Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Ressurser for deg som hjelper pasienter med rus- og avhengighetslidelser

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer har blitt sterkt redusert i år. For å få tak i tidsskriftartikler om et emne, kan du gjøre et søk i PubMed etter open access-artikler, for eksempel om rusmisbruk.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Legevakthåndboken har litt om akuttbehandling av rus og forgiftning. Helsebiblioteket har kjøpt fri alle disse oppslagsverkene for helsepersonell i Norge. BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er også åpent tilgjengelige for publikum.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Omsorgsbiblioteket

Omsorgsbiblioteket dekker kommunalt arbeid med rusproblematikk, og da spesielt forsknings- og utviklingsarbeid på feltet. Omsorgsbiblioteket utvikles av Senter for omsorgsforskning, og det er publisert på Helsebibliotekets nettsted.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling, Omsorgsbiblioteket, Helsebiblioteket

Tester for området «Kropp og sinn» hos Helsebiblioteket

Mediterende unge mennesker
Mange somatiske plager kan avhjelpes med en psykologisk tilnærming. Ill.foto: Colourbox.

Under overskriften «kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, subjektive helseplager og andre temaer som kan ha både en somatisk og psykisk side.

Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:

Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy inkluderer norskspråklige verktøy som er fritt tilgjengelige på nettet.

Aktuelle lenker:

Tester for kropp og sinn hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 26.10.2015.

Ny ressursside: Psykososial beredskap ved kriser og katastrofer (RVTS)

psykoterapi
Sidene gir psykisk helse-arbeidere verktøy til arbeid med involverte og pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS) har utviklet en verktøykasse for kriser og katastrofer, med hjelpere og ledere som målgruppe. 

Sidene er laget for ansatte som arbeider i kriseteam, på sykehus, eller på skole eller barnehage. Videoer, oppsummeringer og ulike verktøy skal støtte ansatte som står i utfordringer med å ivareta personer som er involvert eller pårørende i en krisesituasjon.

Side for hjelpere: Ressurser for hjelpere – Psykososial beredskap

Side for ledere: Ressurser for ledere – Psykososial beredskap

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kunnskapsressurser for deg som jobber med flyktninger og innvandrere

Barn i flyktningleir
Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til et bestemt tema.

Helsebibliotekets tidsskrifttilbud har blitt kraftig redusert det siste året, men det er mulig at du vil finne interessante open-access-artikler. Det kan du for eksempel gjøre i PubMed ved å klikke på Free full text i venstremargen når du har søkt opp et tema.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Samlet oversikt over skåringsverktøy for angstlidelser

Engstelig mann
Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Tiltak for røykeslutt under covid-19-utbruddet

Innvandrermann som røyker
En kombinasjon av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for å slutte å røyke. Ill.foto: Colourbox.

Sykepleien Forskning har samlet tiltak som hjelper personer som vil slutte å røyke, på én side. 

Therese Kristine Dalsbø, 5. mai 2020

I Norge er det om lag ti prosent som røyker. Den største andelen som røyker, er i alderen 64 til 79. Før var det flere menn som røykte, men nå er kjønnsfordelingen relativt lik. Hos Helsenorge.no er det en oversikt over alle offentlig tilgjengelige røykesluttiltak. Røyking er en vesentlig risikofaktor for å få luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon har også identifisert røyking som en risikofaktor for å utvikle covid-19. I tillegg har de som utsettes for passiv røyking, økt risiko for luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon vil derfor at flere skal slutte å røyke for å redusere risikoen nå som vi har et aktivt utbrudd av koronavirus. Derfor har Cochrane kommet med en spesialutgave der de har samlet alle tiltak som er effektive for å slutte å røyke. Det er Cochranes gruppe om tobakk som har laget samlingen, som består av sju Cochrane-oversikter. Resultatene de fremhever, er at kombinasjonen av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for røykeslutt. Det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. De understreker at ikke alle tiltakene kan være like enkle å ta i bruk nå som vi har et utbrudd av covid-19, men det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. Flere av disse oversiktene, pluss noen andre, har Cochrane Norge laget korte oppsummeringer av på norsk. Ved å klikke på overskriftene nedenfor, kommer du rett til artiklene.

Les mer: Stump røyken under covid-19-utbruddet

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: