Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Egne ressurssider for psykisk helsearbeid

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helse finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift du ønsker å lese, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på arbeid blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold. Også Legevakthåndboka har kapitler som er aktuelle for psykisk helsearbeid.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Omsorgsbiblioteket

Helsebiblioteket er vertskap for Omsorgsbiblioteket. Der finner du omfattende informasjon om psykisk helsearbeid i kommunene. Omsorgsbiblioteket redigeres av Senter for omsorgsforskning. De registrerer forskning og utviklingsarbeid i kommunene og sammenfatter kunnskap. Det finnes en oppsummering om Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid og en om Pasientforløp for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Omsorgsbiblioteket utvides kontinuerlig, og er en god kilde for kommunalt helsearbeid.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster, helsesøstre, helsesykepleier, helsesykepleiere, kommunehelsetjeneste.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere stod i PsykNytt 27.11.2018.

Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

kolleger som diskuterer
Det er uvisst om komprimert, teambasert utredning er bedre enn andre utredningsmodeller. Ill.foto: Colourbox

Helsedirektoratet ba oss utarbeide en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert ADHD-utredning.

Hovedbudskap: Vi inkluderte tre studier som alle undersøkte erfaringer med utredningsmodeller som ligner på Namsos-modellen, det vil si med intensiverte utredninger utført av team med medlemmer fra ulike yrkesgrupper.

Efron 2010 kartla resultatene av utredningene, og viste at bare 67 % av de som henvises med mistanke om ADHD ender opp med å få en ADHD-diagnose. I tillegg viste studien at mange av barna som fikk ADHD-diagnoser også hadde andre komorbide psykiske lidelser. Forfatterne brukte denne kompleksiteten som argument for at utredningen bør utføres av et team.

Kat 1999 var en pilotstudie som undersøkte de praktiske erfaringene med komprimert utredning i team. Formålet med studien var å evaluere de ulike utredningsaktivitetene for å finne ut hvilke som var nødvendige og hvilke som kunne tas ut.

McGonnell 2009 undersøkte tilfredsheten med utredningsmodellen blant både de ansatte og brukerne av tjenesten. Som brukere definerte de foreldre, allmennpraktiserende leger og lærere. Tilfredsheten med modellen var høy blant både de ansatte og brukerne.   Ingen av studiene sammenlignet utredningsmodellene med andre modeller hvor utredningene ikke ble utført i team, eller hvor utredningene varte over lengre tid. Det var heller ingen av dem som sammenlignet kvaliteten på diagnostikken med ADHD-diagnoser stilt i andre typer utredninger. Det var kun McGonnell 2009 som undersøkte brukertilfredshet.

Som følge av disse manglene, gir studiene ikke grunnlag for å fastslå at komprimerte utredninger i team er å foretrekke fremfor andre utredningsmodeller. Studiene beskriver riktignok mange positive erfaringer med utredningsmodellene, men dette er ikke nok så lenge det ikke er gjort sammenligninger med andre modeller.

Les mer: Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

Effekter av legemiddelassistert rehabilitering sammenliknet med ikke-medikamentell behandling av opioidavhengighet (FHI)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Det er uvisst om det var noen forskjell i effekt mellom LAR og ikke-medikamentell behandling. Ill.foto: Colourbox.

Hensikten med denne systematiske oversikten var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for effekter av LAR sammenliknet med ikke-medikamentell behandling.

Hovedbudskap: Personer som bruker illegale opiater som heroin eller opioide legemidler kan utvikle opioidavhengighet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et helhetlig behandlingstilbud for personer med opioidavhengighet, hvor legemidlene buprenorfin og metadon brukes for å erstatte bruken av heroin eller ikke-medisinsk bruk av opioide legemidler.

Oppsummert forskning viser at LAR-pasienter blir lenger i behandling og bruker mindre heroin enn pasienter i ikke-medikamentell behandling. Det kan ikke utelukkes at nyere forskning vil ha betydning for disse konklusjonene. Hensikten med denne systematiske oversikten var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for effekter av LAR sammenliknet med ikke-medikamentell behandling. Vi fant ingen nyere, relevante systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier. Vi fant og inkluderte fem relevante kohortstudier med til sammen 34 651 pasienter. De fem studiene var lagt opp på en måte som innebar en stor risiko for feil i resultatene.

Resultatene antydet at: LAR-pasientene var lenger i behandling og hadde lavere overdosedødelighet enn pasienter i ikke-medikamentell behandling. Det ikke var noen forskjell mellom behandlingsformene når det gjelder bruk av ikke-foreskrevne opioider og selvmordsforsøk. Vi har svært lav tillit til resultatene. Det er uvisst om det i virkeligheten var noen forskjell i effekt mellom LAR og ikke-medikamentell behandling i observasjonsstudiene, og i hvilken retning eventuelle forskjeller ville peke.

Les mer: Effekter av legemiddelassistert rehabilitering sammenliknet med ikke-medikamentell behandling av opioidavhengighet (FHI)

Større risiko for personer med ROP-lidelser under koronapandemien (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
Covid-19 gir særlige utfordringer for pasienter med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox

Forskere diskuterer i en artikkel i The Journal of Clinical Psychiatry hvordan koronapandemien påvirker personer med ROP-lidelser.

Av Heidi Hurlen Solbakken 12. MAI 2020

I sin gjennomgang påpeker forskerne at personer med ROP-lidelse som blir akutt syke av grunnlidelsen sin kan ha vanskeligheter med å følge opp smitteverntiltak og andre retningslinjer i forbindelse med pandemien. Videre kan det være vanskeligere for denne gruppen å omsette helseinformasjon til helsefremmende handlinger. Ekstra utfordrende blir det når retningslinjene stadig endres.

ROP-pasienter har oftere ustabile boforhold eller er bostedsløse. Dette gjør det vanskelig å etterleve kravet om å holde seg hjemme og holde avstand til andre. Et annet moment er at psykiatriske avdelinger er innredet med tanke på å fremme kontakt, og dermed ikke er tilrettelagt for smittevern. Dette øker sannsynligheten for at viruset raskere kan spre seg innad på avdelingene.

Sannsynlighet for dårligere utfall av covid-19 infeksjon

Hjerte- karlidelser og diabetes er blant de underliggende sykdommene som ser ut til å kunne medføre alvorlige forløp av covid-19-infeksjon. ROP-pasienter har i utgangspunktet en 3,7 ganger så høy mortalitetsrate som den generelle befolkningen. Denne overdødeligheten skyldes i hovedsak komplikasjoner knyttet til diabetes og hjerte-karlidelser.  Forekomst av lungebetennelse er allerede økt hos personer med schizofreni, og er assosiert med antipsykotisk medikasjon og røyking. Klozapin undertrykker immunresponsen, og gir økt mottakelighet for infeksjoner som for eksempel lungebetennelser. Videre tenderer ROP-pasienter til å komme til behandling sent i sykdomsforløp.

Vanskeligheter med å gjenkjenne og rapportere fysiske symptomer på grunn av redusert smertefølsomhet, mindre oppmerksomhet rundt sykdom, kognitive vansker og problemer med motivasjon, vrangforestillinger om kroppen og /eller fornektelse kan være medvirkende til dette. Dette gir økt fare for alvorlig eller fatale forløp.

Les mer: Større risiko for personer med ROP-lidelser (ROP)

Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
I løpet av 2020 vil et nytt diagnostisk intervju for ICD-11 bli ferdigstilt. Ill.foto: Colourbox.

Kriteriene for personlighetsforstyrrelser er blitt revidert i ICD-11. Nå er kategoriene erstattet med dimensjoner av alvorlighetsgrad og dysfunksjonelle personlighetstrekk.

Av Tore Willy Lie

I mai 2019 godkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny versjon av ICD-kodeverket. Blant de store endringene i ICD-11 er retningslinjer for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i kapittelet om psykiske lidelser.

Se videoer om personlighetsforstyrrelser i ICD-11: Bakgrunn og diagnostiske retningslinjer og Klinisk rasjonale og diagnostikk

I ICD-11 har man gått bort fra kategoriene som ble brukt i ICD-10 (og DSM-5). I den nye diagnosemanualen skal man vurdere alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) og hvilke personlighetstrekk som er dysfunksjonelle. De som er kjent med DSM-5, vil se noen likheter med den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser som er oppgitt i seksjon 3, for videre utforsking.

Nytt oppsett i ICD-11

Gradering av personlighetsproblemer:

  • Ingen personlighetsproblemer.
  • Noen personlighetsproblemer. Kun i enkelte sosiale og mellommenneskelige kontekster, men ikke omfattende nok til å sette en diagnose. Imidlertid kan man i ICD-11 kode at dette er av klinisk betydning.
  • Mild personlighetsforstyrrelse: Problemer/funksjonssvikt på noen områder av personlighetsfungering.
  • Moderat personlighetsforstyrrelse: Omfattende funksjonssvikt på flere områder.
  • Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Ute at stand til å fungere i relasjoner til venner og familie eller jobb.

Trekkene vurderes innenfor disse domenene:

  • Negativ affektivitet
  • Sosial tilbaketrukket
  • Mangelfull hemming
  • Dyssosial (antisosial)
  • Anankastisk

I tillegg til trekkene kan man kode «Borderline mønster», som i praksis er borderline personlighetsforstyrrelse. Det var mye diskusjon blant flere internasjonale fagmiljøer både om inkluderingen av dette punktet og endringene av oppsettet fra ICD-10 til ICD-11. For å få mer innsikt i denne prosessen anbefales det å lese en utfyllende artikkel av Tyrer et al (2019).

Individuell trekkprofil

Det nye oppsettet vil gi hver enkelt pasient en individuell trekkprofil. Profilen vil gi et inntrykk av hva personlighetsproblemene dreier seg om, noe som igjen kan gi et bedre utgangspunkt for å tilpasse behandlingen. Utredning av alvorlighetsgrad er det viktigste, fordi det kan si noe om hvor omfattende (mengde og varighet) behandling det er behov for.  Les mer om hvordan bruke det nye oppsettet i klinisk praksis: Bach & First, 2018.

Nytt diagnostisk intervju

Det vil i løpet av 2020 bli ferdigstilt et diagnostisk intervju for ICD-11 psykiske lidelser kalt SCII-11 (Structured Clinical Interview for ICD-11). I SCII-11 er personlighetsforstyrrelser ikke inkludert, men det planlegges å utvikle et eget intervju for personlighetsforstyrrelser.  Per i dag er det mest relevante diagnostiske intervjuet som er tilgjengelig på norsk SCID-5-AMPD. Dette intervjuet er knyttet til den alternative modellen i DSM-5, og er blant annet brukt i  NorAMPD-prosjektet. Det er også oversatt et par andre verktøy som kun er brukt i forskning så langt i Norge, blant annet SASPD for å vurdere alvorlighetsgrad og PID-5 (DSM-5) for å vurdere personlighetstrekk. Det er ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge. Direktoratet for e-helse har ansvaret for utvikling og forvaltning av helsefaglige kodeverk i Norge.

Les mer: Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

Her finner du retningslinjer for psykisk helse og barn og unge

gutt som leser
Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.

De fleste retningslinjene i samlingen er norske.

Du finner retningslinjene for barn og unge under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Barn og unge  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for barn og ungdom. Her kan du også velge tema i menyen til venstre, slik at du bare får se retningslinjer for et mer begrenset tema, for eksempel Traumer, stress og overgrep.

Aktuelle lenker:

Barn og ungdoms psykiske helse – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Relevante søkeord: barn, ungdom, retningslinjer, psykisk helse, veiledere

 

Her finner du pasientinformasjon om psykoterapi

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Helsebiblioteket, HelseNorge og Store Medisinske Leksikon er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.

Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet psykisk helsehjelp for voksne og psykisk helsehjelp for barn og unge.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.

For å finne Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi kan du klikke deg nedover: Helsebiblioteket.no => psykisk-helse => psykoterapi=> pasientinformasjon, eller du kan rett og slett søke på psykoterapi og pasientinformasjon.

Helsebiblioteket har lenket til Store Medisinske Leksikons artikkel om psykoterapi. Den gir en grei definisjon og god oversikt over de forskjellige formene for psykoterapi som brukes.

Relevante søkeord: psykoterapi, pasientinformasjon, atferdsterapi

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: