PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Arkiv for kategorien ‘Oppsummert forskning’

App reduserte tilbakefall ved alkoholavhengighet (JAMA)

Skrevet av Sissel Drag den 7. april 2014

En ny app kan hjelpe alkoholikere å holde seg edru. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

En app for smarttelefoner kan hjelpe alkoholavhengige personer å holde seg rusfrie etter å ha vært til rehabilitering, ifølge en ny amerikansk undersøkelse.

Mobilen kan brukes til så mangt – nå kan den også bidra til at personer med alkoholavhengighet greier å holde seg edru eller redusere alkoholforbruket når de skal fungere i dagliglivet etter et opphold ved et rehabiliteringssenter. Mange steder opplever pasientene å komme ut til liten eller ingen oppfølging når oppholdet ved senteret er over.

Forskning tyder på at regelmessig oppfølging etter rehabilitering for alkoholavhengighet reduserer risikoen for tilbakefall. En app på mobilen bør kunne være en form for regelmessig oppfølging, mente en gruppe amerikanske forskere, og utviklet appen A-CHESS og testet den ut. Nå har de publisert funnene sine i det anerkjente tidsskriftet JAMA.

349 personer deltok i studien. Alle deltakerne møtte DSM-4-kriteriene for alkoholavhengighet da de begynte i rehabilitering. Halvparten fikk ordinær behandling etter endt opphold ved rehabiliteringssenteret, mens den andre halvparten fikk ordinær behandling og en smarttelefon med app’en A-CHESS, Addiction–Comprehensive Health Enhancement Support System.

A-CHESS-app’en inneholder tjenester som monitorering, informasjon, kommunikasjon og støtte til brukeren, samt kommunikasjon mellom pasient og veileder eller terapeut. App’en har blant annet en «panikknapp», som gir brukeren øyeblikkelig tilgang til avledninger, påminnelser eller til en venn eller støttekontakt når han eller hun strever.

Ordinær behandling varierte mellom de ulike rehabiliteringsprogrammene, men ingen av dem tilbød oppfølging etter endt opphold i rehabilitering.

Tiltaket varte i åtte måneder, med oppfølging i fire måneder. Forfatterne målte effekten av tiltaket med å telle antall dager med risikodrikking de ulike deltakerne hadde. Risikodrikking ble definert som å drikke flere enn fire enheter i løpet av to timer for menn, flere enn tre enheter i løpet av to timer for kvinner.

Forskerne fant at deltakerne i app-gruppen hadde 65 prosent større sannsynlighet for å være alkoholfri i det påfølgende året etter rehabilitering, sammenlignet med kontrollgruppen. App-gruppen meldte også om signifikant færre dager med risikodrikking, både i løpet av de åtte månedene tiltaket varte, og i løpet av de fire månedene med oppfølging.

- Funnene våre tyder på at en app for mobiltelefon kan være til stor nytte for personer som trenger regelmessig oppfølging ved alkoholavhengighet, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i IKT, Oppsummert forskning, Rus og avhengighet | Legg igjen en kommentar »

Mer leddgikt hos barn av rusmisbrukere (International Journal of Population Research)

Skrevet av Sissel Drag den 7. april 2014

Stress i barndommen kan føre til kronisk sykdom senere i livet. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre har økt risiko for å få leddgikt i voksen alder, antyder en ny og omfattende undersøkelse fra Canada.

Forfatterne bak den observerende studien med over 13000 voksne deltakere fant at de av deltakerne som hadde foreldre som misbrukte alkohol eller stoff, hadde 30 prosent større sannsynlighet for å ha leddgikt, sammenlignet med deltakerne som ikke hadde en familiebakgrunn med rusmisbruk.

– Vi tror at motgang i barndommen kan endre måten en person reagerer på stress på, gjennom livet, sier lederen for forskergruppen, Esme Fuller-Thomson, PhD, fra universitetet i Toronto, til nettidskriftet Medscape. – Barn som vokser opp med foreldre som misbruker rusmidler, lever ofte under svært vanskelige forhold i hjemmet. Kronisk stress i barndommen kan skape langvarig dysfunksjon i kroppens stressrespons-system. Forstyrrelser i dette responssystemet har blitt knyttet til leddgikt, foklarer professoren.

Fuller-Thomson og medforfatterne hennes analyserte datamateriale fra en stor befolkningsundersøkelse gjennomført i Canada i 2005. Etter å ha kontrollert for risikofaktorer knyttet til utviklingen av kronisk sykdom, som andre vanskelige opplevelser eller forhold i barndommen, helseatferd knyttet til røyking, overvekt og alkoholkonsum, sosio-økonomisk status og psykisk helse, fant forskerne en «robust forbindelse mellom rusavhengighet hos foreldrene og utvikling av leddgikt i voksen alder hos barna».

– Vi hadde forventet at livsstilsfaktorer som alkoholkonsum, røyking eller overvekt hos de voksne barna kanskje ville forklare den sterke sammenhengen mellom foreldrenes rusmisbruk og leddgikt hos barna, men det var ikke tilfelle, opplyste medforfatter Jessica Liddycoat i en pressemelding. – Selv etter at vi kontrollerte og justerte for alle disse risikofaktorene, fant vi at rusmisbruk hos foreldrene fortsatt var en statistisk signifikant faktor knyttet til leddgikt.

Forfatterne understreket at det var umulig å fastslå om forbindelsen mellom rusmisbruk og leddgikt er kausal, all den tid datamaterialet ble hentet fra en befolkningsundersøkelse.

Les hele studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Nytt nummer, Oppsummert forskning, Rus og avhengighet | Legg igjen en kommentar »

Depresjon hos mor knyttes til fedme hos barnet (Preventative Medicine)

Skrevet av Sissel Drag den 31. mars 2014

En stor andel kvinner opplever depresjon etter fødsel. Ill.foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Kronisk depresjon hos mor kan være knyttet til overvekt hos barnet, viser en ny studie.

Depresjon hos ferske mødre kan være alvorlig, og forekommer ofte. En metaanalyse har antydet at 19 prosent av alle kvinner i utviklingsland har opplevd episoder med depresjon i løpet av de tre første månedene etter fødsel.

Tidligere forskning har antydet at depresjon hos mødre kan knyttes til atferd som kan bidra til overvekt hos barnet. Eksempler er å slutte å amme tidlig, økt TV-titting og mindre fysisk aktivitet for barna.

Nå har en forskergruppe gjennomført en systematisk oversikt som undersøker sammenhengen mellom depresjon hos mor og fedme hos barnet.

Oversikten inkluderte ni studier. Studiene var gjennomført i USA, Danmark, Nederland og Brasil. Én studie inkluderte en rekke europeiske land. Forfatterne skilte mellom funnene som gjaldt henholdsvis episodisk depresjon og kronisk depresjon, og undersøkte datamaterialet separat.

Forfatterne fant i korthet at kronisk depresjon hos mor var knyttet til økt risiko for fedme hos barna.

  • Seks av studiene undersøkte om det var en sammenheng mellom episodisk depresjon hos mor og fedme hos barnet, og fant ingen. Dette kan henge sammen med at atferden som knyttes til overvekt hos barna, ikke vedvarte over tid hos mødrene med episodisk depresjon.

- Overvekt hos barn kan henge sammen med kronisk depresjon hos mor. Videre forskning om temaet er imidlertid nødvendig. Vi behøver også mer kunnskap om depresjon hos foreldrene henger sammen med overvekt hos tenåringer, og om det fins trekk ved familier som kan begrense effekten av depresjonen på kroppsvekten til barna, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Barn og ungdom, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Legg igjen en kommentar »

Barn av eldre fedre har mangedoblet risiko for ADHD og bipolar lidelse (JAMA)

Skrevet av Sissel Drag den 24. mars 2014

En ny, svensk studie om sammenhengen mellom fars alder og barnets psykiske helse har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Jo eldre pappa, desto større risiko for psykisk sykdom og lærevansker hos barnet, antyder en ny, svensk studie. Risikoen er mest økt for ADHD og bipolar lidelse, som blir henholdsvis 13- og 25-doblet.

Når menn blir eldre, er sjansen større for at det forekommer genetiske mutasjoner under produksjonen av sædceller. Forskning har antydet at disse genetiske mutasjonene kan forårsake psykiske lidelser hos barn født av eldre menn, som autismespektrumlidelser, schizofreni og bipolar lidelse. Vansker med læring og intellektuelle oppgaver har også vært knyttet til alderen til faren.

Sammenhengen mellom høy alder hos fedre og psykiske lidelser hos barnet har bare vært antatt, og ikke undersøkt i større omfang.

Nå har svenske forskere gjennomført en omfattende analyse av data om alle personer som ble født i Sverige i perioden 1973 til 2001, det vil si over to og en halv million mennesker, for å undersøke om det var sammenheng mellom alderen til fedre og en rekke psykiske lidelser og lærevansker hos barna. Forfatterne inkluderte lidelser som autisme, ADHD, bipolar lidelse, schizofreni, selvmordsforsøk og rusmisbruk. Lærevansker omfattet dårligere akademiske resultater og lave IQ-skåringer.

Ved å bruke en rekke ulike statistiske målingsverktøy, fant forfatterne at sammenlignet med et barn av en 24-årig far, har et barn av en 45-årig far:

  • 3,5 ganger større sannsynlighet for å ha en autismespekterlidelse
  • 13 ganger større sannsynlighet for å ha ADHD
  • 2 ganger større sannsynlighet for å ha psykoselidelse
  • 25 ganger større sannsynlighet for å ha bipolar lidelse
  • 2,5 ganger større sannsynlighet for suicidal atferd eller rusmisbruk
  • 1,5 ganger større sannsynlighet for lavere karakterer på skolen eller dårligere akademiske resultater
  • Risikoen for psykiske vansker hos barnet øker proporsjonalt med alderen til faren

- Høy alder hos far er forbundet med økt risiko for psykiske vansker og akademiske problemer hos barnet. Risikoen er større enn tidligere antatt. Funnene våre samsvarer med hypotesen om at det fins en årsakssammenheng mellom genetiske mutasjoner ved sædproduksjonen hos eldre menn og psykisk sykdom hos barna til disse mennene, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Barn og ungdom, Depresjon og mani, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Rus og avhengighet, Schizofreni og psykose | Legg igjen en kommentar »

Meditasjon virker mot angst og depresjon (JAMA)

Skrevet av Sissel Drag den 24. mars 2014

Interessen for bruk av meditasjon og mindfulness-praksis i psykisk helsearbeid øker stadig. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Meditasjon reduserer angst og depresjon og øker følelsen av velvære, viser en ny, omfattende oversikt.

Meditasjon og mindfulness, på norsk oppmerksomt nærvær, er i vinden innen psykisk helsefeltet i Vesten. Stadig ny forskning omkring effekten av tiltak med meditasjon dukker opp, med særlig fokus på depresjon, angst og stress.

En omfattende oversikt, nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, bekrefter at behandlingsopplegg basert på oppmerksomt nærvær og meditasjon har positiv effekt ved blant annet depresjon og angst.

47 studier ble inkludert i oversikten, med totalt 3515 deltakere. Mindfulnessbasert stress-redusering, kognitiv terapi med meditasjon, mantrameditasjon og transcendental meditasjon var blant de ulike tiltakene som ble undersøkt:

  • Forfatterne fant at meditasjonsprogrammer med fokus på oppmerksomt nærvær reduserte depresjon, angst og kronisk smerte. Effekten av tiltakene var større ved åtte ukers oppfølging, sammenlignet med oppfølging ved tre til seks måneder. Forskerne vurderte kvaliteten på kunnskapen som middels.
  • Forfatterne fant noe kunnskap om at meditasjonsprogrammer reduserte stress og økte den generelle psykiske helsen hos deltakerne.
  • Det var ikke tilstrekkelig kunnskap om effekten av meditasjon på stemningsleie, økt oppmerksomhet, bruk av rusmidler, spisevaner, vekt eller søvn.
  • Forfatterne fant ingen kunnskap om at meditasjon og mindfulness hadde større effekt, sammenlignet med andre tilnærminger, som medikamenter, fysisk aktivitet og andre atferdsterapier.

- Klinikere bør vite at meditasjon og mindfulnessbaserte tiltak kan redusere psykisk stress, slik at de kan videreformidle kunnskapen til pasienter, konkluderer forfatterne, som også peker på behovet for mer kvalitetsforskning innen emnet.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Angst, Depresjon og mani, Kropp og sinn, Nytt nummer, Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid | 1 Kommentar »

Her er de viktigste rapportene om psykisk helse og arbeid

Skrevet av Runar Eggen den 24. mars 2014

Struktur i hverdagen er bra for helsen. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Arbeid er viktig for folks psykiske helse. Arbeid kan forebygge psykiske problemer gjennom mulighetene for daglige rutiner, aktiviteter, sosialt samvær, inntekt og tilhørighet.

​Arbeid strukturerer hverdagen, sikrer økonomien, gir mening og bidrar til bedre selvbilde. Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse viste at over 300 000 nordmenn har psykiske problemer på et gitt tidspunkt. 20 prosent av alt sykefravær i Norge skyldes psykiske helseproblemer, og omtrent hver fjerde uføretrygd skyldes psykiske lidelser. Mange med psykiske problemer står også utenfor arbeidslivet.

Derfor fikk vi den nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse for 2007-2012. Viktige punkter i strategiplanen var:

  • samarbeid mellom NAV, helsetjenesten og arbeidsgivere
  • brukermedvirkning
  • gode, relevante arbeids- og helserettede tiltak og tjenester
  • kompetanse om arbeid og psykisk helse i arbeidslivet og i det offentlige tjenesteapparatet
  • forskning og utvikling

Nå er flere av tiltakene i strategiplanen blitt evaluert. Du finner slike vurderinger hos NAV og på Arbeidsforskningsinstituttets sider.

Strategiplanen er fulgt opp i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016

Aktuelle lenker:

Rapporter om psykisk helse og arbeid (Helsebiblioteket)

Oppsummert forskning om psykisk helse og arbeid (Helsebiblioteket)

Strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Rapporter, Retningslinjer | Legg igjen en kommentar »

Tre av ti med ADHD mishandlet som barn (Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma)

Skrevet av Sissel Drag den 17. mars 2014

De viktigste symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

30 prosent av alle voksne med ADHD rapporterer å ha blitt mishandlet som barn, viser en ny, kanadisk undersøkelse. – En så sterk sammenheng mellom fysisk vold og ADHD legitimerer screening for mulig mishandling hos alle barn med ADHD, mener forfatterne bak studien.

Eksperter har anslått at mellom tre og ti prosent av alle skolebarn har ADHD. Nå har forskere koblet ADHD til fysisk mishandling i barndommen. En omfattende undersøkelse fra Canada antyder at sannsynligheten for å ha ADHD er sju ganger større hos personer som har opplevd å bli mishandlet som barn.

Forfatterne analyserte data fra en stor, nasjonal helseundersøkelse fra 2005. I alt 13054 personer over 18 år ble inkludert i studien. 1020 deltakere oppga at de hadde opplevd fysisk mishandling som barn, og 64 personer hadde fått en ADHD-diagnose av lege eller annen kliniker.

En første analyse av datamaterialet viste at sannsynligheten for ADHD var seks ganger høyere blant deltakerne som hadde rapportert om mishandling, sammenlignet med deltakerne som ikke hadde opplevd å bli mishandlet som barn.

Da forskerne justerte for andre problematiske barndomsopplevelser som skilsmisse, rusavhengighet og langtidsarbeidsløshet hos foreldrene, var sannsynligheten for ADHD sju ganger høyere hos de som hadde opplevd mishandling i barndommen.

«Funnene våre viser at ADHD kan være en viktig markør for mishandling», sier Angela Valeo, PhD, en av forfatterne bak studien, til nettidsskriftet Medscape. «Siden hele 30 prosent av alle voksne med ADHD forteller at de opplevde å bli mishandlet som barn, bør leger som har med barn med ADHD å gjøre, sjekke om barna på noen måte blir utsatt for fysisk vold», mener forskeren.

Medforfatter Rukshan Mehta understreker at funnene ikke forteller noe om hvordan ADHD og mishandling henger sammen.

«Det kan være at atferden til barn med ADHD øker følelsen av stress hos foreldrene, og dermed risikoen for at foreldrene tyr til vold ovenfor barnet. En annen mulig forklaring på sammenhengen kan være at mishandling i tidlig barndom kan trigge utviklingen av ADHD, slik nyere forskning allerede har antydet», sier Mehta.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i ADHD, Barn og ungdom, Oppsummert forskning | Legg igjen en kommentar »

Stump røyken og få bedre psykisk helse (BMJ)

Skrevet av Sissel Drag den 17. mars 2014

Forskning har knust myten om at røyking holder følelseslivet i balanse. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Eks-røykere har bedre psykisk helse og høyere livskvalitet enn aktive røykere, viser en ny studie.

Mange røykere vil gjerne slutte, men mange lar seg stoppe av overbevisningen om at røykingen hjelper dem å regulere humøret.

Men nå har denne forestillingen blitt utfordret:

Røykekutt kan knyttes til redusert depresjon, angst og stress, ifølge en fersk systematisk oversikt og metaanalyse, nylig publisert i British Medical Journal. I tillegg rapporterer røykere som har stumpet røyken høyere stemningsleie og bedre livskvalitet, sammenlignet med aktive røykere. Sammenhengene gjelder like mye for røykere som har en psykisk lidelse som for de som ikke har det.

Ikke nok med det: sammenlignet med effekten av antidepressiva, er de positive effektene ved å slutte å røyke like store eller større, antyder funnene i oversikten.

Forfatterne analyserte data fra 26 studier om røykekutt. De inkluderte studiene hentet røykende deltakere fra enten den generelle befolkningen, eller fra grupper med definerte psykiske diagnoser. Alle studiene strakk seg over lang tid, og målte psykisk helse både før og etter forsøk på røykekutt.

- Om det å slutte å røyke er den direkte årsaken til forbedret psykisk helse eller ikke, vet vi ikke, men funnene våre kan uansett påvirke kliniske valg. Røykere som nøler med å slutte av frykt for at de skal få det verre psykisk, kan forsikres om at røykestans tvert i mot knyttes til økt psykisk velvære. Kunnskapen kan også være til hjelp for klinikere som syns det er vanskelig å foreslå røykekutt til røykere med psykiske lidelser. Ikke minst kan det å utfordre myten om at røyking kan være godt for den psykiske helsen motivere flere til å stumpe røyken, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Oppsummert forskning, Psykisk helsearbeid, Rus og avhengighet | Legg igjen en kommentar »

Slik kom vi ut av depresjonen (Health Expectations)

Skrevet av Sissel Drag den 10. mars 2014

Sosiale aktiviteter har hjulpet mange som lider av depresjon. lll.foto: diane39, iStockphoto

Vær sosialt aktiv, sørg for å ha daglige rutiner, og skaff deg god informasjon om depresjon og behandling. Dette er topp tre-tipsene om effektive selvhjelpstiltak fra personer som selv har kommet seg ut av en depresjon.

Det fins personer som har hatt alvorlig depresjon som blir fullstendig symptomfrie. Hva har de gjort for å bli bedre? Hvordan håndterte de depresjonen? I en tid der forekomsten av depresjon stadig øker, er vel dette tusenkronersspørsmålet.

En gruppe forskere fra Nederland stilt spørsmålene til en liten gruppe personer med alvorlig depresjon. Forfatterne samlet kunnskapen i en fersk studie, nylig publisert i tidsskriftet Health Expectations.

Forfatterne ønsket svar på tre spørsmål:

  • Hvike grep mener pasientene selv at de kan ta for å bidra til egen tilfriskning?
  • Hvilke selvhjelpstiltak går igjen?
  • Hvilke tiltak var til størst hjelp, ifølge pasientene?

Deltakerne oppga 50 ulike grep som hadde fungert for dem. Forfatterne samlet alle tiltakene i åtte hovedgrupper:

1. Å være proaktiv i forhold til depresjonen og behandling: å søke god informasjon og behandling

2. Å sørge for å ha rutiner og struktur i dagliglivet

3. Å forklare lidelsen til andre for å øke forståelsen for depresjon og dermed få mer støtte fra omgivelsene

4. Å være sosialt aktiv

5. Å delta i aktiviteter som gir glede og moro, inkludert idrett og andre hobbier

6. Å ha en rutine på strukturert oppmerksomhet rettet mot seg selv

7. Å ha kontakt med og dele erfaringer med andre som har depresjon

8. Tiltak som ikke passet inn i de øvrige hovedgruppene

Deltakerne satte sosiale aktiviteter, en proaktiv holdning, og daglige rutiner øverst på lista over selvhjelpstiltakene som fungerte best.

Studien hadde 20 deltakere, elleve menn og ni kvinner, med gjennomsnittsalder 42,6 år. Alle deltakerne hadde opplevd en episode med alvorlig depresjon i løpet av de siste tolv månedene, og alle hadde fått behandling og var symptomfrie da studien ble gjennomført.

Informasjonen ble samlet i såkalte fokusgrupper, der deltakerene diskuterte selvhjelpstiltak.

- Funnene våre tyder på at det fins en rekke ting personer som lider av depresjon kan gjøre for å bidra til egen tilfriskning – ifølge personer som har opplevd det selv. Det kan imidlertid være at mange som lider av alvorlig depresjon ikke har motivasjon eller selvtillit nok til å ta i bruk selvhjelpstiltak på egen hånd. Klinikere eller terapeuter må hjelpe til med dette, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Depresjon og mani, Oppsummert forskning | Legg igjen en kommentar »

Risikofaktorar for vedvarande åtferdsvanskar hjå små barn (Folkehelseinstituttet)

Skrevet av Redaktøren den 10. mars 2014

Åtferdsvanskar hjå barn kjenneteknast ved aggressiv, destruktiv og opposisjonell åtferd som varer over tid. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

Allereie ved 18 månaders alder er det mogleg å identifisere faktorar som aukar sannsynet for at åtferdsvanskar hjå barn forblir stabile gjennom barne- og ungdomsåra. Belastningar på familien og alderen til mor er dei viktigaste faktorane. Dette viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Utviklingsmønsteret til 921 barn blei undersøkt frå dei var 18 månader gamle til dei fylte 14 år. På bakgrunn av mor sine skildringar av åtferda til barnet på seks ulike tidspunkt identifiserte forskarane fem grupper barn med ulike utviklingsmønster for åtferdsvanskar gjennom barneåra.

Ei gruppe hadde stabilt høge nivå av åtferdsvanskar over tid. Familiane til barna i denne gruppa skilte seg ut. Mødrene fortalte i større grad om vedvarande belastningar i familien.

Belastningar i familien

De viktigaste tidlege belastningane, etter å ha kontrollert for ei rekkje andre sentrale risikoforhold, var langvarige problem med omsyn til mor sitt forhold til partnaren, med omsyn til helsesituasjonen til mor sin partnar og med omsyn til familien sine levekår.

– Trass i at vi ikkje kan vite sikkert at desse forholda er dei faktiske årsakene, tyder funna våre på at foreldre som slit i forholdet til den romantiske partnaren sin, slit med helseproblem og med levekårsrelaterte belastningar, ikkje klarer å støtte barnet si utvikling i same grad som foreldre som har mindre av slike belastningar, seier postdoktor og hovudforfattar Anne Kjeldsen ved Folkehelseinstituttet.

Alderen til mor

Alderen til mor spelte òg inn. Dess eldre mor var, dess lågare var risikoen for at åtferdsvanskar hjå små barn varte ved.

– Ei ung mor kan vere mindre erfaren i rolla som omsorgsperson, mens ho på same tid kan vere meir sårbar for frustrasjon rundt hennar eige utviklingsbehov, for eksempel med omsyn til karriere, tid til vener og tid til seg sjølv, seier Kjeldsen.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Publisert i Barn og ungdom, Nytt nummer, Oppsummert forskning | Legg igjen en kommentar »

 
%d bloggers like this: