Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

BMJ Best Practice oppdatert om bulimi

Ung kvinne som kaster opp
Bulimi-pasienter vil ofte kompensere for overspising ved å kaste opp. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har nylig oppdatert sin artikkel om bulimi. Bulimi er en spiseforstyrrelse, karakterisert ved alvorlig bekymring om vekt og kroppsfasong. Lidelsen inkluderer gjentatte episoder av overspising med kompenserende tiltak som selvutløst oppkast for å unngå vektøkning. 

Mens anoreksi-pasienter gjerne kan oppdages ved at de er svært undervektige, vil bulimi-pasienter vanligvis ha normal kroppsvekt. Bulimipasienter vil imidlertid ofte ha dårlige tenner fordi tennene ofte utsettes for magesyre ved hyppig oppkast. Mange vil også ha dårlig selvtillit og depressive tanker.

Les mer: Bulimia nervosa (BMJ Best Practice) 

BMJ er et omfattende engelskspråklig oppslagsverk som Helsebiblioteket har kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse. Du behøver ikke logge inn for å lese BMJ Best Practice. Det er lett å finne fram i Best Practice, da alle sykdommer er beskrevet med den samme kapittelinndelingen.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, bulimi, bulimia nervosa, oppslagsverk, BMJ Best Practice

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

belteseng
– Mye tyder på at bruken av tvang er høy i Norge, og psykiaterne kan nok lære en del av psykologenes tilnærming, mener forsker. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatere foreslår oftere tvang der psykologene velger å vente. – Det er store forskjeller mellom yrkesgruppene, sier forsker Olaf G. Aasland.

Av Mari Rian Hanger

En ny studie har tatt for seg holdninger til tvang blant psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagfolk og annet hjelpepersonell i psykiatrien. Det er størst forskjell på holdningene mellom psykiatere og psykologer.

– Leger ønsker ofte å gjøre noe aktivt og konkret for pasienten; dette er en del av legetradisjonen. Psykologtradisjonen er annerledes, mer lyttende og avventende, sier Aasland, som er lege og jobber i Legeforskningsinstituttet. Han viser til at stadig mer forskning peker på de uheldige sidene ved bruk av tvang.

– Mye tyder på at bruken av tvang i Norge er høy. Jeg tror psykiaterne kunne lære av psykologene og se mer på alternativer til tvang. Det er en naturlig utvikling at man unngår tvang i så stor grad som mulig, ikke minst med økt brukermedvirkning på alle plan i helsevesenet, sier Aasland.

Les mer: Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Deprimert mann
Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.

Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Observasjon i inntil 10 dager

Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.

Flere vedtak

Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.

Les mer: Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringsgutter
Gutter som ser på «My little Pony», bryter en del vante forestillinger. Ill.foto: Colourbox.

En kvalitativ undersøkelse av unge menn som ser på animasjonsserien My Little Pony.

Ingvild Jensen Amrud, Ole Jacob Madsen Peder Kjøs

Unge menn som ser på My Little Pony utfordrer stereotype kjønnsroller. Virtuelle teknologiske verdener kan være mer enn kontraproduktive tilfluktssteder for menn i krise. «Bronies» er en betegnelse på gutter og unge voksne menn som er entusiastiske tilhengere av TV-animasjonsserien My Little Pony: Friendship Is Magic (heretter omtalt som MLP) (2010-), hvis målgruppe opphavlig var småjenter (Gilbert, 2015). MLP er satt til en fiktiv verden bestående av personifiserte dyrekarakterer. Hovedkarakterene er seks ponnier, hver med sin unike personlighet og bakgrunnshistorie. Seriens hovedkarakter, den nevrotiske nerden Twilight Sparkle, blir i første episode sendt til den lille landsbyen Ponyville av sin mentor, prinsesse Celestia. Twilight mener at hun ikke har tid til å ha venner, men når Celestias onde, forviste søster Luna vender tilbake, tvinges Twilight til å samarbeide med fem andre ponnier for å overvinne Luna. Twilights nye oppdrag blir å studere vennskapets magi. På slutten av hver episode rapporterer hun om hva hun har lært til Celestia. Serien følger ponniene i hverdagen og på eventyr, og tar for seg ulike aspekter ved vennskapet deres, som sjalusi, konkurranse, avhengighet av andre og samarbeid. Den mannlige tilhengerskaren av MLP – bronies – er de siste årene blitt en populærkulturell kuriositet, som også har blitt møtt med vitenskapelig interesse. Fenomenet utfordrer vante kulturelle forestillinger om alder, kjønn og interesser (Amon, 2016; Burdfield, 2015; Ellis, 2015). Reaksjonene på bronies i amerikanske og internasjonale medier varierer fra fremstillinger av broniene som rebeller mot hegemoniske kjønnsroller, til en patologisering der broniene betraktes som seksuelle og sosiale avvikere (Gilbert, 2015). Særlig interessant for vårt formål er Gilberts funn om at konservative nyhetsmedier betrakter bronyfenomenet som et symptom på en pågående maskulinitetskrise.

Les mer:  My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka skiller klart mellom årsaksfaktorer og mellomliggende mekanismer for utvikling av vrangforestillinger.

Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri, har skrevet en meget grundig lærebok om vrangforestillinger – om begrepets utvikling og vitenskapsfilosofiske bakgrunn, om avgrensning, kartlegging, årsaksforhold og behandling.

Anmeldt av Svein Haugsgjerd

Det begynner med to korte kasuistikker, den ene svært kjent og omdiskutert i vårt land, nemlig Arnold Juklerød, den andre om den berømte tyske massemorderen Ernst Wagner fra første del av 1900-tallet. Når det gjelder diagnostisk klassifikasjon og kriterier, argumenterer Alv A. Dahl overbevisende om at DSM-5 er klarest. Han fremstiller også på en oversiktlig måte den dimensjonale forståelsen av vrangforestillinger. De mest innflytelsesrike psykodynamiske teoriene om vrangforestillinger blir også utførlig diskutert. De to kapitlene om psykoselignende erfaringer i befolkningen byr på nye og viktige kunnskaper om ulike typer og grader av paranoid tenkning.

Alv A. Dahl Vrangforestillinger 285 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 429 ISBN 978-82-02-53798-2

Les mer: Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Klassifikasjonssystemet ICD-11 publisert på engelsk

gutt som leser
Det krever litt innsats å sette seg inn i den nye versjonen av klassifikasjonssystemet ICD. Ill.foto: Colourbox.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har sluppet en ny versjon av International Classification of Disease (ICD), slik at medlemslandene kan forberede seg på å benytte den.

Det er opp til hvert enkelt medlemsland å ta den nye versjonen i bruk.

Forbedringer i versjon 11:

  • Forbedret brukervennlighet – mer kliniske detaljer med mindre opplæring
  • Oppdatert vitenskapelig innhold
  • Gjør det mulig å kode alle kliniske detaljer
  • Er gjort klar for integrasjon i andre digitale verktøy (maskinlesbart)
  • Lenket til andre relevante klassifikasjonssystemer og terminologier
  • Full flerspråklig støtte (translations and outputs)

Foreløpig er den ikke oversatt til norsk.

De kapitlene som kan være spesielt nyttige for folk som arbeider innenfor psykisk helse-området, er:

  • Kapittel 06: Mental, behavioural or neurodevelopmental disorders
  • Kapittel 07: Sleep-wake disorders
  • Kapittel 08: Diseases of the nervous system
  • Kapittel 17: Conditions related to sexual health

Se ICD11 (engelsk versjon)

 

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: