PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Oppsummert forskning’ Category

Fant nye genvarianter for schizofreni

Posted by Runar Eggen den 22. september 2014

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

Thomas Insel snakker på TED. Ill.: TED.com

En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.

En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.

Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.

Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:

  • Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
  • Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
  • Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.

En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.

– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.

I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.

- Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.

– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.

Aktuelle lenker:

Se Thomas Insel snakke på TED

Les nyhetsartikkel om Nature-studien

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci  (abstract av selve Nature-artikkelen)

Mapping the Risk Architecture of Mental Disorders (artikkel på Thomas Insels blogg)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Oppdaterte kunnskapsoppsummeringer om dyreassistert terapi mangler

Posted by Runar Eggen den 15. september 2014

Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Til tross for at det finnes en del forskning, har det manglet systematiske oversikter om dyreassistert terapi. Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Kjæledyr kan virke positivt på psykisk og fysisk helse, viser en eldre oversikt. En ny oppsummering er på vei.

Området dyreassistert terapi har ikke vært oppsummert siden 2007, da Janelle Nimer og Brad Lundahl publiserte meta-analysen Animal-assisted therapy: A meta-analysis. Analysen viste at dyreassistert terapi bedret utfallet innen fire områder: autismespektrum-symptomer, medisinske problemer, atferdsproblemer og emosjonelt velvære. Forfatterne konkluderte med at dyreassistert terapi er lovende som tilleggsbehandling til etablerte tiltak. De mente at framtidig forskning bør utforske under hvilke betingelser dyreassistert terapi kan være mest nyttig.

I Cochrane Library´s Database of Systematic Reviews, som er den beste databasen for systematiske oversikter innen medisin, fins nå en protokoll for en slik oversikt – en planlagt oversikt.

En norskspråklig inngang til temaet ligger på nettet: Professor Bjarne O. Braastad har publisert en forelesning om dyr og menneskelig trivsel. I foredraget forklarer han hva dyreassistert terapi er og skiller det fra «dyreassistert» aktivitet. Han forklarer også når dyreassistert terapi kan ha effekt og når den ikke har det. Braastad er professor i etologi (dyrepsykologi) ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Det finnes en norsk organisasjon for dyreassistert terapi, NODAT. Det finnes også en egen terapihundskole for hund og fører i Norge.

Aktuelle lenker:

Animal-assisted therapy: A meta-analysis

Dyr og mennesker  (Bjarne O. Braastad)

Dogs for depression Engelskspråklig nettsted

Posted in Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykisk utviklingshemming | Leave a Comment »

Mobbing på nett øker risikoen for selvmordforsøk blant barn og unge (JAMA)

Posted by Sissel Drag den 8. september 2014

Mobbing på nett kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir mobbet. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Barn og unge som blir mobbet, har oftere tanker om å ta sitt eget liv enn andre på sin alder. Nett-mobbing er verst, viser en ny, omfattende studie.

En stor, ny metaanalyse bekrefter det mange kan ha ant: mobbing kan føre til at ofrene begynner å tenke på selvmord som eneste utvei.

Forfatterne bak metaanalysen, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, stilte en rekke spørsmål:

  • Fins det sammenheng mellom mobbing utført av jevnaldrende og selvmordsidealisering blant barn og unge?
  • Er det forskjell på jenter og gutter når det gjelder sammenhengen mellom mobbing og selvmordstanker?
  • Fins det forskjeller mellom barn i ni- til trettenårsalderen og ungdom fra tretten år og oppover?
  • Er det ulikheter mellom funnene i studier som baserer seg på selvrapportering fra barn og unge, og studier som bruker informasjon som kommer fra andre, som foreldre og lærere?
  • Er det forskjell mellom nettmobbing og «tradisjonell» mobbing når det gjelder selvmordstanker hos ofrene for mobbingen?

Forskerne søkte i databaser etter relevant litteratur, og fant 491 titler på søkeord som bully, harassment og suicide. Forfatterne inkluderte 34 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsidealisering, med totalt 284 375 deltakere, og 9 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsforsøk, med 70102 deltakere.

Metaanalysen viste at mobbing kunne knyttes til både selvmordsidealisering og selvmordsforsøk blant barn og unge. Det var ingen store forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper, men forfatterne fant at sammenhengen mellom selvmordsidealisering og mobbing på nett var større, sammenlignet med «tradisjonell» mobbing.

- Mobbing utført av jevnaldrende er en risikofaktor for selvmordstanker og suicidal atferd blant barn og unge. Skolen bør bruke kunnskapsbasert praksis for å redusere mobbing, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Les omtalen i The Mental Elf

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Selvmord og selvskade | Leave a Comment »

Lite kunnskap om sovemedisin ved Alzheimer (Cochrane)

Posted by Sissel Drag den 8. september 2014

Søvnløshet er vanlig hos folk med Alzheimer. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

En ny Cochrane-oversikt viser at forskningen om effekten av sovemedisiner hos personer med Alzheimer er svært mager, til tross for utstrakt bruk av medikamentene.

Mange med Alzheimer sliter med søvnproblemer. De samme sovemidlene som brukes ved søvnløshet hos befolkningen generelt, brukes også i behandlingen av søvnproblemer hos personer med demens, selv om årsakene til søvnproblemene ikke er de samme.

Forfatterne bak den systematiske oversikten fra Cochrane-biblioteket hadde til hensikt å finne ut hvilke av disse medikamentene som var trygge og effektive for Alzheimer-pasienter med søvnproblemer. Det viktigste funnet i oversikten var imidlertid at antall kvalitetsstudier om emnet var forbløffende lite:

Etter omfattende søk i ulike databaser, fant forskerne bare fem studier som var gode nok til å bli inkludert i oversikten. Tre studier, med totalt 209 deltakere, undersøkte melatonin, et naturlig forekommende hormon. Én studie, med 20 deltakere, undersøkte effekten av antidepressivet trazodon, og den femte studien var om remelteon, en melatoninagonist, med 74 deltakere.

Primære utfallsmål var totalt antall timer nattesøvn, søvnkvalitet og uønskede bivirkninger fra bruk av medikamentene.

Forfatterne fant blant annet at:

  • Melatonin-studiene viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på de primære utfallsmålene hos Alzheimer-pasienter, verken på antall timer søvn eller bivirkninger
  • Trazodon ga signifikant lengre nattesøvn og bedre søvnkvalitet hos brukerne, men funnene var basert på en liten studie med bare 30 deltakere. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.
  • Studien som undersøkte legemiddelet ramelteon var kommersielt sponset og bare et sammendrag av funnene var tilgjengelig. Sammendraget viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på antall timer nattesøvn. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.

- Det fins svært lite kunnskap som kan veilede leger i beslutningen om hva slags sovemedisin de skal forskrive for pasienter med Alzheimer. Mer forskning er høyst nødvendig, og især er det viktig at framtidige studier også vurderer eventuelle bivirkninger, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Legemidler, Oppsummert forskning, Søvnforstyrrelser | Leave a Comment »

Evidensbasert medisin – en bevegelse i krise? (BMJ)

Posted by Runar Eggen den 1. september 2014

Dokumentasjonsmengden har blitt uhåndterlig. Ill.foto: Kai Myhre

Dokumentasjonsmengden har blitt uhåndterlig. Ill.foto: Kai Myhre

En artikkel i British Medical Journal oppsummerer status for evidensbasert medisin, og spør om bevegelsen er i krise.

Etter to tiår med entusiasme har evidensbasert medisin resultert i en rekke fremskritt. Et tidlig eksempel var the British Thoracic Society’s astma-retningslinjer fra 1990. Etter innføringen av retningslinjene økte bruken av personlige behandlingsplaner og trinnvis forskrivning av inhalerte steroider for astma, og både sykeligheten og dødeligheten falt.

Til tross for denne og mange andre suksesshistorier, er det stor variasjon i implementeringen av evidensbasert praksis. For eksempel varierer insidensen for artroskopisk skylling av kneet (effekten er udokumentert unntatt når det er et kjent løst fragment) fra 3 til 48 per 100 000 i England.  Mange som støtter evidensbasert medisin i prinsippet, har hevdet at bevegelsen nå står foran en alvorlig krise. Noen av problemene har vært:

  • Kvalitetsmerket «evidensbasert» har blitt misbrukt
  • Mengden av dokumentasjon har blitt uhåndterlig
  • «Statistisk signifikant» kan være av liten betydning for klinisk praksis
  • Lite fleksible regler og teknologidrevne styringssignaler kan gjøre behandlingen ledelsesdrevet istedet for pasientsentrert
  • Evidensbaserte retningslinjer henger ofte dårlig sammen med kompleks multimorbiditet

Det er mer enn 20 år siden the Evidence Based Medicine Working Group annonserte et nytt paradigme for undervisning og praksis i klinisk medisin. Tradisjon, anekdoter og teoretisk resonnering fra grunnforskning skulle erstattes av randomiserte kontrollerte forsøk av høy kvalitet, og observasjonsstudier. Forskningsgrunnlaget skulle kombineres med klinisk ekspertise og pasientenes preferanser og behov.

Evidensbasert medisin ble raskt en kraft som tok sikte på å gjøre klinisk praksis mer vitenskapelig og empiribasert, og på den måten oppnå sikrere, mer konsistent og kostnadseffektiv behandling.  Bevegelsen har oppnådd en rekke resultater:

  • Etableringen av the Cochrane Collaboration, som samler og oppsummerer evidens fra kliniske forsøk
  • Metodologiske og publiseringsstandarder for primær- og sekundærforskning
  • Nasjonal og internasjonal infrastruktur for å utvikle og oppdatere kliniske retningslinjer
  • Ressurser og kurs for å lære bort kritisk vurdering
  • Kunnskapsbase for implementering og kunnskapsoverføring

Fra begynnelsen av var kritikere bekymret for at den sterke vekten på eksperimentell dokumentasjon kunne fortrenge grunnforskningen og den tause kunnskapen som opparbeides ved klinisk erfaring. De stilte også spørsmål ved om gjennomsnittsresultater i kliniske studier kunne gi informerte beslutninger om virkelige pasienter, som sjelden passer inn i lærebøenes beskrivelse av sykdom, og er forskjellige fra personene som er med i forskningseksperimenter. Andre hevdet at evidensbasert medisin, hvis den var praktisert fornuftig og med medfølelse, kunne ivareta vitenskapelige prinsipper, de fine nyansene i kliniske vurderinger og personlige ønsker.

Les mer: Evidence based medicine: a movement in crisis?

Posted in Nytt nummer, Oppsummert forskning, Retningslinjer | 1 Comment »

Måling av stresshormon kan forutsi depresjon hos unge menn (PNAS)

Posted by Sissel Drag den 25. august 2014

Noen ungdommer kan være mer sårbare for depresjon enn andre. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Måling av kortisolnivået i morgenspytt kan fortelle hvem som har økt risiko for klinisk depresjon, ifølge en ny studie.

To ungdommer forteller at de føler seg nedstemt og ulykkelig. Er det mulig å forutsi hvilken av dem som kan dra hjem og sove det av seg, og hvilken av dem som kommer til å utvikle en depressiv episode?

Forskning tyder på at personer med depresjon har høyere nivåer av stresshormonet kortisol, noe som knyttes til en teori om at depresjon kommer av kronisk stress hos sårbare personer. Annen forskning har også antydet at denne pasientgruppen har et stress-system som ikke fungerer ordentlig, noe som også fører til økt kortisolnivå.

Kan biologiske markører, som kortisolnivå, bidra til å avgjøre om en person har større risiko for å utvikle depresjon enn andre? En gruppe britiske forskere stilte spørsmålet i en ny studie.

Forfatterne samlet data fra to grupper av ungdommer med henholdsvis 660 og 1198 deltakere. Ved starten av undersøkelsen svarte ungdommene på selvrapporteringsskjemaet om depressive symptomer, og fikk målt kortisolnivået i morgenspyttet sitt. Deretter svarte alle deltakerne regelmessig på spørreskjemaet gjennom hele studien.

Forfatterne delte deltakerne inn i fire grupper, basert på hvilke symptomer på depresjon de hadde oppgitt og på kortisolnivået de hadde:

Gruppe 1: lavt nivå av symptomer på depresjon og lavt kortisolnivå
Gruppe 2: lavt nivå av symptomer på depresjon, men høyt kortisolnivå
Gruppe 3: høyt nivå av symptomer på depresjon, men lavt kortisolnivå
Gruppe 4: høyt nivå av symptomer på depresjon og høyt kortisolnivå

Forfatterne fant at:

  • Sannsynligheten for å utvikle depresjon var høyere hos ungdommene i gruppene 2 og 4, sammenlignet med ungdommene i de øvrige gruppene
  • En ungdom fra gruppe 2 hadde 1,6 ganger større sannsynlighet for depresjon, mens ungdom fra gruppe 3  og gruppe 4 hadde henholdsvis hadde 5,2 og 7,1 ganger større sannsynlighet for depresjon, sammenlignet med ungdom fra gruppe 1
  • Guttene i gruppe 4 hadde mye større risiko for depresjon, sammenlignet med jentene i den samme gruppen
  • For jenter var det å være i gruppe 3, og ikke gruppe 4, forbundet med større risiko for depresjon, noe som antyder at økt kortisolnivå kan være en spesifikk risikofaktor for menn

- Funnene våre viser at jo høyere kortisolnivået hos en tenåringsgutt er, desto større er risikoen for at han utvikler alvorlig depresjon. Måling av kortisolnivået om morgenen hos unge menn kan bidra til å forutsi hvem som har økt risiko for depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Barn og ungdom, Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Oppsummert forskning | Leave a Comment »

Psykologisk behandling kan hjelpe mot hodepine

Posted by Runar Eggen den 25. august 2014

 Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Psykologisk behandling kan avhjelpe hodepine. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Det er mulig at psykologisk behandling kan hjelpe mot kronisk hodepine, går det fram av to nye Cochrane-oversikter.

Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine. Effekten er mer usikker hos barn med andre kroniske og tilbakevendende smertetilstander som magesmerter, fibromyalgi og sigdcelleanemi.

Dokumentasjonen er av for lav kvalitet til å si noe sikkert om den positive effekten opprettholdes over tid.

Cochrane-oversiktene er beskrevet av Kunnskapssenteret.

Aktuelle lenker:

Mindre smerte etter internettbasert psykologisk terapi

Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte og øke funksjonsevne hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine

Posted in Barn og ungdom, Kropp og sinn, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykoterapi | Leave a Comment »

Knytter høyt pornoforbruk til endringer i hjernen (JAMA)

Posted by Sissel Drag den 18. august 2014

Internett har gjort porno langt mer tilgjengelig. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Menn som ser mye porno, har redusert grå substans i hjernen, viser en ny studie. Forskerne påpeker at de bare har funnet en sammenheng, og ikke et årsaksforhold, mellom pornotitting og mindre hjernesubstans.

Blir vi dummere av å se mye porno? Det noe spekulative spørsmålet har dukket opp flere ganger i kommentarer til en ny, tysk studie, som nylig ble presentert i tidsskriftet JAMA. Om mindre grå substans betyr dummere hjerner, sier forfatterne bak studien ingenting om, men faktum er at mennene som hadde høyt forbruk av porno, hadde signifikant mindre grå substans i hjernen, sammenlignet med hjernene til mennene som ikke så mye porno.

Da porno dukket opp på internett og ble mer tilgjengelig, billigere og anonymisert for brukerne, økte forbruket og tjenestene tiltrakk seg millioner av nye brukere. Det antas at høyt pornoforbruk ligner på andre typer belønningssøkende og nyhetssøkende atferd, samt atferd knyttet til avhengighet.

Forfatterne startet studien med en hypotese om at de delene av hjernen som endres ved belønningssøkende atferd og avhengighetsrelatert atferd, også endres ved stadig pornoforbruk.

64 menn i alderen 21 til 64 år ble hjernescannet mens de ble vist pornobilder og bilder av mennesker som trente. Senere ble deltakerne bedt om å oppgi hvor mye porno de så ukentlig. Mennene hadde et bredt spenn i antall timer de så porno; gjennomsnittet var på fire timer i uka.

Forskerne fant en signifikant forskjell mellom hjernene til mennene som hadde et høyt forbruk av porno, og mennene som hadde et lavere forbruk: I hjernen til deltakerne som så mye porno, var det signifikant mindre grå substans. Hjernescanningen viste også at når mennene ble vist seksuelt eksplisitt materiale, viste den delen av hjernen som er knyttet til motivasjon, redusert aktivitet.

- Vi fant en sammenheng mellom visse endringer i hjernen og høyt pornoforbruk. Enten dreier det seg om endringer som følge av intens stimulering av belønningssystemet, eller så er det snakk om en  tilstand som var tilstede i hjernen i utgangspunktet, og som gjør at brukeren opplever pornotittingen som svært belønnende og tilfredsstillende. Vi kan ikke si at porno forårsaker tap av grå substans hos menn som ser mye porno. Til det trenger vi studier som undersøker effekten av porno over lengre tid, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Kjønn og seksualitet, Oppsummert forskning, Rus og avhengighet | Leave a Comment »

Mindre vold med antipsykotisk medisin (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 16. juni 2014

Antipsykotika reduserer sjansen for tilbakefall ved schizofreni. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Behandling med antipsykotiske legemidler nesten halverer risikoen for at personer med psykiske lidelser skal begå voldskriminalitet.

Det viser en svensk-britisk studie som er publisert i The Lancet.

Også behandling med såkalt humørstabiliserende medisin, som for eksempel lithium og karbamazepin, kan til en viss grad kobles med mindre voldskriminalitet.

80 000 svensker

Forskere fra Karolinska Instituttet i Stockholm og britiske Oxford University har analysert registerdata for over 80 000 svenske pasienter med psykisk sykdom, som har fått antipsykotisk eller humørstabiliserende medisin. I perioden 2006-2009 ble 6,5 prosent av mennene og 1,4 prosent av kvinnene dømt for voldskriminalitet.

- Mennesker med schizofreni og bipolar sykdom både begår og rammes av vold i betydelig høyere utstrekning enn normalbefolkningen. Det gjør det viktig å undersøke om ulike former for behandling for disse gruppene har sammenheng med voldskriminalitet, sier forsker Paul Lichtenstein ved Karolinska Instituttet i en pressemelding.

Voldskriminaliteten ble redusert med 45 prosent for personer som ble behandlet med antipsykotiske legemidler (clozapin och risperidon), sammenlignet med de som ikke fikk slike legemidler. For de som fikk humørstabiliserende behandling, ble voldskriminaliteten redusert med 24 prosent.

Les mer her: Mindre vold med antipsykotisk medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Legemidler, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Schizofreni og psykose, Voldsrisiko og kriminalitet | Leave a Comment »

Psykoterapi hjalp mot depresjon ved demens (Sykepleien.no)

Posted by Redaktøren den 9. juni 2014

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Depresjon rammer mange personer med demens. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Psykologisk terapi kan redusere symptomene på depresjon hos personer med demens, viser en stor, systematisk oppsummering av tilgjengelig forskning.

Forskerne fant tvetydige resultater om angst. Andre utfall som livskvalitet og kognisjon så ut til å være uendret. Flere av funnene er usikre fordi det er så få studier og fordi det er så få deltakere i studiene. Slik konkluderer forfatterne i en nylig publisert systematisk oversikt.

I Norge er det omtrent 70 000 personer som har demens. Over halvparten av dem bor hjemme. Det viktigste kjennetegnet på demens er nedsatt hukommelse. Personer som får demens kan oppleve en redusert evne til å tenke, kommunisere og orientere seg og kan oppleve endring i sinnsstemning. Nøyaktig hvor mange personer med demens som får angst eller depresjon er usikkert. Forskning indikerer at mellom ti og seksti prosent av de som har demens opplever symptomer på depresjon. Psykologisk terapi er gjerne førstevalget for behandling, men det finnes ulike behandlingsformer og ingen klare anbefalinger på hvilken terapi som er best. Noen vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og rådgivingsterapi.

Hva sier forskningen?

Forfatterne som står bak denne systematiske oversikten vurderte effekten av psykologisk terapi som behandling for depresjon eller angst hos personer med demens sammenliknet med vanlig oppfølging.

Forfatterne inkluderte seks randomiserte kontrollerte studier og fant:

  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt enn vanlig oppfølging for å redusere depresjonssymptomer.
  • Psykologisk terapi er noe mer effektivt for å redusere angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan klinikerne rangerte symptomene hos personen med demens.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt på selvrapportert angst, men denne konklusjonen er basert på to små studier og dette utfallet var basert på hvordan pasientene selv rangerte symptomene.
  • Psykologisk terapi er ikke mer effektivt mot angst, men denne konklusjonen er basert på en liten studie og dette utfallet var målt seks måneder etter terapien.
  • Psykologisk terapi ser ikke ut til å ha effekt på livskvalitet, funksjon i daglige aktiviteter, nevropsykiatriske symptomer eller kognisjon.

Les mer her: Demens og depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Alderspsykiatri, Angst, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Psykoterapi | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: