Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Ressurssamling for deg som jobber for folk med utviklingsforstyrrelser

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Leger overvurderer effekter og bivirkninger av behandling

Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Bedre statistikkforståelse kan gi riktigere forventninger til både effekt og bivirkninger. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

I en nylig publisert spørreundersøkelse i JAMA Internal Medicine går det fram at leger overvurderer både effekter og skadevirkninger av behandling.

Deltakerne i undersøkelsen var indremedisinere, som ble spurt om fordeler og skadevirkninger av en del vanlige tiltak. Generelt overvurderte legene fordelene med behandling i 79 prosent av tilfellene og skadevirkningene i 66 prosent av tilfellene. Spørreundersøkelsen er kommentert i Emedicine.

Statistikkforståelse

Forfatterne av JAMA-artikkelen mente at legene stolte for mye på p-verdier, og at dette delvis kan forklare den dårlige kommunikasjonen med pasientene om risiko og bivirkninger. Legeutdanningen fokuserer bare på behandling som er anbefalt, med stor vekt på p-verdier alene, mener de. Forfatterne skriver at leger og legeutdanningen  sjelden bruker mer nøyaktige vurderinger av effektstørrelse eller hvor ofte behandlingen har effekt, altså absolutt risikoreduksjon og number needed to treat (NNT, antall pasienter som må behandles for at én skal ha effekt av behandlingen).

Legers manglende forståelse av statistikk blir altså oppgitt som grunn til at de overvurderer både fordeler og ulemper med behandlingen. Legers og pasienters forståelse av statistikk er et stort forskningsfelt. Gigerenzer har skrevet mye om temaet.

Antidepressiver og placeboeffekt

Også innen psykiatrien har det blitt stilt spørsmål ved om vi har for store forventninger til effekt av behandling. For et år siden publiserte JAMA Psychiatry en randomisert studie der det vises at placeboeffekt er en viktig del av pasienters respons på SSRI. Artikkelen ble omtalt og beskrevet i mer dagligdags språk i EMedicine.

Psykoterapi og placeboeffekt

Det har den siste tiden også blitt stilt spørsmålstegn ved effekten av psykoterapi. Vår britiske søsterblogg Mental Elf kommenterer en artikkel publisert i European Psychiatry i fjor om betydningen av blinding i forsøk med psykoterapi og psykofarmaka. Konklusjonen var at studier som ikke var blindet, viste større effekt av psykoterapi i forhold til psykofarmaka enn blindede studier. Mental Elfs kommentar går ut på at effekten av kognitiv atferdsterapi for en stor del kan være en placebo-effekt. De stiller også spørsmålstegn ved om psykoterapi kan blindes.

Helsebiblioteket

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge (med norsk IP-adresse) tilgang til alle JAMA-tidsskriftene.

Aktuelle lenker:

Most Physicians Overestimate Treatment Harms, Benefits (Medscape)

Physician Understanding and Ability to Communicate Harms and Benefits of Common Medical Treatments (JAMA Internal Medicine)

Skårderud om smartphones og den nye skammen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Jenter er mest utsatt for nettmobbing. Ill.foto: Colourbox.
Taushet, negative kommentarer eller ingen likes kan føre til skamfølelse. Ill.foto: Colourbox.

Psykiater Finn Skårderud forklarer hvorfor «smartphone» også kan være «shame-phone» i et ti minutter langt videoforedrag. Skamfølelse er en viktig del av vår kultur, men for mye skam kan være invalidiserende for mennesker.

Av Frøy Lode Wiig

I dette videoforedraget skiller psykiater Finn Skårderud mellom gammel og moderne skam. Den «gamle» skammen handler om hva som er lov og ikke lov å gjøre, ifølge storsamfunnets normer og regler. Man skal ikke gjøre for mye ut av seg selv. Den «nye» skammen, derimot, er knyttet til at man realiserer seg selv for lite. Man er ikke interessant nok, kreativ nok, produktiv nok. – Vi skammer oss på andre måter enn før. I dag er skamfølelsen ofte tett knyttet til selv-følelsen, sier Skårderud.

Les mer: Skårderud om smartphones og den nye skammen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

63 nye stoffer på narkotikalisten (Legemiddelverket)

Tester for rusmisbruk finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: sxc.hu
FNs narkotikaskommisjon har vedtatt å føre opp flere stoffer på narkolisten. Ill.foto: sxc.hu

Mandag 4. juli ble 63 nye stoffer oppført på narkotikalisten uten høring.

Stoffene oppføres i narkotikalisten som følge av vedtak i FNs narkotikakommisjon, fordi de hører til i en av de generiske stoffgruppene eller at de er en ester av et stoff som allerede er oppført på listen. I tillegg til de tre nye stoffene acetylfentanyl, MT-45 og 4,4’-DMAR ble følgende typer stoffer ført opp: 37 katinoner, 13 fenetylaminer, to sykloheksylfenoler, to naftoylpyrroler, to tryptaminer, ett benzoylindol, ett naftoylindol og to estere.  Henvisning til den internasjonale reguleringen er tilføyd for noen stoffer som tidligere kun har vært regulert nasjonalt. Se oversikt over de nye stoffene

Les mer: 63 nye stoffer på narkotikalisten (Legemiddelverket)

Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Ill.foto: kokouu, iStockphoto
Dataene er ikke gode nok for å analysere produktivitet. Ill.foto: kokouu, iStockphoto

I januar i fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Frischsenteret i oppdrag å utarbeide et notat med analyser av utvikling i produktivitet i somatisk sektor i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2014, samt grunnlaget for analyser av produktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Av Lisbeth Nilsen

Nå foreligger rapporten «Produktivitet i spesialisthelsetjenesten», som viser at mens det finnes gode nok data for å kunne gjøre analyser av produktivitet i somatikken, er det dårligere stilt i psykisk helsevern og rusbehandling.

Les mer: Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen
Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen

Bør flyktninger og asylsøkere tilbys traumerettet behandling på tross av en ustabil livssituasjon? Et doktorgradsprosjekt indikerer «ja».

Av Håkon Inge Stenmark

HVA HJELPER? Mange flyktninger og asylsøkere har traumatiske opplevelser med seg i bagasjen når de kommer til Norge. Allikevel vet man lite om hva som hjelper for denne gruppen.

I takt med det økende antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, er det også et større behov for gode psykologiske behandlingstiltak. Det har imidlertid lenge vært usikkert i hvilken grad det er mulig å hjelpe flyktninger og asylsøkere med posttraumatiske plager. Flere studier av torturoverlevere har indikert at disse menneskene ikke blir bedre etter terapi (Carlson et al., 2005; Birck, 2001).

Den ustabile situasjonen til asylsøkere har ført til at forskere og klinikere har tvilt på om denne gruppen i det hele tatt er mottakelig for behandling. Denne situasjonen burde ført til mye forskning på dette området, men samtidig som det har vært en stor økning i forskning på behandling av posttraumatiske plager generelt, har det paradoksalt nok blitt forsket svært lite på effekt av behandling for flyktninger og asylsøkere spesielt. Dette på tross av at flyktninger og asylsøkere er av de mest traumatiserte gruppene vi har.

Etter at jeg som psykolog hadde jobbet med disse gruppene i mange år, ble jeg derfor motivert til å finne ut: Kan vi hjelpe traumatiserte flyktninger og asylsøkere, og hvilke behandlingstiltak kan anbefales?

Les mer: Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykokologforening)

Røykesluttpille øker ikke risikoen for psykiske plager (Dagens Medisin)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Champix fremmer røykeslutt, ifølge ny forskning. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Ny studie viser at bruk av røykesluttpillen Champix ikke øker risikoen for psykiske bivirkninger.

Av Mari Rian Hanger

Det har vært tvil om hvorvidt bruk av legemiddelet vareniklin (Champix) medfører økt risiko for psykiske problemer. Den nye studien EAGLES, som er publisert i The Lancet, viser at det ikke er økt risiko hos de som bruker Champix sammenlignet med placebo, nikotinplaster eller bruk av legemiddelet bupropion (Zyban).

– Betryggende

Studien har sett både på personer som tidligere har hatt psykisk sykdom, og de som ikke har en slik historie. Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket sier dette er betryggende.

– Studien viser altså at røykesluttpillen Champix i seg selv ikke gir noen sikker økning av psykiske bivirkninger, sier han.

Les mer: Røykesluttpille øker ikke risikoen for psykiske plager (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Nevrobiologisk perspektiv på psykoterapiens virkningsmekanismer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Velskrevet, perspektivrik og tankevekkende bok som også fagfolk vil ha nytte av.
Velskrevet, perspektivrik og tankevekkende bok som også fagfolk vil ha nytte av.

Forfatterens utgangspunkt er at han på tross av sin brede psykoterapeutiske utdanning ikke synes han har kunnet forklare psykoterapiens virkningsmekanismer på noen presis måte. I denne boken søker han etter svar i evolusjonsbiologien og nevrobiologien.

Anmeldt av E Falkum

Det beskrives hvordan evolusjonen har gjort vår hjerne ekstremt sårbar for dysregulering, dissosiasjon og tankefeil. De primitive ikke-verbale og raske systemene for sansing, bevegelse og kroppslige prosesser er utilgjengelige for bevisst refleksjon og omtales som det ubevisste, som implisitt hukommelse og somatisk hukommelse.

Mens hjernen behandler sensorisk, motorisk og emosjonell informasjon i løpet av 10 – 50 millisekunder, krever bevisst prosessering 500 – 600 millisekunder. Et halvt sekund er lang tid når det gjelder nevral kommunikasjon, men forskjellen kan knapt registreres bevisst. I løpet av det halve sekundet skanner hjernen kropp, hukommelse og emosjoner for relevant informasjon og konstruerer den aktuelle erfaringen over en templat fra fortiden.

Idet vi blir oss bevisst en opplevelse, har den vært prosessert mange ganger, minner er aktivert og komplekse atferdsmønstre initiert. Ifølge forfatteren kaster denne forskjellen i prosesseringshastighet mellom ubevisste og bevisste systemer lys over det sentrale kliniske begrepet overføring.

Les mer: Nevrobiologisk perspektiv på psykoterapiens virkningsmekanismer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Louis Cozolino Why therapy works Using our minds to change our brains. 288 s. New York, NY: W.W. Norton & Company, 2016. Pris USD 24 ISBN 978-0-393-70905-6

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: