det er behov. Det er en fordel om pasienten kan identifisere tiltak som han selv kan gjennomføre. For eksempel å ta kontakt med personalet, spille noe, om mulig trene eller liknende.

Andre verktøy

Voldsrisikovurdering kan være et nyttig redskap for å minske faren for skader. Det finnes en rekke verktøy for voldsrisikovurdering, Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av dem. SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for SIkkerhets-, FEngsels- Rettspsykiatri) har lagt ut vurderinger av en rekke slike verktøy på Internett. Ett av de mest kjente er Brøset violence checklist (BVC), og for BVC er det laget et godt e-læringskurs med videoer der kursdeltakeren får anledning til å vurdere skuespillernes atferd. SIFER arrangerer også mange andre kurs. Voldsrisikovurdering er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning og løslatelse.

Psykisk syke og vold

I en NOU fra 2010 er det en oversikt over drap begått av personer utskrevet fra psykisk helsevern. Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen laget rundskrivet Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Aktuelle lenker:

Early Recognition Method (ERM)

SIFERs hjemmeside

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Skåringsverktøy, Voldsrisiko og kriminalitet | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: