Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Kvinners drikking før svangerskapet har sammenheng med barnets problemer seinere. Ill.foto: Colourbox.
Fra 1995 har vinomsetningen vært høyere enn brennevinsomsetningen målt i liter ren alkohol. Ill.foto: Colourbox.

Innenlands omsetning av alkohol per innbygger nådde en topp i 2008 med 6,8 liter ren alkohol. Omsetningen er gradvis redusert til 6,0 liter i 2015.

Det viser Folkehelseinstituttets statistikkrapport Rusmidler i Norge 2016. Vinmonopolet står for rundt halvparten av denne omsetningen, mens dagligvare- og utelivsbransjen står for resten. I tillegg kommer alkoholforbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer og turistimport (taxfree).

Les mer: Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Bokanmeldelse: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokforside
Oppdatert om nye rusmidler.

Tegn og symptom er en arbeidsteknikk brukt av politiet for å avdekke og forebygge bruk av narkotika.

Av Frøy Lode Wiig

En nyutgitt bok presenterer metoden. Arbeidsteknikken «Tegn og symptom» kan brukes for å ivareta egen eller publikums sikkerhet og i forbindelse med forebyggende arbeid.

Teknikken brukes blant annet i etterforskning og i trafikkovervåkning og kontroll, men er også aktuell for ansatte i kriminalomsorgen, tollvesenet, Forsvaret, helsevesenet, skolen og sjåføropplæringen.

Les mer: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og unges psykiske helse!

Bilde av et barn og en ung mann som leser.
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke frem

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller på jobben for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Tiltak for røykeslutt hos personer i behandling for stoffmisbruk (Cochrane Library)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Røykeslutt-tiltak forverrrer ikke resultatene av rusavvenning. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Hjelper røykesluttiltak som gis under rusavvenning eller under rekonvalesens røykere til å slutte? Dette er temaet for en systematisk oversikt publisert i  databasen Cochrane Library i november 2016.

Tobakksbruk er en viktig og unngåelig årsak til dødsfall i hele verden, og utbredelsen av røyking er spesielt høy blant folk som er avhengige av alkohol eller narkotika. Folk som behandles for slik avhengighet, har vanligvis ikke blitt tilbudt behandling for å slutte å røyke samtidig.

Det har vært bekymring for at å prøve å slutte å røyke kan gjøre det mindre sannsynlig at folk i avhengighetsbehandling klarer å komme seg ut av rusavhengigheten.

Metode

Forskerne så etter studier som inkluderte røykere som enten var i behandling eller hadde fullført behandling for stoffmisbruk, på sykehus, som dagpasienter eller i primærhelsetjenesten, og randomiserte dem til enten røykesluttbehandling eller en kontrollgruppe. De fant 34 studier. Røykesluttbehandlinger inkluderte rådgiving, atferdsterapi, legemidler, eller en kombinasjon av rådgivning og legemidler. Personene i kontrollgruppen mottok standard behandling, kortfattet råd om røykeslutt, eller ble satt på en venteliste for å få behandling seinere.

De fleste studiene vurderte antallet personer som hadde sluttet å røyke minst seks måneder etter at de begynte behandlingen, men også studier som gikk over kortere tid, ble inkludert.

Resultater

Elleve studier med 1808 personer testet effekten av forskjellige typer legemidler. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde mottatt legemidler, hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Tolv studier med 2229 personer testet behandlinger som kombinerte legemidler og rådgivning. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde fått kombinert behandling hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Elleve studier med 1759 personer testet effekten av rådgivning sammenliknet med vanlig behandling. Det ble ikke funnet noen effekt av rådgivning alene.

Elleve studier med 2231 personer rapporterte om folk hadde klart å holde seg unna alkohol og narkotika. Røykeslutt-tiltak så ikke ut til å ha fått deltakerne til å vende tilbake til alkohol- eller annet rusmisbruk.

Forskerne fant ingen dokumentasjon for at det utgjorde noen forskjell om folk ble gitt røykesluttbehandling samtidig som de startet rusavvenning eller at de var i remisjon.

Resultatene var de samme enten folk ble behandlet for alkoholavhengighet eller andre stoffer som heroin.

Studiekvalitet

Forskerne anslo kvaliteten på studiene til å være lav. Mange studier gav ikke nok detaljer om metodene de brukte. Studiene så på svært forskjellige typer behandling, noe som gjorde sammenlikninger vanskelige.

Cochrane Library

Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Les mer: Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: