Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Cochrane: Personer med demens kan få det bedre med musikkterapi

Eldre mann som spiller akustisk gitar for to kvinner
Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt, ofte integrert med vanlig omsorg. Ill.foto: Colourbox.

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer og symptomer på depresjon hos personer med demens. Det ser også ut til at musikkterapi kan føre til litt bedre livskvalitet og kognisjon og redusere symptomer på angst. Musikkterapi har trolig liten eller ingen effekt på aggresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av musikkterapi hos personer med demens sammenlignet med vanlig behandling/oppfølging eller annen aktivitet som lesegruppe, kognitiv trening, puslespill eller matlaging.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil musikkterapi:

  • trolig føre til noe mindre atferdsproblemer
  • trolig ha liten eller ingen effekt på aggresjon
  • muligens føre til noe bedre livskvalitet og velvære
  • trolig føre til noe mindre depresjonssymptomer
  • muligens føre til mindre angstsymptomer
  • muligens føre til noe bedre kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Atferdsproblemer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer

Liten  Middels

 

 

0,23 SMD2 mindre atferdsproblemer

(-0,46 til -0,01) *

Agitasjon/aggresjon

Musikkterapi fører trolig til liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon

Liten eller ingen  Middels

 

0,07 SMD2 mindre agitasjon/aggresjon

(-0,24 til +0,10) *

Velvære/livskvalitet

Musikkterapi fører muligens til noe bedre livskvalitet og velvære

Liten  Liten

 

0,32 SMD2 mer velvære/livskvalitet

(-0,02 til +0,62) *

Grad av depresjonssymptomer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre depresjonssymptomer

Liten  Middels

 

0,27 SMD2 mindre depresjonssymptomer

(-0,45 til -0,09) *

Grad av angstsymptomer

Musikkterapi fører muligens til noe mindre angstsymptomer

Moderat  Liten

 

0,43 SMD2 mindre angstsymptomer

(-0,72 til -0,14) *

Kognisjon

Musikkterapi fører muligens til noe bedre kognisjon

Liten  Liten

 

0,15 SMD2 bedre kognisjon

(-0,06 til +0,36) *

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 prosent konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 til 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom, og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 prosent av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 prosent av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens.

Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner. Hvilken behandling som gis avhenger blant annet av personens evne til å kommunisere. Dersom en person med demens har mistet evnen til å snakke og til å forstå, kan musikk være et alternativ til verbal kommunikasjon. Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt tilpasset den enkelte, ofte integrert med vanlig pleie og omsorg. Terapien kan bestå av aktive elementer som sangimprovisasjon, bevegelse, dans og bruk av instrumenter eller passive teknikker som musikklytting, fantasireiser og avspenning. Utdannelse til musikkterapeut er i Norge fem år med fagområder som psykologi, psykiatri, musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og neurologi. Det er usikkert i hvor stor grad sykehus og sykehjem i Norge tilbyr musikkterapi.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017 og fant 22 studier med til sammen 1097 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene undersøkte ulike musikkterapi til personer med demens. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens, men alle var på sykehjem eller på sykehus.

Musikkterapi ble gitt i gruppe i fjorten av studiene og i åtte ble musikkterapi gitt individuelt. Ti av studiene sammenlignet musikkterapi med en aktiv intervensjon. Musikkterapien bestod både av musikk, sang og bevegelse som klapping og dans. Varighet av musikkterapien var gjennomsnittlig 12 ganger, to ganger per uke. Varigheten av hver enkelt sesjon varierte fra 30 minutter til to timer. De fleste studiene var gjennomført i Europa og én av studiene var gjennomført i Norge. Studien inkluderte 42 sykehjemsbeboere med demens fra ulike sykehjem i Norge og Danmark. Pasientene fikk individuell musikkterapi to ganger i uken i 12 uker. Hver sesjon varte gjennomsnittlig 30 minutter. Kontrollgruppen fikk standard behandling.

Ti studier med til sammen 442 personer med demens ble inkludert. Studiene undersøkte effekten av musikkterapi sammenlignet med standard behandling eller annen aktiv behandling på atferdsproblemer. Studiene målte generelle atferdsproblemer og brukte Nevropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) og Behavioral Pathology in Alzheimers´Disease (BEHAVE-AD). Fjorten studier med til sammen 626 personer med demens undersøkte effekten på agitasjon og aggresjon. Studiene brukte ulike måleverktøy, slik som Cohen-Mansfield Agitation inventory (CMAI) og underskalaer av NPI og BEHAVE-AD for agitasjon og aggresjon. Resultatene ble rapportert som standardisert gjennomsnitts- forskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt, se tabell). Alle målingene ble gjort rett etter at musikkterapien var avsluttet. Noen studier hadde også oppfølging fire uker eller mer etter at musikkterapien var avsluttet, langtidseffekten er usikker.

Tilliten til resultatene for atferdsproblemer, agitasjon/aggresjon eller depresjonssymptomer ble vurdert til å være middels på grunn av manglende blinding av pasienter, personell og uklarheter rundt blinding av utfallsmåler. For de andre utfallene ble tilliten ytterligere svekket på grunn av brede konfidensintervall som skyltes få personer eller fordi resultatene var ulike på tvers av studiene (heterogenitet).

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network systematic review).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Les mer:

van der Steen JT, van Soest-Poortvliet MC, van der Wouden JC, Bruinsma MS, Scholten RJPM, Vink AC. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev, (7), CD003477.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, musikkterapi, demens

Cochrane: Effekt av samvalgsverktøy

psykolog i samtale med pasient
Pasienter som får samvalgsverktøy, føler seg mer informerte. Ill.foto: Colourbox.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger, for eksempel om hvilket behandlingsalternativ de mener er best for seg.

Av Therese Dalsbø og Marita Fønhus

Samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. De får også en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Samvalgsverktøy bidrar trolig til at flere deltar i beslutninger om behandlingsvalg og til en riktigere risikoforståelse av valg som tas. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av samvalgsverktøy sammenlignet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står ovenfor en beslutning om valg av helsetiltak.

Resultatene viser at personer som får samvalgsverktøy:

  • får mer kunnskap om behandlingsalternativene (stor tillit til resultatet)
  • føler seg mer informerte (stor tillit til resultatet)
  • får en klarere bevissthet om egne preferanser og verdier (stor tillit til resultatet)
  • trolig deltar mer i beslutninger om behandlingsvalg  (middels tillit til resultatet)
  • trolig får en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene (middels tillit til resultatet)
  • muligens oppnår bedre samsvar mellom  egne verdier og valg av behandling (liten tillit til resultatet)

Resultattabell 1. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Kunnskap

Samvalgsverktøy øker kunnskap om behandlingsalternativene

Kunnskapsnivået var på 56,9 %

(varierte fra 27 % til
85,2 %)

Kunnskaps-nivået var 13,27 % høyere

(fra 11,32 % til 15,23 % høyere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Informerte beslutninger

Samvalgsverktøy gjør at man føler seg mer informert

Hvor uinformert man følte seg varierte fra
11,1 % til 61,1 %
Hvor uinformert man følte seg var 9,28 % lavere

(fra 12,2 % til 6,36 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Klargjøring av egne verdier og preferanser

Samvalgsverktøy gjør at man får en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier

Uklarhet om egne preferanser og verdier varierte fra 15,5 % til
53,2 %
Uklarhet om egne preferanser og verdier var 8,81 % lavere

(fra 11,99 % til 5,63 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell 2. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Deltakelse i beslutningsprosessen

Samvalgsverktøy fører trolig til at færre beslutninger styres av helsepersonell

228 per 1000 155 per 1000

(125 til 189 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Korrekt risikoforståelse

Samvalgsverktøy fører trolig til at flere har en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene

269 per 1000 565 per 1000

(447 til 716 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Samsvar mellom valg og verdier

Samvalgsverktøy fører muligens til bedre samsvar mellom egne verdier og valgt behandling

289 per 1000 595 per 1000

(422 til 841 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge blant, og samvalg innebærer at pasientens verdier og følelser om hva som er viktigst å oppnå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Hvordan hver enkelt pasient avveier fordeler og ulemper varierer.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger om hva som er best for vedkommende. Slike verktøy skal bidra til at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem, og om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ. Det finnes samvalgsverktøy på norsk https://helsenorge.no/samvalg.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015, og fant 105 studier som de inkluderte i oversikten. Over 31 000 personer deltok. Studiene omfattet 50 forskjellige typer beslutninger. De vanligste beslutningene var innen kirurgi, screening, genetisk testing og medikamentell behandling. Personene i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging med generell eller ingen informasjon. Det var 89 studier som så på effekten av å la pasienter bruke samvalgsverktøy i forberedelse til et møte med helsepersonell, mens i de resterende 16 studiene var pasientene sammen med helsepersonell når de brukte samvalgsverktøyet. Deltakerne i studiene inkluderte blant annet gravide, personer med psykiske lidelser, personer med kreft og personer uten spesielle helseproblemer (personer som skulle velge om de ville delta i screening for eksempel). Studiene var utført hovedsakelig i USA (50 studier). Ellers kom studiene fra Storbritannia (16), Canada (15), Australia (10), Tyskland (6), Finland (2), Nederland (2), Spania (1), Sverige (1), Kina (1) og en studie utført både i Australia og Canada. Studiene var utført både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, Holmes-Rovner M, Llewellyn-Thomas H, Lyddiatt A, Thomson R, Trevena L. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub5.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på FHI.no og hos Sykepleien forskning.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, samvalg, samvalgsverktøy

Ett av fem barn blir slått, kløpet eller lugget (FHI)

gutt som dras i øret
Folkehelserapporten har et eget kapittel om vold mot barn. Ill.foto: Colourbox.

Færre barn enn tidligere opplever fysisk vold i oppveksten, men fortsatt blir ett av fem lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd. Om lag ett av tyve barn opplever alvorlig vold.

Blant jenter rapporterer 10-20 prosent om seksuelle overgrep. Dette går det fram av en artikkel i Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet har nå publisert et kapittel om vold og seksuelle overgrep i Folkehelserapporten. Det nye kapitlet oppsummerer kunnskap om vold og seksuelle overgrep i Norge og tar i tillegg for seg helsekonsekvensene av vold samt forebyggende tiltak.

Les mer: Ett av fem barn blir slått, kløpet eller lugget (FHI)

Seksualitet i et psykoana­lytisk perspektiv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne med hår som svinger
Driften har veket plass for relasjonen til objektet for seksualiteten, i psykoanalysen, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Når driftsperspektivet faller bort, forenkles forståelsen av pasienters seksuelle vansker og parforholdets problemer.

Av Siri Erika Gullestad

I 1995 stilte den franske psykoanalytikeren André Green spørsmålet: Has sexuality anything to do with psychoanalysis? (Green, 1995). Green mente at det psykoanalytiske fagfeltet var endret: Seksualitet hadde mistet sin posisjon som navet i den psykoanalytiske teorien. I stedet hadde objektrelasjoner rykket inn i sentrum. André Green var en nøkkelfigur i internasjonal psykoanalyse og anses av mange som psykoanalysens nestor i Frankrike. Artikkelen vakte oppsikt i det internasjonale psykoanalytiske miljøet. Greens oppfatning kan senere sies å ha blitt underbygd gjennom Peter Fonagys (2008) analyse av henvisninger til seksualitet i engelskspråklige psykoanalytiske tidsskrifter: Mellom 1925 og 2000 falt antallet referanser dramatisk. Tanken om seksualitet som den sentrale psykologiske drivkraft i menneskelivet synes å ha blitt svekket gjennom det som er blitt kalt den «relasjonelle vending». Et mål med artikkelen er å diskutere hva denne nedprioriteringen av drift betyr for teorien og for terapeutisk praksis. Har noe vesentlig gått tapt? I artikkelen drøfter jeg først forholdet mellom drift og relasjon (objektsøken). Deretter utdyper jeg hvordan menneskelig seksualitet preges av at «den andre» internaliseres som et tapt objekt som forblir gjenstand for våre ubevisste lengsler. Dette gir en bakgrunn for å forstå jakten på den eneste rette. Videre diskuteres opplevelsen av seksualitet som en endret, overskridende bevissthetstilstand – erotikkens «annethet» (otherness). Artikkelen argumenterer for at det å svekke driftsperspektivet fører med seg en mer overflatisk klinisk forståelse, for eksempel når det gjelder pasienters seksuelle vansker og parforholdets problemer. Driftstanken utgjør en motvekt mot en for stor vektlegging av relasjonens betydning.

Les mer: Seksualitet i et psykoana­lytisk perspektiv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Essay: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Når dagens psykoanalytikere søker å forstå destruktiv atferd, legger de mer vekt på pasientens relasjonelle erfaringer enn biologiske, medfødte drifter. Kan Freuds dødsdrift forkastes en gang for alle?

Av Kari Høydahl

Petter forsøkte jevnlig å ta livet sitt. Når han fortalte om dette i behandlingen, uttrykte han tydelig skadefryd over hva han utsatte sine næreste for av skrekk og angst. Han ville straffe faren og moren ved nesten å ta livet sitt. Men han ville ikke fullbyrde selvmordet. Han holdt seg i live, men spilte russisk rullett med livet sitt. Foreldrene hadde ødelagt ham, og de skulle svi for det. Situasjonen virket fastlåst, Petter var i ferd med helt å ødelegge sitt liv. Han risikerte å miste sitt liv i utageringen overfor foreldrene, og all hans energi gikk til dette.

Destruktivitet ødelegger. Den destruktiviteten som opptar oss, er den som virker ødeleggende på det som betyr noe for oss. Begrepet destruktivitet har altså en moralsk kjerne. «Destruktivitet» er derfor ikke først og fremst et psykologisk begrep. Ikke desto mindre interesserer det destruktive oss som psykologer. Vi møter den overalt – i pasienter med spiseforstyrrelser, hos dem som skader seg selv, i familier med omsorgssvikt, i stoff- og alkoholmisbruk. Vi finner neppe enkle, oversiktlige eller endegyldige svar på hvorfor noen handler på måter som blir ødeleggende for dem og deres nærmeste. Til det er menneskelig destruktivitet for mangfoldig, og situasjonene den opptrer i, altfor ulike.

Les mer: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Jernbanespor mot konsentrasjonsleir
Barnepsykiateren Hans Asperger tilpasset seg nazismens eugenikk-program. Ill.foto: Colourbox.

Hans Asperger har blitt fremstilt som en motstander av naziregimet han virket under. Historisk forskning har nå vist at han snarere var en veltilpasset brikke i et dødelig regime.

Av Ketil Slagstad

Han henviste bevisst barn med funksjonsnedsettelser til klinikken Am Spiegelgrund, hvor han visste at de sto i fare for å bli avlivet. Eponymet Aspergers syndrom bør brukes med historisk bevissthet.

Herta Schreiber ble 27. juni 1941 undersøkt av den østerrikske barnepsykiateren Hans Asperger (1906–80) ved Die Universitäts-Kinderklinik i Wien. Den to år gamle jenta hadde hjerneskade etter at hun noen måneder i forveien hadde blitt akutt syk med difteri og encefalitt. Asperger noterte: «Alvorlig personlighetsforstyrrelse (postencefalitt?): største motoriske retardasjon; eretisk idioti; krampeanfall. Barnet må være en uutholdelig byrde for moren som må ta seg av fem friske barn. Permanent plassering på Am Spiegelgrund synes absolutt nødvendig.»

Les mer: Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Røyking, overvekt og opplevd diskriminering: ny rapport fra FHI om innvandreres levekår og helse

Innvandrermann som røyker
Andelen menn som røyker er høy blant innvandrere med lite sosialt nettverk. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe, både med hensyn til hvilke land de kommer fra og hvilke sosiale grupper de tilhører.

Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport om levekår og helse blant innvandrerne i Norge. Vest-europeiske land var ikke representert i utvalget, men Polen, Kosovo og Bosnia-Hercegovina var med. I tillegg er innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Vietnam, Sri-Lanka, Eritrea og Somalia med.

Rapporten bygger på selvrapportering. Siden gruppen er så sammensatt, er deres selvrapporterte helseproblemer svært forskjellige, men enkelte funn går det an å trekke ut:

  • Innvandrermenn røyker mer enn den øvrige befolkningen. Få innvandrerkvinner røyker.
  • Overvekt forekommer betydelig oftere blant innvandrerkvinner enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Diabetes type 2 er vanligere blant innvandrerkvinner fra Sør-Asia enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Innvandrere som kom til Norge da de var 19 år eller yngre, likner mer på den øvrige befolkningen.
  • Røyking er vanligere blant dem med lite sosialt nettverk, mens drikking av alkohol er vanligere blant dem med større sosialt nettverk.
  • Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng. Psykiske helseplager er ikke det samme som psykiatriske diagnoser.
  • Det er en sammenheng mellom dårlige norskkunnskaper, psykiske helseplager og opplevd diskriminering, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng.

Les mer: Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

 

Hold deg orientert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus og avhengighet. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: