Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Demenshuskelista – musikkverktøy for deg som arbeider med eldre

Skjermbilde fra Demenshuskelista
Velger du fødselsår 1959, får du musikk fra 1977, da Nazareth og Billy Swan var på topp.

Musikk kan få fram minner og skaper hygge, både hos friske og mennesker med demens. Kjente og kjære låter gjør godt å høre, og Demenshuskelista hjelper deg å finne de låtene som pasienten kjenner fra ungdommen. 

Av Runar Eggen

På oppdrag fra Helsedirektoratet har reklamebyrået Per Høj utviklet tjenesten «Demenshuskelista», som lager en Spotify-spilleliste med de mest populære sangene fra demenspasientens yngre dager, basert på fødselsår. Siden er ment som et verktøy for pårørende og helsepersonell.

– Musikk kan minne oss om gode øyeblikk. Å lytte til favorittlåter fra yngre år er ikke bare hyggelig, det kan også stimulere våre kognitive ressurser, skriver Aldring og helse i en introduksjon til tjenesten.

Man behøver ikke ha demens eller være svært gammel for å ha glede av å bruke https://www.demenshuskelista.no/

Listen dekker tidsrommet fra 1910 til 1982. Den brukes ved at man velger årstall og så trykker på knappen «Lag spilleliste». Man får da opp en liste med de mest populære låtene rundt 18 år etter året man har valgt. Er man født i 1980, og velger dette året, vil man få opp musikk fra rundt 1998, og får låter som «Macarena» og «Un-break my heart».

Relevante søkeord: demens, musikkterapi, spillelister, Spotify

 

Oversiktsartikkel om trening for depresjon hos barn og unge

gutt som løfter seg opp på skranke
Gruppebasert trening har en mulig positiv effekt ved depresjon hos barn og unge. Ill.foto: Mostphotos.

En oversiktsartikkel om trening ved depresjon hos barn og unge ble nylig publisert i Child and Adolescent Mental Health. Artikkelen konkluderer med at trening kan redusere depresjon hos ungdom. Imidlertid er tilliten til resultatene begrenset, og det er behov for større studier av høy kvalitet.

Av Sølvi Biedilæ og Brynhildur Axelsdottir 

Depresjon er et stort folkehelseproblem og en av de vanligste psykiatriske lidelsene hos barn og unge. Tilstanden kan påvirke sosial funksjon blant venner og i familielivet, lede til skolefrafall og senere deltakelse i arbeidslivet. Etablerte behandlinger for barn og unge med depresjon er psykologiske terapier og i alvorlige tilfeller antidepressiva. Disse behandlingene gir imidlertid moderate positive effekter, høy tilbakefallsrisiko og kan være uakseptable eller utilgjengelige for pasienter. Antidepressiva kan føre med seg bivirkninger, som selvmordsadferd. Det er derfor viktig å undersøke alternative behandlinger. Trening er et tiltak som har vært foreslått for personer med depresjon.

Oversikten inkluderte kun studier der alle deltakerne hadde depresjon. Fire studier ble inkludert. Deltakerne var mellom 12 og 18 år, flest jenter. I alle studiene var treningen gruppebasert med en instruktør. Resultatet viste moderat effekt til fordel for trening på depresjon. Andre resultater, inkludert utfall som uønskede hendelser, psykisk velvære og sosial funksjon, ble ikke evaluert i studiene.

Basert på funn i denne oversiktsartikkelen kan trening muligens forbedre helsen til barn og unge med depresjon.

Les mer: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/camh.12438

Relevante søkeord: depresjon, trening

Mange innsatte i norske fengsler har alkoholproblemer (FHI)

Trist fengselscelle
Drøyt halvparten av de innsatte hadde alkoholproblemer da de ble fengslet. Ill.foto: Mostphotos.

Halvparten av alle innsatte hadde alkoholproblemer av en viss alvorlighetsgrad da de ble fengslet. Det viser en vitenskapelig artikkel FHI har bidratt i.

I artikkelen rettes fokus mot følgende spørsmål: Hvor utbredt er alkoholproblemer blant dem som blir fengslet i Norge? Er problemene ofte kombinert med narkotikaproblemer, og hvor stor andel av de innsatte har et rusrelatert behandlingsbehov?

– Svarene til de innsatte viste at drøyt halvparten – rundt 55 prosent, hadde alkoholproblemer av en viss alvorlighetsgrad da de ble fengslet, forteller Hilde Pape. Hun er forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og Folkehelseinstituttet.

Resultatene viste også at snaut en av fem (18 prosent) antakelig var avhengige av alkohol, med behov for spesialisert rusbehandling.  Forekomsten var omtrent like høy blant kvinner og menn. I yngre aldersgrupper, og blant tidligere straffedømte og dem som satt inne for voldslovbrudd eller ruspåvirket kjøring, var andelen med alkoholproblemer markant forhøyet.

Les mer: Mange innsatte i norske fengsler har alkoholproblemer (FHI)

Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

kvinne som ringer på dørklokke
Det er i dag få FACT-team som retter seg spesifikt mot unge og eldre. Ill.foto: Mostphotos.

Tre nye filmer gir deg innblikk i hvordan norske FACT-team jobber. Oppsøkende behandlingsteam tilpasses nå også for en yngre og eldre målgruppe.

Av Marte Goplen

Tanken bak oppsøkende behandlingsteam (ACT/FACT) er at behandling av personer som sliter med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser kan flyttes til brukerens hjem og nærmiljø.  Mange personer i denne gruppen sliter med å dra nytte av helse- og omsorgstjenester i sin ordinære form. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstjenestene driver oppsøkende virksomhet for å sørge for at disse menneskene får den hjelpen de har krav på.

Nye målgrupper for FACT

Prosjektleder for filmene, spesialkonsulent Camilla Bordevich ved Korus Oslo, sier i et intervju med NAPHA at det er interessant å se hvordan FACT-modellen kan prøves ut mot nye målgrupper. På nåværende tidspunkt finnes det få FACT-team som retter seg mot målgruppen unge og eldre.

– Filmene er ment å inspirere andre til å starte slike team. I tillegg til de tre filmene vi lanserte nå er det laget en til tidligere, som forklarer hva som er viktig for å lykkes med tverrfaglig arbeid på tvers av kommuner, spesialisthelsetjeneste og ulike faggrupper, forteller Bordevich til NAPHA.

Filmene ble lansert under et webinar 11. desember og er nå publisert ut i ulike kanaler.

Her kan du se filmene:

Hva er FACT-team?

FACT Ung

FACT Eldre

Les mer: Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

Én av ti som dør, dør av demens: – Det er en stille krise som pågår (Dagens Medisin)

eldre mann med demens som får trøst
Økningen i antall demenstilfellerer høyst forutsigbar. Ill.foto: Mostphotos.

Hver tiende nordlann som døde i fjor, døde av demens. Og demens er den eneste av de store dødsårsaksgruppene som fortsatt øker. Nå vil Nasjonalforeningen for folkehelsen bruke koronametoder for å stoppe utbredelsen.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

*Saken er oppdatert med kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nylig kom det nye tall fra studien «Forekomst av demens i Norge» som viste at forekomsten av demens i Norge er 25 prosent høyere enn tidligere antatt. Forskningsgruppen lanserte også et interaktivt norgeskart, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

– Ingen politikere eller beslutningstakere kan komme i 2050, når antall personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse til NRK. Demenssykdommer er progressive og dødelige, og personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers. Torsdag offentliggjorde Folkehelseinstituttet tall fra dødsårsaksregisteret for 2019 som viser at hver tiende person som døde, døde av demens.

Les mer: Én av ti som dør, dør av demens: – Det er en stille krise som pågår (Dagens Medisin)

Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

sovende ung mann
Melatonin kan brukes som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninprodukter via ordningen med godkjenningsfritak er derfor mindre.

Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:

  • Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
  • Melatonin depot 2 mg (Circadin) Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
  • Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.

Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasient som er under 55 år. Når legen søker om godkjenningsfritak for uregistrerte produkter med melatonin, må hen begrunne hvorfor pasienten trenger et produkt som ikke er godkjent i Norge. Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering eller annen styrke.

Les mer: Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ

ung mann med pc
Fortvil ikke: Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ og mange andre tidsskrifter. Ill.foto: Mostphotos.

Selv om Helsebiblioteket ikke lenger abonnerer på British Medical Journal, kan du fortsatt lese alle forskningsartiklene fra tidsskriftet, og fra 44 undertidsskrifter. Vi viser deg hvordan.

Helsebiblioteket måtte fra 1. januar 2021 si opp abonnementet på BMJ og deres undertidsskrifter. Det betyr at vi ikke lenger kan tilby hele tidsskriftene. Den gode nyheten er at du fortsatt kan lese forskningsartiklene, ettersom BMJ legger disse ut med åpen tilgang (open access). 

Slik finner du artiklene: 

  1. Gå til http://www.bmj.com og klikk på Research. Da kommer de nyeste artiklene opp.
  2. Skroll nedover på denne siden – nederst til venstre finner du lenken Continue to all research articles.  Her ligger samtlige forskningsartikler i fulltekst – om siden først er tom så klikk på den blå knappen «Submit». 

PubMed-databasen

Å finne en bestemt artikkel på denne siden er tungvint, ettersom det mangler en god søkefunksjon. Men PubMed-databasen  (National Library of Medicine) gjør det mulig. Der kan du hente fram alle artikler fra BMJ ved å skrive inn «BMJ» [journal]. Da får du over 80 000 treff. Deretter klikker du på filteret Free Full Text. Da får du rundt 40 000 treff, nemlig alle de artiklene fra BMJ som er fritt tilgjengelige. Så kan du søke på det temaet du er interessert i, for eksempel «depression«. Standard-sorteringen er «relevans», men du kan også velge å se de nyeste først

BMJ har to spesialtidsskrifter innen psykiatri, nemlig Evidence Based Mental Health og General Psychiatry. General Psychiatry er et open access-tidsskrift i sin helhet, mens Evidence-Based Mental Health kaller seg en Plan S compliant Transformative Journal. Akkurat som for modertidsskriftet BMJ kan man gjøre pubmedsøk etter artikler i Evidence Based Mental Health og General Psychiatry i PubMed. 

Et alternativ er PubMed Central fra National Library of Medicine. Her finner du PMC Journal List der du kan hente fram open access-artikler fra svært mange tidsskrifter. Per i dag er 44 av BMJs tidsskrifter inkludert i PubMed Centrals ordning. 

Mer enn forskning

Å få tilgang til forskningsartiklene er ingen fullgod erstatning for tilgang til hele tidsskriftet, som jo også inneholder kommentarartikler, ledere, og annet som gjør tidsskrifter til god og forståelig lesning, og som gir det en egen identitet. Men å publisere all forskning fritt er et stort skritt i riktig retning.

BMJ skriver selv i en artikkel om denne publiseringsmodellen:

«All research papers in The BMJ are published with open access, and this also fulfils the requirements of the US National Institutes of Health, the UK Medical Research Council, the Wellcome Trust, and other funding bodies by making the full text of publicly funded research freely available to all on bmj.com and sending it directly to PubMed Central, the National Library of Medicine’s full text archive.»

Relevante søkeord: tidsskrifter, open access, forskning, BMJ, Helsebiblioteket

 

Ressursside for schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til mange ressurser innen psykologi og psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

Retningslinjer

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, og flere andre retningslinjer.

Skåringsverktøy

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Oppslagsverket har også et eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: