Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Systematisk oversikt: Psykologiske tiltak kan virke mot kronisk smerte hos eldre

Middelaldrende kvinne med smerter
For smertereduksjon ble det påvist en effekt også etter seks måneder. Ill.foto: Colourbox.

JAMA Internal Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt som viser at psykologiske tiltak kan ha effekt mot kronisk smerte hos eldre.

Den systematiske oversikten inkluderte 22 studier med 2608 deltakere. Kognitiv atferdsterapi var assosiert med statistisk signifikant bedring i smerter og katastrofetenkning, samt at pasientene ble mer selvhjulpne med hensyn til smertehåndtering.

Bedringen var liten og den ble dokumentert ved fullføring av behandlingen. Med unntak av smertereduksjon, mangler det dokumentasjon for at effekten fortsatt er til stede etter 6 måneder eller seinere.

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge tilgang til JAMA Internal Medicine uten innlogging, så du kan lese hele artikkelen her:

Association Between Psychological Interventions and Chronic Pain Outcomes in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis

Kognitiv atferdsterapi reduserer ikke depresjon for de fleste epilepsipasienter

Deprimert mann
Rundt en tredel av deprimerte epilepsipasienter ble bedre av CBT. Ill.foto: Colourbox.

Psykologisk behandling blir ofte anbefalt mot depresjon og angst hos epilepsipasienter. En første systematiske oversikten evaluerer nå den kliniske relevansen av symptomendring som behandlingen gir pasienter.

Databasesøket inkluderte relevante artikler om voksne fram til mars 2017. Studiekvaliteten ble evaluert og artikkelforfatterne ble spurt om deltakernes plager før og etter behandling. Databasesøket ga 580 unike artikler, men bare 8 artikler ble funnet relevante og inkludert. Individuelle deltakerdata ble mottatt for 5 av studiene, og dette omfattet 398 pasienter (85 prosent av de 470 deltakerne).

Depresjon var primært utfallsmål i alle studiene, angst sekundært utfallsmål i én studie.

Resultatene tydet på en sannsynlig pålitelig bedring i depresjonssymtomer for pasientene som fikk kognitiv atferdsterapi, men graden av bedring var liten. Depresjonssymptomene has de fleste deltakerne (66,9 prosent) var «uendret», og 2,9 prosent ble verre. Bare 30,4 prosent ble pålitelig bedre. I kontrollgruppen hadde 10,2 prosent blitt pålitelig bedre uten behandling.

Det har vært gjort lite forskning på feltet, og forfatterne av oversikten konkluderer med at det er behov for flere store og gode studier.

Les mer:

Cognitive-behavioural therapy does not meaningfully reduce depression in most people with epilepsy: a systematic review of clinically reliable improvement. (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry utgis av BMJ. Tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri for alle med norsk IP-adresse.

 

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn ble redusert med 50 prosent etter at pasientene ble med i ACT-team Ill.foto: Colourbox

Ansatte og vedtaksansvarlige i norske ACT-team erfarer bruk av tvang som et «ansvar med motstridende målsettinger», viser ny studie fra NKROP forsker Hanne Kilen Stuen.

Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».

Fakta om ACT-team

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.

Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.

Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Mange som holder hverandre i hendene
Håndboka har blitt til som et dugnadsprosjekt. Ill.foto: Colourbox.

Skal dere starte ACT eller FACT-team? Bruk gjerne den nye digitale etableringshåndboka, som har kommet i stand etter et initiativ av NKROP og NAPHA.

Anne Kristiansen Rønning

– Hensikten med håndboka er å tydeliggjøre hva ACT- og FACT-team er i praksis og å vise fram hvordan etablerte team har løst ulike utfordringer med modellen i norsk kontekst, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA. Sammen med Lars Håvard Bakke i NKROP har han utarbeidet den nye håndboka for etablering av ACT- og FACT-team.

Boka har fokus på råd, tips og anbefalinger knyttet til etablering og drift av team.

Deltakerne ønsket seg en etableringshåndbok

Bakke forteller at NKROP og NAPHA har fulgt etablering av ACT og FACT-team siden 2009. Det var på en samling for etablerere og fylkesmenn, der det ble informert om modellen og tilskuddsordningen, at deltakerne kom med et ønske om en etableringshåndbok. Det ble starten på et spennende samarbeid, som resulterte i at vi i dag har en helt håndfast håndbok, sier Bakke.

Et dugnadsprosjekt

Siden det skjer mye på feltet, stadig vekk, endte man opp med at man ønsket en digital versjon, i stedet for en trykt.

– Det skjer stadig interessante endringer, som en digital versjon vil favne på en helt annen måte. Nå har vi mulighet til å gjøre endringer i håndboka underveis. Og den vil være stadig aktuell, etter hvert som tiden går, sier Strand.

Helt konkrete spørsmål

Boka består av 42 spørsmål, som er besvart. Eksempler er:

  • Hvordan tilpasse FACT-modellen ved få personer i målgruppa og lange reiseavstander?
  • Hvilken åpningstid skal teamet ha?
  • Hva er anbefalt innhold i en samhandlingsavtale?

– Vi hadde aldri klart dette uten teamene rundt om i det ganske land, som har bidratt i arbeidet. Boka er et resultat av en stor dugnad, der mange har bidratt, forklarer Bakke. Spørsmålene ble fordelt utover til teamene, og etterpå har Bakke og Strand samarbeidet om å få dem ned i en endelig tekst.

Nyttig og praksisnær håndbok

– Samarbeidet oss imellom har vært utrolig lærerikt. Lars Håvard har, med sin bakgrunn som teamleder i et ACT-team i spesialisthelsetjenesten, et annet perspektiv enn meg, som har jobbet i et FACT-lignende team med delt organisatorisk plassering (kommune og spesialisthelsetjeneste).

– At vi har ulik bakgrunn har vært verdifullt for å få frem ei nyttig og praksisnær håndbok, sier Strand.

Les mer: Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinisk? (Dagens Medisin)

Kvinne som søker på PC
Forfatterne er opptatt av hvordan utviklingen av fagprosedyrer organiseres framover. Ill.foto: Colourbox.

Det er et stort behov for nasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyrer i norske helseforetak. Nasjonal styring og forankring er nødvendig for å sikre kvalitet og oppdatering.

Skrevet av: Ida Mykkeltveit, Elin Dysvik, Britt Sætre Hansen

Utvikling og anvendelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer bidrar til kunnskapsutvikling, bedre utnyttelse av ressursene og økt kvalitet i pasientomsorg og behandling. Tradisjonelt har prosedyrer blitt utviklet i helsevesenet uten formelle rutiner for deling og samarbeid. Erfaring viser at de ofte mangler referanser og synlig metodisk fremgangsmåte, noe som åpenbart svekket kvalitet og anvendbarhet.

Dersom en kvalitetssikrer fagprosedyrer sentralt, kan man redusere både arbeid og kostnader som i dag brukes på å utvikle prosedyrer ved hvert enkelt helseforetak. Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer har eksistert fra 2009 til 2018, og har bidradd til at prosedyrer er blitt utformet lokalt i sykehus etter anerkjente kvalitetskrav med støtte fra Kunnskapssenteret/FHI og publiseres på Helsebiblioteket.

Hensikten var å sikre at pasienter i hele Norge får mest mulig lik pleie og behandling. Nettverket er midlertidig nedlagt i påvente av en eventuell regional eller nasjonal videreføring av prosedyrearbeidet. Nærmere informasjon om fagprosedyrearbeidet ligger på Helsebiblioteket.no. I mellomtiden koordineres nettsidene gjennom Oslo Universitetssykehus.

Anerkjente kvalitetskrav

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter og er utarbeidet etter metode og minstekrav for fagprosedyrer. Anerkjente internasjonale kvalitetskrav Agree II (Appraisal of guidelines for research & evaluation), legges til grunn under utarbeidelse. Formålet er å søke, kritisk vurdere, systematisere og rangere aktuell forskning. Deretter skal det gis konkrete anbefalinger, noe som øker tilgjengelighet til relevant forskningskunnskap i en praktisk hverdag. Som profesjonelle helsearbeidere er vi pålagt å jobbe kunnskapsbasert: Dette innebærer at vi bygger vår praksis på oppsummert forskning innen feltet, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Tidligere la nettverk for fagprosedyrer til rette for utvikling. En tilgjengelig kontaktperson har vært nødvendig både for å bekrefte behovet for prosedyren og for å sikre kvalitet og godkjenning. Imidlertid stiller vi spørsmål om hvordan dette ansvaret vil bli ivaretatt fremover.

Les mer: Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinisk? (Dagens Medisin)

Her finner du skåringsverktøy for angstlidelser

Engstelig mann
Flere tester kan hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Egen fagside for deg som jobber med flyktninger

Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Flyktninger kan slite med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 13.06.2016.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: