Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Les Legevakthåndboken, UpToDate og BMJ Best Practice om psykoselidelser

psykolog og pasient i samtale
Oppslagsverkene gir kortfattet, nyttig informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk, med ulike innfallsvinkler til psykoselidelser. Her er en kort beskrivelse.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to resssursenes, men forfatterne legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De viser også til hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri. Les mer hos UpToDate.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere.

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

Nettbasert tjeneste skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

To personer på kanten av et stup
«Det finnes hjelp» er ment for voksne som er i fare for å begå overgrep.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet en nettbasert lavterskeltjeneste og behandling i poliklinikk for voksne som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet har fått navnet Det finnes hjelp.

Det finnes hjelp er et tilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen.

– Målet med tjenesten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn. I denne tjenesten senkes terskelen for å søke hjelp og motta behandling for de som har seksuell interesse for barn eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog og legger til: – Vi må gjøre det vi kan for å hindre at overgrep skjer. Hjelpetilbud til mennesker med seksuell interesse for barn er et viktig tiltak for å hindre overgrep.

Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoraet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og består av en nettbasert lavterskeltjeneste på Detfinneshjelp.no og et behandlingstilbud i poliklinikk.

Les mer: Skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med mobiltelefon i senga
Benzodiazepiner er angstdempende og antiepileptiske. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus.

Av Jon Andreas Andersson, Mette Brekke, Odd Martin Vallersnes

Vi beskriver akutte forgiftninger ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner hos pasienter på Legevakten i Oslo.

Materiale og metode

Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika ved Legevakten i Oslo fra 1.10.2013 til 30.9.2015. Pasientene ble funnet ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivingslister. Data ble registrert fra journal. Diagnostikk av forgiftningsagens var basert på behandlende leges journalførte kliniske vurdering.

Resultater

Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %).

Fortolkning

Ved rusrelatert forgiftning var benzodiazepiner oftest kombinert med andre rusmidler, hyppigst opioider, etanol og/eller amfetamin.

Les mer: Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

«Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne med mange uttrykk
Den folkelege tydinga er splitta personlegdom. Ill.foto: Mostphotos.

Den metaforiske bruken av schizofrenitermane ser ut til å vera både veletablert og variert, og den metaforiske tydinga er truleg på veg inn i norske ordbøker.

Av Helga Mannsåker

Bruken av schizofrenitermane utanfor det psykiatriske fagfeltet fordeler seg på to distinkt ulike tydingar: I den eine tydinga refererer termane til diagnosen schizofreni, der den diagnostiserte som regel treng behandling av spesialisthelsetenesta. I den andre tydinga er termane brukte metaforisk for å referera til ulike former for ambivalens, inkonsistens og sjølvmotseiing.

Den metaforiske tydingsvarianten reflekterer den bokstavelege tydinga til termane og bidreg til den utbreidde misoppfatninga av schizofreni som «splitta sinn» eller «splitta personlegdom». Fagtermar brukte innanfor psykisk helsevern fangar ofte interessa til lekfolk og vert importerte til daglegtalen. Samanlikna med fagfolk har lekfolk gjerne andre assosiasjonar til termane og mindre grad av forståing av det fenomenet som termane refererer til (Meyer & MacIntosh, 2000; Nordahl-Hansen, Tøndevold, Øien & Fletcher-Watson, 2018). Og termane kan i folkeleg bruk bli brukte metaforisk om saker som på ingen måte høyrer inn under psykisk helsevern. Den folkelege bruken av termane kan bidra til forming, utbreiing og sementering av feilaktige eller unyanserte førestillingar om psykiske lidingar. Bruken av termane schizofreni og schizofren er truleg det beste eksempelet på dette.

Les meir: «Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Covid-19: Helsepersonell vil heller ha hvile og beskyttelsesutstyr enn psykologhjelp

lege med munnbind, ansiktsskjold og hansker
PPE var mer etterspurt enn psykologhjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Forskere ved FHI har nylig publisert en systematisk hurtigoversikt over covid-19-pandemiens virkning på helsepersonell og tiltak for å hjelpe dem. Hurtigoversikten er publisert i tidsskriftet Psychiatric Research.

59 studier ble inkludert, inkludert 40 undersøkelser fra Kina, 4 fra Europa og 3 fra USA. Nesten ingen av studiene sammenlignet psykisk helse hos helsepersonell før covid med psykisk helse under corona, men svært mange beskrev nåværende psykisk helse-plager, preferanser, samt faktorer som hang sammen med plager.

Tiltakene for å hjelpe helsepersonell ser ikke ut til å samsvare hva de egentlig trenger eller ønsker. De fleste faktorer som hang sammen med angst, stress, depresjon og søvnproblemer, var av jobbmessig art. Eksempler var nok personlig beskyttelsesutstyr, å måtte jobbe lange vakter eller ikke å ha fått tilstrekkelig opplæring om smittevern.

Kun to tiltak var av organisatorisk art. Disse tiltakene var:

  • Tilgang til et hotell der helsepersonell kunne bo mens de jobbet, slik at de slapp å risikere å smitte familien hjemme.
  • Færre arbeidstimer per uke eller færre sammenhengende arbeidstimer

Les mer: The mental health impact of the covid-19 pandemic on healthcare workers, and interventions to help them: A rapid systematic review (Psychiatric Research)

Relevante søkeord: covid-19, beskyttelsesutstyr, munnbind, PPE, personal protective equipment, psykoterapi, arbeidsforhold, helsepersonell

 

 

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: