Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egen side for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
19 På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til eksisterende norske retningslinjer. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelskspråklige, svenske og danske retningslinjer.

Den norske retningslinjen er helt tilbake fra år 2000. Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri (over) og den danske retningslinjen for bulimi (over) er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2019.

Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

fortvilet jente med tegning
Overgrep gir økt forekomst av en rekke psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen rapporterer å ha opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Denne studien viser en statistisk sammenheng mellom slike rapporterte overgrep og senere arbeidsuførhet.

Av Iris M. Steine, Bjørn Bjorvatn, Dagfinn Winje, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde og Ståle Pallesen

Norske forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. For eksempel viste en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i et landsrepresentativt utvalg av 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 år at 21,2 % av kvinnene og 7,8 % av mennene rapporterte å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse eller overgrep før fylte 18 år. Omtrent én av ti kvinner (10,2 %) og én av tretti menn (3,5 %) hadde blitt utsatt for seksuell kontakt før fylte 13 år (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tilsvarende fant en studie utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i et utvalg av 4502 avgangselever i videregående skole (59 % jenter og 41 % gutter) at 29 % av jentene og 7 % av guttene hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten (Mossige & Stefansen, 2016). Tilsvarende høye forekomsttall har blitt funnet i andre befolkningsutvalg både nasjonalt (Steine et al., 2012) og internasjonalt (Barth, Bermetz, Heim, Trelle, & Tonia, 2013; Stoltenborgh, van Ijzendoorn, Euser, & Bakermans-Kranenburg, 2011).

Omfattende empiri viser at personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, har en livslang økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske helseproblemer. Dette inkluderer selvmord og selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, angstlidelser, depresjon, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, seksuelle problemer, lav selvfølelse, mellommenneskelige problemer, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Dworkin, 2018; Dworkin, Menon, Bystrynski, & Allen, 2017; Hailes, Yu, Danese, & Fazel, 2019), psykose (Varese et al., 2012), økt stress-sensitivitet (Kendler, Kuhn, & Prescott, 2004), funksjonelle mage-tarm-problemer, kroniske bekkensmerter, uspesifikke kroniske smertetilstander, psykogene ikke-epileptiske anfall, fedme og generell høy komorbiditet av ulike lidelser (Gilbert et al., 2009; Irish, Kobayashi, & Delahanty, 2010; Maniglio, 2009; Paras et al., 2009). Videre viser resultater fra flere omfattende longitudinelle studier at seksuelle overgrep i barndommen forblir signifikant knyttet til helseproblemer langt inn i voksen alder. Eksempler på slike studier inkluderer en over 45 år lang studie fra en britisk fødselskohort med mer enn 18 500 personer (Clark, Caldwell, Power, & Stansfeld, 2010), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av 1265 barn fra Christchurch, New Zealand (Fergusson, McLeod, & Horwood, 2013), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av cirka 1000 barn fra Dunedin, New Zealand (van Roode, Dickson, Herbison, & Paul, 2009), en studie av mer enn 1400 tvillingpar i USA (Kendler et al., 2004) og en 23 år lang multi-generasjonsstudie av incestutsatte kvinner og en kontrollgruppe (Trickett, Noll, & Putnam, 2011).

Les hele artikkelen her: Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmord og rusbehandling (ROP)

Ung mann som står i jernbanespor.
Selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Ill.foto: Colourbox.

I perioden 2009 – 2017 ble det begått 5157 selvmord i Norge. Av disse hadde 480 personer vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i sitt siste leveår.

Av Marte Goplen

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling utga i januar 2020 er forskningsrapport om selvmord under og etter tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2009 til 2017. Pasienter i TSB har økt risiko

Dataene i studien viser at rundt 10 % av de som årlig begår selvmord var eller hadde vært i kontakt med TSB det siste året.

– Det har vært et stort fokus rettet mot psykisk helsevern og forekomsten av selvmord. Tallene vi har analysert viser at også TSB er en viktig helsetjeneste med tanke på selvmordsforebygging, sier Fredrik Walby, en av forskerne bak rapporten.

Funnene i studien viser at selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Dette viser at det trengs mer epidemiologisk og klinisk forskning som kan bidra til bedre selvmordsforebygging i TSB, skriver Walby og kollegene i sin oppsummering.

Les mer: Selvmord og rusbehandling (ROP)

Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
56000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker i fjor. Ill.foto: Runar Eggen

Antall pasienter i det psykiske helsevernet har vært stabilt i perioden 2015 – 2019, mens stadig flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.

I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året.

I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.

Les mer: Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Europeisk narkotikarapport 2020 (ROP)

Ung mann som snorter kokain
Kokain har blitt en stadig større del av det europeiske narkotikaproblemet. Ill.foto: Mostphotos.

European Drug Report ble lansert 22. september. Rapporten presenterer siste analyse av narkotikasituasjonen i Europa, og er gjort tilgjengelig på 24 språk.

Av Marte Goplen

Om utgiver

Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) gir årlig ut den Europeiske narkotikarapporten. Rapporten har blitt publisert hvert år siden 1995 og markerer med denne utgivelsen sitt 25 års jubileum. EMCDDA innhenter data fra medlemslandene i EU, samt Tyrkia og Norge.

Rapportens hovedpunkter

  • Rapporten er strukturert med data under 11 hovedpunkter:
  • Store narkotikasendinger blir stadig oftere stoppet
  • Kokain spiller en økende rolle i Europas narkotikaproblem
  • Potensialet for økt heroinbruk og eksisterende skader er urovekkende Innsikt i folkehelseeffekten av høypotent cannabis og nye produkter Økt og variert narkotikaproduksjon i Europa
  • En vedvarende tilgjengelighet av høypotente MDMA-produkter understreker behovet for større brukerbevissthet
  • Økende kompleksitet i narkotikamarkedet utgjør regulatoriske utfordringer og helserisikoer
  • Nye verktøy og innovative strategier er nødvendige for å støtte opptrappingen av hepatitt C-behandling
  • Narkotikaoverdoser er i økende grad assosiert med en aldrende befolkning
  • Nye psykoaktive stoffer har blitt et mer vedvarende problem
  • Påvisning av nye syntetiske opioider er et urovekkende eksempel på kontinuerlig tilpasningsevne i markedet

Les hele saken her:  Europeisk narkotikarapport 2020 (ROP)

Å slutte med legemidler mot ADHD reduserer ikke livskvalitet hos voksne

breakdansende ung gutt
Forekomsten av ADHD er fem til åtte prosent blant barn og unge, mot to til fem prosent blant voksne, i de fleste kulturer. Ill.foto: Colourbox.

Livskvaliteten går ikke sikkert ned hos voksne med ADHD som slutter med legemidler mot lidelsen. Hos barn går livskvaliteten litt ned. Det er konklusjonene i en stor metaanalyse som er fritt tilgjengelig.

Undersøkelsen hadde som mål å sammenligne effekten på livskvalitet hos pasienter med ADHD som enten fortsatte med eller avsluttet medisinering.

Forskerne søkte etter enkeltstudier i de store databasene PubMed, Cochrane Library og Embase-database, for å kunne samle og summere resultatene fra studier med tilstrekkelig kvalitet. De satt igjen med fem studier som målte livskvalitet, og som alle var randomiserte og der en kontrollerte mot placebo. Studiene inkluderte pasienter som hadde respondert positivt på legemidler.

De fant en liten, men statistisk sikker nedgang i livskvaliteten hos barn, men ikke hos voksne. Forskjellene som ble funnet, var på gruppenivå.  Forskerne poengterer at livskvalitet kan brukes til å vurdere om en skal videreføre eller seponere legemidler i individualisert behandling ved ADHD.

Les mer: Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis (The Journal of Clinical Psychiatry)

Relevante søkeord: ADHD, legemidler, metylfenidat, seponering, avmedisinering, livskvalitet, meta-analyse, systematisk oversikt

Egne sider om behandling ved angst

engstelig kvinne
Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge når en benytter norsk IP-adresse.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er fra 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: