Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Retningslinjer innen rus og avhengighet oppdatert

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en stor samling for behandling av psykiske lidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighetsfeltet er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer, og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

SIPP er ett av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2.11.2015.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Nytt samvalgsverktøy for psykoser (ROP)

Lege trøster tenåringsjente.
Samvalgsverktøy er laget for en rekke helseproblemer. Ill.foto: Colourbox

En ny nettside skal gjøre det lettere for pasienter med psykoselidelser å medvirke i valg om egen behandling.

Av Frøy Lode Wiig

Samvalgsverktøyet er publisert på nettsidene til helsenorge.no.  Målet er å hjelpe pasienter ta et informert valg og finne den løsningen som passer best for hver enkelt. Nettsiden gir informasjon om hvilke behandlinger som finnes, hva behandlingsformene består av og fordeler og ulemper knyttet til ulike behandlingstyper. Nettsiden viser også til aktuell forskning om effekten av de ulike behandlingsformene

Bygger på nasjonale retningslinjer

Blant behandlingstilbudene som presenteres er samtaleterapi, medikamenter, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS) og andre mestringstiltak. Samvalgsverktøyet er utviklet av fagfolk i tråd med nasjonale retningslinjer og pakkeforløp for psykose. Nettsiden inneholder flere korte, informative vidoesnutter med fagfolk og brukere.

Les mer: Nytt samvalgsverktøy for psykoser (ROP)

Alvorlige svakheter i tilbudet til ROP-brukere (ROP)

rapportforside
En ny rapport avdekker mangelfull kartlegging og utredning.

Det er alvorlige svakheter i tjenestetilbudet til ROP-brukere i både kommuner og helseforetak, er konklusjonen etter landsomfattende tilsyn.

Av Frøy Lode Wiig

Statens helsetilsyn har nå publisert rapportene fra de to landsomfattende tilsynene som ble gjennomført av fylkesmennene i 2017 og 2018. Det ble gjort tilsyn med både kommunale- og spesialisthelsetjenester til personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

«Funnene viser alvorlige svakheter i styring og ledelse både i kommuner og helseforetak,» skriver Helsetilsynet.

Mangelfull utredning

Blant funn som gikk igjen i tilsynene var at de som hadde ansvar for tjenestene, ikke hadde sørget for tilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter og brukere.

Les mer:  Alvorlige svakheter i tilbudet til ROP-brukere (ROP)

Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som studerer
Det har vært store forskjeller i referanseområdene for sentralstimulerende midler i behandlingen av ADHD. Ill.foto: colourbox

Sentralstimulerende legemidler brukes i økende grad innen behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Måling av serumkonsentrasjonen kan være aktuelt for å evaluere terapieffekter, etterlevelse og eventuelt misbruk.

Av Joachim Frost, Jean-Paul Bernard, Erik Sveberg Dietrichs, Kari Kjeldstadli, Bettina Riedel, Ragnhild Bergene Skråstad, Merete Vevelstad, Arne Helland

Det er nå kommet nye nasjonale referanseområder for de hyppigst brukte ADHD-midlene. Terapeutisk legemiddelmonitorering benyttes som beslutningsstøtte for dosering av en rekke legemidler. Ulike analyselaboratorier i Norge opererer tidvis med forskjellige referanseområder for legemidlers konsentrasjonsnivå. Innen gruppene sentralstimulerende legemidler/ADHD-midler har det vært store forskjeller i og uklart grunnlag for referanseområdene.

Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser. Laboratoriene som er representert i portalen, bør bruke de samme referanseområdene. En slik harmonisering sikrer en mer entydig og faglig kvalitetssikret tilbakemelding til rekvirentene, uavhengig av hvor analysen er utført. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for antiepileptika, antikoagulantia, benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider (2–4). I 2017 opprettet Norsk forening for klinisk farmakologi en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til felles referanseområder for de hyppigst brukte sentralstimulerende legemidlene ved behandling av ADHD, det vil si metylfenidat, amfetamin og atomoksetin. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin sluttrapport.

Les mer: Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Gammel visdom med empirisk belegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Viljestyrke alene er et svakt utgangspunkt for å leve mer i pakt med verdier og ambisjoner.

Nok en gang har Buddha- og vennligstemt Jesus-filosofi blitt evidensbasert. Det styrker min terapeutiske selvtillit.

Anmeldt av Sondre Risholm Liverød

Du kan ha store planer om å endre kosthold, trene mer, jobbe mindre eller generelt sett leve mer i pakt med dine verdier og ambisjoner. Det krever selvdisiplin, og man har tradisjonelt sett tenkt at det handler om viljestyrke. Kanskje er det ikke slik, i hvert fall ikke hvis vi skal tro den nyeste boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston. Han argumenterer for at viljestyrke er et svakt utgangspunkt for å lykkes, mens følelsen av takknemlighet, medfølelse og stolthet seiler opp som avgjørende faktorer. Som psykoterapeut på en allmennpsykiatrisk poliklinikk møter jeg et bredt spekter av pasienter. Mange av dem sliter med evnen til å tåle motgang, stå i vanskelige situasjoner og forsere hindre for å nå langsiktige mål. Endring krever iherdig innsats over tid, og mange faller raskt tilbake i gamle mønstre og uvaner. Jeg driver primært med gruppepsykoterapi for personlighetsforstyrrelser, men har også en treningsgruppe, en psykoedukativ gruppe og en mindfulnessgruppe. Jeg forsøker å motivere pasienter til å delta i flere grupper samtidig, da jeg opplever at de som jobber på flere arenaer kommer seg raskere og gjør større og mer varige fremskritt. For eksempel erfarer jeg at psykoterapi i kompaniskap med mindfulness er langt mer terapeutisk potent enn psykoterapi alene. Siden jeg ikke forsker kan jeg ikke dokumentere dette, men hver gang jeg kommer over bøker og artikler som kan understøtte min fornemmelse, så blir jeg fornøyd.

Les hele anmeldelsen her: Gammel visdom med empirisk belegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

DAVID DESTENO Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt, 2018.

Nytt innen psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

Av Runar Eggen

https://www.uptodate.com/contents/whats-new-in-psychiatry#H195_120896

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: