Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nettopp klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den blitt oppdatert årlig elektronisk. Det har vært to utgaver av håndboka, en for de ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i noen vanlig lærebok, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den siste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere.  Dr.med. Jon G Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om PTSD og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning, skriver om selvmordsforebygging og psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Ung mann som tar snus.
Det er nå flere i Norge som snuser daglig enn som røyker daglig. Ill.foto: Colourbox.

Nesten 60 prosent av dem som snuser vurderer å slutte. Spare penger og unngå helserisiko er de viktigste årsakene til at de vil slutte.

​Den yngste aldersgruppen (18–34 år) svarer i større grad enn de eldre at de vurderer å slutte med snus. 29 prosent av dem som snuser har såpass konkrete slutteønsker at de vurderer å slutte innen tre måneder, viser en ny undersøkelse Respons Analyse har gjort for Helsedirektoratet blant 500 snusere.

Litt flere kvinner enn menn har slutteplaner.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 12 prosent av befolkningen bruker snus daglig. For første gang er det flere som snuser daglig enn det er som røyker daglig i Norge. Nesten 3 av 10 menn under 34 år snuser daglig, mens det er om lag 1 av 10 kvinner i samme aldersgruppe som snuser daglig.

– Det er særlig bekymringsfullt med den høye snusbruken blant unge kvinner. Snus er farlig for fosteret, og det kan være vanskelig å slutte med snus selv om man er gravid, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Les mer: Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Mange trenger mer hjelp med å få et sted å bo. Ill.foto: Colourbox.

​Over halvparten av brukere av kommunale rustjenester er tilfredse med tilbudet, men fremdeles har mange behov for mer hjelp til å bo, komme i jobb eller komme i gang med utdanning.

– Bolig, jobb og utdanning er viktige elementer for å ha et godt liv. Men det kan også være krevende, og vi ser at mange personer med rusproblemer bør få bedre hjelp til dette, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Som en del av evalueringsprogrammet for å følge effektene av opptrappingsplanen for rusfeltet, ble det i 2017 gjennomført en nasjonal representativ brukertilfredshetsundersøkelse blant brukere av ulike kommunale rustjenester. KoRus Midt-Norge har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer: Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tynn ung mann
CFT ble utviklet for pasienter som ikke responderte på andre psykoterapier. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med spiseforstyrrelser kjenner ofte på skam og selvkritikk, og mange har problemer med følelsesregulering. Medfølelsesfokusert terapi tilpasset spiseforstyrrelser (CFT-E) er en ny og lovende behandlingsform for nettopp disse problemstillingene.

Av Malin Elisabeth Olofsson, KariAnne R. Vrabel

MEDFØLELSESFOKUSERT TERAPI (eng. Compassion-focused therapy; CFT) er en integrativ, transdiagnostisk behandlingsmodell med utgangspunkt i blant annet evolusjonsteori, nevrovitenskap og tilknytningsteori. Sentralt i modellen er utvikling av en medfølende holdning overfor seg selv og andre, samt regulering av følelser (Gilbert, 2009). Det psykologiske begrepet «medfølelse» omfatter disse egenskapene eller holdningene: vishet, styrke, varme og aksept. Medfølelse er på samme tid en affekt, en tanke, en motivasjon og en handling. Begrepet kan oppsummeres som evnen til «å være oppmerksom på og motivert til å prøve å redusere lidelse samt øke velbehag» (Goetz, Keltner & Simon-Thomas, 2010, s.2).

CFT ble utviklet etter oppdagelsen av at noen pasienter, spesielt de med mye skam og selvkritikk, ikke responderte tilfredsstillende på intervensjoner, som for eksempel kognitiv restrukturering. De forsto logikken bak teknikkene, men klarte ikke å føle annerledes grunnet redusert tilgang på affektive systemer. Derfor retter CFT seg eksplisitt mot følelsesreguleringssystemet med formålet å minske skam og selvkritikk, og derigjennom redusere psykiatriske symptomer (Gilbert, 2009). CFT har blitt anvendt som tilnærming for en rekke psykologiske lidelser, inklusive schizofreni, depresjon, post-traumatisk stresslidelse (PTSD), angst og spiseforstyrrelser (Beaumont, Galpin, & Jenkins, 2012; Goss & Allan, 2010; Lucre & Corten, 2012). Foreløpige resultater viser bedre effekt enn ingen behandling og tilsvarende effekt som «treatment as usual» (Leaviss & Uttley, 2014). CFT er en relativt ny tilnærming, og forskningsresultatene er inntil videre begrenset. CFT er blitt tilpasset spiseforstyrrelser under forkortelsen CFT-E (Goss & Allan, 2010) og blir nå prøvd ut for inneliggende pasienter og evaluert via to forskningsprosjekter. Vi ønsker derfor å gi en kort innføring i CFT-E som et lovende behandlingsalternativ for spiseforstyrrelser, med forbehold om at mer forskning må til for å klargjøre modellens langsiktige effekt.

Les mer: Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som går i regnet med paraply
Dersom en pasient utvikler mer bivirkninger enn bedring, av flere antidepressiva, kan det være hensiktsmessig å rekvirere både CYP-genotyping og genetisk testing av serotonintransportøren. Ill.foto: Colourbox.

En kvinne i 40-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Tilstanden ble vurdert som en melankoliform depresjon med vrangforestillinger.

Av Nina Sundfjord, Gia Thanh Tran, Brit Haver

Antidepressiver hadde ikke ønsket effekt. Genetiske tester ga viktig informasjon om videre behandling. En kvinne som aldri tidligere hadde vært behandlet innen psykisk helsevern, ble innlagt etter et alvorlig selvmordsforsøk. Hun hadde kuttet seg i begge håndledd. Pasienten ble innlagt i plastikkirurgisk avdeling for sutur av sårskadene og deretter overført til psykiatrisk klinikk.

Pasienten fortalte at hun hadde følt seg trist det siste halvåret. Hun var plaget av konsentrasjons- og hukommelsesvansker, dårlig matlyst og en følelse av håpløshet. Hun hadde ikke kunnet glede seg over et barnebarn som var født få dager før innleggelsen. I tillegg hadde hun betydelige søvnvansker og kunne sove så lite som to timer per natt. Hun følte at hun ikke strakk til, verken hjemme eller på arbeid. I en periode hadde hun forsøkt å trene seg frisk, men måtte oppgi dette, da hun ikke hadde energi. Hun mente at hun var en belastning for familien, maktet ikke å gå på butikken og isolerte seg i hjemmet. Selvmordstankene kom samme dag som hun utførte selvskadingen. Hun hadde da hatt en telefonsamtale med Nav. Hun forsto lite av samtalen og kunne ikke huske hva som var blitt sagt etterpå. Hun følte seg bare ytterligere fortvilet.

Pasienten hadde gjennom hele sitt voksne liv hatt perioder med depressive symptomer, men vegret seg for å involvere spesialisthelsetjenesten. Det eneste antidepressive medikamentet hun tidligere hadde tålt, var escitalopram – et medikament av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som hun hadde brukt gjennom flere år, omkring ti år tilbake, med effekt.

Les mer: En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forskningsnyheter i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Går du inn på What’s new in psychiatry, ser du at det har skjedd en del den siste tiden. Innen alle disse områdene har det kommet oppdateringer i løpet av 2018:

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Hold deg oppdatert med tidsskrifter innen kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Helsebiblioteket har et rikholdig utvalg av tidsskrifter om seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, også innenfor fagområdene kjønn, seksualitet og psykisk helse. 

Du finner disse tidsskriftene ved å gå inn på psykisk-helse-sidene, velge Kjønn og seksualitet og deretter Tidsskrifter. Du må være innlogget som personlig bruker eller være på en arbeidsplass som gjenkjennes på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelse:

Noen tidsskrifter har en tolv måneders forsinkelse før de er tilgjengelige i fulltekst i Helsebiblioteket. Dette gjelder:

Relativt nylig fikk Helsebiblioteket egne fagsider for seksualitet og reproduktiv helse. Der finner du lenker til de tidsskriftene som først og fremst handler om seksuell helse. Enkelte av disse har også artikler om psykisk helse.

En fullstendig oversikt over Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer finner du på helsebiblioteket.no/tidsskrifter.

Skal du søke etter et bestemt tidsskrift, bør du gå til Finn tidsskrift.

Relevante søkeord: tidsskrifter, seksualitet, reproduktiv helse, seksuell helse, helsebiblioteket

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: