Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kunnskapsressurser for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
På Helsebiblioteket.no finner du omfattende stoff om de fleste emner innen psykisk helsefeltet. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert på PsykNytt 29.10.2018.

Hva er Demens 2020?

eldre par som bader i basseng
I svømmebassenget kan vi glemme sykdommen. Ill.foto: Colourbox.

Demens 2020 er Regjeringens tredje demensplan. Det viktigste målet i denne planen er å skape et samfunn der mennesker med demens kan være deltakere i eget liv.

Når man er i svømmehallen, på kino, mater endene eller deltar i andre aktiviteter, kan man glemme at man har demens. Dagaktivitetstilbud og undervisning av pårørende slik at de bedre kan støtte pasienten er derfor viktige deler av planen. Det er mye man kan være med på selv om hodet ikke er helt som det var.

Demens 2020 skal forbedre det kommunale helsetilbudet til personer med demens og deres familier. Forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter at diagnosen er sentrale punkter i planen.

Forebygging

Sunt levesett og sunt kosthold kan redusere risikoen for demens. Kunnskap om demens skal bedres. Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal få forebyggende hjemmebesøk, og man vil arbeide aktivt for å unngå fallulykker blant eldre.

Diagnostisering

Det er sannsynlig at mange som har utviklet demens, ikke har fått en diagnose ennå. Det forhindrer at tiltak kan settes i verk for å hjelpe pasienten og familien. Den enkelte skal sikres utredning dersom det er mistanke om demens.

Oppfølging

Pasienten skal få tilbud om en fast koordinator og individuell plan. Det vil bli prøvet ut tjenester til hjemmeboende som har langt framskreden demens. Personer med demens skal møtes med respekt. Helse- og omsorgs tjenesteloven skal endres slik at den fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.

Enkelte av tiltakene, som for eksempel utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje om demens, er allerede gjennomført.

For deg som vil ha en kort oversikt, finnes det en kortversjon av Demensplan 2020 hos Regjeringen.no.

Les mer: Demensplan 2020 (Regjeringen.no)

 

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Trist mann som ser på vinflaske
Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer. Ill.foto: Colourbox

Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling. Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen.

Av Ragnhild Bø 

Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001).

Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013). Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

forskjellige typer narkotika, sprøyte, pulver, tabletter
Forskerne fant at blandingsmisbruk er underrapportert. Ill.foto: Colourbox.

Kombinasjon av narkotiske stoffer er hovedårsak til dødelig overdose, og blandingsmisbruk er assosiert med større behandlingsbehov. Denne studien ser på registrering og prevalens av avhengighet til flere stoffer.

Av Espen Walderhaug, Karl Johan Seim-Wikse, Asle Enger, Oleg Milin 

Materiale og metode

Rusdiagnoser på 147 døgnpasienter ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Oslo universitetssykehus, ble registrert og revurdert med fokus på ICD-10-diagnosen F19 (kaotisk inntak av flere rusmidler). Deretter ble diagnostikk utført i henhold til ICD-11.

Resultater

116 av 147 (79 %) hadde avhengighet til to eller flere rusmidler. Kun 22 av 147 (15 %) var diagnostisert med F19, men dette tallet økte til 52 av 147 (35 %) etter revurdering. Ved å bruke ICD-11 fant vi en prevalens av diagnosen 6C4F (avhengighet til flere forskjellige stoffer) på 79 %.

Fortolkning

Vi fant en underrapportering av ICD-10-diagnosen F19. Det er viktig å sette diagnosen F19, fordi blandingsmisbruk er underrapportert samtidig som det predikerer overdose, prognose og behandlingsbehov.

Les mer: Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Traumeterapi i mange former (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforsider
Boka er beregnet på fagfolk.

Det finnes ikke én terapimetode som passer for alle med posttraumatiske stressreaksjoner. Forfatterne gir oss et nyttig innblikk i de mange metodene som brukes i dag.

Anmeldt av Kristin Alve Glad 

Det finnes i dag et stort mangfold behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og det kan være vanskelig å orientere seg blant disse, ikke minst å vite hvilken metode man bør velge til den enkelte klient.

Psykoterapeutiske tilgange til PTSD – Symptomer, undersøgelse og behandling er skrevet av erfarne danske klinikere og forskere innenfor traumefeltet. De ønsker å gi leseren en oversikt over vesentlige aspekter ved PTSD, i tillegg til å presentere sentrale metoder for å vurdere og behandle denne lidelsen hos voksne, med et hovedfokus på psykoterapi. Bokens målgruppe er først og fremst fagfolk som behandler mennesker med PTSD.

Les mer: Traumeterapi i mange former (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cæcilile Böck Buhmann, Mikkel Arendt og Nicole K. Rosenberg. Psykoterapeutiske  tilganger  til PTSD. Symptomer, undersøgelse og behandling, Hans  Reitzels Forlag, 2018.  302 sider

Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det kan være nyttigere å utfordre problematiske mønstre enn å opprettholde en god stemning. Ill.foto: Colourbox.

Terapeuter som dytter pasienten ut av komfortsonen og som våger å stå i ubehagelige situasjoner, gjør en bedre jobb enn terapeuter som vegrer seg for å utfordre pasienten, ifølge en ny, skandinavisk studie.

Av Sissel Drag

Skandinaviske forskere presenterte nylig en næranalyse av fire økter med mentaliseringsbasert terapi (MBT) med pasienter med dårlig fungering i studien Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder (Journal of contemporary psychotherapy).

Målet med studien var å utforske den terapeutiske dialogen, for eksempel ved å se på terapeutens evne til å skape og holde seg til en strategi for terapiøkten, tegn på tillit til terapeuten hos pasienten og den terapeutiske alliansen.

Metode og funn

Forskerne valgte ut fire av 108 terapiøkter med høye og lave skår i henhold til retningslinjene for behandling med MBT, og så på hva som påvirket terapeutene under øktene. De analyserte hvordan terapeutene navigerte de ulike temaene, hvordan de håndterte vanskelige følelser, mulige overføringer og motoverføringer, og hvor sterk den terapeutiske alliansen var.

Forskerne skriver at terapeutene som skåret høyest, var villige til å tre ut av komfortsonen og utfordre pasienten. De maktet også å ha en fokusert strategi for terapiøkten og ta opp problemer som oppsto underveis.

Terapeutene som skåret lavt, prøvde derimot å vise pasienten støtte og opprettholde en god stemning, og viste tydelig ubehag i konfronterende situasjoner. Disse terapeutene hadde en svak strategi, kombinert med liten tillit og mangel på allianse med pasienten.

Skaper allianse ved å utfordre

– Det kan se ut til at det er viktigere å vinne tillit gjennom å utfordre pasientens problematiske mønstre enn å forsøke å opprettholde en god stemning, sier førsteforfatter Espen Folmo, psykolog og daglig leder ved Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (psykoterapilab.no), i en kommentar til den kvalitative studien.

Han forteller at funnene delvis er i tråd med teorier der man mener at terapeuter oppnår en ubevisst allianse ved å peke på og utfordre pasientens forsvar.

Les mer: Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

Her finner du retningslinjer for utredning av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Helsedirektoratet ga i fjor ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet.

Les retningslinjen (du må akseptere betingelsene til Magic App)

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Her er Helsebibliotekets tidsskrifter om alderspsykiatri

Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Foto: annedehaas, iStockphoto
Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Ill.foto: annedehaas, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen alderspsykiatri. Følg lenkene og les siste forskningsnytt på feltet!

Tidsskriftene dekker mange områder. Du finner dem på emnesidene for alderspsykiatri. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Noen smakebiter:

Alzheimer Disease and Associated Disorders er et ledende internasjonalt tidsskrift om forskningsfunn og nye tilnærminger til diagnostikk og behandling. Artiklene henter temaer fra alle relevante felter og kliniske spesialiteter, blant annet nevrobiologi, nevrokjemi, molekylærbiologi, nevrologi og nevropatologi.

American Journal of Geriatric Psychiatry fremstår som en ledende aktør innen det raskt voksende fagfeltet alderspsykiatri. Tidsskriftet publiserer forskningsartikler om diagnostikk, epidemiologi, psykisk helse og kognitive prosesser. I tillegg kommer forskning om psykofarmakologi og andre somatiske behandlinger for eldre psykiatriske pasienter. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere innen geriatrisk psykiatri.

GeroPsych er et fagfellevurdert internasjonalt forskningstidsskrift som publiserer ny forskning innen områdene alderspsykiatri, geriatri og alderspsykologi. Artiklene kan handle om normal, optimal eller patologisk aldring.

Psychology and Aging publiserer originalartikler om utvikling og aldring hos voksne. Artiklene omfatter anvendt forskning, atferdsforskning, klinisk forskning, forskning innen utdanning, eksperimentell forskning, samt metodiske og psykososiale studier.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt  28. mai 2012.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: