Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egen ressurssamling for deg som arbeider med sammenhengen mellom kropp og sinn

Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Under Kropp og sinn finner du blant annet stoff om mindfulness. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Klikk deg inn på kropp-og-sinn-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der sammenhenger mellom kropp og sinn står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Under samlebetegnelsen Kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet temaer som psykosomatikk, effekter av meditasjon, pasientens opplevelse av somatisk sykdom, med mere.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene  for kropp og sinn finner du blant annet skåringsverktøy for hvordan folk oppfatter sin sykdom:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om kropp og sinn. Oversikten over tidsskrifter om kropp og sinn omfatter rundt 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykosomatisk, ME, mindfulness, psykosomatikk, somatisering, smerte, nevrofysiologi, palliasjon, delir.

Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elektrosjokk brukes forskjellig i forskjellige land. Ill.foto: jtyler, iStockphoto
Elektrosjokk er ikke nevnt som lovlig tvangsmiddel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap.

A K Bergem

Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet.

Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk.

Alvorlig sinnslidelse

Hovland påpeker at psykoselidelser sidestilles med ikke-psykotiske tilstander, eksempelvis alvorlig spiseforstyrrelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse. En persons fungering og realitetsvurdering kan være så nedsatt at tilstanden rent klinisk ligner en psykose. Ettersom klinikere må gjøre nettopp kliniske vurderinger, vil ikke pasientens tilstand nødvendigvis tilsvare det juridiske begrepet «alvorlig sinnslidelse».

Samtykkekompetanse

Hovland berører ikke hvorvidt vurdering av samtykkekompetanse virker inn på tvangsbruk. I pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a, som regulerer tvangsbruk mot pasienter i somatisk helsetjeneste, står det at vedtak skal fattes dersom pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg intervensjoner. Hvis pasienten ikke motsetter seg intervensjoner, fattes ikke vedtak.

I psykisk helsevern er det neppe enhetlig praksis for hva man gjør når pasienten ikke motsetter seg innleggelse, men samtidig mangler samtykkekompetanse. Pasienter som er katatone eller svært forvirrede, vil kunne underkaste seg undersøkelse og innleggelse uten aktiv protest. Men vil vedkommendes rettssikkerhet være ivaretatt under en frivillig innleggelse? Praksis vil noen steder være at pasienter som ikke aktivt samtykker, tas imot under tvang for nettopp å sikre at pasientens klagemuligheter ivaretas. En juridisk betenkning rundt denne problemstillingen er ønsket.

Les mer:  Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven paragraf 4.8

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5

Familievern etter terrorangrepet i Norge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Den nye veilederen legger stor vekt på samarbeid mellom sektorer og yrkesgrupper etter katastrofer. Ill.foto: Colourbox.
Fra blomsterhavet i 2011. Ill.foto: Colourbox.

Familievernet regnes vanligvis ikke som en kriseinstans. Da Familievernkontoret i Sør-Rogaland gikk inn for å hjelpe familiene som var rammet av terroren 22. juli 2011, representerte dette en ny arbeidsform for instansen.

Av Anthony Oliver Hawke og Ottar Ness

Den 22. juli 2011 opplevde Norge den alvorligste terrorhandlingen etter annen verdenskrig her til lands. En bombe eksploderte utenfor regjeringskvartalet i Oslo. Flere ble drept eller hardt skadet.

Noen timer senere ble 68 ungdommer skutt og drept på AUF sin sommerleir på Utøya. Én ungdom døde senere på sykehuset, og flere ble alvorlig skadet. Samme ettermiddag ble et omfattende krisearbeid iverksatt i Oslo og på Sundvollen.

Kommunene er pålagt å yte hjelp til mennesker som opplever kriser. De fleste kommuner har en beredskapsplan og et kriseteam (Heltne & Dyregrov, 2008), men oppfølgingen avsluttes ofte for tidlig (Glad, Jensen & Dyb, 2014; Heltne & Dyregrov, 2008). Studier viser at familieperspektivet mangler i krisearbeid (Breckenridge & James, 2012; Glad et al., 2009; Myer, Williams, Haley et al., 2014).

Et familieperspektiv innebærer å forholde seg til hele familiesystemet som en enhet som gjennomgår en krise, heller enn bare å fokusere på hvert enkelt individ. Gjennom familievernkontorene har vi her til lands en spesialtjeneste i nettopp familie- og relasjonsarbeid. Barn er avhengige av foreldrenes omsorg. Ved å styrke foreldrenes forhold under og umiddelbart etter en krise kan de yte bedre omsorg for barna sine. En av foreldrene svarte i en undersøkelse etter 22. juli: «Familien var et minefelt av ubearbeidede og uuttalte følelser i lang tid etter terroren» (Glad, Jensen & Dyb, 2014, s. 541). Familievernet har ikke vært medregnet som kriseinstans hverken i Norge eller i andre land med en tilsvarende tjeneste (Breckenridge & James, 2012; Glad, Jensen & Dyb, 2014).

Det var derfor unikt at Familievernkontoret i Sør-Rogaland gikk ut med pressemelding om at de ville bidra med hjelp til familier som var direkte eller indirekte rammet av terrorhandlingene. Familievernkontoret holdt døgnåpent i perioden 22. til 25. juli. Familievernkontoret i Sør-Rogaland ble deretter innlemmet i Stavanger kommune sitt krisearbeid og i de fleste aktiviteter tilknyttet kommunens 22. juli-oppfølging.

Les mer: «Å temme frykten» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Slik skal pasienter få økt selvbestemmelse ved tvang (Dagens Medisin)

bilde av mann som hentes med tvang
Forslagene følger opp anbefalingene fra Paulsrud-utvalget som utredet bruk av tvang i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox

HOD viser til at det i dag er for mye bruk av tvang og feil bruk av tvang i den norske helsetjenesten.

Av Lisbeth Nilsen

Dette er forslagene til lovendringer:

  • Pasienter vil få fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om tvangsmedisinering og tvangsernæring.
  • Pasienter som er samtykkekompetente får rett til å avslutte behandling eller nekte å ta imot tilbud om behandling. Unntaket er ved alvorlig selvmordsfare eller alvorlig fare for andres liv og helse.
  • Pasienter får rett til å evaluere bruken av tvang i etterkant sammen med behandlere. Hans eller hennes syn skal alltid journalføres.

Les mer: Slik skal pasienter få økt selvbestemmelse ved tvang (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Solid om kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Utgivelsen er resultatet av en imponerende dugnadsinnsats.

Kognitiv terapi har etter hvert fått stor utbredelse også i Norge, og et viktig element i å bygge opp et nasjonalt fagmiljø er lage fagbøker på norsk. Torkil Berge og Arne Repål har vært sentrale aktører i dette arbeidet.

Anmeldt av W Martinsen

Deres siste bidrag er Håndbok i kognitiv terapi, som nå kommer i andre utgave. Boken er delt inn i fire deler med til sammen 28 kapitler.

I første del omtales grunnelementene, og her inngår også et kapittel om brukerperspektivet. I hoveddelen beskrives kognitiv terapi ved 16 vanlige psykiske lidelser, i tillegg til ved langvarige smerter, søvnvansker og vedvarende utmattelse. Del tre omhandler kognitiv terapi anvendt i allmennpraksis, som miljøterapi og som selvhjelp, mens den siste delen omhandler følelsesfokusert og jobbfokusert kognitiv terapi.

Torkil Berge, Arne Repål, red. Håndbok i kognitiv terapi 2. utg. 484 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 849 ISBN 978-82-05-45843-7

Les mer: Solid om kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Alvorlige psykiske lidelser og samfunnets betydning (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Forfatterne viser at deltagelse i arbeidslivet er lav hos personer med psykotiske lidelser.

Denne utgivelsen springer ut fra Norment K.G. Jebsens senter for psykoseforskning, Norment, og er rettet mot studenter og praktikere innenfor psykisk helsevern. Målsettingen er å gi et bredt bilde av psykotiske lidelser, med særlig vekt på psykososiale miljøfaktorer.

Anmeldt av F Holsten 

Det er syv selvstendige kapitler og en avsluttende kommentar. Boken starter med en beskrivelse av hva som legges i begrepet «psykoselidelser»: diagnostikk og biologiske funn. Deretter drøftes betydningen av risikofaktorer som urbanitet, barndomstraumer, migrasjon, etniske minoriteter og rus.

Samfunnets betydning for utvikling og forløp, og ikke minst symptombedring, versus funksjon i utdanning og arbeid, er viet god plass. Det hele avrundes med en oppsummering/avsluttende kommentar. Språket er konsist og godt, og illustrasjoner og tenkebokser er nennsomt plassert i teksten.

Sofie R. Aminoff, Trine Vik Langeberg, Ingrid Melle et al. Psykose og samfunn 210 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 349 ISBN 978-82-15-02469-1

Les mer: Alvorlige psykiske lidelser og samfunnets betydning (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veileder i akuttpsykiatri som mobil-app

Skjermdump av appen
En app vil muligens gi mer enhetlig behandling.

Veileder i akuttpsykiatri er nå tilgjengelig som app på plattformene iOS, Android og Windows. Målet med appen er å gjøre akuttpsykiatrisk praksis mer enhetlig.

Appen har blitt utviklet av en gruppe på Sykehuset Østfold. LIS-lege Gunhild Dalen fikk, sammen med en annen LIS-lege, ideen til veilederen  i 2011. 35 leger og to psykologer står bak innholdet i veilederen, som har eksistert på papir siden 2013. Dalen har vært prosjektleder for utviklingen av mobil-appen. I 2015 inngikk Akershus universitetssykehus (avdeling for akuttpsykiatri) og Diakonhjemmet sykehus (Senter for psykofarmakologi) et samarbeid med Sykehuset Østfold om utvikling av appen.

PsykNytt har kikket på Iphone-versjonen. Den er inndelt i:

ICD-10-inndeling: Her finner du beskriver av de enkelte lidelsene, årsaker, symptomer, systematisk tilnærming, differensialdiagnoser og akutt behandling

Symptomdimensjoner: Konkrete symptomer og deres årsaker. Systematisk tilnærming og akutt behandling blir beskrevet.

Psykofarmaka: Ikke alle typer psykofarmaka er beskrevet, men antipsykotika og benzodiazepiner er grundig omtalt.

Juridiske forhold: Juridiske forhold før innleggelse, under innleggelsen og ved tvangstiltak er beskrevet med lenke til de viktigste lovene og rundskrivene.

Appendiks: Her finner du punkter som må være med i journal, innkomstnotat, samt anbefalte undersøkelser.

Appen virker grei og oversiktlig. Forfatterne ønsker tilbakemelding fra brukerne av VAP. Har du en Iphone så kan du laste ned fra Appstore, har du en Android-telefon, laster du ned fra Google Play. Er du Microsoft-bruker, kan du laste ned appen fra Microsofts appstore.

Appen er gratis.

Les omtale i Dagens Medisin

Bilførere ruser seg like mye som før (FHI.no)

Sjåfør som drikker
Alkohol er blant de hyppigst påviste rusmidlene. Ill.foto: Colourbox.

Alkohol, cannabis og amfetamin påvises fortsatt hyppigst i blodprøver fra bilførere som er mistenkte for påvirket kjøring. Forekomsten er på omtrent samme nivå som tidligere år.

Selv om Ecstacy-forekomsten er lav, har den økt kraftig og er den høyeste på mange år. Det viser tall fra Folkehelseinstituttets rusmiddelrapport for 2015.

Resultater fra rapporten viser: Alkohol (etanol), cannabis (THC), amfetamin, klonazepam (virkestoff i Rivotril), metamfetamin og diazepam (virkestoff i Valium og Vival) er fortsatt de hyppigste påviste rusmidlene. Amfetamin er påvist hyppigere enn metamfetamin, som i 2014. Antall saker med ecstacy (MDMA ) er det høyeste siden 2003. Det er påvist flere nyere rusmidler, som syntetiske cannabinoider og andre NPS (nye psykoaktive stoffer), selv om frekvensen for de enkelte stoffene er lav. Antall saker med kokain har økt. Dette gjelder spesielt Oslo, Akershus og Østfold.

Les hele saken her: Bilførere ruser seg like mye som før – FHI

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: