Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder:

Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om kropp og sinn og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

utfylling av skjema
De fleste brukere foretrekker å få en diagnose fordi det bekrefter deres egen opplevelse. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan opplever brukere, leger og pårørende å få og gi en diagnose på psykisk lidelse? Engelske forskere har forsøkt å gi svar i en ny, omfattende oversikt.

Av Sissel Drag

Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse. Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende.

Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.

Utviklet modell for utredning

Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228. Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.

På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:

  • deling av og tilgang til informasjon
  • samarbeid
  • timing
  • stigma
  • den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning

Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.

Les mer: Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

Plan for pakkeforløp klar (ROP)

heroinavhengig mann
Rusavhengige skal få bedre fysisk helse og slippe unødvendig ventetid med pakkeforløp. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har publisert en nasjonal plan for hvordan pakkeforløpet for psykisk helse og rus skal implementeres 2018-2020.

Av Frøy Lode Wiig

De første pakkeforløpene for psykisk helse og rus blir lansert i september 2018. Ambisjonen er at forløpene skal legge til rette for gode individuelle behandlingsforløp gjennom bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger. Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018–2020 beskriver hvordan pakkeforløpene skal implementeres nasjonalt og regional.

Les mer: Plan for pakkeforløp klar (ROP)

Tvil om studiefunn ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som går
Gradert trening har kanskje ikke den effekten en har trodd. Ill.foto: Colourbox.

Dataene fra PACE-studien er analysert på nytt. Det gir andre resultater enn de tidligere publiserte.

Av Øyvind Stople Sivertsen

Resultatene fra den såkalte PACE-studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet i 2011. Dette var historiens største undersøkelse av behandling av kronisk utmattelsessyndrom, ofte forkortet CFS/ME. Konklusjonen den gang var at pasientene hadde effekt av både kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi. Det kom etter hvert mye kritikk mot studiens design og andre metodologiske svakheter.

Spesielt ble det påpekt at de primære endepunkter var endret fra den opprinnelige studieprotokollen. I en studie som nylig er publisert i BMC Psychology, er data fra PACE-studien analysert på nytt, denne gang med primære endepunkter som angitt i studieprotokollen. Resultatene viste nå færre effekter av kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi enn det som ble beskrevet i den første artikkelen.

Forfatteren trekker i tvil grunnlaget for konklusjonen, altså at noen pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har en positiv, varig effekt av kognitiv atferdsterapi eller gradert treningsterapi.

Les mer: Tvil om studiefunn ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Antipsykotika og akutt hyperglykemi (RELIS)

ung trist kvinne som tar tablett
Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Ill.foto: Colourbox.

Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi.

Vi ser i denne saken nærmere mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen.

Budskap

Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.

Metabolske bivirkninger av antipsykotika

Annengenerasjons antipsykotika er assosiert med metabolsk syndrom, med bivirkninger som vektoppgang, diabetes/hyperglykemi og dyslipidemi. Dette gir igjen risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdom, samt DKA. Mekanismen bak metabolsk syndrom er ikke fullt ut kartlagt, men det er i litteraturen evidens både for at økt appetitt og endringer i biokjemisk metabolsk kontroll medvirker. Pasienter med pre-eksisterende metabolske forstyrrelser slik overvekt, ugunstig lipidprofil, hyperglykemi eller diabetes er mer utsatt for slike bivirkninger. I tillegg er schizofrene pasienter mer sårbare for slike forstyrrelser. Ettersom antipsykotika ofte benyttes ved behandling av schizofreni, er tett oppfølging indisert.

Nedsatt glukosetoleranse

Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Selv om ingen legemidler er helt uten risiko, er særlig olanzapin og klozapin assosiert med høyere risiko sammenlignet med andre enkeltsubstanser. Potensialet for morbiditet relatert til metabolske bivirkninger gjør at rutinemessig overvåkning av biokjemiske parametre, deriblant fastende blodsukker, på kort og lengre sikt er påkrevet. Dette bør gjøres både før og etter oppstart av behandling, spesielt hos dem med høyest risiko . Preparatomtalene til både olanzapin og klozapin angir at fastende blodsukker både ved baseline og under behandling bør måles. For olanzapin er det foreslått måling før oppstart og etter 12 uker, deretter årlig. Pasienter bør observeres for tegn og symptomer som polydipsi, polyuri, polyfagi (økt sult) samt svakhet. Hos pasienter med diabetes eller risiko for diabetes er regelmessig (ikke nærmere spesifisert) overvåkning av blodglukose anbefalt både for både olanzapin og klozapin.

Les mer: Antipsykotika og akutt hyperglykemi

Publisert hos RELIS: 07.06.2018 Kilde: Nilsen T, Forsdahl S. Antipsykotika og akutt hyperglykemi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018 (5): 2-3.

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: