PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Oppsummert forskning’ Category

Fra Schizofrenidagene: Lite kunnskap om kognitiv miljøterapi

Posted by Runar Eggen den 17. november 2014

Miløbasert kognitiv terapi kan innebære at man gjør ting sammen. Ill.foto: Colourbox.com

Kognitiv miljøterapi kan innebære at man gjør ting sammen. Ill.foto: Colourbox.com

På konferansen Schizofrenidagene i Stavanger summerte forelesere funnene i en systematisk oversikt om kogntiv miljøterapi. Hovedkonklusjonen er at det fins lite forskning om emnet.

Forskerne Tore Aune og Marit Solbjør foreleste på Schizofrenidagene i Stavanger om hva kognitiv miljøterapi består i.

I institusjoner der det skal drives kognitiv miljøterapi, må alle ansatte få en opplæring i hva terapien består i. Dette er fordi alle sider av virksomheten på institusjonen blir ansett for å være en del av behandlingen. Både vaktmester, miljøarbeidere, sykepleiere og psykologer må kjenne til prinsippene for at terapien skal fungere.

Forskerne fremholdt at kognitiv miljøterapi blir stadig mer populært og registrerer stor interesse både i forsker- og behandlingsmiljøer.

NAPHA tok derfor initiativ til å få laget en systematisk oversikt (kunnskapsoversikt) om temaet. Marit Solbjør var førsteforfatter på denne kunnskapsoversikten, og en av konklusjonene hennes er at det var lite forskning på temaet. Den forskningen som er gjort, hadde små grupper, og det har vært lite forskning på implementering. Hun oppfordret til mer forskning på brukernes erfaringer.

Aktuelle lenker:

Opplæringsprogram i kognitiv miljøterapi (NAPHA)

NAPHA-rapport om kognitiv miljøterapi

Schizofrenidagene

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi, Rapporter | Leave a Comment »

Behandling av ADHD: de ti viktigste kunnskapshullene (SBU.se)

Posted by Runar Eggen den 17. november 2014

Det er mye vi ikke vet om ADHD. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

Det er mye vi ikke vet om ADHD. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) arbeider med å oppsummere vitenskapelige kunnskapshull i helsevesenet for å markere behovet for mer klinisk forskning.

På enkelte områder, som for eksempel ADHD, er det mange kunnskapshull. Da kan det være viktig å prioritere hvilke av de spørsmålene som er viktigst å besvare. Hensikten med dette prosjektet er å synliggjøre brukeres, skolens og helsepersonells perspektiv på hva som er viktig å gjøre forskning på innen ADHD. En arbeidsgruppe med 13 deltakere ble satt sammen av SBU for å bli enige om de ti viktigste kunnskapshullene.

Kunnskapshullene som arbeidsgruppen prioriterte, gjelder behandlingsmetoder. Arbeidsmetoden for prioritering har blitt utviklet av den britiske organisasjonen James Lind Alliance.

Topp ti kunnskapshull:

  • Er det en risiko for å utvikle avhengighet senere i livet hvis de behandles med metylfenidat som barn?
  • Hva er de positive og negative effekter har lærerstøtte?
  • Hva er de positive og negative effekter har multimodal behandling intervensjon?
  • Hvilke legemidler som er mest effektive og minst bivirkninger, atomoksetin eller metylfenidat?
  • Hva er de positive og negative effekter av metylfenidat samtidig stoffmisbruk?
  • Hva er de positive og negative effekter har foreldre programmer?
  • Hva er de positive og negative effekter har rådgivning?
  • Hva er de positive og negative effektene ble datastøttet arbeidsminnetrening?
  • Hva er de positive og negative effekter har psykoedukativ behandling?
  • Hvilke positive og negative effekter av melatonin om søvnforstyrrelser?

Med positiv effekt av behandlingen menes her endring av kjernesymptomer (uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet).

Les mer: Behandlingsmetoder vid adhd – de tio viktigaste kunskapsluckorna (SBU.se)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in ADHD, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Ny database for oppsummert forskning om barns psykiske helse

Posted by Runar Eggen den 10. november 2014

Portrettbilde av Hege Kornør

Hege Kornør er prosjektleder for arbeidet med In sum-databasen . Foto: Kunnskapssenteret

RBUP har satset offensivt på forskningsformidling og lanserte nylig nettstedet Insum.no som er en database med lenker til systematiske oversikter om barn og ungdoms psykiske helse.

Selve databasen finner du på http://insum.no/finnsok/

Der kan du velge rapporttype, tema, tiltak, aldersgruppe og kombinere disse. Per i dag fins ikke noe søkefelt til databasen, så fritekstsøk er foreløpig ikke mulig.

Valgene av temaer gjør det mulig raskt å gjenfinne dokumenter om et bestemt tema. RBUP har vært nøye med å bare velge ut systematiske oversikter, så det skulle være det beste av forskning på området du får presentert her.

RBUP har begynt å skrive norske sammendrag av de viktigste forskningsrapportene. Foreløpig er to norske sammendrag lagt ut.

Seksjonsleder Hege Kornør har vært en sentral person i arbeidet med databasen, og hun kan fortelle at redaksjonen i 2015 vil befolke databasen med systematiske oversikter om minst fem nye temaer. De vil også lage minst ti nye norske sammendrag av utvalgte systematiske oversikter.

Kornør forteller videre at funksjonaliteten og utformingen av selve nettstedet skal utvikles videre.

Aktuell lenke:

insum.no

 

 

Posted in Barn og ungdom, IKT, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Kjempestudie sammenligner effekten av 17 medikamenter ved bipolar lidelse (Lancet Psychiatry)

Posted by Runar Eggen den 27. oktober 2014

Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Mange behandlinger har blitt forsøkt ved bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Litium er den etablerte standarden i langtidsbehandling av bipolar lidelse, men en rekke nyere legemidler kan være alternativer. En ny nettverks meta-analyse har sammenliknet effekt og toleranse av tilgjengelige legemidler.

Forskerne gikk gjennom 114 mulige studier og identifiserte 33 randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), publisert mellom 1970 og 2012. De 33 RCTene ble så analysert.

Forsøkene undersøkte 17 behandlinger og placebo, for bipolar lidelse, hos 6846 pasienter. Pasientene som mottok behandlingene, viste seg å ha signifikant lavere risiko for totalt antall tilbakefall sammenliknet med placebo, med unntak av dem som fikk aripiprazol, karbamazepin, imipramin og paliperidon. Lamotrigin og placebo ble signifikant bedre tolerert enn karbamazepin eller litium med tillegg av valproat. Med tolerert menes her at pasientene ikke måtte avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger.

Forskerne konkluderte med at selv om de fleste av legemidlene som ble analysert var mer effektive enn placebo og generelt godt tolerert, bør forskjeller i evidenskvaliteten og bivirkningsprofilene tas med i betraktning. Når man tar hensyn til effekt i å forebygge både maniske og depressive episoder, samt den bedre kvaliteten på støttende forskning, bør litium fortsatt være førstelinjebehandling.

En nettverks metaanalyse er en sammenlikning av flere legemidler, der ikke alle legemidlene er direkte sammenliknet i forsøk. Ideen er at man kan bruke data fra direkte sammenlikninger mellom legemidler og slå dem sammen til indirekte sammenlikninger. Har man for eksempel fire legemidler A, B, C og D, kan A ha blitt sammenliknet med B, B med C og C med D. Hvis A skårer bedre enn B, og B skårer bedre enn C, som igjen skårer bedre enn D, vil A være det legemiddelet som skårer best.

Les abstract til artikkelen i The Lancet Psychiatry (ikke abonnement gjennom Helsebiblioteket)

 

 

Posted in Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Familiemiddager motvirker mobbing (The Mental Elf)

Posted by Runar Eggen den 20. oktober 2014

Jenter er mest utsatt for nettmobbing. Ill.foto: Colourbox.

Jenter er mest utsatt for nettmobbing, viser amerikansk studie. Ill.foto: Colourbox.

Familiemiddager og annen jevnlig kontakt med familien kan motvirke nettmobbing, mener forfatterne av en ny amerikansk studie.

Mobbing kan ta mange former, fra fysisk vold, til verbale fornærmelser, ryktespredning og utelukking fra aktiviteter. Effekten av mobbing på ofrene kan vedvare etter at mobbingen i seg selv er over.

Undersøkelser i Storbritannia viser at inntil halvparten av elevene i barneskolen og en av ti ungdomsskoleelever har blitt mobbet (Royal College of Psychiatrists).

Spredning av sosiale medier og andre former for kommunikasjon, som for eksempel tekstmeldinger, har skapt et nytt medium for mobbing, som kalles «nettmobbing». Det er anslått at rundt 38 prosent av ungdommene har opplevd nettmobbing (NSPCC).

Les mer:

Cyberbullying and mental health in young people (The Mental Elf).

Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners (JAMA Pediatrics)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto

Posted in Barn og ungdom, Oppsummert forskning, Traumer stress og overgrep | Leave a Comment »

Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 6. oktober 2014

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

En psykiatrisk institusjon kan også være et sted for læring. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Bakgrunn: Få studier har undersøkt pasienter og personalets opplevelse av behandlingsmiljøet på psykiatriske institusjoner ut fra et læringsperspektiv. Kunnskap om personlig læring gjennom terapi er spesielt viktig i en tid der det i økende grad blir satt spørsmålstegn ved nytten av institusjonsopphold.

Hensikt: Å undersøke pasienters og ansattes erfaringer og opplevelser med å være deltakende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, og hvordan de ansatte og den omliggende kultur, kontekst og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer.

Materiale og metode: I den første institusjonen ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter med ikke-psykotiske lidelser før og etter utskrivelse. Den andre institusjonen var en lukket sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter for pasienter med dobbeltdiagnoser. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte. Ni av de ansatte ble også intervjuet en gang til etter et år. Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i Illeris 2012 sin læringsmodell. Denne modellen ser læring som situert og vektlegger en sosiokulturell forståelse.

Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden helende omgivelser, læringsklima som drivkraftsdimensjon, innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, kollaborativ læring samspill, og spenninger i læringsklima barrierer mot læring.

Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til uttrykk både hos de profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Anvendelse av en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, bidrar til målrettet og systematisk arbeid, og styrker det sosiokulturelle læringsmiljøet.

Les mer: Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no).

Posted in DPS, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Pasientinformasjon, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Brukerstyrte tjenester gir like gode resultater som fagstyrte (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 29. september 2014

Brukerstyrte senger er minst like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.

Brukerstyrte behandlingsplasser er like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.

Brukerstyrte psykiske helsetjenester gir like positive resultater for sine brukere som de fagstyrte, viser internasjonale studier.

Rapporten Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective? An Integrative Review of CLMH Services in High-Income Countries viser at brukerstyring av en rekke ulike tjenester innen psykiske helsetjenester ikke bare er en mulighet på flere områder enn vi tradisjonelt forestiller oss i Norge, det er mange steder for lengst en realitet.

Forskernes konklusjon etter å ha gått gjennom 29 internasjonale studier på området er at brukerstyrte tjenester rapporterer like positive resultater for sine brukere som tradisjonelle tjenester. Dette gjelder spesielt for praktiske resultater som sysselsetting og bolig, og for reduksjon av sykehusinnleggelser. Dermed reduseres også tjenestenes kostnader.

Brukerinvolvering i tjenestene ser videre ut til å gi jobbmuligheter for mennesker med brukererfaring, og er samlet sett gunstig både for erfaringskonsulentene og tjenestene.

Les mer: - En vekker for oss alle – Sykepleien.no

Posted in DPS, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Oppdaterte kunnskapsoppsummeringer om dyreassistert terapi mangler

Posted by Runar Eggen den 15. september 2014

Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Til tross for at det finnes en del forskning, har det manglet systematiske oversikter om dyreassistert terapi. Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Kjæledyr kan virke positivt på psykisk og fysisk helse, viser en eldre oversikt. En ny oppsummering er på vei.

Området dyreassistert terapi har ikke vært oppsummert siden 2007, da Janelle Nimer og Brad Lundahl publiserte meta-analysen Animal-assisted therapy: A meta-analysis. Analysen viste at dyreassistert terapi bedret utfallet innen fire områder: autismespektrum-symptomer, medisinske problemer, atferdsproblemer og emosjonelt velvære. Forfatterne konkluderte med at dyreassistert terapi er lovende som tilleggsbehandling til etablerte tiltak. De mente at framtidig forskning bør utforske under hvilke betingelser dyreassistert terapi kan være mest nyttig.

I Cochrane Library´s Database of Systematic Reviews, som er den beste databasen for systematiske oversikter innen medisin, fins nå en protokoll for en slik oversikt – en planlagt oversikt.

En norskspråklig inngang til temaet ligger på nettet: Professor Bjarne O. Braastad har publisert en forelesning om dyr og menneskelig trivsel. I foredraget forklarer han hva dyreassistert terapi er og skiller det fra «dyreassistert» aktivitet. Han forklarer også når dyreassistert terapi kan ha effekt og når den ikke har det. Braastad er professor i etologi (dyrepsykologi) ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Det finnes en norsk organisasjon for dyreassistert terapi, NODAT. Det finnes også en egen terapihundskole for hund og fører i Norge.

Aktuelle lenker:

Animal-assisted therapy: A meta-analysis

Dyr og mennesker  (Bjarne O. Braastad)

Dogs for depression Engelskspråklig nettsted

Posted in Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Mobbing på nett øker risikoen for selvmordforsøk blant barn og unge (JAMA)

Posted by Sissel Drag den 8. september 2014

Mobbing på nett kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir mobbet. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Barn og unge som blir mobbet, har oftere tanker om å ta sitt eget liv enn andre på sin alder. Nett-mobbing er verst, viser en ny, omfattende studie.

En stor, ny metaanalyse bekrefter det mange kan ha ant: mobbing kan føre til at ofrene begynner å tenke på selvmord som eneste utvei.

Forfatterne bak metaanalysen, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, stilte en rekke spørsmål:

  • Fins det sammenheng mellom mobbing utført av jevnaldrende og selvmordsidealisering blant barn og unge?
  • Er det forskjell på jenter og gutter når det gjelder sammenhengen mellom mobbing og selvmordstanker?
  • Fins det forskjeller mellom barn i ni- til trettenårsalderen og ungdom fra tretten år og oppover?
  • Er det ulikheter mellom funnene i studier som baserer seg på selvrapportering fra barn og unge, og studier som bruker informasjon som kommer fra andre, som foreldre og lærere?
  • Er det forskjell mellom nettmobbing og «tradisjonell» mobbing når det gjelder selvmordstanker hos ofrene for mobbingen?

Forskerne søkte i databaser etter relevant litteratur, og fant 491 titler på søkeord som bully, harassment og suicide. Forfatterne inkluderte 34 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsidealisering, med totalt 284 375 deltakere, og 9 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsforsøk, med 70102 deltakere.

Metaanalysen viste at mobbing kunne knyttes til både selvmordsidealisering og selvmordsforsøk blant barn og unge. Det var ingen store forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper, men forfatterne fant at sammenhengen mellom selvmordsidealisering og mobbing på nett var større, sammenlignet med «tradisjonell» mobbing.

- Mobbing utført av jevnaldrende er en risikofaktor for selvmordstanker og suicidal atferd blant barn og unge. Skolen bør bruke kunnskapsbasert praksis for å redusere mobbing, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Les omtalen i The Mental Elf

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Selvmord og selvskade | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: