PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Oppsummert forskning’ Category

Mindre vold med antipsykotisk medisin (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 16. juni 2014

Antipsykotika reduserer sjansen for tilbakefall ved schizofreni. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Behandling med antipsykotiske legemidler nesten halverer risikoen for at personer med psykiske lidelser skal begå voldskriminalitet.

Det viser en svensk-britisk studie som er publisert i The Lancet.

Også behandling med såkalt humørstabiliserende medisin, som for eksempel lithium og karbamazepin, kan til en viss grad kobles med mindre voldskriminalitet.

80 000 svensker

Forskere fra Karolinska Instituttet i Stockholm og britiske Oxford University har analysert registerdata for over 80 000 svenske pasienter med psykisk sykdom, som har fått antipsykotisk eller humørstabiliserende medisin. I perioden 2006-2009 ble 6,5 prosent av mennene og 1,4 prosent av kvinnene dømt for voldskriminalitet.

- Mennesker med schizofreni og bipolar sykdom både begår og rammes av vold i betydelig høyere utstrekning enn normalbefolkningen. Det gjør det viktig å undersøke om ulike former for behandling for disse gruppene har sammenheng med voldskriminalitet, sier forsker Paul Lichtenstein ved Karolinska Instituttet i en pressemelding.

Voldskriminaliteten ble redusert med 45 prosent for personer som ble behandlet med antipsykotiske legemidler (clozapin och risperidon), sammenlignet med de som ikke fikk slike legemidler. For de som fikk humørstabiliserende behandling, ble voldskriminaliteten redusert med 24 prosent.

Les mer her: Mindre vold med antipsykotisk medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose, Voldsrisiko og kriminalitet | Leave a Comment »

Psykoterapi hjalp mot depresjon ved demens (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 9. juni 2014

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Psykologisk terapi kan redusere symptomene på depresjon hos personer med demens, viser en stor, systematisk oppsummering av tilgjengelig forskning.

Forskerne fant tvetydige resultater om angst. Andre utfall som livskvalitet og kognisjon så ut til å være uendret. Flere av funnene er usikre fordi det er så få studier og fordi det er så få deltakere i studiene. Slik konkluderer forfatterne i en nylig publisert systematisk oversikt.

I Norge er det omtrent 70 000 personer som har demens. Over halvparten av dem bor hjemme. Det viktigste kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse. Personer som får demens kan oppleve en redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg og kan oppleve endring i sinnsstemning. Nøyaktig hvor mange personer med demens som får angst eller depresjon er usikkert. Forskning indikerer at mellom ti og seksti prosent av de som har demens opplever symptomer på depresjon. Psykologisk terapi er gjerne førstevalget for behandling, men det finnes ulike behandlingsformer og ingen klare anbefalinger på hvilken terapi som er best. Noen vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og rådgivingsterapi.

Hva sier forskningen?

Forfatterne som står bak denne systematiske oversikten vurderte effekten av psykologisk terapi som behandling for depresjon eller angst hos personer med demens sammenliknet med vanlig oppfølging.

Forfatterne inkluderte seks randomiserte kontrollerte studier og fant:

  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt enn vanlig oppfølging for å redusere depresjonssymptomer.
  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt for å redusere angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan klinikerne rangerte symptomene hos personen med demens.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt på selvrapportert angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan pasientene selv rangerte symptomene.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt mot angst, men denne konklusjonen er basert på en liten studie og dette utfallet var målt seks måneder etter terapien.
  • Psykologisk terapi ser ikke ut til å ha effekt på livskvalitet, funksjon i daglige aktiviteter, nevropsykiatriske symptomer eller kognisjon.

Les mer her: Demens og depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi | Leave a Comment »

Ny søketjeneste (Kunnskapssenteret)

Posted by Redaktøren den 9. juni 2014

Finn oppsummert forskning med den nye søketjenesten fra Kunnskapssenteret. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Kunnskapssenteret lanserer nå en ny søketjeneste for oppsummert forskning. Dette er et tilbud til klinikere og beslutningstakere i helsetjeneste og helseforvaltning.

Søketjenesten – veiviser til oppsummert forskning hjelper til med å finne oppsummert forskning som belyser spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenesten. Bibliotekarer ved Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet hjelper til med å finne svar på det brukerne leter etter.

Søketjenesten er også en opplæring i kunnskapshåndtering. Helsepersonell kan sende inn spørsmål som de møter i hverdagen gjennom et spørsmålsskjema hvor de må presisere hvem problemstillingen gjelder, hvilken intervensjon det gjelder, hva som er en aktuell sammenligningsgruppe og ikke minst hvilke utfall som er interessante.

Selve søkesvaret blir publisert i form av lenker til kapitler eller dokumenter i utvalgte kilder som kan inneholde svar på spørsmålet. Søkestrategien publiseres sammen med søkeresultatet slik at alle kan se hvordan søket er gjort.

- Dette er en stor begivenhet, og vi håper dette tilbudet dekker et behov for mange som forsøker å trenge gjennom de enorme mengdene med helseinformasjon som finnes, sier direktør for Kunnskapssenteret Magne Nylenna.

Les mer her: Ny søketjeneste

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in IKT, Nytt nummer, Oppslagsverk, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Flere mødre med depresjon fire år etter fødsel enn rett etterpå (BJOG)

Posted by Sissel Drag den 2. juni 2014

En ny studie har undersøkt hvordan førstegangsfødende har det noen år etter at barnet er født. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Depresjon hos mor er vanligere fire år etter en barnefødsel enn rett etter. Kvinner som ikke får flere barn, er særlig utsatt for depresjon flere år etter fødselen, viser en australsk studie.

Den nye studien er en av de første til å undersøke hvordan det står til med den psykiske helsen hos mødre noen år etter fødsel. Forfatterne kaster nytt lys over hvor lenge kvinner er utsatt for økt risiko for depresjon etter en barnefødsel, og om det å ha ett eller flere barn spiller noen rolle.

De australske forskerne, med DPsych Hannah Woolhouse i spissen, fant at forekomsten av symptomer på depresjon var høyest fire år etter at kvinnene hadde født, og lavest tre måneder etter fødsel. I tillegg viste det seg at depresjon forekom dobbelt så ofte blant kvinnene som ikke hadde fått flere barn:

«Fire år etter fødsel oppga 22,9 prosent av kvinnene med ett barn at de hadde depressive symptomer, sammenlignet med 11,2 prosent av kvinnene med to eller flere barn», skriver forfatterne.

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 30,9 år, fra den yngste deltakeren på 18 år til den eldste på 50. Alle kvinnene var førstegangsfødende. De fleste var født i Australia og levde med en partner. Forfatterne trekker fram at studien hadde færre deltakere i aldersgruppen 18 til 24 år, og at det var få ikke-engelskspråklige kvinner fra andre land blant deltakerne, noe som kan være svakheter ved undersøkelsen. Studien, en longitudinell kohortstudie, ble gjennomført ved seks sykehus i Australia.

Deltakerne svarte på spørreskjemaer om symptomer på depresjon og sosiodemografiske forhold ved studiestart, og ble fulgt opp ved 3, 6, 12, 18 og 48 måneder etter fødsel. Forfatterne brukte også et skåringsverktøy til å måle eventuell partnervold.

83,4 prosent av deltakerne, eller 1102 kvinner, gjennomførte hele undersøkelsen. Kvinnene som besvarte spørreskjemaet ved oppfølging ved fire år hadde større sannsynlighet for å være eldre, og mindre sannsynlighet for å ha rapportert om partnervold, sammenlignet med kvinnene som bare deltok i 18 måneder.

Av deltakerne som hadde symptomer på depresjon fire år etter fødsel, hadde over halvparten rapportert om depresjon tidligere: 27 prosent i tidlig graviditet, og 48 prosent i løpet av det første året etter fødsel.

Det å ha oppgitt å ha symptomer på depresjon tidligere, var den sterkeste prediktoren for depresjon ved fire år etter fødsel. Risikoen for depresjon var imidlertid fire ganger så høy blant deltakerne som rapporterte om partnervold.

«I en tid der mye oppmerksomhet er rettet mot barns helse, trenger vi økt fokus på mødrenes helse – især med tanke på hvor tett helse hos mor og barn er knyttet sammen», konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Kjønn og seksualitet, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Bedre etterlevelse med depotform av antidepressiva (CNS Drugs)

Posted by Runar Eggen den 2. juni 2014

Depot-tabletter: Bedre etterlevelse, men ingen forskjell i effekt eller bivirkninger. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

I en nettverks meta-analyse publisert i CNS Drugs i mai fant ikke forskerne noen større forskjell i effekt og bivirkninger mellom umiddelbar og depot-tabletter av annengenerasjons antidepressiva. Depot-tablettene ga imidlertid bedre etterlevelse.

Depot-tabletter frigir virkestoffet langsomt og på forskjellige steder i fordøyelsessystemet. Dette gir en mindre plutselig økning i blodet av medikamentet. Fordelen med depot-tabletter kan være bedre etterlevelse og mindre risiko for bivirkninger. 

I en ny samle-studie inkluderte forskere sju RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) med direkte sammenlikninger mellom legemidler, og 94 sammenlikninger mellom aktiv substans og placebo. De fant bedre etterlevelse med depot-tabletter, men ingen forskjell i bivirkninger.

Nettverks meta-analyse

En nettverks meta-analyse er en meta-analyse der tre eller flere behandlinger blir sammenliknet, både direkte og indirekte. For å sikre validitet av funnene fra nettverks meta-analyser, må de systematiske oversiktene planlegges og gjennomføres svært nøye.

Fordelen med en nettverks meta-analyse er at man kan sammenlikne legemidler som ikke har blitt direkte sammenliknet med hverandre. Det kan spare tid og penger, men krever at forsøkene som ligger til grunn er godt planlagt og utført.

Les abstrakt av studien her

Aktuelle lenker:

Network meta-analysis-highly attractive but more methodological research is needed Artikkel i BMC. Forklarer nettverks meta-analyser.

Tablett Artikkel i Store Norske Leksikon. Forklarer forskjellen på flere typer tabletter.

Tablett eller depottablett? Forklaring på forskjell i virkemåte fra NHI.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Usikkert om psykologiske lavterskeltilbud til somatisk syke barn har effekt (Kunnskapssenteret)

Posted by Redaktøren den 2. juni 2014

Studier viser at barn med alvorlig somatisk sykdom har to til tre ganger større risiko for å utvikle psykiske, sosiale og familiære problemer enn friske barn. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Vi kan ikke si noe sikkert om psykologiske lavterskeltilbud har positiv effekt på psykisk helse hos alvorlig somatisk syke barn viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom/lidelse.

– Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan si noe sikkert om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse, som angst, depresjon, livskvalitet, mestring og psykososial funksjon hos alvorlig somatisk syke barn, sier prosjektleder og forsker Kristin Thuve Dahm ved Kunnskapssenteret.

- Men for barn med type 1 diabetes kan psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens bidra til bedre psykisk helse, fortsetter Thuve Dahm. Dette understøttes av en meta-analyse som er inkludert i oppsummeringen.

Astma og diabetes

Forskerne inkluderte ti systematiske oversikter som til sammen presenterte resultater fra 21 primærstudier.

- Studiene omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes, og inkluderte tiltak som kognitiv atferdsterapi (CBT), avspenning og pasientrettet undervisning med veiledning og rådgivning, sier Thuve Dahm.

Flere av de inkluderte oversiktene omhandlet studier som undersøkte tiltak gitt ved sykehus.  Noen av disse tiltakene kunne muligens også vært gjennomført i primærhelsetjenesten.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi | Leave a Comment »

Forsinket språkutvikling hos barnet kan ha sammenheng med mors bruk av antidepressiva (Folkehelseinstituttet)

Posted by Redaktøren den 26. mai 2014

Det er stor variasjon mellom barn når de lærer seg å snakke. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto

Barn av mødre som brukte den vanligste typen antidepressiva (SSRI) i svangerskapet, kan ha økt risiko for forsinket språkutvikling ved treårsalder sammenlignet med barn av mødre som ikke brukte antidepressiva mens de var gravide. Det viser resultater i en studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen på Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien viser at gravides bruk av antidepressiva kan ha innvirkning på språkutvikling. Funnene viser også at dersom den gravide hadde symptomer på angst og depresjon, økte risikoen for at barnet fikk forsinket språkutvikling. Forskerne understreker at svært få barn kom i kategorien som tilsvarer alvorlig forsinket språkutvikling.

Dette er en av få studier i verden som har sett på langtidseffekter hos barn etter mors bruk av antidepressiva i svangerskapet, og som har kunnet følge så mange barn over lang tid.

- Siden studien er blant de første av sitt slag, er det viktig at resultatene blir etterprøvd av andre forskere før det legges alt for stor vekt på dem, sier Svetlana Skurtveit, seniorforsker og professor på Folkehelseinstituttet og Universitet i Oslo.

Det er stor variasjon i når barn når ulike milepæler i utvikling. I denne studien har forskerne sett på språkkompetanse hos tre år gamle barn.

- Framover blir det viktig å studere barns videre språkutvikling for å finne ut om påvirkningen av SSRI-antidepressiva varer ved, mener Skurtveit.

Medikamentell behandling kan være nødvendig

En del gravide opplever depresjon under graviditeten og sykdommen kan trenge medikamentell behandling. Ubehandlet depresjon kan være skadelig for både mor og barn og medikamentell behandling kan derfor være det beste valget. Svetlana Skurtveit gjør oppmerksom på at funnene i studien ikke må brukes som argumenter verken for å unnlate å starte opp eller avslutte nødvendig medikamentell behandling.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Angst, Barn og ungdom, Depresjon og mani, Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Disse personlighetstrekkene påvirker søvnvansker ved skiftarbeid (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 19. mai 2014

Skiftarbeid kan gi søvnforstyrrelser. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Liten grad av robusthet og lav toleranse for å være trett predikerer søvnproblemer hos sykepleiere som jobber skift.

Disse funnene er nylig publisert av forskere ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. Hensikten med studien var å undersøke om personlighetsfaktorer hos sykepleierne predikerte søvnproblemer hos dem som jobbet i vaktturnus.

Et utvalg på 6000 sykepleiere som arbeidet i minimum 50 prosent stilling ble trukket tilfeldig ut fra medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund. For å sørge for variasjon i arbeidserfaringen deres ble personene stratifiserte i fem grupper etter ulik lengde siden avsluttet sykepleierutdanning. Vinteren 2008/2009 fikk personene tilsendt forespørsel om å delta i studien og spørreskjemaet som ble brukt til datainnsamling. 38 prosent (2048) valgte å besvare spørreskjemaene. To år senere ble nye skjemaer sendt ut. Da besvarte 1533 (74,9 prosent) av dem som også svarte i 2008/2009. Data fra de 700 som arbeidet i tredelt turnus og som hadde deltatt begge gangene, utgjorde datamaterialet i denne studien.

Søvnproblemer ble målt ved hjelp av Bergen shift work sleep questionnaire (BSWSQ). Skjemaet kartlegger søvnløshet og søvnighet/tretthet ved arbeid ulike tider på døgnet (dag, kveld og natt) og på hviledager. I tillegg ble det kartlagt i hvilken grad deltakerne opplevede seg mest våkne om morgenen eller om kvelden, grad av generell hardførhet, i hvilken grad de var fleksible med hensyn til å sove ulike tider på døgnet og grad av toleranse for å være sliten.

Deltakerne som var mest våkne om morgenen rapporterte mindre søvnproblemer når de jobbet dagskift enn dem som var meste våkene om kvelden ved toårsoppfølgingen. Om man var mest våken om morgenen eller om kvelden var ikke relatert til søvnproblemer ved kvelds- eller nattskift. Mer robuste personer hadde mindre søvnproblemer ved alle skift, mens de som var mer fleksible med hensyn til å sove på ulike tider på døgnet rapporterte mindre søvnproblemer ved kveld og nattskift.

Les mer her: Personlighet og søvnproblemer ved skiftarbeid

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Nytt nummer, Oppsummert forskning, Søvnforstyrrelser | Leave a Comment »

– Økt livvidde ved kronisk stress (Psychoneuroendocrinology)

Posted by Sissel Drag den 19. mai 2014

Overvekt og fedme øker over hele verden. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

Deltakerne i en ny studie hadde langt større risiko for fedme og metabolsk syndrom enn andre, selv om de spiste samme mat – fordi de var stresset. – Kronisk stress kan være en like viktig faktor bak overvekt som kostholdet, fastslår forskerne.

For første gang har forskere undersøkt hvordan stress virker inn på metabolismen hos mennesker. Bakgrunnen er en studie fra 2007 som observerte effekten av stress hos mus, og som fant at stress hang sammen med økt fedme og metabolsk syndrom hos dyrene, først og fremst gjennom aktivering av nevropeptid Y. Peptidet stimulerer matinntak og reduserer kroppens energiforbruk.

Forfatterne bak den nye studien ble inspirert av funnene i 2007-studien, og gjennomførte nylig en mindre undersøkelse med 61 kvinner.

Deltakere i en stressende livssituasjon hadde betydelig større risiko for fedme og metabolske forstyrrelser, sammenlignet med kontroll-deltakerne – selv om alle spiste samme type mat:

– Funnene våre viser at et kosthold med mye fett og sukker kombinert med kronisk stress kan knyttes til betydelig forverring av metabolismen og større livvidde. Konsekvensene av et fett- og sukkerrikt kosthold er på langt nær like helsetruende hos personer som ikke er stresset, skriver forfatterne bak den nye studien.

Alle deltakerne i studien var kvinner i overgangsalderen, med gjennomsnittsalder 62 år. 33 personer utgjorde stressgruppen, der alle hadde pleie- og omsorgsansvaret for en ektefelle eller forelder med demens. Kontrollgruppen bestod av 28 kvinner med lavt stressnivå. Stressgruppen oppga at de utførte pleie- og omsorgsoppgaver i gjennomsnittlig 13,6 timer om dagen, sammenlignet med ingen timer med omsorgsoppgaver blant deltakerne i kontrollgruppen.

Alle deltakerne rapporterte at de spiste høykalori-mat, det vil si produkter med høyt fett- eller sukkerinnhold. Forskerne tok blodprøver og målte magefett og nevropeptid Y-nivået hos alle deltakerne ved begynnelsen av studien og ett år senere.

Kvinnene med kronisk stress rapporterte ikke større inntak av høykalori-mat, sammenlignet med kontrollgruppen. Forfatterne fant likevel at jo flere timer brukt på pleieoppgaver, desto  større inntak av mat med høyt fett- eller sukkerinnhold, og høyere nevropeptid Y-nivåer. Etter å ha kontrollert for alder, fysisk aktivitet og bruk av medisiner, fant forskerne at et høyt inntak av fett- og sukkerholdig mat kunne knyttes til større aktivering av nevropeptid Y, større livvidde, mer magefett og høyere insulin-sensitivitet.

– Dersom videre forskning bekrefter sammenhengen mellom stress og metabolske forstyrrelser, viser funnene at det kan være nyttig å inkludere stressmestring i behandlingen av metabolsk syndrom og fedme – noe som er ferd med å nå epidemiske proporsjoner enkelte steder i verden, kommenterer nettidsskriftet Medscape.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Kropp og sinn, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Tvangsforsk – nettsted for forskning på tvang

Posted by Runar Eggen den 19. mai 2014

Ill.foto: Colourbox

Hos Tvangsforsk finner du statistikk og forskning om tvangsbruk. Ill.foto: Colourbox

Nettstedet Tvangsforsk publiserer forskningsresultater og forskningsplaner om tvang i psykisk helsevern. Nettstedet drives av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling i det psykiske helsevernet.

Tvangsforsk presenterer ferdig forskning, og bidrar økonomisk til ny forskning. Planlegger du å forske på tvang i psykiatrien, kan du søke om bidrag ved å fylle ut søknadsskjemaet deres.

Tvangsforsk arrangerer møter og en årlig konferanse. De publiserer statistikk om antallet vedtak om tvangsbehandling, hvor mange som til enhver tid er under tvangsbehandling, og andre emner.

Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling i det psykiske helsevernet driver nettstedet og holder til ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

 

Aktuelle lenker:

www.tvangsforskning.no

Se også vår samleartikkel om kunnskapskilder om bruk av tvang.

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

 

Posted in Akuttpsykiatri, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Rus og avhengighet, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: