Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Her finner du lover og regelverk for psykisk helsevern

Dommer med lovbok og klubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helsevern på én nettside. 

Aktuelle lenker:

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.2017

Relevante søkeord: lover, regelverk, regler, forskrifter, rundskriv, psykisk helse

Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

Kvinne som kvier seg for å ringe
Klager kan bidra til bedre tjenester. Ill.foto: Mostphotos.

En rapport utgitt av pasient- og brukerombudet avdekker at for få kjenner til muligheten for å klage på vedtak og tilbud av psykiske helsetjenester i kommunene.

Av Marte Goplen

Pasient- og brukerombudet (PABO) kartla i løpet av 2019 erfaringer med kommunale psykiske helsetjenester i Norge. En av de ti utfordringene som ble avdekket, var brukernes manglende kjennskap til klageadgang:

9. For mange pasienter og brukere oppleves det vanskelig å klage på tjenestene, enten det gjelder rettigheter eller kvalitet. Klager kan bidra til bedring av tjenestene og bør verdsettes. Anbefaling: Tjenesteyterne må bidra til å ufarliggjøre klager og misnøye med kvalitet, omfang eller innhold i tjenester. Kommunen må sikre at de som trenger det får hjelp til å klage. Kilde: PABO sin rapport

Klagemulighet

På lik linje med øvrige helsetjenester er det også mulig å klage på vedtak og tilbud knyttet til kommunale tjenester innen feltet psykisk helse.  Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, uttaler i et intervju med bladet Psykisk helse, at for få kjenner til klagemulighetene sine.

Tilstede i hele landet

Pasient- og brukerombudene har totalt 15 kontorer spredt rundt i landet. Disse kan bistå dersom du eller noen du kjenner opplever å ikke få nødvendige psykiske helsetjenester. – Du kan få hjelp hvis du opplever å ikke få en tjeneste du trenger, eller hvis du ikke får lov å være med å diskutere og ha medbestemmelse, eller hvis du ikke er enig i tjenestene du faktisk får. Eller hvis du får avslag på søknader. Alt dette er saker som ombudet jobber med, sier Kristensen til Psykisk helse.

Les mer:  Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Forskerne ville kartlegge hvem som får tvangsbehandling uten døgnopphold. Ill.foto: Colourbox

En gruppe forskere har sett på status for bruk av tvang uten døgnopphold i Norge, og fant at enkelte pasienter har svært lange opphold. Er det virkningsfullt? spør en av forskerne bak studien.

Av Sissel Drag

Studien The use of outpatient commitment in Norway: Who are the patients and what does it involve? ble publisert i tidsskriftet International Journal of Law and Psychiatry i året som gikk. Formålet med studien var å kartlegge hvem som får vedtak på tvang uten døgnopphold (TUD) og begrunnelsen for bruken av tiltaket, samt å undersøke sammenhengen mellom pasientkarakteristikker og varigheten av TUD. Forskerne ville også utforske potensielle ulikheter basert på kjønn eller bosted.

Les mer: Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD ( ROP)

Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

eldre som drikker te sammen
De som ikke kjenner noen med psykiske lidelser bør bli kjent med noen som har det, konkluderer forskerne. Ill.foto: Mostphotos.

Personer som ikke kjenner noen med psykiske helseplager, kan bidra mer til stigmatisering enn andre. Nå anbefales tiltak som kan øke kjennskapen.

Av Turid Møller Olsø

Kan du gjør noe helt konkret for å hindre stigmatisering der du er? Sjekk ut, i din jobb, ditt nabolag og din familie. Er det noe som kan gjøres? I en forskningsoppsummering fra 2019, som er gjort av amerikanske forskere, inngår 26 studier om statistiske sammenhenger mellom stigmatisering og graden av kjennskap til noen som har en psykisk lidelse.

Formålet med forskningen var å utvikle kunnskap om hvordan man kan innrette antistigmaprogrammer og tiltak.

Kan frarøve folk muligheter

Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, eller miste muligheter for utdanning, jobb og et selvstendig liv. Stigmatisering kan komme til utrykk både gjennom stereotypiske holdninger, fordommer som bekrefter stereotypiene eller diskriminerende handlinger. For eksempel kan arbeidsgivere la være å ansette noen som har psykiske helseproblemer fordi man ikke tror det er mulig å ha en ordinær jobb hvis man har en psykisk lidelse.

Relatert til manglende erfaring med psykiske lidelser

Studien viste, som antatt på forhånd, at det var sterke statistiske sammenhenger mellom å ikke kjenne noen som har en psykisk lidelse og økt stigmatisering. Man så mindre stigmatisering blant storfamilie, venner, kollegaer og bekjente, men mer blant personer som ikke hadde direkte kjennskap til noen som har psykiske lidelser.

På bakgrunn av disse funnene, anbefaler forskerne at det utvikles ulike former for tiltak som gjør at de som ikke kjenner noen med psykiske lidelser lettere kan bli mer kjent med noen som har egne erfaringer med dette.

Les mer: Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser (Sykepleien)

Lege som støtter pasient
Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper. Ill.foto: Mostphotos.

Brukere og ansatte har sammen funnet ut av hvordan metoden Individuell mestring og tilfriskning (IMR) skal brukes i behandlingen på Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. 

Av Andreas Seierstad og Ann Levin

På Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) tilbyr vi et standardisert kunnskapsbasert behandlingsprogram som legger vekt på individuell mestring og tilfriskning (IMR). Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper (psykoedukativ) i intervensjonene for at brukerne skal bli friskere. Tiltakene blir iverksatt i tett samarbeid mellom hjelpere, brukere og ledere.

Over 200 sesjoner har blitt gjennomført ved seksjonen siden oppstarten høsten 2018. Implementeringsprosessen har vært preget av «bottom up»-tenkning der utøverne av metoden er aktivt deltakende i hvordan metoden blir tatt i bruk. Og der vi legger vekt på brukerens og hjelperens autonomi. I denne artikkelen deler vi erfaringer fra dette arbeidet.

Behandlingen skal gi bedre livskvalitet

Individuell mestring og tilfriskning, fra engelsk «Illness management and recovery» (IMR), er en strukturert og evidensbasert metode for mestring av alvorlige psykiske lidelser. IMR-behandlingen er basert på opplæring i flere kunnskapsbaserte metoder, som skal bidra til å gi håp og økt livskvalitet ved å fremme mestring og redusere tilbakefall.

Behandlingen tar utgangspunkt i brukernes egne mål og mestringsstrategier, for å fremme den enkeltes tilfriskning. Manualen for IMR, oversatt til norsk, er gjort tilgjengelig av IMR-nettverket i Norge.

Metoden kombinerer ulike arbeidsformer

Metoden er basert på en gjennomgang av 40 ulike randomiserte kontrollerte studier på mestring av sykdom hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser, gjennomført av Mueser og medarbeidere. Studien fant fem virksomme komponenter for sykdomsmestring hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse: psykoedukasjon, hjelp til hensiktsmessig medisinbruk, tilbakefallsforebygging, symptommestring og sosial trening.

Metoden følger en fast struktur med moduler for ulike temaer og kombinerer ulike arbeidsformer som undervisning, felles refleksjon, avkrysningsoppgaver og hjemmeoppgaver. IMR kan gis individuelt eller i grupper. En sesjon varer vanligvis en time.

Les mer: IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser

Bokanmeldelse: Etikken før evidensen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Presenterer aktuelle og viktige temaer for psykologifeltet.

Hvordan vi skal møte mennesker som lider, er ikke verdinøytralt.

Anmeldt av  Fredrik Moe

Gjør vitenskapelig metodikk det mulig for mennesket å tilegne seg sann kunnskap om fenomenene det studerer? Og, hvilke verdimessige forutsetninger skal en slik avgjørelse bero på? Grunnlagsproblemer i vitenskapene om mennesket drøfter betingelsene for hva som kan sies å være relevant kunnskap innenfor vitenskapene om mennesket.

Boken er tilegnet professor Tor-Johan Ekeland ved 70-årsmerket, og tematikken opplevelse treffende basert på Ekelands karriere som kritiker av psykologiens mulighetsbetingelser. Spørsmålene som presenteres og diskuteres, er aktuelle og viktige for psykologifeltet og andre fagområder som har mennesket som sin studie- og behandlingsbeskjeftigelse. Spørsmålene som stilles, og deres problematisering er interessant og verdifull lesning. Spesielt fordi de vekker interesse og nysgjerrighet for rammebetingelsene for psykoterapi.

Les mer: Etikken før evidensen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Grunnlagsproblemer i vitenskapene om mennesket av Arnulf Kolstad og Ragnhild Kogstad (red.), 2019, Abstrakt forlag, 286 sider.

Her finner du pakkeforløp for psykisk helse og rus

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet innførte pakkeforløp for psykisk helse i 2019. Det er så langt publisert åtte pakkeforløp, samt en plan for innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp angir:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger som er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Du finner pakkeforløpene nederst på siden https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

De åtte pakkeforløpene er:

Pakkeforløpene er planlagt innført i perioden 2018-2020, ifølge Nasjonal plan implementering av pakkeforløp.

En rapport publisert av SINTEF i januar konkluderte med at det er mange utfordringer rundt innføring av pakkeforløpene så langt. Rapporten pekte blant annet på at kommunene for å finne sin plass i pakkeforløpene, og at det er behov for større fleksibilitet rundt frister. Det er for tidlig til å si noe om sammenhengene her, men evalueringen vil følge utviklingen også på dette delmålet. SINTEF gjennomfører evaluering også i 2020 og 2021.

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykiske lidelser, rus

Nye kilder i Helsebibliotekets søkemotor skal gi bedre norske svar

Søkemotoren skal nå gi gode svar til flere brukergrupper.  Ill.foto: Colourbox

Helsebibliotekets søkemotor blir utviklet fortløpende. Det siste året har motoren fått nye kilder. Dette skal gi bedre svar på spørsmål som ikke gjelder diagnoser eller legemidler.

Før vi la til nye kilder, analyserte Helsebiblioteket hva brukere søker mest på. Informasjonskilder, skåringsverktøy, psykiske problemer, diagnoser, symptomer og legemidler var som forventet vanlige søk. Her ga søkemotoren gode resultater.

Mange spørsmål gjaldt også behandlinger som ikke er legemidler, samt helseproblemer eller tiltak som vi ikke fant i de generelle engelskspråklig medisinske oppslagsverkene. Noen av søkene gjaldt også særnorske forhold. Her ga ikke søkemotoren så gode svar, og derfor valgte vi å ta med flere gode norske kilder. Disse kildene var:

  • Store medisinske leksikon
  • Oversiktsartiklene til Tidsskrift for Den norske legeforening
  • Bestemte typer dokumenter fra Helsedirektoratet.no

Dokumentene fra Helsedirektoratet omfatter:

  • Retningslinjer
  • Faglige råd
  • Pakkeforløp
  • Rapporter
  • Rundskriv
  • Statistikk
  • Veiledere

Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Ettersom de aller fleste brukere av Helsebiblioteket søker på norsk, var det viktig å få inn norske kilder. Søkemotoren oversetter de enkle men ikke de kompliserte søkene til engelsk. Norskspråklige kilder vil derfor kunne gi bedre svar så lenge brukeren har søkt på norsk.

Her er noen eksempler på søk som skal gi bedre svar etter at nye kilder nå er inkludert:

Å inkludere flere kilder gir brukeren mer å velge mellom, men kan gjøre søkemotoren litt vanskeligere å bruke. Vi tror imidlertid dette oppveies av at Helsebiblioteket nå kan peke til gode svar på flere spørsmål enn før.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: