Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egne fagsider for deg som jobber med angst

Engstelig ung mann.
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På emnesiden for Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er gammel (fra 2000), men det finnes nyere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese Journal of Nervous and Mental Disease hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. De andre tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.05.2016.

Cochrane Clinical Answers: Hva er effekt og bivirkninger av vortioksetin?

deprimert ung mann i skogen
Forskningen som støtter bruk av vortioksetin mot depresjon, er av lav kvalitet. Ill.foto: Colourbox.

Det antidepressive midlet vortioksetin har sammenlignbar effekt med andre SNRI-antidepressiva, og muligvis færre bivirkninger, konkluderer Cochrane Clinical Answers. 

Cochrane Clinical Answers er en tjeneste som tar mål av seg å gi en leservennlig, forståelig, klinisk fokusert inngang til forskning av høy kvalitet oppsummert av Cochrane-samarbeidet i systematiske oversikter.

Spørsmål: Hva er fordelene og ulempene ved bruk av vortioksetin til voksne med depresjon?

Klinisk svar: Vortioksetin og serotonin-norepinefrin reopptaksinhibitorer (SNRI-er) kan ha lik effekt i å bedre behandlingsutfall for voksne med depresjon. Evidensen fra randomiserte, kontrollerte forsøk er imidlertid av svært lav kvalitet, og Cochrane-forskerne er usikre på forskningsfunnene.

Sammenliknet med SNRI-er for personer med depresjon viste vortioksetin ingen åpenbare forskjeller i respons, remisjon, depressive symptomer, aksept eller frafall på grunn av bivirkninger eller manglende effekt. Forskningsgrunnlaget som støtter disse resultatene, er av svært lav kvalitet, konkluderer de.

Vortioksetin ser samtidig ut til å kunne forårsake færre bivirkninger enn SNRI-er (gjennomsnittlig 621 mot 691 per 1000; lav kvalitets evidens)

Original engelsk tekst: What are the benefits and harms of vortioxetine for adults with depression?

Om Cochrane Clinical Answers

Clinical Answers er en tjeneste fra Cochrane Library, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning. Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å «bore seg ned» i dokumentasjonen (forskningsresultatene). Svarene er laget for at det skal gå an å handle ut fra dem og for å informere beslutninger der de blir tatt sammen med pasienten.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Relevante søkeord: Cochrane Clinical Answers, vortioksetin, vortioxetine, depresjon, antidepressiva

Medisinfri etter basal eksponeringsterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hånd med tabletter
Flere av dem som sluttet med psykofarmaka, var i arbeid etter fem år. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken tilbyr basal eksponeringsterapi til døgnpasienter med alvorlige sammensatte psykiske lidelser og lavt funksjonsnivå. I behandlingen kan de som ønsker det, få hjelp til å bli medisinfrie.

Av Jan Hammer, Didrik Heggdal, Arne Lillelien, Peggy Lilleby, Roar Fosse

Det sentrale behandlingselementet er eksponering for uønskede indre opplevelser, betegnet som eksistensiell katastrofeangst. Vi undersøkte pasientenes psykososiale fungering etter minst to år etter avsluttet døgnbehandling.

Materiale og metode

Det var tilgjengelige data for 33 av 36 utskrevne pasienter. Vi registrerte psykofarmakabruk, symptom- og funksjonsnivå (Global Assessment of Functioning, GAF), utdanningsnivå, arbeidsevne og boevne ved inntaks- og oppfølgingstidspunktet samt innleggelser året før inntak og oppfølging. Grad av eksponering ble skåret ved utskrivning.

Resultater

Ved oppfølgingstidspunktet (i gjennomsnitt 5,3 år) var 16 personer medisinfrie, mens 17 fremdeles brukte psykofarmaka. Gjennomsnittlig GAF-skår i den medisinfrie gruppen var ca. 65, noe som tilsvarer milde symptomer og lettere sosiale utfordringer. I psykofarmakagruppen var gjennomgjennomsnittlig GAF-skår ca. 41, noe som indikerer alvorlige problemer og behandlingsbehov. Fire av de medisinfrie og 13 av dem som brukte psykofarmaka, var blitt reinnlagt året før oppfølgingen, og henholdsvis ni og én var i minst 50 % arbeid. Medisinfrie pasienter med høy grad av eksponering hadde best psykososial fungering. De syv som oppnådde full tilfriskning, var alle medisinfrie.

Fortolkning

De pasientene som i basal eksponeringsterapi valgte å eksponere seg, trappet ned psykofarmakabruken og etter hvert ble medisinfrie, viste ved langtidsoppfølgingen bedre psykososial fungering enn de som fortsatt brukte psykofarmaka.

Les mer: Medisinfri etter basal eksponeringsterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
Nesten halvparten av henviste barn og unge hadde opplevd potensielt traumatiserende hendelser. Ill.foto: Colourbox.

Mangfoldet i traumeerfaringene til barn i BUP gjør at klinikeren trenger fleksible metoder som kan tilpasses den unges opplevelser. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode.

Av Else Merete Fagermoen, Tale Østensjø, Cecilie Ursin Skagemo, Gertrud Marie Moen, Gry Kristina Husebø

Norske omfangsstudier dokumenterer at mange barn og unge utsettes for traumer (se Mossige & Stefansen, 2007; Myhre, Thoresen & Hjemdal,2015; Steine et al., 2012; Thoresen & Hjemdal, 2014). Noen utsettes for det som kalles komplekse traumer. Det kan være traumer som er forårsaket av ekstreme, vedvarende eller gjentagende hendelser som oppleves som svært truende og vanskelige å unnslippe, som emosjonell vold, alvorlig omsorgssvikt, seksuelt og fysisk misbruk, å være vitne til vold i hjemmet eller å vokse opp under krig.

Ved komplekse traumer blir ofte utviklingsmessige ressurser brukt til å håndtere et ustabilt og skremmende oppvekstmiljø, på bekostning av normale utviklingsoppgaver. Komplekse traumer er derfor gjerne assosiert med vansker med tilknytning, affektregulering, biologisk regulering, dissosiasjon, regulering av atferd, kognisjon og selvbilde (Cook et al., 2005; Goldbeck & Jensen, 2017).

En norsk studie indikerer at nesten halvparten av henviste barn og unge (heretter kalt barn) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) hadde opplevd en potensielt traumatiserende hendelse. I snitt rapporterte barna å ha opplevd flere enn tre typer traumer. Dette inkluderte både enkelthendelser, som bilulykker og plutselig tap av nære omsorgspersoner, og interpersonlige traumer, som vold og overgrep (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Siden det er så mange barn med ulike traumeerfaringer som henvises til BUP, bør behandlere beherske fleksible metoder som kan benyttes for hele spekteret av traumetyper man møter i den kliniske hverdagen.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode. Metoden er evidens- og manualbasert, og behandlingseffekten er veldokumentert for barn med ulike typer traumer og komorbide tilstandsbilder (Arellano et al., 2014; Cary & McMillen, 2012; NICE, 2005) og på tvers av land og kulturer (Goldbeck, Muche, Sachser, Tutus & Rosner, 2016; Jensen et al., 2013; Murray et al., 2013; O’Callaghan, McMullen, Shannon, Rafferty & Black, 2013).

Les mer: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
Nesten alle enslige mindreårige asylsøkere som begikk selvmord var unge gutter fra Afghanistan. Ill.foto: Colourbox.

Selvmordsrisikoen blant enslige mindreårige asylsøkere i Sverige var i 2017 ni ganger høyere enn tilsvarende tall for svenske innbyggere, viser ny rapport.

Av Mari Rian Hanger

Rapporten er skrevet på oppdrag av Socialstyrelsen, og utført av forskere ved Karolinska Institutet. I 2017 fant forskerne 12 bekreftede selvmord i alderen 10-21 år. Det tilsvarer 51,2 selvmord per 100.000 individer, ni ganger høyere enn jevnaldrende i Sveriges befolkning. Bare helt sikre selvmord er tatt med i statistikken.

Gutter fra Afghanistan

Rapporten viser at alle som begikk selvmord var gutter, og nesten alle kom fra Afghanistan. De fleste av dem hadde en asylsøknad som var under behandling. Noen få av de som døde hadde fått avslag, og noen få hadde fått innvilget søknaden sin.

– Overraskende høye tall

Forsker og psykiater Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier disse svenske tallene for selvmord er veldig høye.

– Slik sett er dette overraskende, sier Jakobsen til Dagens Medisin. Hun sier vi ikke har tall for selvmord blant unge asylsøkere i Norge. – Men vi har den samme problematikken som i Sverige med estimering av offisiell alder og avslag på asylsøknader, så det er grunn til å tro at mange av barna blir fortvilet, sier Jakobsen.

Les mer: Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skrevet av flere forfattere, men framstår likevel helhetlig.

Psykiatri er et omfangsrikt fag, og den nye utgaven av Grundbog i psykiatri dekker det meste, fra nevrobiologi og psykofarmakologi til sykdomsklassifikasjoner og grunnleggende psykodynamiske begreper.

Av Ragnar Nesvåg  

Den retter seg mot alle med interesse for faget, men er nok i hovedsak beregnet på leger som er eller skal bli spesialister i psykiatri. Det er seks hoveddeler, som omhandler grunnleggende nevrobiologi og utviklingspsykologi, undersøkelse og diagnostikk, sykdomsgruppene, behandlingsmetoder, spesielle pasientgrupper og psykiatri i et samfunnsmedisinsk perspektiv. Totalt er det 48 kapitler og to vedlegg om psykopatologiske grunnbegreper og klassifikasjonssystemet ICD-10 samt et omfattende register over bidragsytere, stikkord og navn.

Det er ulike forfattere for hvert kapittel, og selv om det innebærer noe overlappende beskrivelser, fremstår boken som enhetlig i form og innhold.

Les mer: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Erik Simonsen, Bo Møhlred. Grundbog i psykiatri 2. utg. 1 069 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2017. Pris DKK 650 ISBN 978-87-412-6219-2

Bli god til å søke på 1-2-3

Kvinne som søker på PC
Med raske svar på vanskelige spørsmål kan du imponere kollegene. Ill.foto: Colourbox.

På Psykisk helse-sidene finner du en liste over diagnoser og problemstillinger som gir deg gode treff i oppslagsverk, retningslinjer og andre viktige kilder.

Slik går du fram for å få gode og raske svar:

  1. Gå til helsebiblioteket.no/psykisk-helse. Der finner du Psykisk helse A-Å.
  2. Klikk deg inn på Psykisk helse A-Å. Du vil da få se en alfabetisk liste over diagnoser og problemstillinger.
  3. Velger du en av dem, for eksempel Bipolar lidelse hos voksne, får du utført et søk i oppslagsverkene, retningslinjer og Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker i rundt 20 gode kilder samtidig. Som du ser, finner søkemotoren både engelske og norske artikler. Med Helsebibliotekets søkemotor kan du raskt finne svar som det ellers ville ta lang tid å få.

Søkemotoren søker ikke i tidsskriftartikler. Hvis du vil ha tak i tidsskriftartikler, kan du gå til referansedatabasen PubMed fra Helsebibliotekets forside. Husk å logge inn på Helsebiblioteket hvis du gjør dette hjemmefra. Du vil da se med en gang hvilke av artiklene som er tilgjengelige online gjennom Helsebiblioteket.

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, søkemotor, PubMed, oppslagsverk, retningslinjer, tidsskriftartikler

Egne fagsider for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 02.05.2016.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: