PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Oppsummert forskning’ Category

Måling av stresshormon kan forutsi depresjon hos unge menn (PNAS)

Posted by Sissel Drag den 25. august 2014

Noen ungdommer kan være mer sårbare for depresjon enn andre. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Måling av kortisolnivået i morgenspytt kan fortelle hvem som har økt risiko for klinisk depresjon, ifølge en ny studie.

To ungdommer forteller at de føler seg nedstemt og ulykkelig. Er det mulig å forutsi hvilken av dem som kan dra hjem og sove det av seg, og hvilken av dem som kommer til å utvikle en depressiv episode?

Forskning tyder på at personer med depresjon har høyere nivåer av stresshormonet kortisol, noe som knyttes til en teori om at depresjon kommer av kronisk stress hos sårbare personer. Annen forskning har også antydet at denne pasientgruppen har et stress-system som ikke fungerer ordentlig, noe som også fører til økt kortisolnivå.

Kan biologiske markører, som kortisolnivå, bidra til å avgjøre om en person har større risiko for å utvikle depresjon enn andre? En gruppe britiske forskere stilte spørsmålet i en ny studie.

Forfatterne samlet data fra to grupper av ungdommer med henholdsvis 660 og 1198 deltakere. Ved starten av undersøkelsen svarte ungdommene på selvrapporteringsskjemaet om depressive symptomer, og fikk målt kortisolnivået i morgenspyttet sitt. Deretter svarte alle deltakerne regelmessig på spørreskjemaet gjennom hele studien.

Forfatterne delte deltakerne inn i fire grupper, basert på hvilke symptomer på depresjon de hadde oppgitt og på kortisolnivået de hadde:

Gruppe 1: lavt nivå av symptomer på depresjon og lavt kortisolnivå
Gruppe 2: lavt nivå av symptomer på depresjon, men høyt kortisolnivå
Gruppe 3: høyt nivå av symptomer på depresjon, men lavt kortisolnivå
Gruppe 4: høyt nivå av symptomer på depresjon og høyt kortisolnivå

Forfatterne fant at:

  • Sannsynligheten for å utvikle depresjon var høyere hos ungdommene i gruppene 2 og 4, sammenlignet med ungdommene i de øvrige gruppene
  • En ungdom fra gruppe 2 hadde 1,6 ganger større sannsynlighet for depresjon, mens ungdom fra gruppe 3  og gruppe 4 hadde henholdsvis hadde 5,2 og 7,1 ganger større sannsynlighet for depresjon, sammenlignet med ungdom fra gruppe 1
  • Guttene i gruppe 4 hadde mye større risiko for depresjon, sammenlignet med jentene i den samme gruppen
  • For jenter var det å være i gruppe 3, og ikke gruppe 4, forbundet med større risiko for depresjon, noe som antyder at økt kortisolnivå kan være en spesifikk risikofaktor for menn

- Funnene våre viser at jo høyere kortisolnivået hos en tenåringsgutt er, desto større er risikoen for at han utvikler alvorlig depresjon. Måling av kortisolnivået om morgenen hos unge menn kan bidra til å forutsi hvem som har økt risiko for depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Psykologisk behandling kan hjelpe mot hodepine

Posted by Runar Eggen den 25. august 2014

 Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Psykologisk behandling kan avhjelpe hodepine. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Det er mulig at psykologisk behandling kan hjelpe mot kronisk hodepine, går det fram av to nye Cochrane-oversikter.

Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine. Effekten er mer usikker hos barn med andre kroniske og tilbakevendende smertetilstander som magesmerter, fibromyalgi og sigdcelleanemi.

Dokumentasjonen er av for lav kvalitet til å si noe sikkert om den positive effekten opprettholdes over tid.

Cochrane-oversiktene er beskrevet av Kunnskapssenteret.

Aktuelle lenker:

Mindre smerte etter internettbasert psykologisk terapi

Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte og øke funksjonsevne hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine

Posted in Barn og ungdom, Kropp og sinn, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykoterapi | Leave a Comment »

Knytter høyt pornoforbruk til endringer i hjernen (JAMA)

Posted by Sissel Drag den 18. august 2014

Internett har gjort porno langt mer tilgjengelig. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Menn som ser mye porno, har redusert grå substans i hjernen, viser en ny studie. Forskerne påpeker at de bare har funnet en sammenheng, og ikke et årsaksforhold, mellom pornotitting og mindre hjernesubstans.

Blir vi dummere av å se mye porno? Det noe spekulative spørsmålet har dukket opp flere ganger i kommentarer til en ny, tysk studie, som nylig ble presentert i tidsskriftet JAMA. Om mindre grå substans betyr dummere hjerner, sier forfatterne bak studien ingenting om, men faktum er at mennene som hadde høyt forbruk av porno, hadde signifikant mindre grå substans i hjernen, sammenlignet med hjernene til mennene som ikke så mye porno.

Da porno dukket opp på internett og ble mer tilgjengelig, billigere og anonymisert for brukerne, økte forbruket og tjenestene tiltrakk seg millioner av nye brukere. Det antas at høyt pornoforbruk ligner på andre typer belønningssøkende og nyhetssøkende atferd, samt atferd knyttet til avhengighet.

Forfatterne startet studien med en hypotese om at de delene av hjernen som endres ved belønningssøkende atferd og avhengighetsrelatert atferd, også endres ved stadig pornoforbruk.

64 menn i alderen 21 til 64 år ble hjernescannet mens de ble vist pornobilder og bilder av mennesker som trente. Senere ble deltakerne bedt om å oppgi hvor mye porno de så ukentlig. Mennene hadde et bredt spenn i antall timer de så porno; gjennomsnittet var på fire timer i uka.

Forskerne fant en signifikant forskjell mellom hjernene til mennene som hadde et høyt forbruk av porno, og mennene som hadde et lavere forbruk: I hjernen til deltakerne som så mye porno, var det signifikant mindre grå substans. Hjernescanningen viste også at når mennene ble vist seksuelt eksplisitt materiale, viste den delen av hjernen som er knyttet til motivasjon, redusert aktivitet.

- Vi fant en sammenheng mellom visse endringer i hjernen og høyt pornoforbruk. Enten dreier det seg om endringer som følge av intens stimulering av belønningssystemet, eller så er det snakk om en  tilstand som var tilstede i hjernen i utgangspunktet, og som gjør at brukeren opplever pornotittingen som svært belønnende og tilfredsstillende. Vi kan ikke si at porno forårsaker tap av grå substans hos menn som ser mye porno. Til det trenger vi studier som undersøker effekten av porno over lengre tid, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Kjønn og seksualitet, Oppsummert forskning, Rus og avhengighet | Leave a Comment »

Mindre vold med antipsykotisk medisin (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 16. juni 2014

Antipsykotika reduserer sjansen for tilbakefall ved schizofreni. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Behandling med antipsykotiske legemidler nesten halverer risikoen for at personer med psykiske lidelser skal begå voldskriminalitet.

Det viser en svensk-britisk studie som er publisert i The Lancet.

Også behandling med såkalt humørstabiliserende medisin, som for eksempel lithium og karbamazepin, kan til en viss grad kobles med mindre voldskriminalitet.

80 000 svensker

Forskere fra Karolinska Instituttet i Stockholm og britiske Oxford University har analysert registerdata for over 80 000 svenske pasienter med psykisk sykdom, som har fått antipsykotisk eller humørstabiliserende medisin. I perioden 2006-2009 ble 6,5 prosent av mennene og 1,4 prosent av kvinnene dømt for voldskriminalitet.

- Mennesker med schizofreni og bipolar sykdom både begår og rammes av vold i betydelig høyere utstrekning enn normalbefolkningen. Det gjør det viktig å undersøke om ulike former for behandling for disse gruppene har sammenheng med voldskriminalitet, sier forsker Paul Lichtenstein ved Karolinska Instituttet i en pressemelding.

Voldskriminaliteten ble redusert med 45 prosent for personer som ble behandlet med antipsykotiske legemidler (clozapin och risperidon), sammenlignet med de som ikke fikk slike legemidler. For de som fikk humørstabiliserende behandling, ble voldskriminaliteten redusert med 24 prosent.

Les mer her: Mindre vold med antipsykotisk medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose, Voldsrisiko og kriminalitet | Leave a Comment »

Psykoterapi hjalp mot depresjon ved demens (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 9. juni 2014

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Psykologisk terapi kan redusere symptomene på depresjon hos personer med demens, viser en stor, systematisk oppsummering av tilgjengelig forskning.

Forskerne fant tvetydige resultater om angst. Andre utfall som livskvalitet og kognisjon så ut til å være uendret. Flere av funnene er usikre fordi det er så få studier og fordi det er så få deltakere i studiene. Slik konkluderer forfatterne i en nylig publisert systematisk oversikt.

I Norge er det omtrent 70 000 personer som har demens. Over halvparten av dem bor hjemme. Det viktigste kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse. Personer som får demens kan oppleve en redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg og kan oppleve endring i sinnsstemning. Nøyaktig hvor mange personer med demens som får angst eller depresjon er usikkert. Forskning indikerer at mellom ti og seksti prosent av de som har demens opplever symptomer på depresjon. Psykologisk terapi er gjerne førstevalget for behandling, men det finnes ulike behandlingsformer og ingen klare anbefalinger på hvilken terapi som er best. Noen vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og rådgivingsterapi.

Hva sier forskningen?

Forfatterne som står bak denne systematiske oversikten vurderte effekten av psykologisk terapi som behandling for depresjon eller angst hos personer med demens sammenliknet med vanlig oppfølging.

Forfatterne inkluderte seks randomiserte kontrollerte studier og fant:

  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt enn vanlig oppfølging for å redusere depresjonssymptomer.
  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt for å redusere angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan klinikerne rangerte symptomene hos personen med demens.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt på selvrapportert angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan pasientene selv rangerte symptomene.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt mot angst, men denne konklusjonen er basert på en liten studie og dette utfallet var målt seks måneder etter terapien.
  • Psykologisk terapi ser ikke ut til å ha effekt på livskvalitet, funksjon i daglige aktiviteter, nevropsykiatriske symptomer eller kognisjon.

Les mer her: Demens og depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi | Leave a Comment »

Ny søketjeneste (Kunnskapssenteret)

Posted by Redaktøren den 9. juni 2014

Finn oppsummert forskning med den nye søketjenesten fra Kunnskapssenteret. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Kunnskapssenteret lanserer nå en ny søketjeneste for oppsummert forskning. Dette er et tilbud til klinikere og beslutningstakere i helsetjeneste og helseforvaltning.

Søketjenesten – veiviser til oppsummert forskning hjelper til med å finne oppsummert forskning som belyser spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenesten. Bibliotekarer ved Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet hjelper til med å finne svar på det brukerne leter etter.

Søketjenesten er også en opplæring i kunnskapshåndtering. Helsepersonell kan sende inn spørsmål som de møter i hverdagen gjennom et spørsmålsskjema hvor de må presisere hvem problemstillingen gjelder, hvilken intervensjon det gjelder, hva som er en aktuell sammenligningsgruppe og ikke minst hvilke utfall som er interessante.

Selve søkesvaret blir publisert i form av lenker til kapitler eller dokumenter i utvalgte kilder som kan inneholde svar på spørsmålet. Søkestrategien publiseres sammen med søkeresultatet slik at alle kan se hvordan søket er gjort.

- Dette er en stor begivenhet, og vi håper dette tilbudet dekker et behov for mange som forsøker å trenge gjennom de enorme mengdene med helseinformasjon som finnes, sier direktør for Kunnskapssenteret Magne Nylenna.

Les mer her: Ny søketjeneste

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in IKT, Nytt nummer, Oppslagsverk, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Flere mødre med depresjon fire år etter fødsel enn rett etterpå (BJOG)

Posted by Sissel Drag den 2. juni 2014

En ny studie har undersøkt hvordan førstegangsfødende har det noen år etter at barnet er født. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Depresjon hos mor er vanligere fire år etter en barnefødsel enn rett etter. Kvinner som ikke får flere barn, er særlig utsatt for depresjon flere år etter fødselen, viser en australsk studie.

Den nye studien er en av de første til å undersøke hvordan det står til med den psykiske helsen hos mødre noen år etter fødsel. Forfatterne kaster nytt lys over hvor lenge kvinner er utsatt for økt risiko for depresjon etter en barnefødsel, og om det å ha ett eller flere barn spiller noen rolle.

De australske forskerne, med DPsych Hannah Woolhouse i spissen, fant at forekomsten av symptomer på depresjon var høyest fire år etter at kvinnene hadde født, og lavest tre måneder etter fødsel. I tillegg viste det seg at depresjon forekom dobbelt så ofte blant kvinnene som ikke hadde fått flere barn:

«Fire år etter fødsel oppga 22,9 prosent av kvinnene med ett barn at de hadde depressive symptomer, sammenlignet med 11,2 prosent av kvinnene med to eller flere barn», skriver forfatterne.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 30,9 år, fra den yngste deltakeren på 18 år til den eldste på 50. Alle kvinnene var førstegangsfødende. De fleste var født i Australia og levde med en partner. Forfatterne trekker fram at studien hadde færre deltakere i aldersgruppen 18 til 24 år, og at det var få ikke-engelskspråklige kvinner fra andre land blant deltakerne, noe som kan være svakheter ved undersøkelsen. Studien, en longitudinell kohortstudie, ble gjennomført ved seks sykehus i Australia.

Deltakerne svarte på spørreskjemaer om symptomer på depresjon og sosiodemografiske forhold ved studiestart, og ble fulgt opp ved 3, 6, 12, 18 og 48 måneder etter fødsel. Forfatterne brukte også et skåringsverktøy til å måle eventuell partnervold.

83,4 prosent av deltakerne, eller 1102 kvinner, gjennomførte hele undersøkelsen. Kvinnene som besvarte spørreskjemaet ved oppfølging ved fire år hadde større sannsynlighet for å være eldre, og mindre sannsynlighet for å ha rapportert om partnervold, sammenlignet med kvinnene som bare deltok i 18 måneder.

Av deltakerne som hadde symptomer på depresjon fire år etter fødsel, hadde over halvparten rapportert om depresjon tidligere: 27 prosent i tidlig graviditet, og 48 prosent i løpet av det første året etter fødsel.

Det å ha oppgitt å ha symptomer på depresjon tidligere, var den sterkeste prediktoren for depresjon ved fire år etter fødsel. Risikoen for depresjon var imidlertid fire ganger så høy blant deltakerne som rapporterte om partnervold.

«I en tid der mye oppmerksomhet er rettet mot barns helse, trenger vi økt fokus på mødrenes helse – især med tanke på hvor tett helse hos mor og barn er knyttet sammen», konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Kjønn og seksualitet, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Bedre etterlevelse med depotform av antidepressiva (CNS Drugs)

Posted by Runar Eggen den 2. juni 2014

Depot-tabletter: Bedre etterlevelse, men ingen forskjell i effekt eller bivirkninger. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

I en nettverks meta-analyse publisert i CNS Drugs i mai fant ikke forskerne noen større forskjell i effekt og bivirkninger mellom umiddelbar og depot-tabletter av annengenerasjons antidepressiva. Depot-tablettene ga imidlertid bedre etterlevelse.

Depot-tabletter frigir virkestoffet langsomt og på forskjellige steder i fordøyelsessystemet. Dette gir en mindre plutselig økning i blodet av medikamentet. Fordelen med depot-tabletter kan være bedre etterlevelse og mindre risiko for bivirkninger. 

I en ny samle-studie inkluderte forskere sju RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) med direkte sammenlikninger mellom legemidler, og 94 sammenlikninger mellom aktiv substans og placebo. De fant bedre etterlevelse med depot-tabletter, men ingen forskjell i bivirkninger.

Nettverks meta-analyse

En nettverks meta-analyse er en meta-analyse der tre eller flere behandlinger blir sammenliknet, både direkte og indirekte. For å sikre validitet av funnene fra nettverks meta-analyser, må de systematiske oversiktene planlegges og gjennomføres svært nøye.

Fordelen med en nettverks meta-analyse er at man kan sammenlikne legemidler som ikke har blitt direkte sammenliknet med hverandre. Det kan spare tid og penger, men krever at forsøkene som ligger til grunn er godt planlagt og utført.

Les abstrakt av studien her

Aktuelle lenker:

Network meta-analysis-highly attractive but more methodological research is needed Artikkel i BMC. Forklarer nettverks meta-analyser.

Tablett Artikkel i Store Norske Leksikon. Forklarer forskjellen på flere typer tabletter.

Tablett eller depottablett? Forklaring på forskjell i virkemåte fra NHI.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Usikkert om psykologiske lavterskeltilbud til somatisk syke barn har effekt (Kunnskapssenteret)

Posted by Redaktøren den 2. juni 2014

Studier viser at barn med alvorlig somatisk sykdom har to til tre ganger større risiko for å utvikle psykiske, sosiale og familiære problemer enn friske barn. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Vi kan ikke si noe sikkert om psykologiske lavterskeltilbud har positiv effekt på psykisk helse hos alvorlig somatisk syke barn viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom/lidelse.

– Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan si noe sikkert om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse, som angst, depresjon, livskvalitet, mestring og psykososial funksjon hos alvorlig somatisk syke barn, sier prosjektleder og forsker Kristin Thuve Dahm ved Kunnskapssenteret.

- Men for barn med type 1 diabetes kan psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens bidra til bedre psykisk helse, fortsetter Thuve Dahm. Dette understøttes av en meta-analyse som er inkludert i oppsummeringen.

Astma og diabetes

Forskerne inkluderte ti systematiske oversikter som til sammen presenterte resultater fra 21 primærstudier.

- Studiene omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes, og inkluderte tiltak som kognitiv atferdsterapi (CBT), avspenning og pasientrettet undervisning med veiledning og rådgivning, sier Thuve Dahm.

Flere av de inkluderte oversiktene omhandlet studier som undersøkte tiltak gitt ved sykehus.  Noen av disse tiltakene kunne muligens også vært gjennomført i primærhelsetjenesten.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi | Leave a Comment »

Forsinket språkutvikling hos barnet kan ha sammenheng med mors bruk av antidepressiva (Folkehelseinstituttet)

Posted by Redaktøren den 26. mai 2014

Det er stor variasjon mellom barn når de lærer seg å snakke. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto

Barn av mødre som brukte den vanligste typen antidepressiva (SSRI) i svangerskapet, kan ha økt risiko for forsinket språkutvikling ved treårsalder sammenlignet med barn av mødre som ikke brukte antidepressiva mens de var gravide. Det viser resultater i en studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen på Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien viser at gravides bruk av antidepressiva kan ha innvirkning på språkutvikling. Funnene viser også at dersom den gravide hadde symptomer på angst og depresjon, økte risikoen for at barnet fikk forsinket språkutvikling. Forskerne understreker at svært få barn kom i kategorien som tilsvarer alvorlig forsinket språkutvikling.

Dette er en av få studier i verden som har sett på langtidseffekter hos barn etter mors bruk av antidepressiva i svangerskapet, og som har kunnet følge så mange barn over lang tid.

- Siden studien er blant de første av sitt slag, er det viktig at resultatene blir etterprøvd av andre forskere før det legges alt for stor vekt på dem, sier Svetlana Skurtveit, seniorforsker og professor på Folkehelseinstituttet og Universitet i Oslo.

Det er stor variasjon i når barn når ulike milepæler i utvikling. I denne studien har forskerne sett på språkkompetanse hos tre år gamle barn.

- Framover blir det viktig å studere barns videre språkutvikling for å finne ut om påvirkningen av SSRI-antidepressiva varer ved, mener Skurtveit.

Medikamentell behandling kan være nødvendig

En del gravide opplever depresjon under graviditeten og sykdommen kan trenge medikamentell behandling. Ubehandlet depresjon kan være skadelig for både mor og barn og medikamentell behandling kan derfor være det beste valget. Svetlana Skurtveit gjør oppmerksom på at funnene i studien ikke må brukes som argumenter verken for å unnlate å starte opp eller avslutte nødvendig medikamentell behandling.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Angst, Barn og ungdom, Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: