Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Usikker effekt av antipsykotikafri behandling ved aktiv psykose

Uklart bilde av mann
Det er vanskelig å drive forskning på behandling av aktiv psykose. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Folkehelseinstituttet har nylig utgitt to systematiske oversikter om legemiddelfri behandling, sammenliknet med antipsykotika-behandling av aktiv psykose. Ingen av oversiktene fant relevant forskning på temaene.

Forskerne skriver: «Etter gjen­nomgang av referanser og antatt rele­vante full­tekst artikler, fant vi ingen studier som hadde evaluert effekt av psyko­sosial behandling uten bruk av anti­psyko­tika sammenlignet med psyko­sosial behand­ling der pasienter med aktiv psy­kose samtidig får anti­psykotika».

Den ene oversikten dekker psykososiale tiltak gitt alene og psykosiale tiltak gitt sammen med antipsykotika.

Den andre oversikten dekker fysisk aktivitet alene og trening gitt sammen med antipsykotika.

Les mer: Psykososial behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Les mer: Fysisk aktivitet i behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Ny tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge

Personer uten lovlig opphold har rett til enkelte helsetjenester. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Lovavdelingen til Helse- og omsorgsdepartementet avgav i juli 2017 en tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp til folk uten fast opphold i landet.

Kun personer som har lovlig opphold i riket, og som oppfyller ett av tre alternative vilkår, har fulle rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Men personer som ikke har lovlig opphold i Norge, har likevel rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten, øyeblikkelig hjelp, helsehjelp som ikke kan vente, nødvendig helsehjelp før og etter en fødsel, svangerskapsavbrudd, smittevernhjelp og helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelse som nevnt i Folketrygdlovens paragraf 2-17 har opphørt. 

Personer som ikke har lovlig opphold og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har etter forskriften paragraf 6 annet ledd rett til nødvendige omsorgstjenester, men kun frem til personen har plikt til å forlate landet.

Barn (personer under 18 år) har mer vidtgående rettigheter enn voksne. Barn har i tillegg rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-3 om rett til fornyet vurdering, paragraf 2-4 om rett til valg av sykehus og paragraf 2-5 om rett til individuell plan gjelder også.

Les hele uttalelsen

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for lover og regler for helsepersonell

 

 

E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Behandling levert på mobilen kan gi økt trivsel og fleksibilitet for både behandler og pasient. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

Det viser tall fra Nederland. De benytter e-helsetiltak mot depresjon, avhengighet, angstlidelser og stress, og tiltakene omfatter både forebygging, behandling og ettervern for å forhindre tilbakefall.

Av Silje Mack

Nederland regnes som ledende i Europa innenfor forskning og utvikling av e-helsetiltak. I 2013 gikk de store aktørene innenfor psykisk helsevern sammen for å utarbeide en analyserapport som tok for seg de forventede kostnadene og utbyttepotensialet ved å implementere teknologiske verktøy i etablerte behandlingsmodeller.

Resultatene viste høy sannsynlighet for økt produktivitet og effektivitet, høyere trivsel og fleksibilitet blant behandlere så vel som pasienter, lavere grad av drastiske akuttiltak og bedre treffsikkerhet på behandlingen som tilbys.

E-helse gir økt kvalitet på behandlingen

E-helse er betydelig mer kostnadseffektivt enn «tradisjonell behandling» ansikt til ansikt i fysiske lokaler, men per i dag benyttes det kun som et supplement til det eksisterende behandlingstilbudet, og altså ikke som en erstatning for menneskelig kontakt. Bransjen kaller dette fenomenet «blended care», eller «kombinert behandling» «Blended care» gir økt selvtillit gjennom bevisstgjøring av egen problematikk ved å tilby verktøy som lar pasienten reflektere rundt og jobbe med seg selv på egenhånd, for eksempel ved å loggføre atferds- eller tankemønstre i en app eller ved å utføre øvelser på nett. På sikt kan disse ferdighetene bidra til en reduksjon i uønsket atferd eller tilbakefall, ettersom pasienten kan forutse risiko på et tidligere tidspunkt. For behandlere vil denne informasjonen gjøre det enklere å skreddersy den videre behandlingen til pasientens aktuelle situasjon og sinnstilstand, og det vil bidra til å optimalisere kontorsamtalene.

Les mer: E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Morgendagens eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre par som danser
Gamle mennesker beholder ferdighetene lenger enn før, og vil ha mer styring med eget liv.  Ill.foto: Colourbox.

Bildet av mental helse og helseproblemer vil trolig endres blant kommende generasjoner av eldre som følge av at langt flere vil ha høyere utdanning. I sær vil dette gjelde eldre kvinner.

Britt Slagsvold og Thomas Hansen

I løpet av de neste 30 årene vil andelen av befolkningen som er 70 år eller mer, dobles (SSB, 2014). Det betyr trolig at psykologer oftere vil møte eldre i sin praksis. Dessuten vil morgendagens eldre, som gruppe betraktet, til dels være forskjellig fra dagens eldre på mange områder. Ser vi på utviklingen, blir eldre en stadig mer ressurssterk gruppe. De får bedre økonomi (Epland & Mørk, 2010), høyere levealder (SSB, 2014), og flere opprettholder funksjon og selvstendighet i høyere alder (Vos, Barber, Bell, Bertozzi-Villa, Biryukov, Bolliger, & Duan, 2015).

Også familiemønstre og familiestruktur er i endring, kjønnsroller blir likere, med økt levealder lever flere i fire- og fem-generasjonsfamilier (Herlofson, 2015), det blir vanligere med brutte og nye parforhold både blant eldre selv og deres barn og barnebarn, og flere, særlig blant menn, har ikke barn (Jensen & Østby, 2014). Andelen som bor alene, vil trolig synke, først og fremst fordi forskjeller i menns og kvinners levealder reduseres (Keilman & Christiansen, 2010).

Gitt høyere utdanning blant morgendagens eldre vil de trolig ha betydelig sterkere forventninger om å styre sitt eget liv enn eldre har hatt til nå. En viktig «driver» bak endringer i eldrebefolkningen er økt utdanning (Lesthaeghe, 2010). Utdanningsnivået har steget gjennom mange tiår og vil stige enda brattere i årene som kommer, og særlig gjelder dette for kvinner. Andelen kvinner med høyere utdanning er tre ganger så høy blant 40-åringer (46 %) som blant de over 67 år (16 %). For menn er tilsvarende forskjell mindre (34 % og 24 %) (ssb.no/statistikkbanken). Høyere utdanning vil med andre ord prege morgendagens eldre.

Les mer: Morgendagens eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Alle innleggene berører hva som er kjernen i psykopati.

Denne utgivelsen er basert på innleggene ved en konferanse som fant sted i Bergen i 2011 – 2. Bergen Conference on the Treatment of Psychopathy. Dette bærer den også preg av.

Anmeldt av Svenn Torgersen  

Kapitlene er delvis overlappende, man fornemmer alternative innlegg på en konferanse knyttet opp mot de samme problemstillingene. Dette har også ført til at kapitlene hyppig refererer til hverandre. Redaktørgruppen har tydeligvis vært aktiv og står også for flere av disse. Psykopati er ingen offisiell diagnose, begrepet er bare nevnt under “antisosial” i DSM-5 og ICD-10. Likevel bruker forfatterne betegnelsen «diagnosen psykopati».

Åpningskapitlet, Gåten psykopati, er først og fremst et innlegg om hva som bør prioriteres innenfor forskning på psykisk helse. Forfatteren, Stephen D. Hart, mener det er urimelig at så lite ressurser går til forskning knyttet til psykopati i forhold til forskning på schizofreni. Derimot er det «nok forskning som fokuserer på kausale faktorer ved psykopati – etiologiske faktorer som distale, statistiske og biologiske». I stedet bør man konsentrere seg om «proksimale, dynamiske, og miljømessige årsaker for psykopati» og ikke minst behandlingsforskning, som vil gi «kritisk innsikt i årsaksmekanismer ut fra et grunnvitenskapelig perspektiv». Det siste er en spenstig uttalelse.

Les mer: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mette K.F. Kreis, Helge Andreas Hoff, Henrik Belfrage et al. red. Psykopati 222 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2016. Pris NOK 379 ISBN: ISBN 978-82-450-2003-8

Ny retningslinje for demens

Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig utgitt en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.

Anbefalinger om utvidet utredning ved mistanke om demens, samt lindrende behandling er forventet å komme etter nyttår.

Les retningslinjen

Usikker nytte av samhandlingstiltak

Det er relativt lite forskning på effekten av samhandlingstiltak. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over hvor mye samhandling betyr for effektene av helsetjenester.

Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere hvor stor virkning praksisbaserte tiltak for å forbedre tverrfaglig samarbeid mellom helse- og sosialtjenesteytere. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig praksis og et alternativt tiltak på minst ett av disse utfallene: pasienthelse, kliniske prosesser eller effektivitet.

Forskerne søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, CINAHL, ClinicalTrials.gov og WHO International Clinical Trials Registry Platform og håndsøkte relevante tverrfaglige tidsskrifter fram til november 2015, og de gjennomgikk referanselistene i de inkluderte artiklene. De inkluderte randomiserte, kontrollerte studier, og fant i alt ni studier med i alt 6450 deltakere som tilfredsstilte kriteriene. Det var for få studier til å gjennomføre en meta-analyse.

Flere av studiene hadde høy risiko for bias, og kvaliteten på dataene ble generelt vurdert som lav til svært lav. Det er ikke nok data til å trekke bastante konklusjoner, men forskerne kommenterer at det er gledelig at det har kommet flere studier på området etter at deres datainnsamling ble avsluttet. Mens dette feltet er under utvikling, er det behov for flere stringente studier med varierte metoder, konkluderte forskerne. 

Denne systematiske oversikten ble vurdert som viktig av McMaster PLUS, en tjeneste som kvalitetsvurderer medisinske forskningsartikler.

Les mer: Interprofessional collaboration to improve professional practice and healthcare outcomes.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: