Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Tidsskriftpakken PsycARTICLES går ut av Helsebiblioteket

alvorlig mann som leser
Tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket reduseres fra 1.mars. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. mars 2020 vil Helsebiblioteket ikke lenger kunne tilby tidsskriftpakken PsycARTICLES. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer.

Valutasvingninger, prisstigninger på andre avtaler og en prioritering av mest mulig sammenfattet kunnskap er blant årsakene til at pakken går ut.

PsycARTICLES inneholder tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Mange regnes som sentrale innen sitt felt. I tillegg til PsycARTICLES sier Helsebiblioteket også opp tidsskriftpakken fra ProQuest.

Fjorårets anbudskonkurranse for oppslagsverk til helsetjenesten resulterte i at Helsebiblioteket fortsetter å tilby tilgang til oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice og Micromedex for tre nye år. Dette er sentrale ressurser for helsetjenesten, både for klinikere i helsetjenesten og for studenter på de helsefaglige studiene rundt i landet. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate inneholder sammenfattet kunnskap om behandling av psykiske lidelser.

Tilbudet gjennom Helsebiblioteket inkluderer fortsatt de bibliografiske databasene fra Ovid og Ebsco, Cochrane Library, retningslinjedatabasen G-I-N og de nevnte kliniske oppslagsverkene. I tillegg gir vi nasjonal tilgang til de store generelle medisinske tidsskriftene som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og JAMA, samt flere tidsskrifter fra disse utgiverne.

JAMA utgir også JAMA Psychiatry, og dette tidsskriftet tilbyr vi fortsatt med nasjonal tilgang (ingen innlogging nødvendig).

BMJ utgir blant annet disse tidsskriftene som fortsatt er tilgjengelige for alle i Norge:

BMJ (The British Medical Journal) inneholder mye psykisk helse-stoff, og det samme gjelder NEJM (New England Journal of Medicine).

Relevante søkeord: tidsskrifter, PsycARTICLES, Helsebiblioteket, psykologi, psykologitidsskrifter, psykiatri, psykisk helse

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

ADHD og traumer – Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist skolegutt som sitter alene i trapp
Barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner. Ill.foto: Colourbox.

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Av Ragnhild Holm Løwgren og Katrine Lien Evensen

Hyperkinetiske forstyrrelser utgjør den største diagnosekategorien i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Vi vet også at svært mange barn opplever potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og omsorgssvikt uten at dette nevnes i henvisninger til BUP (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Mye tyder på at vi møter langt flere av barna som har slike opplevelser, enn vi greier å fange opp (Ormhaug et al., 2012).

Forskning viser at barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner, og at ADHD og traumelidelser ofte opptrer sammen (Daud & Rydelius, 2009; Ford & Connor, 2009). Også i Norge er det funnet klart forhøyet forekomst av belastende livshendelser hos barn med klinisk grad av ADHD-symptomer (Reigstad & Kvernmo, 2015). Som klinikere i BUP stiller vi oss spørsmålet: Greier vi i tilstrekkelig grad å fange opp og skille mellom ADHD og traumelidelser og gi riktig utredning og behandling?

I denne artikkelen søker vi å belyse forholdet mellom ADHD og traumereaksjoner hos barn og vil drøfte implikasjoner av dette for utredning og behandling i BUP. Av omfangshensyn har vi begrenset oss til kun å se på sammenhenger mellom ADHD og traumereaksjoner og har verken belyst tredjevariabler eller redegjort for andre psykiske lidelser som ofte inngår i differensialdiagnostiske vurderinger.

Les mer: ADHD og traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bruk av narkotika forbudt, men ikke straffbart (ROP)

mann som røyker marihuana
Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika. Ill.foto: Colourbox.

Mange mener mye om forslaget til ny rusreform. Hvilke endringer har Rusreformutvalget foreslått og hvorfor?

Av Frøy Lode Wiig

For å kunne forsvare bruk av straff, må vi være sikre på at straff har ønsket effekt. Vi mener straff er feil virkemiddel for å redusere narkotikabruk, sa Runar Torgersen da han presenterte Rusreformen på Fagrådets Høringskonferanse i Oslo i slutten av januar. Torgersen er førstestatsadvokat og har ledet Rusreformutvalget.

Utvalgets mandat var å undersøke hvordan man kan overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Kongstanken bak reformen er at mennesker som bruker illegale rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.

− All befatning med narkotika vil fortsatt være forbudt. Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika, fastslo utvalgsleder Torgersen.

Les mer: Bruk av narkotika er forbudt, men ikke straffbart (ROP)

Bokanmeldelse: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En praktisk bok med vekt på styrkende faktorer, skriver anmelderen. Ill.foto: Colourbox.

Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere.

Anmeldt av Hanne Heszlein-Lossius 

De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?

Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.

Les mer: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red. Asylsøkere og flyktninger – Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-15-03151-4

Her finner du retningslinjer for angstlidelser – samlet

Engstelig ung mann.
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er ganske gammel (2000). Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2019), og vi har også tatt med Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) i samlingen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angstlidelser hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om angstlidelser

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Cochrane spesialsamling om hjernehelse: Komorbiditet psykisk helse og nevrologi

MRI-bilder av hjerne
En ny samling kunnskapsressurser presenterer hva vi vet om tiltak mot blant annet rus og kognitiv svikt . Ill.foto: Colourbox.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hevdet at for tidlige dødsfall og sykdom kan reduseres hvis man vier komorbiditet (samsykelighet) større oppmerksomhet.

En spesialsamling om dette temaet ble derfor laget til Verdens psykisk helse-dag i 2019.

Samlingen omfatter systematiske oversikter om:

  • rus og avhengighet
  • epilepsi
  • hjerneslag og traumatiske hjerneskader
  • barn og ungdom med langvarig sykdom
  • demens og kognitiv svikt

The Mental Health and Neuroscience Group har laget denne spesialsamlingen som tverrfaglig ressurs for mennesker som bruker nevrologiske og psykiatritjenester og for klinikere og beslutningstakere. Denne spesialsamlingen er den første til å sammenstille de siste Cochrane-oversiktene over tiltak hos mennesker som levere med komorbide tilstander som affiserer hjernen, nervesystemet eller sinnet. Samlingen har til hensikt å sette søkelyset på tilgjengelig dokumentasjon for håndtering av samsykelighet og potensielle hull i denne dokumentasjonen.

Les mer:  Reflecting on comorbidity in mental health and neuroscience (Cochrane Library)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: