PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Oppsummert forskning’ Category

Kjempestudie sammenligner effekten av 17 medikamenter ved bipolar lidelse (Lancet Psychiatry)

Posted by Runar Eggen den 27. oktober 2014

Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Mange behandlinger har blitt forsøkt ved bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Litium er den etablerte standarden i langtidsbehandling av bipolar lidelse, men en rekke nyere legemidler kan være alternativer. En ny nettverks meta-analyse har sammenliknet effekt og toleranse av tilgjengelige legemidler.

Forskerne gikk gjennom 114 mulige studier og identifiserte 33 randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), publisert mellom 1970 og 2012. De 33 RCTene ble så analysert.

Forsøkene undersøkte 17 behandlinger og placebo, for bipolar lidelse, hos 6846 pasienter. Pasientene som mottok behandlingene, viste seg å ha signifikant lavere risiko for totalt antall tilbakefall sammenliknet med placebo, med unntak av dem som fikk aripiprazol, karbamazepin, imipramin og paliperidon. Lamotrigin og placebo ble signifikant bedre tolerert enn karbamazepin eller litium med tillegg av valproat. Med tolerert menes her at pasientene ikke måtte avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger.

Forskerne konkluderte med at selv om de fleste av legemidlene som ble analysert var mer effektive enn placebo og generelt godt tolerert, bør forskjeller i evidenskvaliteten og bivirkningsprofilene tas med i betraktning. Når man tar hensyn til effekt i å forebygge både maniske og depressive episoder, samt den bedre kvaliteten på støttende forskning, bør litium fortsatt være førstelinjebehandling.

En nettverks metaanalyse er en sammenlikning av flere legemidler, der ikke alle legemidlene er direkte sammenliknet i forsøk. Ideen er at man kan bruke data fra direkte sammenlikninger mellom legemidler og slå dem sammen til indirekte sammenlikninger. Har man for eksempel fire legemidler A, B, C og D, kan A ha blitt sammenliknet med B, B med C og C med D. Hvis A skårer bedre enn B, og B skårer bedre enn C, som igjen skårer bedre enn D, vil A være det legemiddelet som skårer best.

Les abstract til artikkelen i The Lancet Psychiatry (ikke abonnement gjennom Helsebiblioteket)

 

 

Posted in Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Familiemiddager motvirker mobbing (The Mental Elf)

Posted by Runar Eggen den 20. oktober 2014

Jenter er mest utsatt for nettmobbing. Ill.foto: Colourbox.

Jenter er mest utsatt for nettmobbing, viser amerikansk studie. Ill.foto: Colourbox.

Familiemiddager og annen jevnlig kontakt med familien kan motvirke nettmobbing, mener forfatterne av en ny amerikansk studie.

Mobbing kan ta mange former, fra fysisk vold, til verbale fornærmelser, ryktespredning og utelukking fra aktiviteter. Effekten av mobbing på ofrene kan vedvare etter at mobbingen i seg selv er over.

Undersøkelser i Storbritannia viser at inntil halvparten av elevene i barneskolen og en av ti ungdomsskoleelever har blitt mobbet (Royal College of Psychiatrists).

Spredning av sosiale medier og andre former for kommunikasjon, som for eksempel tekstmeldinger, har skapt et nytt medium for mobbing, som kalles «nettmobbing». Det er anslått at rundt 38 prosent av ungdommene har opplevd nettmobbing (NSPCC).

Les mer:

Cyberbullying and mental health in young people (The Mental Elf).

Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners (JAMA Pediatrics)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto

Posted in Barn og ungdom, Oppsummert forskning, Traumer stress og overgrep | Leave a Comment »

Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 6. oktober 2014

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

En psykiatrisk institusjon kan også være et sted for læring. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Bakgrunn: Få studier har undersøkt pasienter og personalets opplevelse av behandlingsmiljøet på psykiatriske institusjoner ut fra et læringsperspektiv. Kunnskap om personlig læring gjennom terapi er spesielt viktig i en tid der det i økende grad blir satt spørsmålstegn ved nytten av institusjonsopphold.

Hensikt: Å undersøke pasienters og ansattes erfaringer og opplevelser med å være deltakende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, og hvordan de ansatte og den omliggende kultur, kontekst og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer.

Materiale og metode: I den første institusjonen ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter med ikke-psykotiske lidelser før og etter utskrivelse. Den andre institusjonen var en lukket sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter for pasienter med dobbeltdiagnoser. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte. Ni av de ansatte ble også intervjuet en gang til etter et år. Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i Illeris 2012 sin læringsmodell. Denne modellen ser læring som situert og vektlegger en sosiokulturell forståelse.

Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden helende omgivelser, læringsklima som drivkraftsdimensjon, innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, kollaborativ læring samspill, og spenninger i læringsklima barrierer mot læring.

Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til uttrykk både hos de profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Anvendelse av en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, bidrar til målrettet og systematisk arbeid, og styrker det sosiokulturelle læringsmiljøet.

Les mer: Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no).

Posted in DPS, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Pasientinformasjon, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Brukerstyrte tjenester gir like gode resultater som fagstyrte (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 29. september 2014

Brukerstyrte senger er minst like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.

Brukerstyrte behandlingsplasser er like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.

Brukerstyrte psykiske helsetjenester gir like positive resultater for sine brukere som de fagstyrte, viser internasjonale studier.

Rapporten Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective? An Integrative Review of CLMH Services in High-Income Countries viser at brukerstyring av en rekke ulike tjenester innen psykiske helsetjenester ikke bare er en mulighet på flere områder enn vi tradisjonelt forestiller oss i Norge, det er mange steder for lengst en realitet.

Forskernes konklusjon etter å ha gått gjennom 29 internasjonale studier på området er at brukerstyrte tjenester rapporterer like positive resultater for sine brukere som tradisjonelle tjenester. Dette gjelder spesielt for praktiske resultater som sysselsetting og bolig, og for reduksjon av sykehusinnleggelser. Dermed reduseres også tjenestenes kostnader.

Brukerinvolvering i tjenestene ser videre ut til å gi jobbmuligheter for mennesker med brukererfaring, og er samlet sett gunstig både for erfaringskonsulentene og tjenestene.

Les mer: - En vekker for oss alle – Sykepleien.no

Posted in DPS, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Oppdaterte kunnskapsoppsummeringer om dyreassistert terapi mangler

Posted by Runar Eggen den 15. september 2014

Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Til tross for at det finnes en del forskning, har det manglet systematiske oversikter om dyreassistert terapi. Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Kjæledyr kan virke positivt på psykisk og fysisk helse, viser en eldre oversikt. En ny oppsummering er på vei.

Området dyreassistert terapi har ikke vært oppsummert siden 2007, da Janelle Nimer og Brad Lundahl publiserte meta-analysen Animal-assisted therapy: A meta-analysis. Analysen viste at dyreassistert terapi bedret utfallet innen fire områder: autismespektrum-symptomer, medisinske problemer, atferdsproblemer og emosjonelt velvære. Forfatterne konkluderte med at dyreassistert terapi er lovende som tilleggsbehandling til etablerte tiltak. De mente at framtidig forskning bør utforske under hvilke betingelser dyreassistert terapi kan være mest nyttig.

I Cochrane Library´s Database of Systematic Reviews, som er den beste databasen for systematiske oversikter innen medisin, fins nå en protokoll for en slik oversikt – en planlagt oversikt.

En norskspråklig inngang til temaet ligger på nettet: Professor Bjarne O. Braastad har publisert en forelesning om dyr og menneskelig trivsel. I foredraget forklarer han hva dyreassistert terapi er og skiller det fra «dyreassistert» aktivitet. Han forklarer også når dyreassistert terapi kan ha effekt og når den ikke har det. Braastad er professor i etologi (dyrepsykologi) ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Det finnes en norsk organisasjon for dyreassistert terapi, NODAT. Det finnes også en egen terapihundskole for hund og fører i Norge.

Aktuelle lenker:

Animal-assisted therapy: A meta-analysis

Dyr og mennesker  (Bjarne O. Braastad)

Dogs for depression Engelskspråklig nettsted

Posted in Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Mobbing på nett øker risikoen for selvmordforsøk blant barn og unge (JAMA)

Posted by Sissel Drag den 8. september 2014

Mobbing på nett kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir mobbet. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Barn og unge som blir mobbet, har oftere tanker om å ta sitt eget liv enn andre på sin alder. Nett-mobbing er verst, viser en ny, omfattende studie.

En stor, ny metaanalyse bekrefter det mange kan ha ant: mobbing kan føre til at ofrene begynner å tenke på selvmord som eneste utvei.

Forfatterne bak metaanalysen, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, stilte en rekke spørsmål:

  • Fins det sammenheng mellom mobbing utført av jevnaldrende og selvmordsidealisering blant barn og unge?
  • Er det forskjell på jenter og gutter når det gjelder sammenhengen mellom mobbing og selvmordstanker?
  • Fins det forskjeller mellom barn i ni- til trettenårsalderen og ungdom fra tretten år og oppover?
  • Er det ulikheter mellom funnene i studier som baserer seg på selvrapportering fra barn og unge, og studier som bruker informasjon som kommer fra andre, som foreldre og lærere?
  • Er det forskjell mellom nettmobbing og «tradisjonell» mobbing når det gjelder selvmordstanker hos ofrene for mobbingen?

Forskerne søkte i databaser etter relevant litteratur, og fant 491 titler på søkeord som bully, harassment og suicide. Forfatterne inkluderte 34 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsidealisering, med totalt 284 375 deltakere, og 9 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsforsøk, med 70102 deltakere.

Metaanalysen viste at mobbing kunne knyttes til både selvmordsidealisering og selvmordsforsøk blant barn og unge. Det var ingen store forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper, men forfatterne fant at sammenhengen mellom selvmordsidealisering og mobbing på nett var større, sammenlignet med «tradisjonell» mobbing.

- Mobbing utført av jevnaldrende er en risikofaktor for selvmordstanker og suicidal atferd blant barn og unge. Skolen bør bruke kunnskapsbasert praksis for å redusere mobbing, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Les omtalen i The Mental Elf

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Selvmord og selvskade | Leave a Comment »

Lite kunnskap om sovemedisin ved Alzheimer (Cochrane)

Posted by Sissel Drag den 8. september 2014

Søvnløshet er vanlig hos folk med Alzheimer. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

En ny Cochrane-oversikt viser at forskningen om effekten av sovemedisiner hos personer med Alzheimer er svært mager, til tross for utstrakt bruk av medikamentene.

Mange med Alzheimer sliter med søvnproblemer. De samme sovemidlene som brukes ved søvnløshet hos befolkningen generelt, brukes også i behandlingen av søvnproblemer hos personer med demens, selv om årsakene til søvnproblemene ikke er de samme.

Forfatterne bak den systematiske oversikten fra Cochrane-biblioteket hadde til hensikt å finne ut hvilke av disse medikamentene som var trygge og effektive for Alzheimer-pasienter med søvnproblemer. Det viktigste funnet i oversikten var imidlertid at antall kvalitetsstudier om emnet var forbløffende lite:

Etter omfattende søk i ulike databaser, fant forskerne bare fem studier som var gode nok til å bli inkludert i oversikten. Tre studier, med totalt 209 deltakere, undersøkte melatonin, et naturlig forekommende hormon. Én studie, med 20 deltakere, undersøkte effekten av antidepressivet trazodon, og den femte studien var om remelteon, en melatoninagonist, med 74 deltakere.

Primære utfallsmål var totalt antall timer nattesøvn, søvnkvalitet og uønskede bivirkninger fra bruk av medikamentene.

Forfatterne fant blant annet at:

  • Melatonin-studiene viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på de primære utfallsmålene hos Alzheimer-pasienter, verken på antall timer søvn eller bivirkninger
  • Trazodon ga signifikant lengre nattesøvn og bedre søvnkvalitet hos brukerne, men funnene var basert på en liten studie med bare 30 deltakere. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.
  • Studien som undersøkte legemiddelet ramelteon var kommersielt sponset og bare et sammendrag av funnene var tilgjengelig. Sammendraget viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på antall timer nattesøvn. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.

- Det fins svært lite kunnskap som kan veilede leger i beslutningen om hva slags sovemedisin de skal forskrive for pasienter med Alzheimer. Mer forskning er høyst nødvendig, og især er det viktig at framtidige studier også vurderer eventuelle bivirkninger, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Legemidler, Oppsummert forskning, Søvnforstyrrelser | Leave a Comment »

Evidensbasert medisin – en bevegelse i krise? (BMJ)

Posted by Runar Eggen den 1. september 2014

Dokumentasjonsmengden har blitt uhåndterlig. Ill.foto: Kai Myhre

Dokumentasjonsmengden har blitt uhåndterlig. Ill.foto: Kai Myhre

En artikkel i British Medical Journal oppsummerer status for evidensbasert medisin, og spør om bevegelsen er i krise.

Etter to tiår med entusiasme har evidensbasert medisin resultert i en rekke fremskritt. Et tidlig eksempel var the British Thoracic Society’s astma-retningslinjer fra 1990. Etter innføringen av retningslinjene økte bruken av personlige behandlingsplaner og trinnvis forskrivning av inhalerte steroider for astma, og både sykeligheten og dødeligheten falt.

Til tross for denne og mange andre suksesshistorier, er det stor variasjon i implementeringen av evidensbasert praksis. For eksempel varierer insidensen for artroskopisk skylling av kneet (effekten er udokumentert unntatt når det er et kjent løst fragment) fra 3 til 48 per 100 000 i England.  Mange som støtter evidensbasert medisin i prinsippet, har hevdet at bevegelsen nå står foran en alvorlig krise. Noen av problemene har vært:

  • Kvalitetsmerket «evidensbasert» har blitt misbrukt
  • Mengden av dokumentasjon har blitt uhåndterlig
  • «Statistisk signifikant» kan være av liten betydning for klinisk praksis
  • Lite fleksible regler og teknologidrevne styringssignaler kan gjøre behandlingen ledelsesdrevet istedet for pasientsentrert
  • Evidensbaserte retningslinjer henger ofte dårlig sammen med kompleks multimorbiditet

Det er mer enn 20 år siden the Evidence Based Medicine Working Group annonserte et nytt paradigme for undervisning og praksis i klinisk medisin. Tradisjon, anekdoter og teoretisk resonnering fra grunnforskning skulle erstattes av randomiserte kontrollerte forsøk av høy kvalitet, og observasjonsstudier. Forskningsgrunnlaget skulle kombineres med klinisk ekspertise og pasientenes preferanser og behov.

Evidensbasert medisin ble raskt en kraft som tok sikte på å gjøre klinisk praksis mer vitenskapelig og empiribasert, og på den måten oppnå sikrere, mer konsistent og kostnadseffektiv behandling.  Bevegelsen har oppnådd en rekke resultater:

  • Etableringen av the Cochrane Collaboration, som samler og oppsummerer evidens fra kliniske forsøk
  • Metodologiske og publiseringsstandarder for primær- og sekundærforskning
  • Nasjonal og internasjonal infrastruktur for å utvikle og oppdatere kliniske retningslinjer
  • Ressurser og kurs for å lære bort kritisk vurdering
  • Kunnskapsbase for implementering og kunnskapsoverføring

Fra begynnelsen av var kritikere bekymret for at den sterke vekten på eksperimentell dokumentasjon kunne fortrenge grunnforskningen og den tause kunnskapen som opparbeides ved klinisk erfaring. De stilte også spørsmål ved om gjennomsnittsresultater i kliniske studier kunne gi informerte beslutninger om virkelige pasienter, som sjelden passer inn i lærebøenes beskrivelse av sykdom, og er forskjellige fra personene som er med i forskningseksperimenter. Andre hevdet at evidensbasert medisin, hvis den var praktisert fornuftig og med medfølelse, kunne ivareta vitenskapelige prinsipper, de fine nyansene i kliniske vurderinger og personlige ønsker.

Les mer: Evidence based medicine: a movement in crisis?

Posted in Nytt nummer, Oppsummert forskning, Retningslinjer | 1 Comment »

Måling av stresshormon kan forutsi depresjon hos unge menn (PNAS)

Posted by Sissel Drag den 25. august 2014

Noen ungdommer kan være mer sårbare for depresjon enn andre. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Måling av kortisolnivået i morgenspytt kan fortelle hvem som har økt risiko for klinisk depresjon, ifølge en ny studie.

To ungdommer forteller at de føler seg nedstemt og ulykkelig. Er det mulig å forutsi hvilken av dem som kan dra hjem og sove det av seg, og hvilken av dem som kommer til å utvikle en depressiv episode?

Forskning tyder på at personer med depresjon har høyere nivåer av stresshormonet kortisol, noe som knyttes til en teori om at depresjon kommer av kronisk stress hos sårbare personer. Annen forskning har også antydet at denne pasientgruppen har et stress-system som ikke fungerer ordentlig, noe som også fører til økt kortisolnivå.

Kan biologiske markører, som kortisolnivå, bidra til å avgjøre om en person har større risiko for å utvikle depresjon enn andre? En gruppe britiske forskere stilte spørsmålet i en ny studie.

Forfatterne samlet data fra to grupper av ungdommer med henholdsvis 660 og 1198 deltakere. Ved starten av undersøkelsen svarte ungdommene på selvrapporteringsskjemaet om depressive symptomer, og fikk målt kortisolnivået i morgenspyttet sitt. Deretter svarte alle deltakerne regelmessig på spørreskjemaet gjennom hele studien.

Forfatterne delte deltakerne inn i fire grupper, basert på hvilke symptomer på depresjon de hadde oppgitt og på kortisolnivået de hadde:

Gruppe 1: lavt nivå av symptomer på depresjon og lavt kortisolnivå
Gruppe 2: lavt nivå av symptomer på depresjon, men høyt kortisolnivå
Gruppe 3: høyt nivå av symptomer på depresjon, men lavt kortisolnivå
Gruppe 4: høyt nivå av symptomer på depresjon og høyt kortisolnivå

Forfatterne fant at:

  • Sannsynligheten for å utvikle depresjon var høyere hos ungdommene i gruppene 2 og 4, sammenlignet med ungdommene i de øvrige gruppene
  • En ungdom fra gruppe 2 hadde 1,6 ganger større sannsynlighet for depresjon, mens ungdom fra gruppe 3  og gruppe 4 hadde henholdsvis hadde 5,2 og 7,1 ganger større sannsynlighet for depresjon, sammenlignet med ungdom fra gruppe 1
  • Guttene i gruppe 4 hadde mye større risiko for depresjon, sammenlignet med jentene i den samme gruppen
  • For jenter var det å være i gruppe 3, og ikke gruppe 4, forbundet med større risiko for depresjon, noe som antyder at økt kortisolnivå kan være en spesifikk risikofaktor for menn

- Funnene våre viser at jo høyere kortisolnivået hos en tenåringsgutt er, desto større er risikoen for at han utvikler alvorlig depresjon. Måling av kortisolnivået om morgenen hos unge menn kan bidra til å forutsi hvem som har økt risiko for depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: