Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

24. oktober 2011

Flere behandlinger virker mot ADHD hos voksne (The Mental Elf)

Både kognitiv atferdsterapi og amfetamin ser ut til å ha positiv effekt ved ADHD hos voksne. Ill.foto: Nikada, iStockphoto

ADHD kan være en livslang tilstand. Mange barn går inn i tenårene og ung voksenalder med ADHD-symptomer.

En undersøkelse publisert av Verdens Helseorganisasjon  i 2008 viste at 3.5 prosent av arbeidsføre voksne i alderen 18 til 44 har ADHD. I tillegg kunne svenske forskere i 2010 rapportere en ADHD-forekomst på 40 prosent blant mannlige innsatte.

I en ny studie fra the Canadian Agency for Drugs and Technologies in Health stilte forskerne to spørsmål:

1. Hva er den kliniske effekten av behandling med sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende legemidler ved ADHD hos voksne – inkludert fengselsinnsatte?

2. Hva er den kliniske effekten av behandling med ulike former for psykoterapi eller med en kombinasjon av psykoterapi og psykofarmaka ved ADHD hos voksne (inkludert fengselsinnsatte)?

Forfatterne konkluderte med at flere behandlinger er vist å kunne redusere symptomene på ADHD hos voksne, sammenlignet med placebo eller støtteterapi:

  • amfetamin
  • metylfenidat
  • atomoksetin
  • kognitiv atferdsterapi
  • meta-kognitiv terapi

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pålitelig og kortfattet om behandling av bipolar lidelse

Bipolar lidelse har mange ansikter. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om bipolar lidelse.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har oversiktlige kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Differensialdiagnostikk-kapitlet om bipolar lidelse er ganske detaljert. Oppslagsverket gir også trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Enkelte somatiske sykdommer kan gi liknende symptomer, og for disse må man teste spesifikt. Rusmisbruk kan også gi de samme symptomene som bipolar lidelse, og for å utelukke rus, må man ha labtester for å være sikker, ifølge Best Practice.

For agiterte pasienter anbefaler Best Practice benzodiazepiner eller nevroleptika gitt intramuskulært. For pasienter som har mildere symptomer, er litium, valproat eller risperidon som førstevalg. Best Practice angir graden av dokumentasjon for hver enkelt behandlings effekt. Selv om litiums virkning ble oppdaget allerede i 1949, er preparatet fortsatt førstevalg.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  har separate kapitler for diagnostikk, medikamentell behandling av akutt mani, akutt depresjon, samt vedlikeholdsbehandling. Et eget kapittel omhandler behandling av bipolar lidelse med litium. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere bipolar lidelse.  Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence deler inn behandlingene i Nyttig, Sannsynligvis nyttig, Uviss effekt, og Sannsynligvis ikke nyttig. Litium står oppført som Nyttig for behandling av mani, sammen med olanzapin, risperidon og valproat. I bipolar-artikkelen er det flere behandlinger som er sidestilt. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på bipolar lidelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate oppdage at det finnes tre oversatte pasientbrosjyrer på Helsebiblioteket.  Det finnes en gammel norsk retningslinje fra år 2000, men en ny norsk retningslinje er for tiden ute til høring, med høringsfrist 01.01.2012.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Depresjon øker risikoen for hjerneslag (The Mental Elf)

Depresjon og hjerneslag kan henge sammen. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Depresjon kan knyttes til en betydelig økt risiko for hjerneslag, slår forskere fra Harvard fast i en ny metaanalyse.

Mange forskere har sett på en mulig sammenheng mellom depresjon og andre typer sykdom, som kreft og hjerte-og karsykdommer. Koblingen mellom depresjon og hjerneslag har også blitt undersøkt, men resultatene av denne forskningen har vært sprikende.

I en ny Harvard-studie går forskere gjennom tilgjengelig forskning om forholdet mellom depresjon og hjerneslag.

Forskerne søkte i elektroniske databaser og manuelt, og fant 28 studier. Totalt sett deltok 317 540 pasienter i studiene som ligger under analysen.

Analysen konluderer med at depresjon kan assosieres med en vesentlig økning i risikoen for hjerneslag.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du pasientbrosjyrer om schizofreni og psykose

Schizofreni har, til tross for ordets opprinnelse, ikke noe med splittet personlighet å gjøre. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

God informasjon til pasienter som lider av schizofreni kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om schizofreni.

Helsenorge.no er statens pasientnettsted Der finner du pasientinformasjon om schizofreni og  psykose. Den finnes også på flere språk.

Helsebiblioteket har dessuten i samarbeid med andre oversatt og bearbeidet Wikipedia-artikkelen om schizofreni.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets brosjyre om schizofreni

Helsebibliotekets pasientinformasjonsbrosjyrer

Helsenorge om psykose

Wikipedia-artikkelen om schizofreni

Etymologi (ordforklaring)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Debatt: – Psykodynamisk og kognitiv terapi bør likestilles! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kognitiv terapi fremheves i nasjonale retningslinjer for behandling. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Kognitiv terapi er veldokumentert og vektlegges i helsemyndighetenes retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. Allikevel kan en psykiater i dag gå hele sin utdanning uten å motta psykoterapiveiledning i kognitiv terapi.

Psykoterapiveiledning har lang tradisjon innen psykiaterutdanningen. Kravet til veiledning er nå 105 timer, der to av årene (70 timer) skal være psykodynamisk veiledning og et av årene kan være psykodynamisk, kognitivt eller gruppeterapeutisk fundert. Man kan altså fullføre en utdanning i psykiatri uten å ha mottatt psykoterapiveiledning i kognitiv tilnærming.

En kandidat som virkelig er interessert i kognitiv terapi, får maksimalt godkjent ett av tre år med veiledning innenfor denne tradisjonen. Det er nødvendig at fremtidige psykiatere får anledning til å skaffe seg mer omfattende kjennskap til denne psykoterapiformen enn det som er tilfellet i dagens spesialistutdanning.

Les hele debattinnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mange pasienter får tilbakefall etter ECT (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Moderat til alvorlig depresjon er ofte tilbakevendende. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Bakgrunn. Uansett behandlingsmetode er det stor tendens til tilbakefall av depresjon dersom behandlingen opphører. Formålet med denne retrospektive studien var å undersøke tilbakefallsprosenten og tid til tilbakefall etter elektrokonvulsiv behandling (ECT) og hva som ble gjort for å forebygge dette.

Materiale og metode. ECT-protokollene og journalene til pasienter som fikk elektrokonvulsiv terapi i perioden 1960−95 ved tre psykiatriske avdelinger ved Dikemark sykehus ble systematisk gjennomgått. Tilbakefall ble definert som journalført klar tilbakekomst av depressive symptomer hos pasienter som hadde oppnådd bedring etter en serie med ECT-behandling. Observasjonstid er definert som tiden etter avsluttet første ECT-serie ved Dikemark til og med 31.12. 1995.

Resultater. Median observasjonstid etter pasientens første ECT-serie ved Dikemark var ni år (spredning: 3 md. – 44 år). 56 av 120 pasienter (47 %) med beskrevet bedring etter første ECT-serie fikk tilbakefall i løpet av de første seks månedene. Totalt fikk 86 (72 %) tilbakefall etter gjennomsnittlig 13 måneder (median 3 md.), men ingen av de sju som ble bedre av sin førstegangsdepresjon fikk tilbakefall. Etter første ECT-serie fikk 84 pasienter (70 %) antidepressiver og/eller litium for å forebygge tilbakefall. Av 100 gjentatte ECT-serier gitt til 46 pasienter ble det beskrevet bedring etter 87 serier. I 58 (67 %) av disse forekom tilbakefall innen seks måneder.

Fortolkning. Tilbakefallsraten var høy. Resultatene tyder på at oppfølgende behandling med antidepressiver etter elektrokonvulsiv terapi bør suppleres med andre tiltak for å redusere tilbakefallsraten ved depresjon.

Les videre her: Tilbakefall etter elektrokonvulsiv terapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Sant og usant om naturmidler og naturlegemidler (Statens legemiddelverk)

Mirakelmiddel? Nyttig om naturmidler fra Statens Legemiddelverk. Ill.foto:xiao-ming, iStockphoto

Produktene og lovnadene er mange, men hva er egentlig riktig når det gjelder naturmidler og naturlegemidler? Virker de og kan de også gi bivirkninger? Og er det noen som absolutt ikke skal ta disse produktene?

Legemiddelverket har ansvar for å godkjenne plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Pakningsvedlegget gir deg den informasjonen du trenger for å bruke produktet riktig. De fleste urter er imidlertid kosstilskudd i form av det mange kaller naturmidler. Gode råd om riktig bruk av urter er derfor viktig for alle som bruker denne typen kosttilskudd/naturmidler. Kosttilskudd er Mattilsynets ansvarsområde.

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (Nifab) er en informasjonskanal for publikum og nettsiden www.nifab.no henvender seg til brukere av alternativ medisin. Nettsidene deres gir oversikt over regelverk, samt god faglig informasjon om urter.  De tar utgangspunkt i forbrukernes behov for å vite mer om ulike behandlingsformer, og de har god og lettfattelig informasjon om ulike urter og regelverk, både for kosttilskudd og plantebaserte legemidler.

Nyttige lenker:

www.nifab.no

Nifab og samarbeid med Europeiske legemiddelverk

Nifabs faktaark

Du kan også lese mer på Legemiddelverkets hjemmesider:

Plantebaserte legemidler

Sant og usant om naturlegemidler

Nytt reglement for organisasjonspsykologi og klinisk psykologi (Norsk Psykologforening)

Nye reglement fra landsmøtet i Norsk Psykologforening skal sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Landsmøtet 2010 vedtok nye reglement for spesialitetene i organisasjonspsykologi og klinisk psykologi. Reglementene trådte i kraft 1.oktober 2011.

Endringene innebærer at:

Spesialistutvalg for felleselementene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid, veiledning og fellesprogrammet

Utvalget utarbeider forslag til innhold i fellesprogrammet og godkjenner frie spesialkurs

Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, og om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt.

Hensikten med endringene er å møte utfordringer knyttet til habilitet og fleksibilitet, samt å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov.

Gå til:

Reglement for spesialiteten organisasjonspsykologi

Reglement for spesialiteten klinisk psykologi

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: