Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Cochrane Library: Uviss eller ingen effekt av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge demens

eldre kvinne trøster eldre mann
Vitaminer og kosttilskudd ser ikke ut til å ha effekt. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter over effekten av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge kognitiv svekkelse og demens.

Den ene oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til mennesker med kognitiv svekkelse. Den andre dreide seg om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre.

Vitaminer og kosttilskudd til personer med mild kognitiv svekkelse

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte studier der deltakerne hadde mild kognitiv  svekkelse og der insidens av demens eller kognitive utfall ble vurdert. Fem studier med ialt 879 mennesker ble inkludert. Vitamin B6, B12, folsyre og vitamin E ble undersøkt. Antallet studier og deltakere var lavt, og enkelte av stoffene ble bare undersøkt i én studie. Kun kognitiv funksjon ble vurdert, de fleste studiene målte ikke forekomst av demens.

Kvaliteten på evidensen var lav. Forskerne konkluderte med at evidensen var begrenset, men at vitamin E sannsynligvis ikke ga noe bedret utfall med hensyn til utvikling av demens. For de andre vitaminene og mineraltilskuddene var det ikke god nok evidens til å trekke sikre slutninger. Det var ingen evidens for nytte med hensyn til kognisjon ved bruk av B-vitaminer.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for preventing dementia or delaying cognitive decline in people with mild cognitive impairment

Vitaminer og kosttilskudd til friske mennesker

Den andre oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre mennesker. Forskerne søkte i flere databaser etter kontrollerte studier der deltakerne var over 40 år og hadde tatt vitaminer eller mineraltilskudd de siste tre månedene. Vitaminer og mineraltilskudd ble vurdert separat, og vitaminene dreide seg stort sett om B-vitaminer, anti-oksidanter eller begge. 28 studier med ialt 83 000 deltakere ble inkludert. De fleste av studiene var kortvarige, men 10 studier gikk over mer enn fem år. De fleste deltakerne deltok i studier som ikke primært var satt opp til å vurdere kognisjon.

Forskernes konklusjon

Forskerne fant ingen god evidens for at middelaldrende eller eldre mennsker kan bevare kognitiv funksjon eller forebygge demens ved å ta vitaminer eller mineraltilskudd. Det var noen få positive resultater med langtids bruk av antioksidanter, spesielt beta-karoten og vitamin C, men effektene var små. Videre forskning kan være nyttig.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for maintaining cognitive function in cognitively healthy people in mid and late life

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

akustisk gitar
Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)

Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som ser seg i speilet og ser en mann
Økende genetisk innsikt har slått hull i tokjønnsmodellen. Ill.foto: Colourbox.

Biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene. Autoritære statsledere fornekter biologisk kunnskap for å tekkes religiøse og konservative velgere.

Av Ketil Slagstad

Kjønnsforskere og historikere har lenge argumentert for hvordan kjønn er historiske, kulturelle og sosiale konstruksjoner. Kjønn har til ulike tider blitt definert ut fra navn, sosiale roller, seksualitet, ytre genitalia, indre genitalia, kromosomer og gener – for å nevne noen markører. I over 100 år har medisinen diagnostisert kjønnsvarianter som avvik. Leger har gjennom diagnostisering, utredning og behandling av transpersoner trukket opp kjønnsnormalitetens grenser – hva som er en mann og hva som er en kvinne.

Da man i det første tiåret av 1900-tallet stadfestet at X- og Y‑kromosomene fordeles ved befruktningen, la man samtidig grunnlaget for moderne forståelse av kromosomer som den avgjørende faktoren for kjønnsutvikling. Oppdagelsen av SRY-genet (sex-determining region Y) på Y-kromosomet i 1990, genet som koder for testisdeterminerende faktor, ble avgjørende for en genetisk forståelse av hvordan gonadeutviklingen medieres gjennom kromosomene.

Økende genetisk innsikt i kjønnsutviklingens biologi har i de senere år slått sprekker i tokjønnsmodellen på flere plan. For det første vet vi nå at gonadeutviklingen ikke styres av SRY-genet alene, men snarere gjennom flere gener og molekylære mekanismer i et nettverk som inkluderer epigenetiske mekanismer.. Utviklingen av gonader og genitalia er altså ikke et spørsmål om tilstedeværelsen av ett spesielt gen, men et resultat av en balanse mellom ulike faktorer. For det andre forekommer intersex- og kjønnsutviklingsvarianter (differences of sex development, DSD) – der det ikke er vanlig samsvar mellom kromosomer, gonader og genitalia – hyppigere enn antatt: i sin videste definisjon hos 1 av 100. For det tredje er det vist at DNA og celler gjennom fosterlivet blir utvekslet mellom mor og foster begge veier over placenta. DNA og celler kan siden vedvare hos både barn og voksne (såkalt mikrokimerisme). DNA og celler fra mor kan påvises hos menn, og celler fra guttefostre hos mor. Mannlig kimerisme er påvist i hjernen til kvinner. Det er uklart i hvilken grad slik kimerisme spiller en rolle i sykdomsutvikling. Muligens vil vi i fremtiden bedre skjønne sammenhenger mellom biologisk kjønnsvariasjon, sykdom og tilpasset medisinsk behandling. Uansett foreligger det en økende mengde kunnskap om kjønnenes biologiske kompleksitet og bevis for at tokjønnsmodellen ikke finner støtte i biologien.

Les mer: Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Debatt: Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
For mange av våre legemidler er det ikke gjort placebo-kontrollerte RCTer over så lang tid som to år. Ill.foto: Colourbox.

Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig.

Av Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg

Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås.

Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført en eneste placebokontrollert studie på disse legemidlene. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil, da det er utført svært mange slike undersøkelser som viser de positive resultatene av legemidlene. Referansen de bruker skriver riktignok at slike studier ikke er gjort i de senere årene fordi det ville være uetisk og umulig. men studien konkluderer med, og det er viktig i denne sammenheng, at det er lite støtte for negative langtidseffekter av antipsykotika.

Er det riktig å avvise effekten av et medikament etter 2 år når man vet at det er effektivt i 2 år, slik Smedslund og Stoltenberg så å si gjør? For mange av våre legemidler er det ikke gjort randomiserte kontrollerte forsøk over så lang tid, men det er jo ikke det samme som at medikamentene ikke virker etter 2 år.

Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

 

Bokanmeldelse: Nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Dette er en lærebok til alle som gjennom sitt arbeid møter flyktninger i Norge.

Ved starten av 2018 var 68,5 millioner mennesker på flukt, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. Kun et fåtall av flyktningene når Europa, og enda færre Norge. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) har 1 912 mennesker søkt beskyttelse i Norge hittil i 2018.

Anmeldt av Hanne Edøy Heszlein-Lossius

Hvordan møter vi menneskene som har flyktet til landet vårt? På Nav-kontoret, på asylmottaket, på fastlegekontoret eller på helsestasjonen? Hvordan ivareta og optimalisere relasjonsarbeid med pasienter som bærer med seg krigsopplevelser, traumer og store tap?

Forfatteren av Flyktningers psykiske helse, psykiater Sverre Varvin, har lang erfaring i dette feltet. Dette er en lærebok til alle som i kraft av sitt arbeid møter flyktninger i Norge – med andre ord en bruksbok som er ment å favne bredt. Språket flyter lett, og er stort sett fritt for tung fagterminologi. Boken starter med en forklaring av hva det vil si å være flyktning, etterfulgt av en drøfting av potensielle problemer overlevende fra krigsområder kan slite med. Sentrale tema som bruk av tolketjeneste, traumer, kjønnsbetingede forhold og resiliens er viet egne kapitler. Forfatteren avliver myten om flyktninger som «tikkende bomber» ved å referere til forskningen som viser det motsatte.

Les mer: Nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sverre Varvin. Flyktningers psykiske helse 239 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399. ISBN 978-82-15-02948-1

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Britiske leger vil ha samfunnsutvikling som fremmer psykisk helse

barn på byggeplass
Oppvekstmiljø har betydning for både fysisk og mental helse. Ill.foto: Colourbox.

Den britiske legeforeningen (BMA) vil ha en «Helse i all politikk»-tilnærming, det vil si at det skal være obligatorisk for alle myndighetsorganer å vurdere virkningen av politiske vedtak på helse. Dette går fram av en rapport publisert nylig. 

Legene er bekymret for utbredelsen av psykisk helse-problemer i Storbritannia og for at behovet for psykiatriske helsetjenester skal vokse fortere enn ressursene til å håndtere behovet.

Likevel er mange av faktorene som påvirker folks psykiske helse utenfor legenes daglige innflytelse. Disse faktorene omfatter blant annet oppvekstforhold, levekår, boforhold, arbeidsforhold og hvordan det er å bli gammel i samfunnet. Å støtte forbedring i mental helse krever derfor en omfattende samfunnsmedisinsk tilnærming som forhindrer utvikling av framtidige psykisk helse-problemer, reduserer stigmatisering rundt psykisk sykdom og støtter tilfriskning fra psykisk sykdom.

The British Medical Association går inn for  ‘health in all policies’, altså å gjøre det pålagt for alle myndigheter å foreta en vurdering av virkningen av alle nye politiske planer og policy-endringer på psykisk helse.

Les mer: Tackling the causes: Promoting public mental health and investing in prevention (British Medical Association)

Relevante søkeord: psykisk helse, politikk, oppvekstforhold, levekår, miljø, folkehelse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: