Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2011

Sviktende tilbud ved bipolar lidelse (Dobbeltdiagnose.no)

– Bipolare lidelser er en sammensatt diagnose som må behandles deretter, sier avdelingssjef og spesialist i psykiatri ved Nordfjord psykiatrisenter Trond Aarre.

Spesialist i psykiatri Trond Aarre er en av de ansvarlige bak en ny norsk retningslinje om bipolar lidelse. Arbeidet har avdekket store mangler i tilbudet til pasientene.

Bipolare lidelser er en av de alvorlige psykiske lidelsene. Trond Aarre, avdelingssjef og spesialist i psykiatri ved Nordfjord psykiatrisenter, har ledet gruppen som har laget utkastet til ny retningslinje. Hva som er god utredning og behandling blir grundig beskrevet i retningslinjene. Aarre har fått seg flere overraskelser under arbeidet.

– Alle som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til en individuell plan, så sant de ønsker det selv. Jeg visste at bruken av individuell plan varierer mye, men det vi har fått kjennskap til under arbeidet med retningslinjene tyderpå at problemet er større enn jeg trodde, sier han.

I flere helseforetak har en slitt med å få ordningen med pasientansvarlig lege til å fungere, også for pasienter med bipolar lidelse.

– Nå kommer det lovendring på dette området. Uten fast behandler og individuell plan har ikke pasienten gode vilkår, sier Aarre.

Les hele saken her

Les om tvangslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk (obsessiv-kompulsiv lidelse)

innsåpede hender
Overdreven reinslighet kan være et tegn på tvangslidelse. Ill.foto: snokid, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om tvangslidelse.

Tvangslidelse er en angstlidelse som rammer rundt to prosent av befolkningen. Typiske symptomer er uønskede, forstyrrende og påtrengende tanker, bilder og impulser, samt repeterende atferd og mentale handlinger. Tvangslidelser forårsaker betydelig ubehag og nedsatt fungering, og kan ha stor innvirkning på pasientens livskvalitet.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har oversiktlige kapitler for differensialdiagnostikk, behandling og oppfølging.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om tvangslidelser beskriver utfordringene med å skille tvangslidelse fra hypokondri, «body dysmorphic disorder», panikkangst, alvorlig sosial angst, Aspergers syndrom og autisme.

BMJ Best Practice skiller mellom behandlingsanbefalinger for lette til moderate symptomer uten komorbiditet, samt alvorlige symptomer eller tvangslidelse med komorbiditet. For pasienter med lette til moderate symptomer anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi eller medikamentell behandling, i første rekke SSRIer.

For dem med alvorlige symptomer eller komorbiditet anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi med tillegg av medikamenter – SSRIer eller trisykliske antidepressiver. Best Practice angir graden av dokumentasjon for effekten av hver enkelt behandling. Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre for tvangslidelse.

UpToDate

UpToDate  har separate kapitler for tvangslidelse generelt, hos gravide og kvinner som nylig har født, samt psykoterapi og medikamentell behandling av tvangslidelse. Kvinner kan være mer utsatt i forbindelse med svangerskap og fødsel. Faren for alvorlige følger for barnet gjør at denne gruppen trenger spesiell oppmerksomhet.

UpToDate skriver at kognitiv atferdsterapi har blitt funnet å være mer effektivt enn behandling med en SRI.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence har et eget kapittel for tvangslidelse. Clinical Evidence skiller mellom akutt og kontinuerlig behandling og mellom barn og voksne, samt behandling av voksne som ikke har blitt bedre av tidligere behandling. Helsebiblioteket har oversatt hovedpunktene for tvangslidelse til norsk.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Nylig ble nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom publisert. Den viktigste forandringen er at diagnosen nå kan stilles tidligere, før demens er utviklet. En annen viktig endring er at biomarkører fra spinalvæske samt MR- og PET-undersøkelse nå kan bidra til diagnostiseringen.

Antallet personer med demens forventes å øke kraftig de neste 30 årene på grunn av økende antall eldre. Dette medfører store samfunnsøkonomiske utfordringer, i tillegg til redusert funksjon og livskvalitet hos dem som rammes og deres pårørende. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens og kjennetegnes patologisk av amyloide plakk i hjernebarken, intranevronale taufibriller («floker») og nevrontap, særlig i entorhinal hjernebark og hippocampus i mediale temporallapp.

De nåværende diagnostiske kriteriene for Alzheimers sykdom ble publisert i 1984. Dette innledet en periode med store fremskritt når det gjelder kunnskap om sykdommens patofysiologiske prosesser. Vi vet nå at den starter ti år eller mer før de første symptomer opptrer, og at endret amyloidmetabolisme ofte opptrer tidlig.

Les mer: Nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Her finner du retningslinjer for diagnostikk

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for diagnostikk. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

På diagnostikk-feltet er de fleste retningslinjene utenlandske.

For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil etter hvert bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

På Helsebiblioteket finner du disse blant retningslinjene for diagnostikk:

Generelt om diagnostikk:

Diagnostikk av noen spesifikke lidelser:

På sidene for hver enkelt lidelse vil du finne diagnostikk beskrevet i enkelte av retningslinjene.

En rask undersøkelse viser at det ikke finnes så mange retningslinjer spesifikt for utredning av de bestemte sykdommene. Mange av retningslinjene er også ganske gamle. Et godt tips kan være å gå til oppslagsverket Best Practice istedenfor. Innenfor hver enkelt lidelse finnes et eget kapittel som heter Diagnose. Der beskrives både diagnostiske nøkkelfaktorer, tester, risikofaktorer, vanlige symptomer, komorbiditet og differensialdiagnose. Se for eksempel på diagnostikk av generalisert angstlidelse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ubehandlet psykose øker selvmordsatferd (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Det å leve med psykose er svært belastende, og man kunne tenke seg at påkjenningene blir så store over tid at tanken på selvmord vokser frem. Ill.foto: efenzi, iStockphoto

Selvmord blant personer med psykoselidelser skjer oftest i løpet av de første ti årene etter sykdomsutbrudd, halvparten i løpet av de første fem årene. – Selvmordsatferd forekommer spesielt ofte i den perioden da pasientene går med ubehandlet psykose, forteller Elizabeth Ann Barrett.

– Selvmordsatferd skjer spesielt ofte i den perioden der pasientene har fått psykotiske symptomer, men før behandlingen har startet. Å komme tidlig til behandling er derfor viktig, også fordi det øker mulighetene for bedring, sier Elizabeth Ann Barrett.

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er vanlig blant personer med psykotiske lidelser, inkludert schizofreni. Også selvmordstallene er høye. Forskning viser at om lag 5 prosent av personer med schizofreni tar livet sitt, og at halvparten av dem har selvmordstanker eller gjør selvmordsforsøk. Alt i alt har denne gruppen tolv ganger høyere risiko for å begå selvmord enn folk flest.

Hvorfor er det slik? Og hvem er de som særlig står i fare for å gjøre selvmordshandlinger? Disse spørsmålene var utgangspunkt for doktorgradsarbeidet til Elizabeth Ann Barrett.

Psykose er et fascinerende felt, synes Barrett, som skynder seg å korrigere en eventuell misforståelse:

– Å karakterisere psykoser som fascinerende kan virke hensynsløst overfor en gruppe mennesker som lider mye. Men fenomenet psykose interesserer meg fordi det representerer et ytterpunkt i menneskelig fungering. Jeg jobbet klinisk med dette i flere år, og ville gjerne få mer kunnskap, sier hun.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitiv atferdsterapi hjelper barn og unge med tvangslidelser (Utvalgt forskning)

Omlag dobbelt så mange gutter som jenter har tvangslidelser. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Å kombinere psykofarmaka og kognitiv atferdsterapi gir de beste resultatene i behandlingen av barn og unge med tvangslidelser, fastslår en ny studie.

Pasienter med tvangslidelser i alderen 7 til 17 år responderer ikke alltid godt på medikamenter. Tidligere studier har antydet at å kombinere medikamenter og kognitiv atferdsterapi i en eller annen form kan være fordelaktig for  pasientgruppen.

En gruppe forskere vurderte effekten av behandling med medisiner kombinert med kognitiv atferdsterapi i ulike former i en ny studie.

Studien omfattet 124 personer i alderen sju til 17 år, og ble gjennomført mellom 2004 og 2009. Deltakerne ble delt inn tre grupper med ulike behandlingsstrategier:

42 personer ble opplært i riktig bruk av medisiner, 42 fikk slik opplæring og samtidig innføring i kognitiv atferdsterapi, og 42 fikk medisinopplæring og kognitiv atferdsterapi over 14 terapitimer.

Gruppen som mottok både medisinopplæring og terapitimer, viste en betydelig bedre respons på behandlingen, sammenlignet med kontrollgruppene.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny doktorgrad: Tre typer kroppsbildeforstyrrelser (Dagens Medisin)

Tynn i det ene øyeblikket, stor eller overvektig i det neste. Ill.foto: martin-dm, iStockphoto

Alvorlige forstyrrelser i oppfatningen av egen kropp er et av de mest sentrale kjennetegnene på spiseforstyrrelsen anorexia nervosa.

I sin doktoravhandling viser Ester Marie Stornes Espeset at slike kroppsbildeforstyrrelser er langt mer komplekse og dynamiske enn tidligere beskrevet.

Resultatene viser også at kroppsbildet kan variere avhengig av tid, sted og sammenhengen pasienten befinner seg i.

Tidligere forskning har tatt utgangspunkt i at kroppsbilde er et relativt enkelt og stabilt trekk hos pasienter med anoreksi.

Hun og de andre forskerne bak studien viser at det er stor variasjon i alvorlighetsgraden av kroppsbildeforstyrrelser, melder Folkehelseinstituttet.

De skiller mellom tre kvalitativt ulike typer kroppsbildeforstyrrelser, som antas å involvere ulike psykologiske mekanismer og som kan trenge ulike typer behandling.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fører dagbok og reduserer risikoen for PTSD etter alvorlig sykdom (Critical Care)

Et opphold på intensivavdeling med kritisk sykdom kan oppleves som et traume for mange pasienter. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Pasienter innlagt på intensivavdeling, risikerer å rammes av angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter oppholdet. Å skrive dagbok under intensivoppholdet kan redusere risikoen for at pasienten utvikler PSTD senere.

Studier antyder at ti prosent av pasientene som tilbringer mer enn 48 timer på en intensivavdeling, senere vil bli diagnostisert med PTSD. Et forskningsteam med forskere fra seks europeiske land vurderte om det å skrive dagbok under oppholdet på intensivavdelinen, var til hjelp. Dagboken ble ført i pennen av sykehuspersonell eller pårørende. Spørsmålet var om å skrive dagbok ville forhindre utvikling av PTSD etter avsluttet intensivbehandling.

352 pasienter deltok i studien. Omlag halvparten utgjorde kontrollgruppen mens resten av deltakerne fikk hjelp til å skrive dagbok. Tiltaksgruppen fikk lese dagboken, som inneholdt både tekst og fotografier, én måned etter at intensivbehandlingen var avsluttet.

Resultatene av studien viste at

  • Antall nye tilfeller av PTSD var betydelig lavere i dagbok-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen
  • Alle tiltakspasientene var svært positive til dagboken
  • De fleste pasientene som benyttet seg av dagbok, lot pårørende, venner, arbeidskolleger eller helsepersonell lese dagboken

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: