Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

10. oktober 2011

– Markedsfør deg selv overfor pasienten (Dobbeltdiagnose.no)

Vis at du vil gi hjelp på en god måte ved å formidle kompetansen din, oppfordrer psykiater Lars Linderoth. Foto: Privat

– I møtet med pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser bør du drive markedsføring. Selg deg inn, skap tillit og bygg en god relasjon, oppfordrer Lars Linderoth.

– Rus- og psykiatripasientene har ofte opplevd mye negativt med helse- og sosialarbeidere. Så de stoler ikke nødvendigvis på meg selv om jeg er spesialist. De må erfare hva jeg kan og at jeg har noe å bidra med, sier Lars Linderoth.

Linderoth er psykiater og har jobbet med rus- og psykiatripasienter i 15 år. I dag er han overlege ved Rehabiliteringspoliklinikken ved Bærum DPS og har en bistilling ved Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose (RKDD) i Sykehuset Innlandet.

En god relasjon kan du som behandler skape ved å:

  • gi praktisk hjelp og støtte
  • vise at du kan gi pasienten noe hun eller han trenger her og nå
  • sannsynliggjøre at pasienten ikke mister noe viktig ved å etablere kontakt med deg

– Mange pasienter har dårlige erfaringer, du må gi dem gode erfaringer. Mange er vant til å bli behandlet ovenfra og ned, og mange er lett krenkbare, sier Linderoth.

Les mer: Markedsfør deg selv overfor pasienten

Kortfattet og pålitelig om å behandle spiseforstyrrelser

Deprimert ung jente.
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimiDifferensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og behandler dessuten enkelte pasientgrupper spesielt, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa.  Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence har ikke noe samlekapittel for spiseforstyrrelser, men ett om Anorexia nervosa og ett om Bulimia nervosa. Anoreksiartikkelen anbefaler kun mating (re-feeding), mens andre behandlinger enten har uviss effekt eller kan være skadelige, ifølge Clinical Evidence. I bulimiartikkelen er det flere behandlinger som er sidestilt. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en  noe gammel norsk retningslinje for  behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, men det arbeides med en ny retningslinje.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Diagnose: Kanskje sjuk om nokre år (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Sorg etter å ha mist nokon ein var glad i, kan med dei nye kriteria fort bli tolka som alvorleg depresjon. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

«Psykiatrien står på kanten av stupet.» Denne gongen kjem ikkje utsegna frå ein brukaraktivist eller ein legekritisk psykolog. Det er redaktøren av diagnosebibelen DSM-IV som slaktar DSM-5, mest fordi den innfører føre-var-diagnosar for psykisk helse.

Til hausten kjem det forslag til ny norsk helselov og til samhandlingsplan for helsevesenet – to tekstar som så langt har fått mykje spalteplass i dei norske media. Samstundes går det i USA føre seg eit anna revisjonsarbeid, som på sikt kan få endå meir å seia for norsk helsekvardag. Dette blir ikkje nemnt med eit ord. Men det er realistisk å tru at vi om nokre år vil vakna opp og skjøna at noko har gått føre seg i grenselandet mellom frisk og sjuk – at ingenmannslandet er blitt mindre, at sjuk har vunne endå meir land.

Dette er forteljinga om dei usynlege tekstane – dei som formar livet og sjølvbildet vårt på grunnleggande vis – men som få tenkjer på før det er for seint å påverka korleis dei blir skrivne.

Den amerikanske psykiateren Allen Frances leia arbeidsgruppa som i si tid sto bak den gjeldande utgåva av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV. «Vi gjorde feil som fekk fryktelege konsekvensar,» seier han til Wired i desember i fjor, og peiker på korleis diagnostiseringa av autisme, ADHD og bipolar liding har skote i vêret i dei seinare åra.

Les mer: Diagnose: Kanskje sjuk om nokre år

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les gratis: Les om søvnforstyrrelser i Helsebibliotekets tidsskrifter

Søvnforstyrrelser er et svært vanlig problem. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter med faglig innhold relevant for søvn og søvnproblemer. Du finner lenker til tidsskriftene under.

I Helsebibliotekets rikholdige utvalg fins blant annet alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen (APA), og flere sentrale tidsskrifter fra Lippincott. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å kunne lese. Hvis du ikke allerede er personlig bruker, kan du registrere deg gratis på et par minutter.

De fleste arbeidsplasser innen helsevesenet blir automatisk gjenkjent på IP-adresse, så er du på jobben, er sjansen stor for at du slipper å logge inn. Enkelte av tidsskriftene har lagt inn en forsinkelse, slik at man ikke får lest de aller siste numrene.

Her er noen av tidsskriftene som regelmessig bringer innhold relevant for søvnforstyrrelser:

Dreaming
Tilgjengelig fra 2004. Publiserer akademiske artikler knyttet til drømming sett fra flere faglige vinkler. Artiklene inkluderer biologiske sider ved drømming og laboratorieforskning, samt psykologiske artikler og klinisk arbeid.

Sleep and Hypnosis
Tilgjengelig fra 2004. Dette tidsskriftet fokuserer på søvn, drømmer og hypnose. Tidsskriftet har en flerfaglig og internasjonal profil.  Det henvender seg til forskere, lærere og klinikere som arbeider med søvn, drømmer eller hypnose.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter med stoff om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets tidsskrifter

Disclaimer: Fotografiene på PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kaffe kan forebygge depresjon (The Mental Elf)

Bedre humør med kaffe? Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Å drikke kaffe ser ut til å forebygge depresjon hos kvinner, kan forskere fra Harvard School of Public Health melde.

Farlig eller helsebringende? Nærmest hver uke presenterer ulike medier en ny teori om effekten av koffeininntak, og det kan være vanskelig å vite hva som stemmer. En ny studie med mer enn 50 000 deltakere konkluderer nå med at kaffedrikking kan påvirke den psykiske helsen positivt.

Forfatterne oppdaget blant annet at:

1. Kvinner som drakk to til tre kopper kaffe daglig hadde 15 prosent mindre risiko for å utvikle depresjon, sammenlignet med kvinner som drakk mindre enn én kopp i uken.
2. Fire eller flere kopper kaffe per dag ga 20 prosent lavere risiko for depresjon.
3. Kaffe uten koffein ga ikke de samme resultatene som kaffe som inneholdt koffein.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Manifest for klinisk helsepsykologi i Norge (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Klinisk helsepsykologi er også blitt kalt atferdsmedisin, medisinsk psykologi og psykosomatisk medisin. Ill.foto: AlexRaths, iStpckphoto

Fagfeltet klinisk helsepsykologi gir muligheter for å styrke behandlingstilbudet for pasienter med somatiske sykdommer. Denne artikkelen er en programerklæring for videreutvikling av klinisk helsepsykologi i Norge.

Det helsepsykologiske feltet er i sterk vekst, med 30 000 nye artikler årlig og totalt sett en halv million fagartikler med både psykologisk og medisinsk innhold. I mange europeiske land er helsepsykologi et større fagfelt enn i Norge. I Norge har det helsepsykologiske fagfeltet vært mer rettet inn mot folkehelse, livsstil og forebygging enn mot klinisk praksis.

Klinisk helsepsykologi beskjeftiger seg med hvordan bruk av psykologisk kunnskap kan gi bedre behandling av pasienten, og er beslektet med medisinske atferdsfag. Behovene og mulighetene for et slikt anvendt fagfelt er store.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Effektivt med musikkterapi ved depresjon (Utvalgt forskning)

Musikkterapi kan fremme kreativ energi og bedre den psykiske helsen. Ill.foto: joebrandt, iStockphoto

Musikkterapi kan bedre den psykiske helsen for pasienter med psykiske lidelser, ifølge Griegakademiets senter for musikkterapiforskning. Nå fastslår en ny studie fra Bergens-senteret at musikkterapi kombinert med standardbehandling har positiv effekt ved depresjon.

Musikkterapi har lenge vært anerkjent som et virkningsfullt tiltak ved depresjon, men forskning på området har fram til nå vært lite metodisk og resultatene uklare. En gruppe forskere ved GAMUT i Bergen presenterer nå resultatene fra en grundigere gjennomført studie.

Halvparten av deltakerne i studien fikk behandling med musikkterapi i tillegg til standard behandling, mens kontrollgruppen kun mottok standard behandling. Pasientene som deltok i musikkterapien, opplevde større bedring sammenlignet med kontrollgruppen, både når det gjaldt symptomer på depresjon, angst og generell funksjonsevne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Allmennpraktikere mindre positive til demens (Dagens Medisin)

- Den forventede økningen av antall personer med demens vil gi utfordringer i forhold til hvordan helsevesenet behandler disse menneskene. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Det synes som om allmennpraktikerne har mindre positive holdninger til demens enn pleiepersonalet.

Dette kommer fram i doktoravhandlingen til cand.san. Sundaran Kada, som disputerte ved Universitetet i Bergen i forrige uke.

Avhandlingen utgår fra Institutt for samfunnsmedisinske fag, og veiledere er overlege dr. med. Jonn Terje Geitung og prof. emeritus dr. med. Harald Nygaard.

Arbeidet med avhandlingen ”Dementia care quality: A study of health professionals’ attitudes” er basert på tre studier.

– De indirekte tolkningene av funnene fra de to første studiene gir mistanke om mindre positive holdninger til demens hos allmennpraktikere, noe som internasjonale studier også antyder. Hos pleiepersonalet ved sykehjemmene er det generelt gode holdninger, spesielt blant sykepleiere. Dette gir indikasjoner om at utdanning og opplysning vil kunne bedre kvaliteten i omsorgen og kanskje generere bedre holdninger, sier Kada, som siden 1984 har vært lærer ved Høgskolen i Bergen.

Les mer her: Ulike holdninger til demens

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: