Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og ungdoms psykiske helse

gutt som leser
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjennom arbeidsplassen for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 7. mai 2018.

Relevante søkeord: barn, ungdom, tidsskrifter, psykisk helse, BUP, barne- og ungdomspsykiatri, ungdomspsykologi, barnepsykologi, skole

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (Relis.no)

deprimert ung mann i skogen
Den konkrete virkningsmekanismen bak motoriske bivirkninger av antidepressiva er ikke kjent. Ill.foto: Colourbox.

Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert.

I henhold til den klassiske definisjonen av tardive dyskinesier skal behandlingen ha vart i minst tre måneder før symptomene debuterer (én måned dersom pasienten er over 60 år). Behandling med antipsykotiske medikamenter er en velkjent årsak til ekstrapyramidale bivirkninger. Antipsykotika blokkerer effektene av dopamin i sentralnervesystemet, og motoriske bivirkninger er trolig direkte relatert til denne virkningsmekanismen. Det er kanskje mindre kjent at ekstrapyramidale bivirkninger også kan forekomme ved behandling med en rekke andre legemidler, blant disse antidepressiva. Dette gjelder både monoaminoksidasehemmere  (MAO-hemmere), selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). De motoriske bivirkningene er trolig relatert til indirekte effekt på dopaminerge systemer, mens den konkrete mekanismen ikke er kjent.

Les mer: Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (RELIS.no)

Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

sprøytenarkoman
Mange ruspasienter kan ha hatt lærevansker før rusproblemet, uten at dette ble oppdaget. Ill.foto: Colourbox.

Andelen personer med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning er større blant pasienter i rusbehandling enn hos andre, viser en fersk doktorgrad. Forskning viser også at generelle lærevansker ikke blir fanget opp, til tross for hyppig kontakt med hjelpeapparatet i løpet av oppveksten.

Av Sissel Johanne Drag

– Mitt budskap til klinikere er å begynne å undersøke for lærevansker og nedsatt funksjonsnivå hos ruspasienter, slik at vi kan tilby denne pasientgruppen behandlingsopplegg som faktisk kan fungere for dem. Oppfordringen kommer fra psykologspesialist og forsker Kirsten Braatveit, som disputerte med avhandlingen «Intellectual disability among in-patients with substance use disorders» i oktober i fjor.

Braatveit har kartlagt nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning blant rusmiddelavhengige i behandling. Hennes funn viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant ruspasienter i behandling.

Les mer: Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting (FHI)

liten jente med nettbrett
Risikoen for erting er mer enn doblet blant barn med utviklingsvansker. Ill.foto: Colourbox.

Risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting øker i takt med hvor mange vansker barnet har. Det viser en studie av over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Resultatene fra studien viser at: ett av tolv (8 prosent) barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker er utsatt for gjentatte krenkelser og erting, mot 1 av 36 (2,8 prosent) blant småbarn uten slike vansker. Barn med fem eller flere vansker har 17 ganger høyere risiko for å utsettes for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker. Vanskene forskerne inkluderte var autistiske trekk, emosjonelle vansker, atferdsvansker, generelle lærevansker, oppmerksomhetsvansker og impulsiv atferd, motoriske vansker, språkvansker og og/eller hørsels- og synsvansker. Alle typer vansker øker risikoen for å utsettes for gjentatte krenkelser og erting.

Les mer: Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting (FHI)

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP)

Sosial angst
Behandling av sosial angst kan sannsynligvis redusere risiko for seinere skadelig alkoholbruk. Ill.foto: Colourbox.

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk Det er en sterk sammenheng mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser, viser en ny studie. Forskerne understreker at behandling av sosial angst kan ha positiv effekt også på alkoholbruken.

Av Frøy Lode Wiig

At det er en sterk sammenheng mellom ulike angstlidelser og skadelig alkoholbruk er velkjent. Tidligere studier har vist at opptil halvparten av personer med sosial angst også har en alkoholbrukslidelse. Imidlertid vet man ikke hva som kommer først; angst- eller alkoholbrukslidelsen.

I studien Explaining the association between anxiety disorders and alcohol use disorder: A twin study viser et knippe forskere at sammenhengen mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser er sterkere enn for andre typer angstlidelser. Videre tyder resultatene på at sammenhengen går FRA angstlidelsen TIL skadelig alkoholbruk.

Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet «Depression & Anxiety». NKROP seniorforsker Jørgen Bramness er en av forfatterne. Alkohol som mestringsstrategi Forskerne forklarer sammenhengen mellom sosial angst og skadelig alkoholbruk blant annet med at alkohol kan brukes som en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. De understreker at dersom man lykkes med å behandle den sosiale angsten, vil det sannsynligvis også ha en positiv effekt på det skadelige alkoholbruket. Behandling av andre typer angstlidelser har ikke vist tilsvarende effekt på alkoholbruk.

Les mer: Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP.no)

BUP-håndboka – et beslutningsstøtteverktøy for valg av behandling

psykolog og pasient i samtale
BUP-håndboka skal medvirke til en brukersentrert helsetjeneste. Ill.foto: Colourbox.

BUP-Håndboka er et nytt, kunnskapsbasert beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe terapeuter til å velge riktig behandling. For hver enkelt behandling har en undersøkt effekt og kvaliteten av forskningen som er gjort for behandlingen.

Selv om håndboka er utviklet for fagfolk, er den også åpent tilgjengelig for offentligheten. Den  kan derfor være aktuell for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for de enkelte behandlingsformene. Håndboka skal støtte brukerens rett til informasjon og samvalg. Dette i tråd med prinsippene som ligger til grunn for en pasientsentrert helsetjeneste.

I BUP-håndboka kan du enkelt se forskningsgrunnlaget for å bruke en bestemt behandling for en psykisk lidelse. Du ser også hvor godt forskningsgrunnlaget for behandlingen er.

Les mer: BUP-håndboka

 

Er retningslinjene evidensbaserte? En systematisk oversikt om seponering av antidepressiver (Addictive Behaviors)

ung jente som tar piller
Folk som vil slutte med antidepressiver, får informasjon som har dårlig forskningsgrunnlag. Ill.foto: Colourbox.

En ekspertgruppe skrev i et brev til tidsskriftet BMJ i mai i år at de britiske retningslinjene for å slutte med antidepressiver må oppdateres for å være i tråd med tilgjengelig kunnskap. Oppfordringen bygget på en nylig publisert systematisk oversikt du kan lese her.

Ekspertgruppen var bekymret for at kunnskapsgrunnlaget var i strid med den offisiell holdningen hos britiske NICE (UK National Institute on Health and Clinical Excellence) om seponering av antidepressiva. Forskere advarte om at hvis leger fulgte anbefalingene ville mange pasienter få mistolket symptomer som skyldtes avvenningen som tilbakefall eller manglende respons på behandlingen.

Som et resultat kunne pasienter som forsøker å slutte med antidepressiver få medisinene utskrevet på nytt, eller begynne med andre antidepressiver.

De gjeldende retningslinjene for depresjon fra NICE sier at leger skal fortelle pasienter som slutter med eller reduserer antidepressivdosen at de kan få abstinens-symptomer, som vanligvis er milde og slutter av seg selv etter rundt en uke. Leger anbefales deretter å vurdere å gjeninnføre antidepressivet med den dosen som var effektiv, eller et annet antidepressivt middel med lengre halveringstid, hvis symptomene er alvorlige.

Denne anbefalingen har samtidig blitt utfordret av to forskere som fant at den kun var basert på to små oversiktsartikler.

Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence (BMJ)

A systematic review into the incidence, severity and duration of antidepressant withdrawal effects: Are guidelines evidence-based? (Addictive Behaviors, open access)

Helsebiblioteket gir nasjonal tilgang uten innlogging til BMJ for alle som har norsk IP-adresse.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: