Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. desember 2011

Erstatter ACT-team med lokalt samarbeid (Dobbeltdiagnose)

– En fagperson eller ett enkelt fagmiljø alene kan ikke løse problemene disse pasientene står overfor. Derfor må vi samarbeide, sier Sigrun Heskestad, leder for Romeriksprosjektet. Foto: Dobbeltdiagnose

I noen kommuner og helseforetak er etablering av ACT-team kostnadskrevende og ikke alltid hensiktsmessig. Flere prøver ut lokalt samarbeid i stedet.

Mens ACT-team (Assertive Community Treatment-team) er i gang 14 steder i Norge, er det startet opp forpliktende samhandling psykiatri- og ruspasienter 54 steder i Norge.

Et av de forpliktende samarbeidene er Romeriksprosjektet:

– Vi skal ikke lage et nytt team eller en ny organisasjon, men bruke dagens ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten i et forpliktende samarbeid, sier Sigrun Heskestad, leder for Romeriksprosjektet.

Målgruppen er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med bruk av rusmidler. Mange i gruppen klarer ikke eller ønsker ikke  å nyttiggjøre seg dagens helsetilbud.

Det var Romeriks-kommunene Ullensaker og Skedsmo som sammen med Akershus universitetssykehus HF, brukerorganisasjoner og etterhvert flere kommuner tok initiativ til å lage et samhandlingsprosjekt. Målet var å bedre tilbudet til brukerne. Helsedirektoratet støttet ideen og bevilget midler.

Les hele saken her

Skåringsverktøy for barn lett tilgjengelige

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Utredning av barn kan være utfordrende. Foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy – tester ved psykiske lidelser og problemer.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene  omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og «styrker og svakheter». Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og ungdom på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er det 14 av over 100 tester som er ferdig vurdert.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn 

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 13. desember 2010.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vektøkning ikke relatert til god effekt av antipsykotika

Økt vekt - et nødvendig onde for å oppnå effekt med antipsykotika? Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto

Er vektøkning fra bruk av antipsykotika relatert til, eller nødvendig for, god behandlingseffekt?

Vektøkning som følge av bruk av antipsykotiske medikamenter antas å true både fysisk helse og levealder, og temaet har fått mye oppmerksomhet. Enkelte studier og analyser har antydet at antipsykotika-indusert vektøkning kan knyttes til bedre behandlingseffekt, og noen forskere har hevdet at vektøkning er en underliggende faktor i responsen på behandlingen.

En 2011-studie publisert i Schizofrenia Research kunne derimot fastslå at vektøkning ved antipsykotika-bruk ikke later til å være relevant for effekten av behandlingen. Vektøkning er likevel en konsekvens av medisinering, og kan henge sammen med etterlevelse (adherence), konkluderte forfatterne.

Medscape har inkludert studien på sin liste over de viktigste studiene innenfor psykisk helse i 2011.

Les sammendrag av studien her (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Studie om Felleskatalogen: – Gir utilstrekkelig informasjon (Dagens Medisin)

Kapitlet om interaksjon er fortsatt tilgjengelig på Felleskatalogens nettsider, men ble tatt ut av den trykte katalogen for et par år siden. Ill.: Felleskatalogen

Legene bør ikke bruke Felleskatalogen når det gjelder interaksjoner, fastslår en ny studie.

En ny studie fastslår at Felleskatalogens omtale av effekter og håndteringsanbefalinger for interaksjoner, er mangelfull – sammenlignet med andre informasjonskilder, som søkbare databaser.

Det er vanskelig å skille klinisk relevante interaksjoner fra ikke-klinisk relevant, konstaterer forfatterne. De sammenlignet opplysningene om interaksjoner i de såkalte FK-tekstene – Felleskatalog-tekstene – med tilsvarende informasjon i tre mye brukte referansekilder om interaksjoner.

Studien er nylig publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

– Hovedkonklusjonen er at en ikke bør bruke Felleskatalogen når det gjelder interaksjoner. Det største problemet er at det ikke er noe system som viser legen hva som er den viktigste interaksjonen for legemiddelet, og hva som er mindre viktig, sier førsteforfatter Linda A. Reppe, farmasøyt og høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Les mer: Studie om Felleskatalogen: – Gir utilstrekkelig informasjon

Calgary-testen avdekker depresjon ved schizofreni mest effektivt (Journal of Affective Disorders)

Test av skåringsverktøy i ny studie fra Nederland. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er det mest effektive verktøyet til å avdekke depressive symptomer hos pasienter med schizofreni.

Depresjon kan være vanskelig å oppdage og dignostisere, og vanskelighetene øker når andre psykiske lidelser også er tilstede.

Enkelte diagnostiske verktøy som brukes ved depresjon, er ikke alltid effektive nok til å kunne skille mellom depressive symptomer og de negative psykotiske symptomene som ofte forekommer ved schizofreni.

I en nederlandsk metaanalyse undersøkte forskerne påliteligheten og validiteten av seks verktøy:

  1. Beck Depression Inventory (BDI)
  2. Brief Psychiatric Rating Scale-Depression subscale (BPRS-D)
  3. Positive and Negative Syndrome Scale-Depression subscale (PANSS-D)
  4. Hamilton Rating Scale for Depression (HAMD)
  5. Montgomery Asberg Depression Rating Scale (MADRS)
  6. Calgary Depression Scale for Schizophrenia (CDSS)

The Calgary Depression Scale viste seg å være det mest effektive verktøyet når det gjaldt å skille depressive symptomer fra andre symptomer på schizofreni.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Færre døgnpasienter i psykiatrien (Dagens Medisin)

Desentralisering: Fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant tjeneste. Ill.foto: zoomstudio, iStockphoto

Flere pasienter med psykiske lidelser behandles poliklinisk,  og færre innlegges på sykehus. Men det er betydelige geografiske forskjeller og langt frem til målet for desentralisert psykisk helsevern, ifølge Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet står bak en ny rapport som viser at det har skjedd en desentralisering fra landets sykehus til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene), og fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant (utadrettet) tjeneste.

– For å gjøre psykisk helsevern mer tilgjengelig for befolkningen, er det er en helsepolitisk målsetting å desentralisere tjenesten – noe som også vil lette samarbeidet med kommunale tjenester, uttaler avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Arne Johannesen.

Mer enn åtte av ti (86 prosent) polikliniske konsultasjoner i psykiatrien foregår på distriktpsykiatriske sentre (DPS).

I fire-årsperioden 2006-2010 steg antall polikliniske konsultasjoner på landsbasis med 30 prosent. Veksten skjedde gjennomgående ved DPS-ene.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvordan kan vold mot barn avdekkes i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

En fjerdedel av norske barn har opplevd voldsepisoder i hjemmet. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Mange av barna vi møter i behandling, har enten selv opplevd vold eller sett en forelder utsettes for vold. Men voldstematikken berøres sjelden av henviserne. Hva hindrer at vold mot barn oppdages i psykisk helsevern, og hvordan kan vi få disse voldshistoriene frem?

Ifølge den landsomfattende undersøkelsen «Vold og overgrep mot barn og unge» har 25 % av norske barn opplevd voldsepisoder i hjemmet. 8 % av barna har vært offer for, og 6 % har vært vitne til, grov vold fra minst en av foreldrene. Hvert fjerde offer for grove krenkelser hadde hatt kontakt med BUP (Stefansen & Mossige, NOVA 2007). Samtidig viser en retrospektiv studie av 18-åringer som har vært til behandling i BUP, at hele 60 % av denne gruppen hadde voldserfaringer fra hjemmet, men bare i 0,4 % av sakene var dette registrert i BUPs journaler. (Reigstad, Jørgensen & Wichstrøm, 2006 ).

I BUP spørres det ikke systematisk om vold. Samtidig uttrykker ungdommene som ble intervjuet i «Barn som lever med vold i familien»-prosjektet (Heltne og Steinsvåg, 2009), sterk mistillit til hjelpeinstansenes vilje og evne til å hjelpe dem, samt frykt for represalier hvis de fortalte om volden. Under slike forutsetninger vil heller ikke en enkel screeningmetode kunne avdekke sannheten om voldsbruken. Det kreves en mer omfattende tilnærming.

Jeg skal belyse en slik tilnærming fra en behandlingsenhet for barn i psykisk helsevern. Barna var henvist med altomfattende og sammensatte problemer. De fungerte ikke på skole eller hjemme. De hadde lang fartstid i psykiatrien bak seg, og hadde vært igjennom flere instanser før de kom til oss. Arbeidet som var gjort ved henvisning, var konsentrert om gjentatte, men snevre diagnostiske utredninger. Forsvinnende lite dreide seg om utforskning av barnas livshistorie. Etter hvert kom det fram at påfallende mange av barna hadde hittil ukjente voldserfaringer. Rundt to tredjedeler av barna hadde ubehandlete traumer, relasjonsskader og kroppslige, kognitive og sosiale problemer etter alvorlig familievold som ikke var beskrevet tidligere.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Wikipedia-artikkelen om schizofreni vist 17 000 ganger

Plusstegnet viser at schizofreni-artikkelen er en "Anbefalt artikkel". Ill.: Wikipedia

Da diagnosen til gjerningsmannen fra 22. juli ble kjent den 29. november, gikk visningen av Wikipedia-artikkelen om schizofreni rett i været.  

Schizofreniartikkelen gikk fra et par hundre visninger daglig til bortimot ti tusen den 29. november, ifølge statistikktjenesten stats.grok.se. Også de påfølgende dagene var artikkelen mye lest, så i løpet av ei uke ble den vist rundt 17000 ganger.

Det gjør den for en kort periode til en av de aller mest leste artiklene på nettleksikonet. Artikkelen er en av rundt 50 som Helsebiblioteket har oversatt, redigert eller nyskrevet. Prosjektet med Wikipedia-redigering er avsluttet for noen måneder siden, men redaksjonen oppfordrer fagfolk til å fortsette å forbedre artiklene og oppdatere dem.

Schizofreniartikkelen er forøvrig en av seks artikler innen psykisk helse som har fått utmerkelsene Anbefalt artikkel eller Utmerket artikkel i Wikipedia. De andre er Aspergers syndrom, Alzheimers sykdom, Alkoholisme, Depresjon og Tourettes syndrom.

Den norske Wikipedia, ved stiftelsen Wikimedia Norge, fikk tidligere i år Folkeopplysningsprisen. Tankegangen bak Helsebibliotekets engasjement i å forbedre den norske Wikipedia, var både folkeopplysning og å gi helsepersonell et godt utgangspunkt der de ofte faktisk er, nemlig på treff nummer én i Google.

Aktuelle lenker:

Bruksstatistikk Schizofreniartikkel

Wikipedia-artikkelen om schizofreni

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: