Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Alle typer p-piller gav økt risiko for depresjon. Ill.foto: track5, iStockphoto

I en ny studie har forskere påvist sammenheng mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og depresjon.

Ketil Slagstad

Flere studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for utvikling av depresjon. I en ny dansk studie ble rundt én million kvinner i alderen 15 – 34 år fulgt i over 14 år fra 2000. Dataene ble så koblet med det nasjonale reseptregisteret. Bruk av kombinasjons-p-piller ga økt risiko for bruk av antidepressiver sammenlignet med dem som ikke brukte slike piller (rateratio 1,23; 95 % KI 1,22 – 1,25). Det samme gjaldt for bruk av progestinpiller, p-plaster (norgestrolmin), p-ring (etonogestrel) og hormonspiral (levonorgestrel).

For alle brukere av hormonelle prevensjonsmidler sett under ett var insidensen («crude incidence rate») for førstegangs bruk av antidepressiver 2,2 per 100 personår, mens den for ikke-brukere var 1,7.

Les mer: Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Behandling av PTSD hos flyktningbarn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Redd jente som sitter på bakken inntil en vegg. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto
Artikkelen gir en oversikt over publiserte studier av PTSD-behandling hos flyktningbarn. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

En trygg relasjon og en fasetilnærming kan gi et godt rammeverk for behandling av flyktningbarn med PTSD.

Av Ragnhild B. Lygre

I løpet av 2015 tok Norge imot over 31 000 asylsøkere (UDI, 2016). Som flyktninger og asylsøkere er barn spesielt sårbare. Helsevesenet vårt må være klar til å ta imot dem som trenger hjelp til å bearbeide sterke opplevelser fra både hjemland og flukt. Arbeid med traumatiserte flyktninger kan være utfordrende som følge av uavklart asylstatus, bekymring for familie og hjemland, dårlige boforhold, økonomiske vansker og kulturforskjeller. Flere påpeker at en ikke bør behandle flyktninger uten også å arbeide med deres rammebetingelser (Ehntholt & Yule, 2006). Med god kunnskap om flyktningbarn, anbefalt behandling og spesielle hensyn, kan flere behandlere jobbe med denne gruppen. Artikkelen gir en oversikt over publiserte studier av PTSD-behandling hos flyktningbarn.

Flyktninger og asylsøkere

En flyktning er en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse» (FN, 1951). En asylsøker er en person som ankommer et annet land, og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst (Flyktninghjelpen, 2015). Om lag 59,5 millioner mennesker er nå på flukt i verden; 21,3 millioner utenfor eget land (Flyktninghjelpen, 2015). I løpet av 2015 fikk 9696 personer flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, flesteparten fra Syria, Eritrea og Afghanistan (UDI, 2016). I februar i år bodde det totalt 27602 personer på norske asylmottak; 8630 av disse er barn under 18 år (UDI, 2016). Videre i teksten vil begrepet «flyktning» også omfatte asylsøkere, da utvalgene i de følgende studiene består av både flyktninger og asylsøkere.

Cirka 11 % av studerte flyktningbarn tilfredsstilte kriteriene for PTSD

PTSD

Symptomer på PTSD skal vanligvis oppstå innen seks måneder etter en uvanlig alvorlig traumatisk hendelse (WHO, 1992). Hovedsymptomet er gjentatt og påtrengende erindring eller gjenopplevelse av traumatiske hendelser i individets hukommelse eller drømmer. Påfallende emosjonell distanse, følelseskulde, autonom hyperaktivering, vaktsomhet, søvnløshet og unngåelse av stimuli som kan føre til gjenopplevelse av traumet, er vanlig, men ikke nødvendig for å stille diagnosen. En norsk undersøkelse av 93 enslige mindreårige (EM) asylsøkere mellom 10 og 16 år viser at 37 % av disse tilfredsstiller kriteriene for PTSD (Jensen, Fjermestad, Granly & Wilhelmsen, 2015). En gjennomgang av forskning på flyktninger i vestlige land tyder på at cirka 11 % av studerte flyktningbarn tilfredsstilte kriteriene for PTSD (Fazel, Wheeler & Danesh, 2005). Samlet sett var det cirka ti ganger så stor sannsynlighet for at en flyktning fikk diagnosen, sammenliknet med en alderssvarende amerikansk populasjon (Fazel et al., 2005). Studier fra både Norge og Tyskland tyder på at symptomer på PTSD, depresjon, angst og eksternaliserende problemer i stor grad vedvarer over år uten behandling (Jensen, Skårdalsmo & Fjermestad, 2014; Ruf et al., 2010).

Problemstilling

Hvordan kan vi hjelpe flyktningbarn med PTSD? Denne artikkelen gir en oversikt over studerte behandlingsmetoder for flyktningbarn med PTSD-symptomer, og eventuelle likheter og ulikheter mellom dem.

Les mer: Behandling av PTSD hos flyktningbarn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Medisinfritt løp ble columbi egg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kylling som hakker seg ut av egget.
Pasientens ønsker bør få betydning for behandlingsform. Ill.foto: Colourbox

Valget av medisinfrie behandlingsløp istedenfor en egen medisinfri avdeling bidro til den store oppslutningen om tilbudet i Helse Bergen, tror Geir Lien.

Tekst Nina Strand 

– Hittil har vi i psykisk helsevern vært svært paternalistiske. Det er bare rett og rimelig at brukerne nå stiller krav, sier Geir Lien.

– Hva innebærer egentlig et medisinfritt behandlingstilbud?

– Det vil si at vi tar i bruk andre terapeutiske virkemidler som vi vet virker.

– At en aldri skal bruke medikamenter?

– Nei, man skal ikke være så kategorisk. Det sentrale er en reell dialog mellom behandler og pasient, og at pasientens ønsker får konsekvenser for valg at behandlingsform. Noen ganger kan det være riktig å velge et medikamentfritt forløp. Samtidig er det lov for pasienten å ombestemme seg, slik at en justerer kursen hvis ting ikke fungerer. Vi vil at pasienten skal få et mest mulig optimalt tilbud, men det krever en utvidelse av det repertoaret vi har i dagens behandling. På den bakgrunnen valgte vi i Helse Bergen vekk det å ha én post dedikert til medisinfri behandling.

Les mer: Medisinfritt løp ble columbi egg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Forskerblikk på pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Folk som står i kø
Pakkeforløpene må ikke bety én diagnose – én behandling, mener psykologiforsker. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Tre psykologiforskere forklarer muligheter og farer forbundet med de kommende pakkeforløpene i psykisk helse.

Av Per Olav Solberg 

– Pakkeforløpene må ikke defineres for snevert, mener Helene Amundsen Nissen-Lie. Hun er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er blant annet psykodynamisk terapiteori, generelle endringsmekanismer i psykoterapi og terapeutisk relasjon/allianse.

– Hvordan bør pakkeforløpene utformes for å fungere best mulig for ulike psykiske lidelser? Hvilke lidelser bør eventuelt ikke inngå i pakkeforløp – og hvorfor ikke?

– Pakkene bør fungere som et rammeverk der pasienter med psykiske lidelser får et forutsigbart forløp, der både utredning og behandling inngår. Ingen diagnoser bør utelukkes etter mitt skjønn, men man må innse at komplekse lidelser og kombinasjoner av ulike diagnoser krever noe annet enn mer avgrensede tilstander. En ny amerikansk studie viser for eksempel at over 70 prosent av pasientene har komorbide tilstander.

– Hele poenget er at pakkene ikke må bli for snevert definert ut fra tankegangen «én diagnose, én gitt behandlingsmetode, i et gitt tidsrom». Diagnoser spesifiserer ikke en enkelt årsak som utelukker andre årsaker. La oss ta depresjon som eksempel: Noen vil hevde at depresjon kommer av for lite serotonin i hjernen; i behandlingen gjelder det da å hemme reopptak i synapsene ved hjelp av SSRI-medikamenter. Andre vil hevde det kommer av et maladaptivt tankemønster som påvirker selvfølelsen negativt, andre igjen at det er ubearbeidete tap som ligger til grunn. Alle tre kan ha rett og man kan gå inn på ulike måter i behandlingen, men bare psykoterapi vil ha varig effekt, viser forskningen.

– Hva er de største fallgruvene og skrekkscenariene i et pakkeforløp?

– At pakkeforløpene blir for snevert definert, og at de ikke funderes i faglig oppdatert kunnskap. Å behandle én bestemt diagnose med én bestemt metode innenfor en på forhånd gitt tidsramme har for eksempel ikke noe grunnlag i forskningen. For helseministeren kan nok et skrekkscenario være mer byråkrati og organisering, og dermed økte kostnader, uten at behandlingskvaliteten og brukertilfredsheten bedres.

Les mer: Forskerblikk på pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Pakkeforløp skal sikre at alle får den behandlingen de har krav på. Ill.foto: iStockphoto.
Mental helse mener nasjonale kvalitetsregistre kan være avgjørende for å sikre økt kvalitet. Ill.foto: iStockphoto.

Organisasjonen Mental Helse mener det er svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen 

På landsmøtet til medlemsorganisasjonen Mental Helse nylig ble det formulert tre resolusjoner. Én av dem var en anbefaling til myndighetene om å opprette nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helsevern.

Mental Helse viser til at det i dag er 54 nasjonale kvalitetsregistre, men bare ett knyttet til behandling innen psykisk helse og rus.

Avgjørende redskap

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre kan være et avgjørende redskap for å sikre økt kvalitet på behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mener organisasjonen. I resolusjonen vises til at det i dag ofte benyttes betegnelser som «tilstrekkelig», «nødvendig» og «forsvarlig» om behandlingstilbud i psykisk helsevern. Mental Helse mener disse betegnelsene bygger på subjektive vurderinger som tilpasses budsjettrammene, og ikke registrering av faglige eller egenrapporterte behandlingsresultater.

Les mer: Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Brukerens egne mål er viktige for oppnå mer delaktighet (FHI)

Ill.foto: lisafx, istockphoto
Gode eksempler på vellykket brukermedvirkning er samlet mellom to permer. Ill.foto: lisafx, istockphoto

Å la pasienter og brukere definere sine egne mål er en av flere suksessfaktorer for å oppnå mer delaktighet i helse- og omsorgstjenestene. Det viser en ny publikasjon fra Folkehelseinstituttet som handler om mennesker som har behov for langvarige og koordinerte tjenester – blant annet ved kreft, rusproblemer og psykiske lidelser.

I februar 2016 gjennomførte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Seksjon for kvalitetsutvikling i Folkehelseinstituttet en konferanseturné i Sør-Norge sammen med et fagmiljø innenfor psykisk helse fra Trento i Italia. Hensikten var å samle inn gode eksempler på den nye brukerrollen og inspirere ansatte og brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten til å arbeide for økt brukermedvirkning.

Nå er eksemplene som ble presentert på konferansene, systematisert og oppsummert gjennom publikasjonen Utvikling av en ny brukerrolle i helse og omsorgstjenesten – en beskrivelse av suksessfaktorer. I publikasjonen lanserer dessuten Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og seksjonen et nytt verktøy – en medvirkningsstige, som helse- og omsorgstjenestene kan bruke for å finne ut hvilken form for brukermedvirkning som er aktuell i det enkelte tilfelle.

Les mer: Brukerens egne mål er viktige for oppnå mer delaktighet (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: