Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

E-læringskurs i bruk av skåringsverktøyet HoNOS

skjemautfylling lege med pasient
HoNOS er et enkelt skjema å fylle ut og dekker mange problemområder. Ill.foto: Colourbox.

Helse SørØst har utviklet et e-læringskurs i bruk av HoNOS som måleverktøy i psykisk helsevern. Dette e-kurset gjøres nå tilgjengelig for alle helseregioner, helseforetak, kommuner og andre ved de to lenkene nedenfor.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scales) er et skåringsskjema med 12 skalaer for skåring av alvorlighetsgrad innen sentrale problemområder ved psykiske lidelser. Det er et av de mest brukte måleverktøy for rutinemessig bruk ved utredning og behandling for psykiske plager. Her i Norge har det i flere år vært tilgjengelig fra Helsebiblioteket. Det tar noen få minutter å skåre HoNOS når en kjenner pasientens tilstand. E-kurset tar omtrent 45 minutter.

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i helseforetak: HoNOS – Innføring i skåringsverktøy

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i kommuner og for alle andre interesserte: HoNOS hos Kompetansebroen

 

Her finner du pasientinformasjon om traumer, stress og overgrep

bombet motorveibro
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, plages ofte med det etterpå. Selve hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. 

Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan de resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer.

På denne siden finner du blant annet pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Helsebiblioteket har samlet ganske mye informasjon om seksuelle overgrep. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipediaartikkelen om PTSD.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

 

KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det nye registeret skal være med å sette fart på å forbedre tjenestene til rusavhengige. Ill.foto: Colourbox

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler ble offisielt åpnet 4. februar 2019.

Av Frøy Lode Wiig

− Å finne ut om det vi gjør virker, og hvorfor og hvordan det virker, er like viktig for å forbedre pasientbehandlingen som mer penger og mer personell, sa helseminister Bent Høie da han deltok på den offisielle åpningen av KVARUS 4. februar.  Kvalitetsregisteret KVARUS inkluderer pasienter som mottar behandling for skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).  Rusregisteret er lagt til Helse Stavanger (KORFOR), og ledes av Sverre Nesvåg. Helseminister Bent Høie var tilstede da KVARUS ble offisielt åpnet 4. februar.

Etablere faglig enighet

I Helsedirektoratets begrunnelse for å etablere et nasjonal register fremkommer det at pasientgruppen er ressurskrevende og risikerer stort prognosetap uten vellykket behandling. Videre mener Helsedirektoratet at det er behov for å etablere faglig konsensus om diagnostikk og behandling. Det er også et stort potensial for forbedringsarbeid.

− Det nye registeret, de nye pakkeforløpene og opptrappingsplanen vil sette fart på arbeidet med å forbedre tjenestene til personer som er rusavhengige, sa helseministeren på åpningen.

Les mer: KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

håndjern
Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling. Ill.foto: Colourbox.

Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen. For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Av Sølvi Kristiansen

Det var den østerrikske forfatteren Leopold von Sacher-Masochs liv og fortellinger som var modell da betegnelsen masochisme ble innført av Richard von Krafft-Ebing i hans toneangivende verk om seksualitet, Psykopathia Sexualis (1886). Særlig kortromanen Venus i pels (1870/2002) har blitt stående som en litterær prototyp på den masochistiske personlighet, relasjon og seksualitet. Masochismebegrepet, som opprinnelig var avgrenset til seksuelle fantasier og handlinger, har etter hvert kommet til å bli et samlebegrep for ulike tilstander der smerte, ydmykelse og underkastelse er indre motivert og ønsket. Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse? Hva motiverer flagellanten som stadig anklager seg selv for å være for dårlig, selvskaderen som påfører seg fysisk smerte, den asketiske religiøse som nekter seg all nytelse, den som aldri kan tillate seg selv å lykkes – og den seksuelle masochisten som trenger smerte og underkastelse for å kjenne seksuell lyst? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse. Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling, og hvor standhaftig denne tendensen kan være. Når positive endringsprosesser, i form av bedre selvrepresentasjon og autonomi, systematisk etterfølges av selvsabotering og selvstraff, når pasienten gjentakende havner i ydmykende og underdanige posisjoner, blir spørsmålet om masochismens dynamikk både konkret og prekær.

Les mer: Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi
Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese. Ill.foto: Colourbox.

Hvilken utvikling har skjedd innenfor psykoanalysen når det gjelder hvordan vi kan forstå og møte psykotiske tilstander?

Av Svein Haugsgjerd

Helsedepartementet har startet prosjektet «medisinfrie tilbud». I sine styringsdokumenter spesifiserer to av de regionale helseforetakene psykoselidelsene som en målgruppe for tilbudet, og alle de fire helseforetakene presiserer at psykoterapi inngår som et viktig behandlingstiltak. Medisinfri behandling av psykoselidelser vil utvilsomt by på store utfordringer, men skaper også muligheter for ny fagutvikling på dette området.

Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese, en modell som knytter sammen nevrobiologiske og psykososiale aspekter. I behandlingsarbeidet må vi ta utgangspunkt i erfaringene fra kognitiv og psykodynamisk tradisjon. At psykodynamisk terapi kan føre til overbevisende bedring for enkelte schizofrene, er blant annet dokumentert i Cullberg og Levanders (1991) etterundersøkelse. I det store danske schizofreniprosjektet fant man en klart større bedring etter to år hos dem som hadde fått psykodynamisk psykoterapi, enn hos dem som hadde fått standard behandling (Rosenbaum et al., 2012). Etterundersøkelsen av de 27 første schizofrene pasientene ved Kastanjebakken, Gaustad Sykehus, viste det samme (Varvin, 1991).

Les mer: Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Barns rettigheter og foreldres samtykke er blant temaene for denne boken.

I denne boken drøftes ulike sider ved problematikken rundt selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten. Den er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.

Anmeldt av Bente Ohnstad

Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Bergen og Aarhus Universitet. Hensynet til å verne den hjelpetrengende og hensynet til pasientautonomi kan ofte komme i konflikt med hverandre. Dette belyses og drøftes i ni artikler. Kapitlene er tematiske og kan leses hver for seg. Problematikken er særlig aktuell overfor personer med psykisk funksjonssvikt, og dette er også et gjennomgangstema. I tillegg behandles barns rettigheter, herunder foreldresamtykke ved behandling av barn med interkjønn, og verdikonflikten ved forskning på barn og myndige personer uten samtykkekompetanse.

Les mer: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

 

Egen ressursside for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2016.

Ny metaanalyse om behandling av refraktær tvangslidelse (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

grundig håndvask
Tvangsmessig frykt for smitte og overdreven håndvask er vanlige tegn på tvangslidelse. Ill.foto: Colourbox.

Sikkerhet og effekt av nevroablasjon (ABL), sammenliknet med dyp hjernestimulering (DBS) for behandling av refraktær tvangslidelse (behandlingsresistent tvangslidelse) har ikke blitt undersøkt tidligere. Denne studien forsøkte å skape en effekt-modell for å sammenlikne disse behandlingene.

Metoder

Forskerne søkte i EMBASE og PubMed etter engelskspråklige fagfellevurderte artikler om ABL og DBS i januar 2018. Endringer i livskvalitet ble kvantifisert basert på Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS), og virkningene av komplikasjoner på livskvalitet ble vurdert.

Funn

I 56 studier, med totalt 681 tilfeller (367 ABL og 314 DBS) viste ABL større total nytte enn DBS.

Tolkning

Generelt var nytten av ABL større enn av DBS, og ABL viste en større prosentvis bedring på Y-BOCS-skalaen enn DBS. Disse funnene bidrar til å guide terskelverdier for suksess i framtidige kliniske studier av refraktær tvangslidelse.

Les mer: Comparative effectiveness of neuroablation and deep brain stimulation for treatment-resistant obsessive-compulsive disorder: a meta-analytic study (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Denne artikkelen vurderes som viktig av McMaster-nettverket, som går gjennom de 120 viktigste medisinske tidsskriftene og vurderer dem med hensyn til faglig relevans og nyhetsverdi. Alle i Norge har tilgang til artikkelen i fulltekst, uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt nasjonal tilgang til Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry.

Relevante søkeord: refraktær obsessiv-kompulsiv lidelse, dyp hjernestimulering, nerveablasjon

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: