Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Risiko for misbruk av opioider etter operasjon

Operasjon
Rundt 0,6 prosent av dem som hadde gjennomgått en operasjon og fått opioider, utviklet avhengighet. Ill.foto: Colourbox

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde i 2018 en artikkel om risiko for misbruk av opioider etter kirurgi. Artikkelen omhandlet en stor amerikansk studie som konkluderte med at 0,6 prosent av alle opererte pasienter som har fått opioider,  utvikler et misbruk.

Risikoen for å utvikle avhengighet øker hver gang man fornyer en resept på et opioid legemiddel etter et kirurgisk inngrep. Tidsskriftets artikkel referer til en amerikansk registerstudie, publisert i tidsskriftet BMJ, som omfattet over en million mennesker som hadde gjennomgått en operasjon.

I oppfølgingsperioden på median 2,7 år hadde rundt 0,6 % av alle som gjennomgikk et kirurgisk inngrep, utviklet et misbruk. Risikoen for misbruk var doblet hos dem som hadde fått fornyet resepten én gang. Faren for misbruk var assosiert med lengden på den postoperative smertebehandlingen, og hver reseptfornyelse økte risikoen for misbruk. Samtidig bruk av benzodiazepiner eller forskriving av hydromorfon eller oksykodon økte også risikoen.

I Norge har vi hatt føringer på at forskrivning av vanedannende legemidler skal være restriktiv. Spesielt overfor mennesker med rusproblemer har det vært ansett som viktig å holde igjen på sedativer og sovemidler. Om denne forskrivningspraksisen er i endring, diskuteres av Jørg Mørland og Helge Waal i kronikken Hele Felleskatalogen i behandling av rusmiddellidelser i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mørland og Waal beskriver videre hvordan det i Danmark i dag skjer flere dødsfall knyttet til metadon enn til heroin. Folkehelseinstituttets statistikk for 2016 og 2017 viser at det nå også i Norge er flere som dør av metadon og andre opioider  enn av heroin.

Oppslagsverket UpToDate skriver at leger som forskriver opioider har en viktig rolle i å forebygge, identifisere og håndtere problemer relatert til misbruk av forskrevne legemidler.

For å unngå avhengighet, er det viktig å trappe ned dosene av opioider relativt raskt, og å ha en plan for nedtrapping. Gode råd om nedtrapping av opioider får du fra RELIS: Nedtrapping av opiater,  men det aller mest nyttige finner du kanskje i Legemiddelhåndboken.

I Legemiddelhåndboken, Generelle kapitler 27.10.2 finner du en tabell: G27.10.2 Tabell 2: Forslag til nedtrappingsskjema for sterke opioider. Bruker du Internet Explorer, er det mulig at du må bruke Legemiddelhåndbokens gamle utgave.

Legemiddelhåndbokens Generelle kapittel 27 heter Avmedisinering, og er relevant også for andre legemidler.

Aktuelle lenker:

Risiko for opioidmisbruk etter kirurgi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hele Felleskatalogen i behandlig av rusmiddellidelser

Behandling av postoperativ smerte i sykehus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meld misbruk av legemidler som bivirkning (RELIS)

Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Gravid mage
Det er usikkert om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning. Ill.foto: Colourbox.

Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping av buprenorfin eller metadon sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

  • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet
  • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking)
  • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose
  • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid.

Konklusjon:

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Les mer: Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Parestesier som bivirkning av mirtazapin (RELIS)

vondt i håndleddet
Mirtazepin kan gi parestesier, men andre årsaker til parestesier kan ikke utelukkes. Ill.foto: Colorbox.

SPØRSMÅL: En pasient har brukt mirtazapin (Remeron) i opptrappende dose siste halvår mot depresjon og søvnplager. Etter flere måneder utviklet pasienten parestesier i ekstremitetene, som kommer og går.

Mirtazapinbehandling ble avsluttet, men det har så langt ikke endret pasientens plager. Lege spør om slike bivirkninger som oppstår så sent etter oppstart av behandling og vedvarer er beskrevet for mirtazapin.

Svar

Parestesier er en kjent, men mindre vanlig bivirkning ved bruk av mirtazapin. Parestesiene kan derfor være bivirkning av mirtazapin. Andre årsaker til parestesier hos aktuelle pasient kan likevel ikke utelukkes. Vi har ikke funnet litteratur som sier noe sikkert om forløpet av denne bivirkningen.

Bakgrunn

Parestesier er i flere kilder oppgitt å være en mindre vanlig bivirkning ved bruk av mirtazapin. Bivirkningen forekommer hos færre en 1/100 og flere enn 1/1000 (1,2).

RELIS har tidligere svart på spørsmål vedrørende parestesier/nummenhet ved bruk av mirtazapin. I et tilfelle avtok plagene etter seponering, men det var fortsatt restplager 1,5 måneder etter at behandling var avsluttet (3).

Ved søk andre anerkjente kilder har vi ikke funnet nærmere opplysninger om forløp av parestesier ved bruk av mirtazapin.

Les mer: Parestesier som bivirkning av mirtazapin (RELIS)

Parestesi (Store medisinske leksikon)

Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Nei til sigaretter
En generasjon uten tobakksavhengighet er et mål for regjeringen. Ill.foto: Colourbox.

En svak økning i røyketallene viser at det fortsatt er viktig å jobbe med tobakksforebyggende arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

12 prosent av befolkningen røyker daglig, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en oppgang fra 11 prosent i 2017.

– Vi er mest opptatt av de lange trendene. Den lange trenden er at andelen dagligrøykere går ned, men vi er litt bekymret for den lille økningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Tobakksfri generasjon

– Men dette viser nødvendigheten av å fortsette det viktige arbeidet med å forebygge røykestart blant unge, og samtidig hjelpe dem som ønsker å slutte, understreker Guldvog. Han er glad for at ny tobakksstrategi med mål om en generasjon uten tobakksavhengighet er et eget punkt i den nye regjeringsplattformen.

Les mer: Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

mor som bærer på barn
Angst er vanlig under og etter svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.

Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.

Felles gener er viktig

Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) – eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.

Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.

Les mer: Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Venting i kø
Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte helsetjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling før pakketilbudene ble innført. Ill.foto: Colourbox.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av Pakkeforløpene.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av pakkeforløpene.

Temaer som ble vektlagt, var kvaliteten på tjenestene, inkludert vurderinger av tilgjengelighet, fokus i behandlingen og informasjon. På mange av spørsmålene plasserte store andeler av galluppanelet seg i midtkategorien.

Helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser/plager

  • 33 prosent svarte at kjennskapen de har til helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen er «svært god» eller «ganske god»
  • 76 prosent har inntrykk av at helsetjenestetilbudet er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og»

Les mer: Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Les hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Her finner du kurs i migrasjonshelse (FHI)

undervisning av voksne
FHIs kurs er godkjent av Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Sykepleierforbundet. Ill.foto: Colourbox.

Enhet for migrasjonshelse ved FHI (tidligere NAKMI) har flere godkjente innføringskurs innen migrasjonshelse og tema du kan bestille undervisning om. Kursene er i hovedsak utviklet for helsepersonell, men er også åpnet for andre som arbeider med migranter.

Innføringskursene kan gå over en dag (seks timer) eller to dager. Her er en beskrivelse av todagerskurset.

Innføringskurs i migrasjon og helse (over to dager)

Målet med kurset er å gi helsepersonell kunnskap og verktøy til å håndtere utfordringene de møter med en mangfoldig pasientgruppe. Kurset er en innføring i fagfeltet migrasjonshelse, og er et av de faste kursene som enhet for migrasjonshelse arrangerer flere ganger i året.

Kurset er primært beregnet på helsepersonell i klinisk praksis, men alle som arbeider med migrasjonshelse er velkomne. Kurset kan bestilles til din arbeidsplass eller kommune.

Godkjenninger

Kurset er godkjent av Den norske legeforening (Allmenn- og samfunnsmedisin) som emnekurs med 15 timer, Norsk Tannlegeforening og Norsk sykepleierforbund, med 12 timer.

Kursinnhold

  • Innvandring i Norge og levekår blant innvandrere
  • Migrasjon og somatisk helse
  • Migrasjon og psykisk helse
  • Likeverdig tilgang til helsetjenester
  • Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling
  • Språkbarrierer og kommunikasjon
  • Kommunikasjon via tolk
  • Helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere og flyktninger
  • Fordommer og diskriminering

Les mer: Kurs og undervisning i migrasjonshelse

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, flyktninghelse, migrasjonshelse, migrasjon, innvandring, kurs, opplæring

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: