Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egen ressursside for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser. Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Her finner du MINI, GFS og HONOS

Noen tester kan brukes til å måle flere symptomer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester og skåringsverktøy som MINI, GFS og HONOS. Du finner lenkene til testene under. 

Hukommelsen er ikke feilfri hos noen. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du at du har husket å spørre om og vurdert det som er viktig, i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer, tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GFS og HONOS.

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser  med i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet, utviklet innen rammen av diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0. denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I M.I.N.I. Plus er også rusmisbruk med. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. når en mer omfattende diagnostikk trengs.

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Verktøyet tar også kort for seg generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruksen fins i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

psykolog med pasient
Ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Antall psykologer i kommunene har økt betraktelig, med nærmere 400 siden 2013.

En ny rapport fra SINTEF viser at tilskuddsordningen til psykologer i kommunene har vært avgjørende for den store økningen. Ved utgangen av 2018 ble det gitt tilskudd til om lag 550 psykologstillinger. Tilsvarende tall i 2013 var 179 psykologstillinger.

– De aller fleste som får psykiske helseproblemer, får det i ungdomsårene. Det er med på å bidra til sosiale helseforskjeller som varer livet ut. For å redusere forskjellene er det avgjørende at vi klarer å jobbe mer forebyggende og komme tidligere inn når noen har det vanskelig. Regjeringen har prioritert å styrke psykologkompetansen i kommunene, og jeg er glad for at tilskuddsordningen har gitt resultater, sier helseminister Bent Høie. 

Rapporten viser at ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Psykologene bidrar både til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og i oppbyggingen av lavterskel behandlingstilbud. Ansatte i kommunene beskriver psykologkompetansen som særlig nyttig når psykologene samarbeider med og veileder andre yrkesgrupper i kommunen. 

Les mer: Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

 

Metylfenidat og alkohol (RELIS)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en helsesøster vedrørende bruk av metylfenidat (Equasym depot) og alkoholinntak. Det gjelder en gutt i øvre tenårene som bruker metylfenidat mot ADHD og som ønsker å kunne drikke alkohol på en kommende fest. Han vurderer å pause behandlingen noen dager før og under helgen.

SVAR: Equasym depot inneholder metylfenidat og har en depoteffekt. Det er vanlig å ta legemidlet en gang på morgenen. Mye av virkestoffet vil være ute av kroppen til kvelden, men det kan ta flere dager før alt er ute (1). Kombinasjonen metylfenidat og alkohol gjelder sikkert flere ungdommer, med ulike utfordringer både med sin ADHD og alkoholforbruk. Det er ikke lett å si noe som kan gjelde alle. Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt (2, 3). Noen er vant ved medikamentpauser i sin behandling av ADHD, mens andre vil få store utfordringer av å pause ADHD-behandlingen og eventuelt kan dette potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det må vurderes individuelt. RELIS har tidligere fått flere henvendelser om å kombinere metylfenidat med alkohol. Spørsmålsstiller fikk tilsendt noen lenker til tidligere utredninger. Forskningen gjelder fremfor alt høye doser sentralstimulerende midler og alkohol. Risikoer som trekkes frem er fare for skadelige kardiovaskulære effekter og forsterkede CNS-effekter (2 ,3). Vi er ikke kjent med forskning med fokus på ungdommers behov. Spørsmålsstiller ble oppfordret til å henvende seg igjen ved behov for mer informasjon.

Les mer: Metylfenidat og alkohol

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13110, RELIS Vest

Dosering av klozapin en gang i døgnet (RELIS)

Eldre mann som ikke får sove.
Dosering en gang daglig vil føre til at pasienten i større grad eksponeres for høye serumkonsentrasjoner. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Kan klozapin (Leponex) tas som engangsdose om kvelden? Det gjelder en pasient med sterkt ønske om dosering en gang daglig. Pasienten bruker nå maksimaldose, og i underkant av en firedel av døgndosen tas om morgenen. S-klozapin er i øvre normalområde. Pasienten har god effekt, og det har blitt forverring av grunntilstand i forbindelse med dosereduksjon tidligere. Pasienten bruker benzodiazepiner til kvelden.

SVAR: Vurdering Vi vil i utgangspunktet fraråde å dosere klozapin en gang i døgnet, særlig på grunn av fare for kramper. Dosering en gang daglig regnes som off-labelbehandling, og krever særlig nøye vurdering av forsvarlighet. Bruk av benzodiazepiner vil sannsynligvis virke beskyttende mot klozapinutløste kramper. Bakgrunn Ifølge preparatomtalen (SPC) kan døgndosen fordeles ujevnt, med høyeste dose gitt ved sengetid. Døgndoser på inntil 200 mg kan tas som en enkelt dose om kvelden. Ved doser over 450 mg er det viktig å være oppmerksom på krampeanfall.

Kramper

Mens risikoen for agranulocytose i liten grad er avhengig av dose og serumkonsentrasjon, øker faren for epileptiforme kramper med økende eksponering. For pasienter som tar mer enn 600 mg daglig er risikoen for kramper anslått til 4%. Hvis man i tillegg regner med en generell risiko på 1% for kramper ved schizofreni, og en 1% risiko for kramper av antipsykotika generelt er faren for kramper ved bruk av klozapin i samme størrelsesorden som for agranulocytose. Særlig ved serumkonsentrasjoner over 1300 ng/ml er kramperisikoen uttalt. Dersom en vurderer at høydosebehandling med klozapin er indisert, kan det være aktuelt å legge til antiepileptika. Valproat er et foretrukket preparat på grunn av mindre interaksjonsfare enn andre alternativer (2). Det er grunn til å tro at bruk av benzodiazepiner, som hos denne pasienten vil redusere faren for kramper.

Farmakokinetikk

Dersom en velger å dosere en gang i døgnet, vil vi anbefale å følge opp pasienten med kontroll av medikamentfastende serumkonsentrasjonsmåling. Klozapin har en gjennomsnittlig halveringstid på 12 timer, men den kan variere fra 6-26 timer. For de fleste vil halveringstiden dermed være så lang at døgnvariasjon i serumkonsentrasjon vil være relativ liten. Likevel vil dosering en gang daglig føre til at pasienten i større grad eksponeres for høye serumkonsentrasjoner.

Les mer: Dosering av klozapin en gang i døgnet

Dato for henvendelse: 13.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11134, RELIS Sør-Øst

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

narkoman kvinne ved WC
Antall overdosedødsfall gikk ned fra 2016 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

Ny nasjonal overdosestrategi skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall. Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk. Det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser, og det skal vurderes å teste innholdet i rusmidler.

– Det er tragisk når noen mister livet på grunn av overdose, og det er tungt for pårørende som mister en de er glad. De to siste årene har vi sett en nedgang i overdosedødsfall. Det tyder på at arbeidet vi har gjort gir resultater. Men det er fortsatt altfor mange som mister livet på grunn av overdoser, derfor er det behov for forsterket innsats, sier helseminister Bent Høie.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var den en svak økning i overdosedødsfall.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

Egen ressursside for deg som arbeider med schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til en mengde ressurser som kaster lys over vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Også her er det eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tidsskrifter, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Åpent kurs i volds- og overgrepshåndtering

ung mann med blåveis
Unge menn er den gruppen som oftest behandles på legevakt for skader som skyldes vold. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin  har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et åpent e-læringskurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er obligatorisk for leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, å ta et slikt kurs. 

For å få godkjent kurset må du logge inn og betale administrasjonsavgiften på 250 kr slik at du får dokumentasjon på gjennomført kurs. De som er pålagt å ta kurset, kan kreve kursavgiften tilbakebetalt fra kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd for å finansiere kravene i forskriften her.

Ønsker du dokumentasjon, må du:

  1. Logge deg inn med knappen øverst til høyre
  2. Følge lenken til «Hjem» til forsiden eller klikke Oppvakt-logoen
  3. Følge kurslenken til den lukkede versjonen av kurset: «Akuttmedisin»
  4. Betale for påmelding til kurset

Bare i den lukkede versjonen husker kurset til neste gang hva du svarer i modulene og hvilken side du er på om du går ut av en modul. Du får også tilgang til kursprøven og diskusjonsforum. Om du ønsker kursdokumentasjon, bør du derfor melde deg på den lukkede versjonen fra starten.

Kursgodkjenninger dokumentert med kursbevis gir:

  • Den norske legeforening: 7 timer for alle spesialiteter som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning.
  • Norsk sykepleierforbund: 7 timer som meritterende for godkjenning i klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.
  • Helsesekretærforbundet: 7 timers tellende kurs til klinisk fagstige for autoriserte helsesekretærer.

Akuttmedisinforskriften krever at leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen 01.05.2021.

Ta kurset: Volds- og overgrepshåndtering (Åpent kurs)

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: