Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2011

Bekrefter høy dødelighet ved spiseforstyrrelser (Utvalgt forskning)

Høy dødelighet: Spiseforstyrrelser kan ha livstruende fysiske og psykiske konsekvenser. Ill.foto: jeangill, iStockphoto

En fersk studie bekrefter det man lenge har antatt, men ikke har hatt sikre tall på: Alvorlige spiseforstyrrelser har betydelig forhøyet dødelighet, med anoreksi på toppen.

Selvmord, hjertesvikt og underernæring er de vanligste dødsårsakene ved spiseforstyrrelser. Anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken for unge kvinner i Europa.

Studien er en analyse av alle artikler utgitt mellom 1966 og 2010 som rapporterer om dødsrater hos pasienter med spiseforstyrrelser. Dataene er hentet fra ulike databaser, blant andre MEDLINE/PubMed, PsycINFO og Embase.

Forskerne fikk bekreftet antakelsen om flere ganger så høye dødsrater hos personer som lider av spiseforstyrrelser, sammenlignet med personer uten lidelsene. De vektede mortalitetsratene var  5.1 for anoreksi, 1.7 for bulimi, og 3.3 for andre, uspesifiserte spiseforstyrrelser. En av fem anoreksi-pasienter som dør, begår selvmord.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kortfattet og pålitelig om å behandle generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Foto: jlmatt, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om generalisert angstlidelse.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom lette plager på den ene side og moderate til alvorlige plager på den andre, og dessuten mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For pasienter med lette plager uten komorbid depresjon anbefaler de kognitiv atferdsterapi framfor medikamenter. Dette gjelder både for gravide og ikke-gravide pasienter.  Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning som tilleggsbehandling. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver på lik linje med kognitiv atferdsterapi. For pasienter med moderate til alvorlige plager anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi med tillegg av anvendt avslapning, på lik linje med antidepressiver.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke mellom ulike pasientgrupper. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister medikamentell behandling først.

De skriver at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser.

UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. Den som blar litt ser at UpToDate likestiller kognitiv atferdsterapi (CBT) og anvendt avslapning med medikamentene.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For begge pasientgruppene anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket. Clinical Evidence-artikkelen er fra 2007.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Helsenorge.no satser på rus og psykisk helse (Dobbeltdiagnose)

Veiviser: Helsenorge.no skal gjøre det lettere for brukere og pårørende å finne helseinformasjon på nett.

Helsedirektoratet lanserte i midten av juni Helsenorge.no. Direktoratet satser nå på å videreutvikle informasjonen til pårørende innen rus og psykisk lidelse. Målet er en samla oversikt med pårørendeinformasjon.

– Helsenorge.no skal være en veiviser til kvalitetsstemplede helsetjenester, og skal gjøre det lettere å finne fram i det store mangfoldet, forteller Roar Olsen, avdelingsdirektør for Helseportal, Divisjon eHelse og IKT, i Helsedirektoratet. Han er det nærmeste en kan komme en redaktør for Helsenorge.no akkurat nå.

– Til nå har prosjektet vært et samarbeid mellom flere. Ulike offentlige helseetater har levert faglig innhold. Men nå, når tjenesten har kommet over i driftsfasen, skal det etableres en fast redaksjon, sier avdelingsdirektøren.

Nettstedet har to hovedmål. Det viktigste målet er å gjøre det lettere for pasienter, pårørende og brukere å forholde seg til helsevesenet og til helseinformasjon på nett. Det andre målet er å lette arbeidsbyrden for de helsefaglige miljøene.

– Til nå har det meste av helseinformasjonen ligget på nettet på lokale og regionale nettsider. Alle har hver sitt nettsted med veldig mye likt innhold. Mye av dette kan samordnes. Da slipper de å gjøre den samme jobben i alle regioner, påpeker Olsen.

Les hele artikkelen her

Gir du behandling som har et solid forskningsgrunnlag?

Clinical Evidence stiller strenge krav til dokumentasjon. Ill.foto: johan63, iStockphoto

Helsebibliotekets oversettelser fra behandlingsoversikten Clinical Evidence er nå oppdatert. Les oppdaterte beskrivelser av hvilke behandlinger som er dokumentert å kunne være nyttige, og hvilke som ikke har et solid forskningsgrunnlag.

Clinical Evidence er en internasjonalt anerkjent kilde for oppdatert kunnskap om effekt av behandlinger. Tjenesten gir oversikt over hvilke tiltak som er effektive, som har uviss effekt eller som sannsynligvis ikke er effektive.

Alle konklusjoner er basert på systematiske oversikter over forskningsresultater.

De norske sammendragene av Clinical Evidence er etter Helsebibliotekets oversettelse a jour per september 2011. Ikke alle Clinical Evidences originale artikler har blitt oppdatert de siste par årene. Selv om vi har sjekket at våre oversettelser er a jour, kan de bygge på gamle data.

Det kan ta lang tid å utarbeide systematiske oversikter, så Clinical Evidence har en tjeneste de kaller Updates som består av viktige artikler som har kommet ut siden forrige systematiske oversikt. Eksempel: Updates for generalisert angstlidelse.

Du finner oversettelsene i Helsebiblioteket under overskriften Clinical Evidence på norsk.

Aktuelle lenker:

Clinical Evidences originale artikler om psykisk helse

Clinical Evidence på norsk

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vanskelig å involvere brukere i kommunene (psykiskhelsearbeid.no)

Utfordringer med brukermedvirkning i kommuner. Ill.foto: slobo, iStockphoto

Helsearbeidere i kommuner legger vekt på at brukeren skal få medvirke, men møter ofte utfordrende situasjoner med å iverksette det i det daglige.

Kjellaug Klock Myklebust sin masteroppgave i Helse og sosialfag fra Høgskolen i Molde tar for seg temaet brukermedvirkning i relasjonen mellom bruker og helsearbeider i en kommunal kontekst.

Masteroppgaven er basert på en kvalitativ studie, dybdeintervjuer med 7 psykisk helsearbeidere i to kommuner og analyse etter en fenomenologisk tilnærming.

Sentrale funn i oppgaven er:

1. Fokus på en mer myndiggjørende rolle for brukerne står i motsetning til kunderelasjonen en bruker lett kan komme i når han skal medvirke.

2. En fri rolle for helsearbeideren, med få ytre rammer for arbeidet bidrar til at man lettere kan innvilge brukermedvirkning.

De utfordrende situasjonene er enten hjelperstyrt eller brukerstyrt, skriver Klock Myklebust.

Les mer: Utfordringer med brukermedvirkning i kommuner

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Interpersonlig psykoterapi kan hjelpe mot depresjon (Utvalgt forskning)

Depresjon - også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse - kan være en invalidiserende tilstand. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Interpersonlig psykoterapi fortjener en plass i alle retningslinjer om behandling av alvorlig depresjon, ifølge forfatterne av en ny metaanalyse. Effekten av tiltaket er blitt grundig bekreftet i en rekke solide studier.

Interpersonlig psykoterapi (IPT) er en strukturert og tidsbegrenset behandlingsform som ofte blir anbefalt som behandling av depresjon. En gruppe forskere presenterer nå en analyse av all forskning på effekten av tiltaket.

Studien er en gjennomgang av 38 studier der IPT sammenlignes med andre tiltak, ingen behandling eller med farmakologisk behandling. Over 4300 pasienter har deltatt i studiene. Analysen inkluderer også studier der IPT er blitt brukt i kombinasjon med medisinering.

Forfatterne konkluderer med at det ikke er tvil om at IPT er en effektiv behandlingsform ved depresjon, både som enkeltstående tiltak, og i kombinasjon med farmakologisk behandling.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Psykososiale tiltak etter en terrorhandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

De fleste reaksjoner er normale ved svære påkjenninger. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya vakte sterke følelser blant de som ble direkte rammet, pårørende, venner, kolleger og befolkningen for øvrig. Det ble etablert flere sentre for overlevende og pårørende både utenfor og på sykehus. Hva bør settes inn av psykososiale tiltak i en slik situasjon?

Villigheten til å stille opp og hjelpe var stor fra familie, venner, helsepersonell, frivillige organisasjoner og landets ledere. Dette aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad psykiatrisk kriseintervensjon skal tilbys i den akutte fasen. Det har vært delte oppfatninger om dette i fagmiljøene.

Det er dokumentert effekt av traumefokusert kognitiv terapi ved akutt stresslidelse og posttraumatisk stresslidelse, men lite om tiltak i akuttfasen. Derfor bør arbeidet baseres på godt klinisk skjønn.

Et grunnleggende prinsipp i medisinsk behandling er å diagnostisere  somatiske, psykiske og sosiale helseproblemer og intervenere i forhold  til disse. Noen er felles og må alltid forsøkes  dekket, f.eks. å komme i sikkerhet, sikre næringsinntak  og gi informasjon. For mye informasjon kan virke overveldende og  traumatiserende.

Les videre her: Psykososiale tiltak etter en terrorhandling

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Internett mot depresjon i Tromsø (Dagens Medisin)

Effektivt: Et nettbasert selvhjelpsprogram kan nå ut til et stort antall mennesker. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Internettbaserte selvhjelpsprogrammer og informasjonssider mot depresjon og negative tanker kan være nyttig for unge mennesker i en tidlig fase med økte depressive symtomer.

Studenter ved Universitetet i Tromsø fikk invitasjon til studien, som ble gjennomført av stipendiat Ove K. Lintvedt og kolleger ved Institutt for psykologi ved samme universitet.

Av studentene som ønsket å delta i studien, oppfylte 163 personer kriteriene for økte psykiske plager.

Deltakerne som ble randomisert til intervensjonsgruppen, fikk tilgang til en informasjonsside om depresjon og et nettbasert selvhjelpsprogram.

Kontrollgruppen kunne fritt benytte seg av hjelp og annen tilgjengelig informasjon.

Funnene viste at internettintervensjonen var effektiv i å redusere depresjonssymptomer og negative tanker, i tillegg til å øke de unges kunnskap om depresjon.

Les mer: Internett mot depresjon

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: