Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Les hva oppslagsverkene sier om generalisert angstlidelse

RELIS kan redusere usikkerhet om medisinering. Ill.foto: Don89, iStockphoto
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om generalisert angstlidelse.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. I tillegg har Helsebiblioteket Clinical Evidence som er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger og som stiller høye krav til forskningsgrunnlaget. Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre. Best Practice har også som regel et kapittel om nye behandlingsmetoder, Emerging treatments.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For barn og ungdom anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

– Alle evidensbaserte terapimetoder er omtrent like effektive.  Ill.foto: Colourbox.

Forskningsdataene levner ingen tvil: Effekten av psykoterapi på pasienter med depresjon er langt lavere enn psykologer liker å tro.

Av Per Olav Solberg

– Du og ditt forskerteam har analysert over 350 randomiserte behandlingsstudier knyttet til depresjon. Hva er det mest sentrale funnet?

– Det aller viktigste budskapet er at psykologer gjør en god behandlerjobb, men vi er dessverre ikke i nærheten av å være så gode som vi bør. Seks av ti pasienter blir bedre etter behandling, og det høres i seg selv ikke galt ut. Men når vi vet at mellom fire og fem pasienter oppnår bedring uansett, behandling eller ei, betyr det at effekten av terapi er relativt moderat.

– Er det noen behandlingsformer som skiller seg ut, positivt eller negativt?

– Nei. Metodevalg har ingen betydning for behandlingseffekt, i hvert fall ikke når vi snakker om anerkjente, evidensbaserte metoder som ofte brukes mot depresjon. Da kommer samtlige metoder relativt likt ut. I vårt materiale har vi blant annet sammenlignet kognitiv atferdsterapi (KAT) med alle andre terapiformer vi har data på, for å se om KAT kommer noe bedre ut enn andre metoder. Det gjør den ikke.

– I psykologiske fagmiljøer, og også i spaltene våre, er det jevnlig uenigheter om hvilke terapiformer som er best egnet til å behandle ulike typer psykiske lidelser. Er dette meningsløse diskusjoner etter din oppfatning?

– For depresjon, som er den lidelsen jeg kan uttale meg om, mener jeg slike debatter er nytteløse. Og de hjelper i hvert fall ikke pasientene. Det har blitt forsket svært mye på ulike behandlingsmetoder og hvilken effekt de har på pasienter som lider av depresjon. Vi trenger ikke forske mer på dette, vi vet nå at alle evidensbaserte metoder er omtrent like effektive.

Les mer: – Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Sorg går ofte i bølger som avtar med tiden. Ill.foto: colourbox

Forlenget sorg-forstyrrelse, som er foreslått som ny diagnose i ICD-11, og depresjon har noen likhetstrekk, men det er også flere sentrale forskjeller.

Pål Kristensen, Kari Dyregrov, Atle Dyregrov 

For å kunne gi riktig hjelp og behandling er det viktig for leger å kunne fastslå om pasienten strever med forlenget sorg eller er blitt deprimert etter tapet av en kjær person. Tapet av en nær og kjær ved død anses som en av livets mest stressfylte hendelser. Likevel klarer de fleste med tiden å takle den smerten tapet medfører og tilpasse seg en ny hverdag uten avdøde.

Noen utvikler imidlertid psykiske vansker som en følge av tapet. Blant de vanligste er forlenget sorg-forstyrrelse (i fortsettelsen kalt forlenget sorg) og depresjon. Studier har vist at forlenget sorg og depresjon har noen likhetstrekk, men at det også erflere sentrale forskjeller. Av diagnostiske og behandlingsmessige grunner er det viktig å kunne skille de to tilstandene.

Formålet med denne artikkelen er således å gi en detaljert oversikt over de viktigste forskjellene mellom forlenget sorg og depresjon. Kunnskapsgrunnlaget er basert på litteratursøk i PubMed og PsychInfo og forfatternes egne erfaringer i arbeid med etterlatte. Artikkelen er begrenset til sorg og depresjon etter dødsfall. Med begrepet «depresjon» refereres det først og fremst til de vanligste typene (depressiv episode/tilbakevendende depressiv lidelse).

Les mer: Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnosen ME stilles ikke ut fra objektive funn, men ut fra symptomer, funksjonssvikt og etter å ha utelukket andre sykdommer. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Stadig flere ungdommer rammes av kronisk utmattelsessyndrom. Forskning på stress og affektbevissthet kan utvide forståelsen av tilstanden.

Av Linn Rødevand og Henrik Børsting Jacobsen

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) eller myalgisk encefalopati (ME) er en omstridt betegnelse på langvarig og funksjonsnedsettende utmattelse (Clayton, 2015). Det diskuteres stadig om CFS/ME er en fysisk eller psykisk lidelse (Stubhaug, 2008), og denne diskusjonen gir ofte inntrykk av at fysiske og mentale prosesser er to atskilte størrelser.

En slik dualistisk forståelse bestrides av forskning som viser hvor tett forbundet mentale og kroppslige prosesser er. Som eksempler nevnes viktigheten av forventning for opplevelsen av smerte (Beauregard, 2007) og at posttraumatisk stress øker betennelsesreaksjoner (Passos et al., 2015). Dette misforståtte skillet mellom kropp og psyke hindrer en god forståelse av CFS/ME (Marshall, 1999).

I tillegg til uklare årsaksforhold diskuteres det hvordan CFS/ME best kan diagnostiseres. Det finnes per nå ingen objektive funn som kan brukes til diagnostisering. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av symptomer, funksjonssvikt og utelukkelse av andre sykdommer (Norsk helseinformatikk, 2015). Det finnes flere ulike kriteriesett for å diagnostisere CFS/ME, men vi mangler et vitenskapelig grunnlag for å hevde at noen kriteriesett er mer presise enn andre (Brurberg, Fønhus, Larun, Flottorp, & Malterud, 2014; Institute of Medicine, 2015).

Les mer: Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Overser rusproblemer hos kvinner (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kvinner hadde like ofte rusmiddelrester i blod og urin som mennene. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

En ny undersøkelse viser at problematisk rusbruk blir oversett hos kvinner i større grad enn hos menn.

Av Sissel Johanne Drag

− Har vi kulturell motstand mot å innse rusproblematikk hos kvinner? spør norsk seniorforsker. Selv om flere menn enn kvinner fikk en rusdiagnose ved inntak til psykiatrisk akuttavdeling, var det ingen forskjell mellom kjønnene da rusmidler i blodet ble målt. Funnene i en ny, norsk studie viser at gapet mellom klinikernes vurdering av mulig problematisk rusmiddelbruk og det faktiske innholdet av rusmidler i blodet var langt større når det gjaldt de kvinnelige deltakerne i studien enn når det gjaldt mennene.

Tre mål for rusmiddelbruk

Hensikten med studien var å undersøke kjønnsforskjeller i rusmiddelbruk og rusavhengighet i akuttpsykiatrien, i tillegg til mulige interaksjoner mellom kjønn og kliniske og sosiale faktorer knyttet til rus. Forskerne sammenlignet tre ulike mål for rusmiddelbruk hos menn og kvinner ved akuttunntak:

  • En diagnose på problematisk bruk av rusmidler
  • Rapport om nylig inntak av rusmidler
  • Analyse av blod- eller urinprøve for rusmidler

Dobbelt så mange menn som kvinner fikk en diagnose på problematisk rusmiddelbruk ved inntak, mens det ikke var forskjell mellom kjønnene når det gjaldt antall positive blod- eller urinprøver.

Les mer: Overser rusproblemer hos kvinner (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Cochrane Library: Ingen god dokumentasjon for effekt av danseterapi ved demens

Eldre par som danser
Det trengs bedre forskning for å si hvor stor effekt dans har. Ill.foto: Colourbox.

The Cochrane Library publiserte i februar 2017 en rapport der de hadde gått gjennom studier av danseterapi for personer med demens.

Demens er en samlebetegnelse for forskjellige degenerative hjernesyndromer som rammer svært mange mennesker. Det finnes en økende mengde faglitteratur som anerkjenner kompleksiteten i sykdomsbildet og fremmer helhetlig behandling av pasientene, inkludert deres fysiske, emosjonelle, sosiale og sosiale prosesser. Danseterapi er et tiltak som kan påvirke flere av disse prosessene, men effekten av slik behandling er uklar.

Forskerne søkte i 2016 gjennom relevante databaser og andre kilder etter randomiserte, kontrollerte studier, inkludert cross-over-studier og cluster-randomiserte studier. Et annet inklusjonskriterium var at danseterapien skulle være utført av en utøver som hadde gått gjennom opplæring som danseterapi eller var ansett for å være kvalifisert i landet der studien ble gjennomført.

Forskerne fant bare tre studier der danseterapi var nevnt, men ikke i noen av dem var danseterapien levert av en kvalifisert danseterapeut. Forskerne konkluderte med at det trengs studier av høy metodisk kvalitet, store utvalg og klar beskrivelse av tiltakene for å vurdere om danseterapi er et effektivt tiltak ved demens.

Helsebiblioteket og The Cochrane Library

The Cochrane Library regnes som den mest ansette databasen for systematiske oversikter innen medisinske fag. Cochrane Library lages av den internasjonale organisasjonen Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Les mer: Dance movement therapy for dementia (Cochrane Library)

Cochrane Library: Buprenorfin kan hjelpe ved opioidavvenning

sprøytenarkoman
Buprenorfin kan være mer effektivt enn andre midler til å håndtere abstinens, ifølge Cochrane Library. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en oppdatert rapport om buprenorfin til opioidavvenning. Konklusjonene er endret i forhold til tidligere Cochrane-rapporter.

Formålet med studien var å vurdere effekten av buprenorfin mot avtagende doser med metadon, alfa-adrenerge agonister, symptombehandling eller placebo, eller forskjellige buprenorfin-regimer for å håndtere opioidavvenning, med hensyn til intensitet i opplevd abstinens, varighet og fullføring av behandling, samt bivirkninger.

Metoder

Forskerne søkte etter RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) i Cochranes database over kontrollerte forsøk, MEDLINE, Embase og håndsøkte referanselistene i de studiene de fant.

Resultater

Forskerne valgte ut studier etter Cochrane Librarys vanlige metoder og inkluderte 27 studier med ialt 3048 deltakere. 14 av studiene sammenliknet med buprenorfin med klonidin eller lofeksidin. Seks studier sammenliknet bubrenorfin med metadon. Fire studier sammenliknet forskjellige hastigheter av gradvis reduksjon av buprenorfin-doser.

Meta-analyse var ikke mulig for sammenlikning av intensitet i abstinens og bivirkninger for buprenorfin og metadon i avtagende doser. Men de individuelle studiene rapporterte at de to legemidlene gav samme mulighet for å lette symptomene på abstinens uten klinisk å øke bivirkninger.

Sammenliknet med klonidin eller lofeksidin var buprenorfin assosiert med mindre frafall (noe som indikerer mindre alvorlig abstinens) i behandlingsperioden. Denne forskjellen var liten til moderat. Pasienter som fikk buprenorfin, ble lenger i behandling.

Forskernes konklusjon

Buprenorfin kan være mer effektivt enn klonidin eller lofeksidin for avvenning, med hensyn til å redusere abstinens, frafall og sannsynlighet for fullføring av behandlingen. Studiene som sammenliknet forskjellige hastigheter i reduksjon av buprenorfin-doser, var av lav kvalitet, og det forblir uklart hvor fort dosene bør reduseres.

De fleste av deltakerne i studien var menn. Ingen av studiene rapporterte utfall på grunnlag av kjønn, noe som bør følges opp i videre studier. Forskerne anbefaler også at det forskes på bruk av buprenorfin for å støtte overgang til naltrekson-behandling.

Les mer: Buprenorphine for managing opioid withdrawal (Cochrane Library)

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av personlighetsforstyrrelser

På Helsebiblioteket.no får du enkel tilgang til god informasjon om behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Les hva Helsebibliotekets oppslagsverker anbefaler for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av personlighetsforstyrrelse. Tjenesten inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: