Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Ny svensk retningslinje for pleie og omsorg ved demenssykdom

Mannlig lege med eldre kvinnelig pasient.
Ved mistanke om demenssykdom skal flere andre sykdommer utelukkes før diagnose stilles. Ill.foto: Colourbox.

Retningslinjen fokuserer spesielt på anbefalinger som anses som viktige i styrings- og ledelsesperspektiv.

Derfor omhandler den først og fremst kontroversielle områder og tiltak der det er store forskjeller i praksis eller der behovet for kvalitetsutvikling er stort.

En del av de tiltakene som ble tatt opp i tidligere retningslinjer er nå rutinetiltak i svensk helse- og sosialvesen, og de inngår derfor ikke i de reviderte retningslinjene. At et tiltak har utgått fra retningslinjene betyr ikke at tiltaket ikke bør tilbys pasientene.

Les mer: Nationella riktlinjer för vård och omsorg vid demenssjukdom

 

Vennskap kan være et effektivt tiltak mot ensomhetsfølelse

Effekt av vennskap som behandling har blitt oppsummert. lll.foto: diane39, iStockphoto

En systematisk oversikt publisert i tidsskriftet BMJ Open nylig slår fast at opprettelse av vennskap med frivillige kan være et effektivt tiltak mot følelse av ensomhet.

Opprettelse av vennskap som støttende en-til-en-samvær gis gjerne av en frivillig. Dette tiltaket gis i økende grad til personer som har belastende fysiske eller psykiske tilstander. Nytten av dette tiltaket  har til nå vært ukjent, ifølge denne systematiske oversikten.
Totalt 14 studier ble inkludert i den systematiske oversikten, men bare 7 av disse ble vurdert til å ha lav risiko for bias (skjevhet). Kvaliteten på studiene ble vurdert som middels god. Selv om alle studiene viste effekt, ble ikke effekten av tiltaket vurdert som statistisk signifikant for alle studiene. Effekten ble vurdert som liten (pasient-rapportert).

Nyere antipsykotika til pasienter med demens – en venn i nøden? (relis.no)

eldre mann
Flere legemidler bør unngås til demente. Ill.foto: Colourbox.

Er nyere antipsykotika gode alternativer til eldre antipsykotika eller benzodiazepiner ved agitasjonstilstander hos eldre?

Eldre mennesker, særlig mennesker med demens, kan ha plager som hallusinasjoner, generalisert uro og agitasjon (nevropsykiatriske symptomer), som kan være svært vanskelige å lindre. I slike situasjoner er det åpenbart at pasienten selv er plaget, men adferdsvansker kan også medføre store utfordringer med hensyn til pårørende, øvrige beboere i omsorgsinstitusjon og personale som skal hjelpe pasienten. Selv om det er allment kjent at miljøtiltak bør prøves først, kan det være behov for medikamentell behandling. Er nyere antipsykotiske medikamenter bedre alternativer enn medikamenter som tidligere har vært brukt?

Medikamentell behandling ved agitasjon
Norsk legemiddelhåndbok oppgir at antipsykotika med antikolinerg virkning, trisykliske antidepressiva og antihistaminer kan forverre tilstanden for demente, og bør unngås. Videre oppgis det at en bør være forsiktig med benzodiazepiner grunnet sedative effekter, men at oksazepam (Sobril) i små doser (f.eks. 5–10 mg × 1–2) kan avhjelpe situasjonen. I Nasjonal faglig retningslinje om demens, publisert i juni 2017, fastslås det at «behandling med antipsykotika er vist å ha effekt ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens, men effekten er beskjeden og assosiert med bivirkninger, potensielt svært alvorlige». De antipsykotiske medikamentene haloperidol (Haldol) og risperidon (Risperdal) er de eneste antipsykotiske medikamentene som har demensrelatert agitasjon som godkjent indiksjon.

Les hele artikkelen her: Nyere antipsykotika til pasienter med demens – en venn i nøden? (relis.no)

Kan vi forutsi selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre mann med revolver i senga
Forfatterne mener kortere tid før oppfølging vil gjøre det mulig å si mer om hvem som vil ta eget liv. Ill.foto: Colourbox

Flere hevder at det ikke er mulig å forutsi selvmord og at selvmordsrisikovurderinger kan være skadelige. Vi er uenige i disse påstandene.

Øivind Ekeberg, Erlend Hem

I 2008 kom Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Det var en milepæl i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Retningslinjene er imidlertid blitt kritisert bl.a. fordi noen mener at selvmordsrisikovurderinger ikke er nyttige og at de kan være til skade. Det påstås også at det ikke er mulig å forutsi et selvmord, selv ikke blant mennesker med høy risiko, og at dette er vist i flere studier. Slike påstander kan skape usikkerhet om hva klinikere bør gjøre.

Helsedirektoratet hevdet nylig at «selvmord ikke kan predikeres på individnivå». Et slikt synspunkt er for kategorisk og unyansert. Hovedproblemet er at det ikke skilles mellom vurdering av selvmordsfare på kort og lang sikt. Det er naturligvis riktig at man ikke kan forutse hvem som kommer til å ta livet sitt langt frem i tid. Men det er mulig dersom tidshorisonten er opptil noen dager, selv om også det kan være vanskelig. I en fersk metaanalyse av 37 studier var gjennomsnittlig oppfølgingsperiode mer enn fem år. Det sier seg selv at man ikke kan forvente særlig presisjon over så lang tid, bl.a. fordi man ikke vet hvordan pasientens tilstand forandrer seg spontant, hvordan behandling har virket, og hvilke livshendelser som kan finne sted etter at man gjorde vurderingen av selvmordsfare.

Les hele kronikken her: Kan vi forutsi selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

For mye samtale, for lite samvær? (rop.no)

to menn som lager mat
Aktivitet kan være like bra som samtaler. Ill.foto: Colourbox.

Det er mye god behandling i samvær, også uten samtale. Dét er en av kongstankene bak mentaliseringsbasert miljøterapi, sier psykologspesialist Bente Sommerfeldt.

Tenk deg tolv mennesker, alle med mye livssmerte og mange utfordringer, samlet hver dag stort sett hele døgnet. De tolv menneskene har ikke valgt hverandre. Rundt seg har de hjelpere, som de heller ikke har valgt. Hjelperne har ulik profesjonsbakgrunn, ulikt språk og kanskje ulike mål for hva de tolv menneskene skal oppnå. Det er individuell behandling og gruppebehandling og tid til aktivitet og felles måltider. Døgnbehandling er ikke for pyser.

– Du skal være rimelig sunn og frisk for å tåle å være innlagt, påpekte psykologspesialist Bente Sommerfeldt da hun holdt foredrag om mentaliseringsbasert miljøterapi på Schizofrenidagene i Stavanger. Sommerfeldt er faglig direktør ved Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.

Les hele artikkelen her: For mye samtale, for lite samvær? (rop.no)

Tannverk i tillegg (Tidsskrift for norsk psykologforening)

Tannlege med pasient
Folk med alvorlege psykiske lidingar har ofte dårleg tannhelse. Ill.foto: Colourbox.

Tannhelse er ein viktig faktor for generell helse, livskvalitet og velvære. Ein litteraturgjennomgang viser eit behov for meir kunnskap om korleis ein kan sikra reell tilgang til tannbehandling for pasientar med alvorlege psykiske lidingar.

Av Jofrid Bjørkvik og Diana Henriquez

Langvarig psykisk liding er forbunde med ei rekkje tilleggsbelastingar fysisk og sosialt. Ei av desse vanlege, men ofte oversette tilleggsbelastingane er redusert tannhelse. Tannverk i tillegg gir ikkje berre smerte og ubehag, men blir for mange også eit hinder når det gjeld å kunna smila, eta og snakka saman med andre.

Hjå personar med alvorlege eller langvarige psykiske lidingar har forsking konsekvent funne auka førekomst av somatisk sjukdom, kortare livslengd grunna somatisk sjukdom og redusert livskvalitet (De Hert, et al., 2011). Det er også dokumentert svekka tannhelse og underforbruk av tannhelsetenester (Dickerson, McNary, Brown, Kreyenbuhl, Goldberg, & Dixon, 2003; Sheiham, 2005). Ein oversiktsartikkel om alvorlege psykiske lidingar (APL) og fysisk helse viser til 12 studiar som dokumenterer dårleg tannhelse og store tannbehandlingsbehov (De Hert, et al., 2011). Eit komplekst samspel av faktorar skapar barrierar og vanskeleggjer tilgang og bruk av tannhelsetenester for denne gruppa. Forskarar finn tilstanden alarmerande og tar til orde for tiltak som kan sikra reell tilgang på og kvalitet i helsetenestene for personar med alvorlege psykiske lidingar (De Hert, et al., 2011; Thornicroft, 2011).

Denne teksten vil utforska moglege barrierar personar med APL møter på i høve det å oppretthalda ei god tannhelse. Teksten byggjer på litteraturgjennomgang, men også på erfaringar frå arbeidet vårt i TOO-teamet ved Stord tannklinikk. TOO står for tortur, overgrep og odontofobi (tannbehandlingsangst), og teamet blei oppretta våren 2013 som del av ei større satsing frå Helsedirektoratet med tanke på å tilby tilrettelagde tannhelsetenester til utsette grupper. Personar med alvorlege og langvarige psykiske lidingar er ikkje eksplisitt nemnde i målgruppa, men har i praksis kome inn grunna betydeleg overlapp med anten kriteriet erfaring med vald eller overgrep, eller innslag av odontofobi. Me vil også kort presentera eit forskingsprosjekt som er under planlegging i Sunnhordland med utgangspunkt i dei utfordringane som er nemnde her.

Les hele artikkelen her: Tannhelse og psykisk liding: Tannverk i tillegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Les om nye behandlinger i psykiatri i Helsebibliotekets oppslagsverk

ungdom som ser gjennom avisa
Flere nye behandlinger er lovende men ikke innført enda. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge kapitler for nye metoder og behandlinger – tilbud som kan bli praksis i årene som kommer. 

I Best Practice finner du disse nye behandlingene under hver enkelt diagnose. Under panikklidelse finnes for eksempel et kapittel kalt Emerging. Dette er behandlinger som kan komme i bruk i løpet av noen år. «Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke ennå anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet i fremtiden.

  • Bulimi: «Stepped care» (trinnvis behandling): Stepped care er vist å være mer effektivt enn kognitiv atferdsbehandling alene.
  • Depresjon hos barn: Transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) ser ut til å kunne være en sikker og effektiv behandling mot depresjon hos ungdom.

I UpToDate finner du inngangen til nye behandlinger på toppnivå. På www.uptodate.com ser du i menyen oppe til høyre What’s new og under det igjen What’s new in psychiatry. I desember 2017 skriver tjenesten om metylfenidat:

  • Metylfenidat for apati hos pasienter med Alzheimer: Metylfenidat er vist å gi bedre apati-skår

UpToDate har også en tjeneste for de aller viktigste nyhetene, de som endrer praksis. Under Practice Changing Updates, psykiatri finner du (desember 2017):

  • For pasienter med mild til moderat behandlingsresistent alvorlig depresjon, foreslår vi å forsterke det opprinnelige antidepressivumet med et legemiddel til, eventuelt psykoterapi, istedenfor å bytte antidepressivum eller gå over fra farmakoterapi til psykoterapi.

Aktuelle lenker:

Emerging treatments for panic disorders (Best Practice)

What’s new in psychiatry (UpToDate)

 

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: