Enkle og billige tiltak reduserer fødselsdepresjon (Cochrane)

En fødselsdepresjon kan være til skade både for barnet, moren og partneren hennes. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

En god, gammeldags telefon med det enkle spørsmålet “Hvordan går det?” kan være vel så effektivt ved fødselsdepresjon som andre og mer avanserte tiltak, ifølge en fersk Cochrane-oversikt.

Å få besøk av en sykepleier, å ha en telefonsamtale med en annen person i samme situasjon, å delta i interpersonlig terapi – disse tiltakene viser seg å være til stor hjelp for kvinner med fødselsdepresjon. En omfattende oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet viser at tiltak rettet mot å redusere postpartum-depresjon ikke trenger å være verken dyre eller særlig avanserte.

Oversikten omfatter 28 studier med nærmere 17 000 deltakere. Forfatterne søkte etter relevant litteratur i Cochrane-, Medline- og Embase-databasene. I tillegg håndsøkte de 72 medisinske tidsskrifter, og inkluderte også materiale fra større medisinske konferanser.

Alle studiene i oversikten sammenlignet et psykososialt eller samtale-terapeutisk tiltak med ordinær behandling før eller etter fødsel. Effekten av tiltakene ble presentert i enten relativ risiko, når det gjaldt kategoriske data, som i deprimert versus ikke-deprimert, eller i standardisert gjennomsnittlig forskjell, i de tilfellene der skåringsverktøy var brukt.

Oversikten viser at:

• Hos kvinnene som mottok en eller annen type psykososialt eller samtale-terapeutisk tiltak, var risikoen for å rammes av postpartum-depresjon betydelig redusert – med 22 prosent, sammenlignet med kvinnene som mottok ordinær behandling.
• De mest effektive tiltakene var hjemmebesøk, telefonkontakt med andre i samme situasjon, og interpersonlig terapi. Gruppeterapi var like effektivt som individuell terapi.
• I de studiene der deltakerne var valgt ut fordi de hadde økt risiko for fødselsdepresjon, ble risikoen redusert med 34 prosent hos kvinnene i tiltaksgruppen.
• Det var uklart om det var forskjell i effektivitet mellom tiltak som ble gjennomført av profesjonelle, og tiltak levert av ikke-profesjonelle. Det var også uklart om det utgjorde noen forskjell i effekt om tiltaket ble gjennomført én gang eller gjentatte ganger.

- Oversikten vår bekrefter at en rekke psykososiale og samtale-terapeutiske tiltak betydelig reduserer antallet kvinner som rammes av fødselsdepresjon. Det kan være mer hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot kvinner som har økt risiko for å utvikle fødselsdepresjon, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Omsorgssvikt like skadelig som overgrep (PLoS Medicine)

Alle typer misbruk av barn kan ha alvorlige konsekvenser. Ill.foto: Colonel, iStockphoto

Omsorgssvikt kan ha like alvorlige konsekvenser for barn som fysiske eller følelsesmessige overgrep, viser en ny, systematisk oversikt og metaanalyse.

En rekke psykiske lidelser, rusmisbruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare sykdommer og risikofylt seksuell atferd – listen over mulige senvirkninger av overgrep utført mot barn er lang.

At seksuelt misbruk av barn er en modifiserbar risikofaktor for psykiske lidelser senere i livet, er veletablert kunnskap. Hva med konsekvensen av andre, ikke-seksuelle typer misbruk av barn? Fram til nå har ikke langtidsvirkningene av omsorgssvikt eller følelsesmessige og fysiske overgrep mot barn blitt undersøkt systematisk.

I den nye, systematiske oversikten som ble publisert i tidsskriftet PLoS Medicine i fjor, har forfatterne samlet all tilgjengelig forskning om mulige fysiske og psykiske helse-konsekvenser av ikke-seksuelle overgrep utført mot barn.

Forfatterne søkte etter studier som undersøkte sammenhenger mellom mishandling av barn og alle typer helsekonsekvenser i databasene Medline, EMBASE og PsychINFO. Søket omfattet også ikke-engelskspråklige artikler. 124 studier ble inkludert, 112 av dem fra vestlige, engelskspråklige land.

Analysen viste at:

• Fysiske og følelsesmessige overgrep, og omsorgssvikt, er årsaker til psykiske og fysiske helsekonsekvenser
• Kunnskapen var størst om depresjon og angst som følger av overgrep. Barn som hadde vært utsatt for følelsesmessig mishandling hadde tre ganger så høy risiko for å utvikle depresjon og angst. Også barn som hadde vært utsatt for fysiske overgrep og omsorgssvikt, hadde en betydelig forhøyet risiko for å bli rammet av depresjon og angst senere i livet.
• Ikke-seksuelle overgrep var knyttet til økt risiko for spiseforstyrrelser, rusmisbruk og suicidal atferd.
• Seksuelt overførbare sykdommer og/eller risikofylt seksuell atferd, var de eneste fysiske tilstandene som var dokumentert knyttet til ikke-seksuelle overgrep mot barn.
• Kunnskapen om kroniske sykdommer som slag, fedme, leddgikt og migrene som mulige konsekvenser av mishandling, var svak og sprikende.

- Oversikten vår viser at det fins et kausalt forhold mellom ikke-seksuelle overgrep utført mot barn og en rekke psykiske lidelser, rusmisbruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare sykdommer og risikofylt seksuell atferd. Alle former for barnemishandling bør anses for å være betydelige og alvorlige faktorer i sykdomsutvikling over hele verden, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mindfulness lover godt mot helseangst (Journal of Consulting and Clinical Psychology)

Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Personer som plages av sterk angst for alvorlig sykdom kan få det bedre med meditasjon og mindfulness-teknikker, viser ny studie.

Helseangst, eller hypokondri, kjennetegnes ved “en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser”, beskriver Statens Helsetilsyn. Personer med helseangst opplever de samme symptomene som ved andre typer angst.

Kunnskapen om den positive effekten av mindfulness, oppmerksomt nærvær, ved tilstander som depresjon, angst og stress, øker stadig. Nå har forskere fra Oxford undersøkt om kognitiv atferdsterapi basert på mindfulness kan hjelpe også ved helseangst.

Forfatterne av studien sammenlignet effekten av et åtte ukers mindfulness-program i tillegg til standard behandling, med standard behandling alene. Mindfulness-programmet besto av opplæring i hvordan teknikken kan være til nytte ved helseangst, og av veiledede gruppemeditasjoner én gang i uken. I tillegg til de ukentlige samlingene fikk deltakerne hjemmelekser, som også inkluderte en times meditasjon seks dager i uken.

Studien hadde 68 deltakere som alle oppfylte DSM-IV-kriteriene for diagnosen helseangst. 78 prosent av deltakerne var kvinner, og bortimot alle var hvite. 35 prosent var henvist til undersøkelsen av lege.

Forskerne fulgte opp deltakerne rett etter tiltaket, og ett år etter at studien var avsluttet.

Undersøkelsen viste at:

• Mindfulness-gruppen skårte betydelig lavere for helseangst, sammenlignet med gruppen som mottok standard behandling alene, både rett etter avsluttet tiltak, og ved ett års oppfølging
• Langt færre deltakere i tiltaksgruppen oppfylte kriteriene for en diagnose på hypokondri ved oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen
• Et skifte i mindfulness var årsaken til bedring hos deltakerne i tiltaksgruppen, ifølge en statistisk analyse av funnene
• Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt depresjon- og angstnivåer, verken ved oppfølging umiddelbart, etter avsluttet tiltak eller ved ett-års-oppfølging

- Undersøkelsen vår viser at kognitiv atferdterapi basert på mindfulness kan være et nyttig tilbud til personer med alvorlig helseangst. Tatt i betraktning at studien er liten, og at deltakerne er en meget homogen gruppe, er resultatet begrenset, men svært lovende, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Samtaleterapi kan redusere smerter hos barn og ungdom (Cochrane)

Hodepine og magesmerter er to smertetilstander som også rammer barn. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

En oppdatert oversikt fra Cochrane-gruppen bekrefter at samtaleterapi kan redusere kroniske smerter hos barn og unge. Oversikten slår fast at effekten vedvarer etter endt behandling.

Mange barn og unge kan fortelle om intense smerter, lavt stemningsleie og nedsatt fungeringsevne. Kroniske eller tilbakevendende smerter i hode, mage eller ledd har sterk innvirkning på livskvaliteten hos disse barna og ungdommene.

Samtaleterapier har i de senere årene seilt opp som effektive tiltak ved kronisk eller tilbakevendende smerte. Det anerkjente Cochrane-samarbeidet har publisert en oppdatering av en systematisk oversikt fra 2009. Den oppdaterte versjonen omfatter den nyeste forskningen om effekten av samtaleterapi ved kronisk smerte, først og fremst kognitiv atferdsterapi.

Forfatterne har inkludert åtte nye studier i oversikten, hvorav den nyeste studien er fra mars 2012. I alt omfatter oversikten 37 studier, med totalt 1938 deltakere. De fleste studiene undersøkte behandlinger for hodepine. De øvrige fokuserte blant annet på magesmerter, fibromyalgi og barneleddgikt.

Forskerne framhever fem viktige funn:

• Terapi reduserte smerte hos både hodepinegruppen og de andre smertegruppene
• Deltakerne med kronisk hodepine opplevde fortsatt smertelettelse ved oppfølging
• Hodepinegruppen rapporterte også om et betydelig løft i stemningsleiet ved oppfølging
• Fungeringsevnen ble betydelig bedre hos de andre smertegruppene etter behandling

- Analysen vår bekrefter at kognitiv atferdsterapi og andre tilnærminger effektivt reduserer smerteopplevelse hos barn og unge under 18 år. Vi kan også bekrefte at effekten vedvarer etter endt behandling, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Psykologisk behandling kan ha effekt ved kroniske smertetilstander (Kunnskapssenteret)

Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er viktige årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte og funksjonsnivå etter endt behandling og med en oppfølging i inntil ett år. Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Forskere ved Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om effekt av psykologisk og tverrfaglig behandling av smerte, blant annet med tanke på tilbakeføring til arbeid. Tiltakene ble sammenlignet med ingen psykologisk behandling eller med ordinær behandling. Seks systematiske oversikter ble inkludert i rapporten.

Hovedfunn

Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte og funksjonsnivå etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år. Tverrfaglig behandling som inkluderte psykologisk behandling viste en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.

Analysene viste også at psykologisk behandling har mindre effekt for personer med fibromyalgi enn for personer med kroniske korsryggsmerter og andre kroniske smertetilstander.

Forskerne fant ikke oversikter som kunne dokumentere om psykologisk behandling gir raskere tilbakeføring til arbeid.

Dokumentasjonen har moderat til lav kvalitet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Egen sykdom påvirker partnerens psykiske helse (Folkehelseinstituttet)

Det kan være både fysisk og psykisk strevsomt å ha en partner med alvorlig funksjonshemming. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Funksjonshemming ser ut til å være den største psykiske belastningen for partneren. Om den syke likevel greier å holde humøret oppe, får partneren det bedre.

En betydelig andel av den voksne befolkningen i vesten lider av fysisk funksjonshemming eller livsstilsykdommer som slag, kreft, eller hjerte-karlidelser. Alvorlig sykdom kan påvirke mange aspekter i hverdagen – både for pasienten, men også for hans eller hennes partner og familie. Å ha en samboer eller ektefelle med en alvorlig medisinsk tilstand kan kreve mye tid og energi i form av å hjelpe med omsorgsoppgaver, bistå med personlig pleie, gi medisiner og ta vare på det praktiske i husholdningen samt ansvar for barn – noe som kan også være belastende for den psykiske helsen til omsorgspersonen.

I denne studien har forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo sett på sammenhengen mellom ulike fysiske sykdommer hos den ene partneren, og psykisk helse hos den andre partneren.

Kan få angst- og depresjonssymptomer av syk partner

Studien fant at partnere til personer med en eller flere av sykdommene hjerteinfarkt, angina, slag, kreft eller funksjonshemming hadde noe høyere nivå av angst- og depresjonssymptomer og lavere trivsel sammenlignet med partnere av friske personer. Resultatene tyder også på at sammenhengen mellom sykdom og partnerens psykiske helse har å gjøre med den syke ektefellens egne angst- og depresjonssymptomer.

– Det betyr at hvordan pasienten tar det kan være viktigere enn hvordan han eller hun har det. Er pasienten glad og fornøyd tross sykdom, så ser det ut til å gå bedre også med partneren, sier stipendiat Ingrid Borren ved Divisjon for psykisk helse, som er hovedforfatteren bak studien.

Les mer her: Egen sykdom påvirker partnerens psykiske helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Kjønnsforskjeller i sykefravær er ikke et særnorsk fenomen, men er framtredende i europeiske land hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto

Kvinner i Norge har omtrent 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Kjønnsforskjellen har økt parallelt med kvinners inntog på arbeidsmarkedet, og denne utviklingen har pågått i mer enn 30 år.

Hva er årsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at denne kjønnsforskjellen gradvis øker? Selv om dette er en problemstilling med relevans for mange land, er spørsmålene stadig ikke besvart. De mest omtalte hypotesene handler om kvinnehelse, arbeidsmiljø og dobbeltarbeid.

Kvinnehelsehypotesen

Kan det være så enkelt at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere helse enn menn? Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SS B) vil dagens 40-årige kvinner leve omtrent 4 år lenger enn jevnaldrede menn, men kvinnene har likevel flere helseplager og går hyppigere til lege og psykolog mens de lever.

Selv om sykefravær for både psykiske diagnoser og fysiske diagnoser er assosiert med økt mortalitet (Head, Ferrie et al., 2008), er helseplager som fører til sykefravær, likevel vanligvis ikke av den mest dødelige typen. Psykiske lidelser og medisinsk uforklarte somatiske symptomer er som kjent viktige helsemessige årsaker til arbeidsuførhet og sykefravær (Mykletun, Overland et al., 2006; Overland, Overland et al., 2008), og dette er plager som kvinner rapporterer mer av enn menn (Mykletun, Knudsen et al., 2009).

Det finnes ennå ikke gode studier av hvorvidt kjønnsforskjellen i sykefravær kan tilskrives kvinners høyere symptomtrykk av psykiske lidelser, men dersom dette var forklaringen, ville det neste nærliggende spørsmålet selvsagt være hvorfor kvinner har høyere symptomtrykk av psykiske og psykosomatiske lidelser. For øvrig er det ikke noe som tyder på at kvinners psykiske og psykosomatiske helse har blitt dårligere relativt til menns helse de siste 30 årene. Sykefravær under graviditet har også økt betydelig i de siste 15-årene, men økningen i sykefravær har faktisk vært størst blant ikke-gravide kvinner. Dessuten er jo kvinner gravide bare en liten andel av tiden man er yrkesaktiv. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg en helsemessig forklaring på hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær har økt i de siste 30 årene.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitiv atferdsterapi hjelper mot behandlingsresistent depresjon (The Lancet)

Depresjon er et stort folkehelseproblem. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Personer med depresjon som ikke opplever bedring med antidepressiva, kan ha stor nytte av kognitiv atferdsterapi, fastslår en ny og omfattende studie fra Storbritannia.

Forskning har vist at bare en tredjedel som lider av depresjon responderer på behandling med antidepressiva.

I en stor, randomisert kontrollert studie publisert i The Lancet gjennomgår britiske forskere effekten av kognitiv atferdsterapi (CBT) som tilleggsbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Studien tilbyr den mest pålitelige kunnskapen hittil om nytten av å bruke CBT i kombinasjon med antidepressiva.

Forfatterne rekrutterte 469 deltakere til oversikten. Alle deltakerne hadde stått på antidepressiva i seks uker og hadde fortsatt symptomer på depresjon. Personer med bipolar lidelse, psykose eller rusavhengighet var ikke inkludert i studien. Heller ikke personer som hadde fått behandling med CBT i løpet av de tre siste årene var med.

Blant personene som deltok i studien var:

• 44 prosent i arbeid
• 72 prosent kvinner
• Gjennomsnittsalder 49, 6 år
• 28 prosent hadde alvorlig depresjon, 58 prosent moderat depresjon og 14 prosent mild depresjon
• 43 prosent oppga at de led av annen funksjonshemmende tilstand eller kronisk sykdom, som hjertesykdom eller diabetes
• Tre av fire hadde også en angstlidelse

Deltakerne fikk enten standard behandling, som omfattet antidepressiva og annen hensiktsmessig behandling, eller standard behandling i kombinasjon med CBT, som omfattet 12-18 én-times møter med en terapeut.

Pasientene ble fulgt opp i tre-måneders intervaller i ett år:

• Etter seks måneder hadde 46 prosent i CBT-gruppen respondert på behandling, mot 22 prosent i gruppen som mottok standard behandling
• Etter 12 måneder hadde 55 prosent i CBT-gruppen og 31 prosent i standard behandling-gruppen respondert
• Det var lite frafall i studien – ved oppfølging ved 12 måneder ble 85 prosent av CBT-gruppen og 84 prosent av standard behandling-gruppen vurdert
• CBT-gruppen opplevde også forbedring ved sekundære utfallsmål som angst og panikkangst

– Denne oversikten presenterer solid og pålitelig kunnskap om nytten av å bruke kognitiv atferdsterapi, i kombinasjon med antidepressiva ved behandlingsresistent depresjon, oppsummerer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Angst ved schizofreni – avspenningsøvelser kan hjelpe (Clinical Rehabilitation)

Kostnadsfritt: Avspenningsøvelser kan være et billig tiltak mot angst. Ill.foto: xjbxjhxm, iStockphoto

Avspenningsteknikker kan hjelpe personer med schizofreni som sliter med angst, antyder en studie fra Belgia.

Angst følger ofte med schizofreni, og kan ha sterk innvirkning på de positive og negative symptomene ved sykdommen. Tilnærminger som kan hjelpe schizofrenipasienter til å slappe av er viet stor interesse.

Progressiv muskelavspenningsteknikk er et av tiltakene som har fått oppmerksomhet. Øvelsene innebærer vekselsvis spenning og avspenning av stor muskelgrupper.

I den belgiske oversikten undersøkte forskerne effekten av progressiv muskelavspenningsteknikk på mentalt stress og angst hos personer med schizofreni.

Forfatterne inkluderte tre studier i oversikten, med i alt 146 deltakere. Studiene sammenlignet progressiv muskelavspenningsteknikk med passiv hvile i like lang tid. Primære utfallsmål var endringer i mentalt stress og angstsymptomer, og endringer i positive og negative symptomer på schizofreni.

Oversikten viste at:

• Alle tre studier viste betydelig mindre angst hos deltakerne i muskelavspenningsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen
• Ingen av studiene vurderte tiltaket som tilleggsbehandling ved positive og negative symptomer
• Studiene undersøkte heller ikke tiltaket i lys av langtidsbehandling eller som forebygging av tilbakefall
• Ingen bivirkninger ble funnet ved progressiv muskelavspenningsteknikk

Progressiv muskelavspenningsteknikk kan være en nyttig tilleggsbehandling for å redusere angst og mentalt stress, og forbedre følelsen av velvære hos personer med schizofreni, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tilknytningsteori anvendt på parrelasjoner (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Kan tilknytningsstil bidra til å forklare hvorfor en potensiell partner blir foretrukket fremfor en annen? Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Voksnes tilknytning er et forskningsfelt i vekst. I denne artikkelen sammenfattes noe av forskningen om sammenhenger mellom tilknytning og ulike aspekter ved voksnes parforhold.

I de siste par tiårene har tilknytningsteorien i stadig sterkere grad blitt anvendt på nære relasjoner mellom voksne mennesker, og særlig på de emosjonelle og kommunikative prosessene som utspiller seg i kjærlighetsforhold. Utvidelsen av tilknytningsteoriens fokus har foregått så raskt at den er i ferd med å etablere seg som den dominerende forståelsesrammen for hvordan samlivsproblemer oppstår og kan endres. Dette kommer ikke minst til uttrykk i emosjonsfokusert parterapi (Greenberg & Johnson, 1988; Johnson, 2004), som er den retningen som synes å ekspandere mest innenfor parterapifeltet. Her utgjør tilknytningsperspektivet den teoretiske bærebjelken (Johnson, 2003a).

Allerede Bowlby (1969) påpekte at tilknytningsteorien kunne beskrive ikke bare utviklingen av tilknytning hos barn, men tilknytningsformer også i voksenlivet. I starten ble den likevel utelukkende anvendt overfor de yngste barna og deres tidlige emosjonelle bånd til omsorgspersoner. Først mot slutten av 1980-tallet kom det publikasjoner som fokuserte på tilknytningsatferd i nære voksenrelasjoner (Hazan & Shaver, 1987; Johnson, 1986). Dette perspektivet vokste frem i en periode da individualisme, selvstendighet og autonomi hadde fått fotfeste som viktige idealer i den vestlige kulturen, og innenfor den vitenskapelige psykologien – idealer som også preget par- og familieterapien (Mackay, 1996). Idéen om at også voksne mennesker har et grunnleggende behov for å knytte seg til andre mennesker, kom derfor til å stå i kontrast til tidsånden (Johnson, 2003b). Når tilknytningsperspektivet likevel fikk bred aksept blant forskere og terapeuter, var det mest av alt fordi det viste seg å være et fruktbart og anvendelig teoretisk perspektiv.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.