Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Hva sier oppslagsverkene om søvnforstyrrelser?

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Det diagnostiske intervjuet PRISM-5 er nå lansert (ROP)

PRISM kan brukes til utredning i flere sammenhenger, ikke bare i rusomsorgen. Ill.foto: Runar Eggen

NK-ROP har nå oppdatert PRISM-intervjuet fra DSM-IV til DSM-5-versjon.

Av Tore Willy Lie

Vi har tilbudt kurs i det diagnostiske intervjuet PRISM (DSM-IV-versjonen) siden 2013, hvor nærmere 150 personer har sertifisert seg som brukere av intervjuet i Norge. Dette opplæringskonseptet videreføres nå med nye PRISM-5.

PRISM-5 er oppdatert med tanke på kriterieendringer fra DSM-IV til DSM-5, samt at det har blitt gjort noen andre praktiske og faglige justeringer. Antall og type seksjoner i intervjuet er de samme som i PRISM-IV. Tid brukt ved gjennomgang av hele intervjuet vil sannsynligvis være omtrent samme lengde som den forrige versjonen.

Det kan være at mange tenker på PRISM som et «TSB-verktøy», men det er like relevant å bruke dette i psykisk helsevern. Det kan være at for eksempel tidligere rusmiddelproblematikk har betydning for hvordan situasjonen er nå og derfor bør kartlegges, eller så kan verktøyet brukes uten at man inkluderer rusmiddeldelene i intervjuet – i tilfeller der man har tilstrekkelig informasjon til å vurdere at det ikke er nødvendig. Når man avgrenser antall seksjoner som skal gjennomgås, vil det naturligvis minske total mengde tid brukt.

PRISM er anbefalt i ROP-retningslinjen og ADHD-retningslinjen. Det kan brukes i de fleste pakkeforløp knyttet til utredning, hvor et unntak kanskje er basis utredning TSB som er på en uke, noe som generelt er lite tid å få gjort diagnostiske vurderinger på uansett hva man tenker er relevant i utredningsplanen.

P-piller og humørsvingninger (RELIS)

ung jente som tar piller
P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden. Ill.foto: Colourbox.

Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen?

P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Det er viktig å skille mellom begrepene humørsvingninger, nedstemthet og depresjon. Dokumentasjonen for assosiasjonen mellom kombinasjons-p-piller og humørsvingninger er ikke entydig. Det er ikke dokumentert forskjell mellom de ulike kombinasjons-p-pillers effekt på humørsvingninger. Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen? P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Les mer:  P-piller og humørsvingninger (RELIS)

Publisert hos Relis: 10.04.2019 Kilde: Bandlien CL, Eriksen AK. P-piller og humørsvingninger. Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(3): 31-32 (Publisert: 8. april 2019).

Medisinsk simulering nyttig i psykisk helsevern (ROP)

førstehjelpsøvelse
Det er viktig for læring er at deltakerne oppfatter treningssituasjonen som trygg. Ill.foto: Colourbox.

Medisinsk simulering oppleves som nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter, viser ny undersøkelse.

av Frøy Lode Wiig

NKROP-forsker Bjørn Stensrud har sammen med miljøterapeut Nina Therese Øversveen Svamo (førsteforfatter) og stipendiat Ann-Mari Lofthus undersøkt erfaringer med medisinsk simulering ved tre akuttenheter i psykisk helsevern. Artikkelen «Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening» ble publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i mars 2019.

Nyttig metode

Forskerne har brukt fokusgruppeintervju til å undersøke ansattes erfaringer med simuleringstrening. Resultatene viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre.

Flest miljøterapeuter

Deltagere i treningen er oftest miljøterapeuter, bare unntaksvis deltar leger og psykologer. Noen deltagere problematiserte dette fordi idealet er en tverrfaglig praksis. Andre opplevde seg friere i treningssituasjonen når leger og psykologer ikke deltok. Brukererfaringer var lite integrert i simuleringstreningen. Studiens konklusjon er at det som regnes som «best practice» må utfordre klinisk arbeid og utvide ansattes kompetanse hvis medisinsk simulering skal bedre pasienters behandlingstilbud. I dette arbeidet har leder et hovedansvar.

Les mer: Medisinsk simulering nyttig i psykisk helsevern (ROP)

Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Forekomsten av psykiske helseproblemer var dobbelt så høy blant innvandrere som føler seg diskriminert. Ill.foto: istockphoto

En fjerdedel av innvandrerne opplever å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn. I denne fjerdedelen er mengden psykiske plager over dobbelt så stor som blant innvandrere ellers, viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

I en spørreundersøkelse fra 2016 sammenlignet Statistisk sentralbyrå (SSB) forekomsten av psykiske plager blant 4000 innvandrere fra 12 ulike land med forekomsten av psykiske plager i befolkningen som helhet. SSB fant at 12 prosent av innvandrerne rapporterte om psykiske plager. Dette var dobbelt så høyt som det man fant i befolkningen som helhet. Funnet stemmer godt med funn fra internasjonale studier, og forskere har lenge hatt mistanke om at overhyppigheten av psykiske problemer blant innvandrere kan ha sammenheng med opplevd diskriminering.  Nå har en studie utført ved FHI, ved bruk av samme tallmateriale, vist at det faktisk er en klar sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse. Studien fant at godt over en fjerdedel av innvandrerne opplever seg forskjellsbehandlet rett og slett på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Blant denne fjerdedelen er forekomsten av psykiske plager over dobbelt så stor som blant dem som ikke opplever å bli diskriminert. Selv om forskerne fant denne sammenhengen, kan de likevel ikke slå fast at opplevd diskriminering fører til psykiske plager, altså at det finnes en årsakssammenheng. Men internasjonal forskning peker mot at sammenhengen går i denne retningen.

– Vi trenger norske studier som kan følge opp deltagere over tid. Slik kan vi finne ut om opplevd diskriminering påvirker psykisk helse og generell helsetilstand, og eventuelt hvordan det skjer, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer:  Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Debatt: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen

Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Les artikkelen her: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og ungdoms psykiske helse

gutt som leser
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjennom arbeidsplassen for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 7. mai 2018.

Relevante søkeord: barn, ungdom, tidsskrifter, psykisk helse, BUP, barne- og ungdomspsykiatri, ungdomspsykologi, barnepsykologi, skole

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: