Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egen ressurssamling for deg som arbeider med psykoterapi

•Hvordan påvirker psykoterapeutens subjektivitet den psykoterapeutiske situasjonen? Ill.foto: track5, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du verktøy for å vurdere resultatene av samtaleterapi.  Ill.foto: track5, iStockphoto

Klikk deg inn på psykoterapi-sidene på Helsebiblioteket! Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver psykoterapi. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykoterapi-sidene handler om kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, familieterapi, interpersonlig terapi og mange andre. Temaene kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra psykologer og psykiatere til allmennleger og familieterapeuter.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykoterapi finner du verktøy for vurdering av pasienten før psykoterapi og vurdering av terapien i etterkant. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykoterapi. Oversikten over tidsskrifter om psykoterapi omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Psykologi, Medisin eller Psykiatri. Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen, APA.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold innenfor psykoterapi og psykologi.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykoterapi, CBT, kognitiv atferdsterapi, samtaleterapi, interpersonlig psykoterapi, hypnoterapi, psykoanalyse, hypnose, gestaltterapi, familierådgiving, skolepsykologi.

Oppdaterte danske retningslinjer innen psykisk helse og rus

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Nye danske retningslinjer bruker norsk app. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Den danske Sundhedsstyrelsen har det siste året publisert en rekke nye retningslinjer innen psykisk helse og rus og avhengighet.

De nye danske retningslinjene er laget ved hjelp av det norsk-initierte forfatterverktøyet MAGIC app. Dette verktøyet gir mer kortfattede, kunnskapsbaserte retningslinjer som er lettere å bruke.

De ferdige retningslinjene som er lagt ut foreløpig, er:

I tillegg er en høringsversjon av National klinisk retningslinje for behandling af angst hos børn og unge tilgjengelig, og Aarhus Universitetshospital har lagt ut en retningslinje for effekt av behandling for spillavhengighet, eller  Effekten af behandlingsmetoder indenfor ludomani som det heter på dansk.

MAGIC app er et non profit forskningsinitiativ fra norske leger for å lage mer konsise retningslinjer, og akronymet MAGIC står for «MAking Grade an Irrestible Choice». Grade er et system for å vurdere evidens. I dag har MAGIC-prosjektet medarbeidere i en rekke land. MAGIC-prosjektet ledes av den norske legen Per Olav Vandvik.

Aktuell lenker:

MAGIC project

Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

På Helsebiblioteket kan du finne kurs som passer for deg. Ill.foto: Colourbox
Problemløsning og KID-kurs ser ut til å være like effektive. Ill.foto: Colourbox

Kurs i depresjonsmestring (KID-kurs) er et populært kommunalt tilbud mot depresjon. Men effekten er uklar, og man kan spørre seg for hvem kurset er utviklet.

Av Stian Solem

KID-kursene er blitt et utbredt kommunalt tilbud mot depresjon, og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid beskriver disse kursene som «veien til et friskere liv». Dette virker veldig positivt, men hvor effektive er egentlig disse kursene? Kursene er inspirert av Lewinsohns Coping with depression fra 1984, som er basert på kognitive og atferdsmessige prinsipper.

I innledningen beskriver Lewinsohn at hele 80 % av kursdeltagerne ikke lenger var deprimert etter å ha fullført kurset. Et større europeisk prosjekt ble igangsatt for å teste effekten mer systematisk. Kursene ble sammenlignet med seks timers problemløsning. Problemløsningsintervensjonen ble faktisk beskrevet som mer akseptabel for deltagerne enn kursene. Det var et fåtall som opplevde klinisk signifikant bedring, og det var mange som droppet ut av kursene (56 %).

Konklusjonen i rapporten var imidlertid at begge disse intervensjonene kunne anbefales for behandling av depresjon. I metaanalyser støtter man også opp under denne konklusjonen og hevder at slike kurs har en effekt som er sammenlignbar med øvrig psykoterapi.

Les mer: Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sensorisk stimulering for personer med demens (Sykepleien)

Det er forventet stor økning i nye tilfeller av demens i årene som kommer, og det er derfor viktig å utvikle gyldige og enkle diagnostiske prosedyrer. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto
Mange former for sensorisk stimulering ble studert. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Sensorisk stimulering brukes for å øke årvåkenheten, redusere uroen og bedre livskvaliteten til eldre personer med demens. Nå vet vi mer om effekten den har.

OPPSUMMERT FORSKNING Hvordan personer med demens tolker det de ser, hører, smaker, føler og lukter, endrer seg på grunn av sykdommen og påvirkes av alvorlighetsgraden av demenssykdommen. Ulike former for sensorisk stimulering blir benyttet for personer med demens for å øke årvåkenhet, redusere uro og bedre livskvalitet.

Imidlertid er effekten av disse tiltakene ikke klarlagt. Det er heller ikke egenskapene ved ulike former for stimulering. Forskning har vist at det særlig er stimulering av smaks- og luktesansen som har gitt positiv effekt fordi disse sansene endres mest når demenssykdommen utvikler seg.

Det ble gjort et systematisk søk i databasene CINAHL, PubMed, Cochrane og PsycINFO. Alle inkluderte studier ble kritisk vurdert med skjemaer fra CASP (Critical Appraisal Skills Program).  55 studier ble inkludert og dekket følgende områder av sensorisk stimulering: musikk, lysterapi, akupressur/refleksologi, massasje, dukker/leker/kjæledyr og multisensorisk stimulering. 30 av studiene dokumenterte signifikant effekt, og da særlig musikkterapi i gruppe med andre.

Multisensorisk stimulering reduserte uro, men bare én studie viste effekt på livskvalitet. Mange av studiene beskrev ikke hvilken teori de bygget intervensjonen på. Det kan gjøre implementeringen i praksis problematisk fordi sykepleiere trenger kunnskap om hvorfor noe virker eller ikke virker for personer med demens. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke typer stimulering som har effekt etter alvorlighetsgrad av demenssykdommen.

Les mer: Sensorisk stimulering for personer med demens (Sykepleien)

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober

Verdensdagen for psykisk helse feires 10.oktober. ill.: logo fra Verdensdagen.no
Verdensdagen for psykisk helse markeres over hele landet. ill.: logo fra Verdensdagen.no

10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Dette er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse.

Det var World Federation for Mental Health (WFMH) som i 1992 innstiftet dagen for å fremme økt forståelse for psykisk helse og -uhelse. I Norge er det Mental Helse i samarbeid med Helsedirektoratet som siden 2003 har koordinert arbeidet med Verdensdagen for psykisk helse.

Temaet for Verdensdagen i år er: «fordi verden forandrer seg». Et mål er å øke bevisstheten rundt betydningen av endringer i livet og samfunnet.

Ønsker du å gjennomføre arrangementer og vil gjøre dem kjent i forkant, ta kontakt med www.verdensdagen.no . På denne nettsiden kan du også hente inspirasjon til hva du kan gjøre i din kommune. De har lagt ut en kalender med arrangementer som folk har meldt inn. Hvert år avholdes det over 650 arrangementer i forbindelse med Verdensdagen i Norge.

Aktuelle lenker:

www.verdensdagen.no/

 

Premature har økt risiko for psykiske vansker (Dagens Medisin)

Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
En tredel av ekstremt premature hadde oppmerksomhetsvansker. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Ekstremt premature barn, og barn med ekstremt lav fødselsvekt, har økt risiko for psykiske vansker ved 11 års alder.

Målfrid Bordvik

Det viser en norsk studie som nylig er publisert i Pediatrics. Forskerne har fulgt to årskull av ekstremt premature i Norge frem til 11 års alder. Til sammen over 200 premature barn født i 1999 og 2000 er sammenlignet med en kontrollgruppe på 1800 barn i Bergen.

– Cirka en tredjedel av de ekstremt premature hadde oppmerksomhetsvansker, og omtrent like mange hadde sosiale vansker. Dette er de to utfordringene disse barna sliter mest med, sier lege Silje Katrine Elgen Fevang, som er førsteforfatter av studien. Hun er stipendiat ved Universitetet i Bergen, og studien er en del av hennes doktorgradsavhandling.

Les mer: Premature har økt risiko for psykiske vansker (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Systematisk og lettfattelig om søvnproblemer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken anbefales for alle som er interessert i søvnproblemer.

Søvnproblemer blant barn og unge er et voksende problem som har flere årsaker. Ungdomssøvn peker innledningsvis på slike problemstillinger som mange kan kjenne igjen fra sin egen hverdag, enten som pårørende eller som behandler.

Anmeldt av Lars Tanum

Forfatteren gir en kortfattet og relativt lettfattelig innføring i søvnproblemer generelt og har et særskilt fokus på søvnproblemer hos barn og unge. Boken kan med fordel leses av alle grupper av helsearbeidere og det kreves ingen særskilt medisinsk kunnskap for å kunne nyttiggjøre seg informasjonen. Slik sett kan den også være egnet for deler av allmennheten, personer uten medisinskfaglig bakgrunn som er særskilt opptatt av søvnproblemer og hvordan disse kan løses. Boken oppfattes ikke som noen medisinsk lærebok, og leger er trolig ikke den primære målgruppen.

Bjorvatn, Bjørn Ungdomssøvn Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. 185 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-05-48983-7

Les mer: Systematisk og lettfattelig om søvnproblemer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Hvordan bli boende? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Praktisk nyttig bok.
Praktisk nyttig bok.

Ny bok formidler kunnskap og praktiske erfaringer om oppfølging i bolig til personer med rus- og psykisk lidelse.

Av Frøy Lode Wiig 

Hva skal til for å få en person med omfattende og sammensatte problemer til å bli boende i den boligen han eller hun har fått tildelt? Og hvordan skal boligen kunne bli et hjem? Det er blant spørsmålene som diskuteres i den nye boken Hjelp til å bo – oppfølging i bolig til personer med rus- og psykisk lidelse, redigert av Amund Aakerholt, Alise Vea og Borghild L. Tønnesen.

Hjelp til mestring

For mange brukere er det å flytte i egen bolig bare et første skritt på veien mot å ha et godt og trygt hjem. Noen vil trenge omfattende bistand over tid for å få dette til, andre trenger bistand i perioder. Den bistanden som gis, må være basert på hjelp til å kunne mestre. Ikke som tjenesteyting alene, men som arbeid sammen med bruker for at han eller hun skal kunne mestre det å bo og å skape et hjem.

Hjelp til å bo – oppfølging i bolig til personer med rus- og psykisk lidelse. Redigert av Amund Aakerholt, Alise Vea og Borghild L. Tønnesen. 208 s. ISBN: 9788205487932

Les mer: Hvordan bli boende? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: