Medisinering ved alvorlig depresjon: Forskere vil ikke anbefale én type antidepressiva framfor andre. Ill. foto: sjlocke, iStockphoto

- Vi finner ikke et kunnskapsbasert grunnlag for å fremheve ett antidepressiva framfor andre som mer effektivt i behandlingen av alvorlig depresjon. Slik oppsummerer forskere i en ny metaanalyse.

Et stort antall studier og retningslinjer er publisert i de senere årene i den hensikt å veilede klinikere i å forskrive de mest effektive legemidlene ved depressiv lidelse. I en fersk metaanalyse har en gruppe forskere fra Østerrike og USA sammenlignet fordeler og ulemper ved å bruke ulike typer annengenerasjons antidepressiva i behandlingen av klinisk depresjon.

Forskningsteamet gjorde et systematisk søk i databaser og flere kilder som inneholdt upublisert materiale. Analysen omfattet 234 studier, hvorav 118 var rene sammenligningsstudier. Størstedelen av studiene var støttet økonomisk av farmasøytisk industri.

Forskerne fant ikke holdepunkter for å fremheve bestemte preparater:

a) De fant ingen klinisk relevante forskjeller i effektivitet eller effekt i behandlingen av de ulike fasene i depressiv lidelse

b) Forskerne fant ingen forskjeller i effektivitet hos pasienter med tilleggs-symptomer eller hos undergrupper, basert på alder, kjønn, etnisitet eller komorbide tilstander

Forfatterne konkluderte med at:

Kunnskapen som er tilgjengelig per i dag gir ikke grunnlag for å anbefale et spesifikt annengenerasjons antidepressiva når det gjelder effekt og effektivitet. Valget av medikament bør istedet baseres på ulik responstid og bivirkningsprofil.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

- Sykmeldingsrett for psykologer innebærer langt mindre byråkrati og administrasjon. Ill. foto: AlexRaths, iStockphoto

Norsk psykologforening mener at forsøket med sykmeldingsrett for psykologer bør bli en permanent ordning.

Ved årsskiftet ble et treårig prøveprosjekt avsluttet. I perioden 2009-2012 har 247 psykologer fra Akershus og Telemark deltatt i forsøksordningen som har gitt dem rett til å sykmelde pasienter, med en varighet på inntil 26 uker.

En delrapport pr. oktober 2010 viste at det var sykmeldt i 68 tilfeller. De fleste var sykmeldt én gang, og få fikk langvarige sykmeldinger.

Sluttevalueringen av prosjektet forventes å være ferdig i løpet av første kvartal i år. Sluttrapporten vil da bli oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. NAV ønsker ikke å gå ut med tall for omfanget av sykmeldinger eller kommentere overfor Dagens Medisin før evalueringen er ferdig.

Psykologspesialist og spesialrådgiver Andreas Høstmælingen i Norsk Psykologforening er ansvarlig for sykmeldingsprosjektet i foreningen.

– Vi ser det som en viktig pasientrettighet, spesielt for pasienter hvor psykologen er pasientens viktigste kontakt i helsevesenet. Ved å gi psykologene sykmeldingsrett vil psykologene får en større nærhet til både sykmeldings- og friskmeldingsprosessen, sier Høstmælingen til Dagens Medisin.

Les mer her: Vil ha sykmeldingsrett for psykologer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Gravide med moderat til alvorlig depresjon behandles ofte med SSRI. Ill. foto: dcdr, iStockphoto

Kvinner som behandles med antidepressive legemidler av typen SSRI under siste del av graviditeten, har økt risiko for å føde barn med vedvarende høyt blodtrykk i lungene.

Risikoen er likevel svært lav. Studien er utført av forskere fra de fem nordiske landene. Fra Norge har Folkehelseinstituttet deltatt.

Studien er en såkalt kohortstudie og har vært koordinert av Karolinska Institutet i Stockholm med aktivt bidrag fra forskere ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Artikkelen publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). Med kohortstudie menes at at man studerer en gruppe i befolkningen.

- Legene som behandler gravide for depresjon, bør vurdere ikke-medikamentell behandling i tilfeller der det er mulig, og gravide som tar SSRI bør informeres om risikoen. Man må imidlertid være klar over at vedvarende høyt blodtrykk i lungene, såkalt persisterende pulmonal hypertensjon, er en meget sjelden tilstand som rammer kun én til to av 1000 nyfødte. Det er også viktig å være oppmerksom på at å avslutte behandling av depresjon hos mor for tidlig kan føre til tilbakefall, påpeker Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet, professor ved Universitetet i Tromsø og en av medforfatterne på artikkelen.

Les mer: SSRI-antidepressiva til gravide øker risikoen for høyt blodtrykk i lungene hos barnet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill. foto: winterling, iStockphoto

Hvilke nettsteder kan helsepersonell støtte seg på når pasienten ønsker å stumpe røyken? En rekke norsk- og engelskspråklige alternativer er tilgjengelige.

Bare to prosent slutter å røyke som følge av samtale med lege, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Dette kan blant annet henge sammen med at mange leger finner det ubehagelig å ta opp røyking som tema.

En rekke nettressurser kan være til hjelp.

Helsedirektoratet står sammen med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin bak et gratis røykesluttprogram på slutta.no

Hvordan snakke med folk om røyking?

Det er beskrevet gode strategier for å hjelpe folk med røykeslutt. Frode Gallefoss gir en bruksanvisning på Legeforeningens nettsted. Han beskriver røykeavvenning som det mest kostnadseffektive tiltak mot sykdom som fastleger kan benytte. Gallefoss legger stor vekt på at legen må være ordentlig tilstede i en røykeavvenningssamtale, og ikke ha fingrene på tastaturet.

Oppslagsverkene UpToDate og Best Practice har begge gode beskrivelser av tiltak for å hjelpe folk med å stumpe røyken for godt.

Motiverende intervju er kjent som en effektiv metode når samtalen varer minst et kvarter, ifølge en systematisk oversikt hos Cochrane Library.

Ungdom som røyker

Ifølge Helsedirektoratet vil ikke ungdom som røyker, identifisere seg som vanerøykere. Det er først når de ser på seg selv som røykere, at dette blir et problem de kan ta stilling til. Mange tiltak er satt i gang for å forebygge røyking blant ungdom. Ett av dem er Pustepilotene, en forening i regi av medisinstudenter i Trondheim. Formålet deres er å gi god informasjon omkring røyking. Ved St Olavs hospital i Trondheim underviser medisinstudentene skoleelever om røyking. Dette skjer som en kombinasjon av undervisning og omvisning på sykehuset.

Helsebiblioteket har flere sider som handler om røyking, både som samfunnsproblem og som avhengighetsproblem. En av artiklene handler om hvordan du kan organisere røykeslutt på en arbeidsplass.

Folk som vil slutte å røyke, eller som er redde for at de kommer til å begynne igjen, kan ringe Røyketelefonen 800 400 85 mellom kl 9 og 18 på hverdager.

Les mer:

Hvordan samtale om røykeslutt?

Søk på røykeslutt på Helsebiblioteket

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Personer med schizofreni kan oppleve bedre relasjoner til andre mennesker gjennom musikkterapi. Ill. foto: joebrandt, iStockphoto

Mennesker som lider av schizofreni kan få en bedre hverdag med musikkterapi, viser en ny Cochrane-studie.

Bedre psykisk helse og sosiale relasjoner – musikkterapi kan tilføre schizofreni-pasienter mye godt, særlig når tiltaket tilbys som et tillegg til standard behandling. Og jo flere timer med musikkterapi, desto bedre resultat, melder forfatterne bak oversikten.

Musikk er mediet for kommunikasjon og uttrykk i musikkterapi. Målet med metoden er å hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser til å utvikle relasjoner med andre og til å uttrykke seg der ord ikke strekker til. En gruppe forskere har gjennomført en analyse av tilgjengelig forskning på effekten av musikkterapi ved alvorlige psykiske lidelser, slik som schizofreni.

Forkerne har vurdert i alt åtte studier, med 483 deltakere totalt, der musikkterapi ble sammenlignet med standard behandling, placebo, eller ingen behandling.

Forfatterne konkluderer med at musikkterapi, i kombinasjon med standard behandling, kan forbedre global tilstand, psykisk helse og sosial fungering hos personer med schizofreni, gitt at antallet terapitimer er høyt nok, og at terapien tilbys av kvalifiserte musikkterapeuter.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Panikkanfall mistolkes ofte som hjerteproblemer. Ill. foto: Cybernesco, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om panikklidelse (panikkangst, panikkanfall). Du finner lenke til brosjyren nederst i artikkelen.

Panikkangst er en ganske vanlig lidelse hos unge mennesker. Den oppstår ofte seint i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Panikkangst defineres gjerne ved gjentatte panikkanfall over en måneds tid eller mer, og følges ofte av angst for konsekvensene av anfallene. Anfallene, som gjerne omfatter kraftige fysiske og psykiske symptomer, kan utløses av spesifikke årsaker, eller de kan komme helt overraskende. Pasienter rammet av panikklidelse med agorafobi vil gjerne prøve å unngå situasjoner som kan utløse panikkfølelsen. Panikkangst kan være vanskelig å skille fra spesifikke fobier, sosial angst, PTSD og separasjonsangst.

God pasientinformasjon kan være til hjelp, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og bidra til at pårørende kan være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om panikklidelse.

Du finner brosjyren her:
Panikkanfall (sist oppdatert i juni 2011)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 31. januar 2011.

Sorg, apati og demens kan forveksles med depresjon. Ill. foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Leger på sykehjem forskriver antidepressiva uten utredning og diagnose, og de stoler på sykepleiernes observasjoner.

Antidepressiva er vanligvis den eneste behandlingen som tilbys beboere ved sykehjem, og legene utreder og diagnostiserer sjelden for depresjon.

Det er konklusjonen i en norsk kvalitativ studie som nylig er publisert.

De åtte sykepleierne og 16 legene som deltok, oppgir at de synes det er vanskelig å skille mellom depresjon og sorg. Sykehjemsleger i full stilling føler seg generelt ikke sikrere enn andre leger. Legene sier de stoler på sykepleiernes observasjoner, og at de sjelden utfører systematisk diagnosearbeid eller oppfølging av pasientene.

Sykepleierne rapporterte at hjelpepleiere og ufaglærte pleiere ba om medikamentell behandling til pasientene, og at legene følte et visst press til å skrive ut antidepressiva.

Førsteforfatter av studien er Kristina Riis Iden, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Helse i Bergen og fastlege i Stavanger. Hun sier til Dagens Medisin at behandling av depresjon blant sykehjemspasienter må bli bedre, og at legene må være mer tilgjengelige.

- Behandlingen er ofte initiert av ufaglærte og hjelpepleiere, som jo tilbringer mest tid med pasientene, og tas opp med legene – uten at legene utreder. Årsaken til at det ikke skjer noen systematisk diagnostisering, er ikke manglende engasjement, men manglende tid. De som er fagutdannet på sykehjem, har ikke tid til dette: Det er så mange andre oppgaver, sier Iden.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny rapport belyser ulike aspekter ved vold mot barn.

Ett av fem norske barn har opplevd å bli fysisk krenket av mor. En ny rapport gir innblikk i temaet barn og vold i Norge.

20 prosent av barn og unge i Norge oppgir at de har opplevd minst én fysisk krenkelse fra mor. 14 prosent oppgir at de har opplevd tilsvarende fra far. Men det er grunn til å tro at de aller fleste av disse er en- eller fågangshendelser, og at det først og fremst er snakk om mildere former for vold som dytting, risting og ørefik med flat hånd, skriver Nova-forskerne Svein Mossige og Kari Stefansen i en artikkel i rapporten Barn i Norge 2011 – vold og traumer.

I artikkelen refererer de til sin tidligere rapport Vold og overgrep mot barn og unge. Her kom det fram at andelen som oppga grov vold fra minst én forelder var åtte prosent, mens andelen som oppga grov vold fra begge foreldrene, var to prosent.

Nær sammenheng mellom vold og levekår

Mossig og Stefansen understreker i artikkelen sin den nære sammenhengen mellom vold og levekår. Både foreldrenes alkoholproblemer, arbeidsløshet, økonomisk fattigdom, boligfattigdom eller det å ha innvandrerbakgrunn har betydning for om barn og unge blir utsatt for vold. Se også Hilde Papes artikkel Alkohol og vold i nære relasjoner på rus.no.

Når det gjelder den “milde” volden var det flere som oppga at det var mor som hadde utsatt dem for dette – og her er jentene i flertall. Men for de grove voldsformene er det ikke en tilsvarende forskjell mellom mor og far som voldsutøver.

Levekårsproblemer ser ut til å øke risikoen mer for at mor bruker grov vold, sammenlignet med far. Forskerne antyder at forklaringa på dette kan være at barn som regel blir boende hos mor etter samlivsbrudd, og at fedre med store problemer oftere enn mødre med tilsvarende problemer vil ha en mer perifer rolle i barnas oppvekst.

Les mer: Ny rapport om barn og vold i Norge

Må møtes på halvveien: Psykososial integrering av unge enslige flyktninger er avhengig av en inkluderende lokalbefolkning. Ill. foto: adl21, iStockphoto

Mange ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, har mye psykiske plager.  De opplever mye stress i hverdagen og er ofte ensomme. Likevel utvikler de etter hvert tilhørighet til landet og en følelse av å være norsk. Men norskheten kan ha ulike uttrykksformer for den enkelte. Dette går fram av en ny rapport fra Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse.

At mange unge flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager er godt dokumentert. Det har vært mindre oppmerksomhet omkring deres sosiale og kulturelle integrasjon og tilpasning etter de har bosatt seg i mottakerlandet.

Målsettingen med rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskriver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt. Informasjonen er samlet inn ved spørreskjemaer, og i rapporten inkluderes mål på depresjon, posttraumatiske stressplager, kulturkompetanse og kulturell identitet. Det er også gjort tilleggsintervjuer om spesifikke tema med mindre utvalg av deltakerne.

Nesten 80 % av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Det ser imidlertid ikke ut som om disse symptomene forsterker nivået av depressive plager blant disse ungdommene.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet . Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pasienter med gode relasjoner og god allianse med legen har best nytte av behandling uten overføringsarbeid. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Bruk av overføringstolkninger i psykoterapi må tilpasses kvaliteten på den terapeutiske alliansen.

I litteraturen om virksomme faktorer i psykoterapi har uspesifikke faktorer, blant annet den terapeutisk allianse, versus spesifikke teknikker, for eksempel overføringstolkninger, vært en kilde til uenighet siden 1930-årene. Disse faktorene er gjerne blitt satt opp mot hverandre og slik har man fostret ideen om at det enten er teknikk eller allianse som er årsaken til endringene som skjer i psykoterapeutisk behandling. I bare noen få naturalistiske studier har man sett på virkningen av allianse og teknikk sammen.

De fleste sentrale teoretikere i den psykoanalytiske tradisjon hevder at både gode objektrelasjoner, dvs. kvalitet i viktige mellommenneskelige relasjoner, og en god terapeutisk allianse er forutsetninger for at overføringstolkninger skal virke positivt. Nå er dette undersøkt av forskere i den norske FEST-studien.

Resultatene viste at objektrelasjoner, allianse og overføringstolkninger inngår i et systematisk samspill – en treveis interaksjon.

Les mer: Allianser og overføringer ved psykoterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

- En god terapeutisk relasjon forutsetter et indre arbeid fra terapeutens side, som gjør at en møter pasienten med empati og nysgjerrighet og er åpen for det som dukker opp. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Christian Moltu ville finne ut hva gode behandlere gjør når både pasient og terapeut kjenner at håpet om bedring svinner og relasjonen dem i mellom står i fare for å brytes.

Det er ikke metoden det kommer an på. Flere tiår med forskning viser at det ikke er betydelige forskjeller mellom ulike psykoterapimetoder når det gjelder effekt. Folk blir bedre av psykoterapi, men det er ikke «merkevarenavnet» som forklarer utfallet. Relasjonen mellom terapeut og pasient kommer bedre ut i forskningen. Men hva er det i terapeuten og i pasienten og samspillet dem imellom som skaper endring? Dette spørsmålet var et utgangspunkt for doktorgradsarbeidet til Christian Moltu.

– Det er jo egentlig et under at det å snakke sammen virker, sier han.

I klinikken hadde han sett hvordan folk med alvorlige psykiske problemer gang på gang kom for på ny å starte behandling. Tidligere terapier hadde blitt avbrutt fordi noe hadde gått galt underveis. Men enkelte terapeuter lykkes bedre enn andre. Moltu ville studere hvordan gode terapeuter tenker og manøvrerer seg gjennom vanskelighetene i utfordrende terapier, og hva de gjør for å utvikle og holde på tryggheten, åpenheten og fleksibiliteten i møtet med pasientene.

Gjennom dybdeintervjuer med psykologer og psykiatere fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner ville han finne ut hva terapeutene støtter seg på når de gjør nye valg i en spesielt vanskelig terapiprosess. Deltakerne var dedikerte terapeuter med en gjennomsnittserfaring på 30 år, flere av dem erfarne veiledere og lærere.

Det ble sterke intervjuer. Deltakerne opplevde kanskje også dette som en anledning til å bearbeide disse erfaringene, tror Moltu.

– De viste stort engasjement og våget å være åpne om det som ga motgang, og om sine egne følelser av frustrasjon og tilkortkommenhet.

Les mer: Hva gjør gode terapeuter så gode?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.