Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Egen ressursside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

heroinbruker liggende på gulvet
De fleste deltakerne hadde vært rusfrie i seks måneder. Ill.foto: Colourbox

Recovery handler like mye om å etablere en rusfri identitet i det vanlige livet som å slutte å ruse seg. Det tar tid, understreker norsk undersøkelse. Kan behandlingsapparatet bidra med støtte i denne overgangen? spør forfatterne.

Av Sissel Drag

Norske forskere har sett på tilfriskningsprosessen for mennesker med rusmiddelavhengighet i et sosiologisk perspektiv, der det relasjonelle aspektet ved recovery står sentralt.  Funnene deres er presentert i studien Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Forfatterne ønsket å utforske brukernes subjektive erfaring med  involvering i behandlingsopplegget å forlate behandlingsinstitusjonen hverdagslivet i tidlig fase etter behandling

Dybdeintervjuer med rusavhengige

Datamaterialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 menn og kvinner som søkte hjelp for rusavhengighet. Deltakerne var alle over 18 år, hadde mange års aktiv rusavhengighet bak seg og kunne sies å være sosialt marginaliserte. Siden forskerne var interessert i brukernes erfaringer med recovery, var utvalget av deltakerne basert på at de var rusfri eller hadde redusert rusbruken betydelig. Med unntak av to personer, hadde alle deltakerne vært rusfri i seks måneder eller mer da intervjuene ble gjennomført. Alle var i behandling i en eller annen form, og åtte av deltakerne var også i AA eller NA.

Les mer: Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkoholmisbruk er vanlegare hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Ill.foto: Colourbox.

Personar med sosial angst har auka risiko for alkoholmisbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Mens sosial angst ofte startar i 14-årsalderen, startar alkoholproblem i 19-årsalderen.

Personar som har sosial angst, føler seg usikre i sosiale samanhengar og gruar seg ofte seg til daglegdagse situasjonar der dei skal møte ukjente menneske eller føler seg vurdert av andre. Nokre bruker alkohol for å dempe angsten.

– Med denne studien kan vi i større grad enn tidlegare slå fast at sosial angst er ei årsak til alkoholmisbruk, mens andre angstlidingar i liten grad er det, seier forskar Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet.

Fleire studiar viser at alkoholmisbruk oftare førekjem hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Men forskarane har vore usikre på kva som er samanhengen. Er det eigentleg noko spesielt med sosial angst, eller er det ein slags merkelapp for generelle angstproblem? Fører angst til alkoholmisbruk, eller er det omvendt – at alkoholmisbruk gir angst? Det kan også vere at sårbarheit i genetikk eller personlegdom fører til både sosial angst og alkoholmisbruk.

Les meir: Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ung mann som står i jernbanespor.
Helsedirektoratet ønsker økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og dermed mer målrettede forebyggingstiltak. Ill.foto: Colourbox.

Årlig registreres rundt 600 selvmord i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før dødsfallet.

Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse, men psykiske lidelser er en stor risikofaktor.

– Selvmordsforebygging er allerede en sentral oppgave innen helsetjenesten, men det er behov for mer kunnskap om tiltak som kan redusere antall selvmord, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. Nå lanseres et nytt kartleggingssystem som vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene.

– Vi har forventninger om å få økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og på bakgrunn at dette kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag, sier Janbu. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord etter en modell fra Storbritannia. Hensikten er å få en løpende oversikt over alle selvmord under og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak. NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra Kartleggingssystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn mv. Kartleggingssystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Debatt: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forståelse er viktig for at klinikere opprettholder empati og ønske om å hjelpe. Ill.foto: Colourbox.

Systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier kaster nytt lys over årsaker til at ungdom skader seg selv. Familie og helsepersonell strever ofte med å forstå hvorfor ungdommer skader seg og kan oppleve hjelpeløshet og overveldelse.

Av Line Indrevoll Stänicke

Ungdommene på sin side kan fortelle at de ofte blir misforstått når de søker hjelp. I denne artikkelen ønsker jeg å fremheve forskningsmessig kunnskap om selvskading og spesielt hvordan erfaringsbasert kunnskap om ungdommenes perspektiv bidrar til økt forståelse. Forståelse for det som ved første øyekast bare kan virke som destruktiv atferd, er viktig for klinikere for å opprettholde empati, ønske om å hjelpe og mulighet for å tilpasse behandling.

Epidemiologiske studier har vist at selvskading kan ta ulike former, men omfatter oftest det å kutte seg, skrape, stikke hull på huden eller brenne seg. Det anslås at 13–17 % av ungdommer har skadet seg i løpet av livet. Tallene varierer avhengig av om man inkluderer selvskading med selvmordsintensjon eller ikke. Selvskade ses oftere hos jenter og de med ikke-heterofil seksuell orientering, og sammen med psykososiale risikofaktorer som å ha opplevd traume eller overgrep, selvmord i familie, mobbing, selvskade blant venner eller dårlig problemløsningsevne.

Selvskading ses ved flere psykiske lidelser og øker risikoen for selvmord. Den kan ta svært ulik form og ha varierende omfang: noen skader seg et par ganger, noen i en periode, og andre fortsetter med omfattende selvskade som voksne, ofte som ledd i psykisk lidelse og personlighetsforstyrrelse. En rekke teorier har blitt lansert for å forstå selvskading som fenomen. En teori som har blitt trukket frem som best forskningsmessig underbygd, er at selvskade virker affektregulerende, dvs. handlingen fører til en følelse av lettelse, reduserer vonde og øker gode følelser. Selvskading kan også ha selvstraffende funksjon (3). Siden selvskade oftest starter i ungdomsalderen, dvs. fra 12–13 år, kan det være naturlig å forstå atferden utviklingspsykologisk. Ungdomstiden er forbundet med biologiske, kognitive, sosiale og emosjonelle bevegelser og endringer. Svingninger i følelser, impulsivitet, grenseutprøvning og risikoatferd er ikke uvanlig. I forskningslitteraturen drøftes likevel i liten grad atferden i lys av psykologiske utfordringer som økt selvfølelse, løsrivelse mot relasjonell gjensidighet, identitetsforming og autonomi.

Les mer: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16.04.2018.

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

ungt lesbisk par
Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom. Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Les mer: Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: