Er leger en spesiell type mennesker som er mindre empatiske av natur? Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Ofte hører jeg pasienter karakterisere sine leger som arrogante, krenkende og uten empati. Leger, som i utgangspunktet er villige til å vie år av sitt liv for å lære å ta vare på andre, møter sinne fra dem de skal hjelpe. Hvordan kan det henge sammen?

Blir leger fordervet av å se fordervelse, eller forderves legene av makt? Er legen en spesiell type menneske? Fører opplevelsen av ikke å kunne hjelpe de hjelpetrengende til at hjelperen endres? Gir utdannelsen legene ballast til å være menneskelige i deres møter med pasientene?

Legene, som alle andre, kjenner på følelsen de fleste synes er vanskelig å kjenne på; det ukomfortable og av og til det uholdbare når man ikke mestrer eller finner svar. Det er vanskelig å gjøre feil, ikke ha oversikt og kjenne usikkerhet. Det kan være tøft å møte egen uvitenhet. Vi leger er like forutinntatte som andre mennesker. Vi bruker kort tid på å danne oss et bilde av den andre.

Les hele blogginnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.