Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2012

Lær deg mer om mentalisering

Eldre mann trøster eldre kvinne.
Mentalisering handler om å forstå andre og seg selv. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Vil du lære mer om mentalisering? Her er et knippe lenker som hjelper deg igang.

Mentalisering har vært definert som evnen til å forstå følelser, tanker og motiver hos seg selv og andre. Mentaliseringsbasert terapi er en nokså ny form for psykodynamisk psykoterapi som i stor grad har blitt utviklet av Peter Fonagy og Anthony Bateman. Svenske  Per Wallroth beskriver det som «att se sig själv utifrån och andra människor inifrån«. Målet med terapien er å gjenopprette mentaliseringsevnen.

Ifølge Wallroth skal behandleren fokusere på det bevisste og ikke på det ubevisste. Behandleren skal unngå å innta en ekspertholdning og heller ha en «ikke-vitende» holdning, noe denne videoen demonstrerer. Å være åpen og tydelig er viktig.

Mentaliseringsbasert terapi har dokumentert effekt ved behandling av borderline personlighetsforstyrrelse. I Norge er metoden blant annet i bruk ved Oslo Universitetssykehus.

Her til lands har Sigmund Karterud og Finn Skårderud vært sentrale for å etablere denne terapiretningen. De har blant annet startet Institutt for mentalisering.

Et viktig aspekt ved mentalisering er tilknytningsteori. Barnets tilknytning til andre mennesker tjener, ifølge Wallroth, to hensikter: å øke barnets overlevelsessjanser og å gi barnet mulighet for å lære seg å mentalisere. Det siste er nødvendig for å kunne samarbeide med medmennesker.

Skadd mentaliseringsevne kan medvirke til psykiske lidelser, som anorexia nervosa og personlighetsforstyrrelser. Skadd mentalisering er, ifølge Finn Skårderud, en viktig faktor bak anorexia nervosa. Han har skrevet et utkast til behandlingsmanual for anoreksi.

Noen psykiske problemer kan være en direkte følge av sviktende mentaliseringsevne.  Niki Sundström ved MBT Sverige forklarer utviklingen av mentaliseringsevnen og hva som kan gå feil i utviklingen av et barns sinn.

Kurs i mentaliseringsbasert terapi blir arrangert av Institutt for mentalisering. Instituttet har også lagt ut en del terapeutiske verktøy på Internett.

Forslag til videre lesning:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les psykologitidsskrifter gratis på Helsebiblioteket!

Noen av tidsskriftene i PsycARTICLES
Dette er noen få av tidsskriftene i PsycARTICLES

Helsebiblioteket gir deg gratis tilgang til 62 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen. Samlingen omfatter noen av verdens viktigste psykologitidsskrifter.

PsycARTICLES er en internasjonalt anerkjent samling tidsskrifter om psykoterapi, sosiale tiltak og andre emner innen psykologi. Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til samlingen.

Ved siden av fulltekst tilgang til selve tidsskriftene kan du søke etter artikler på tvers i hele samlingen. Som bruker kan du abonnere på e-postvarsling eller RSS-feeds innenfor ditt fagområde. Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese PsycARTICLES. Fra mange arbeidsplasser i helsetjenesten vil du være automatisk logget inn, men hvis du vil lese artikler hjemmefra, må du være registrert som personlig bruker av Helsebiblioteket og innlogget .

Blant godbitene nevner vi:

Hele samlingen på 62 tidsskrifter finner du på PsycARTICLES.

Artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 21. februar 2011. 

Geriatrisk Depresjonsskala best for å avdekke depresjon hos eldre på sykehus – skriv ut på norsk (Age and Ageing)

Dårlig prognose for eldre mennesker som er innlagt på sykehus og som rammes av depresjon. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hvilke tester for eldre på sykehus kan avdekke depresjon? Ifølge en ny studie har bare ett screeninginstrument blitt undersøkt grundig nok til å kunne anbefales. Instrumentet heter Geriatrisk Depresjonsskala.

Depresjon sent i livet forekommer ofte, og personer som er i dårlig fysisk forfatning er ofte mer sårbare enn andre. Eldre mennesker som er innlagt på sykehus og som utvikler depresjon er særlig utsatte. Det er derfor viktig å vite hvordan depresjon kan oppdages og behandles i denne pasientgruppen.

En ny, systematisk gjennomgang av alle tilgjengelige screeningverktøy for å oppdage depresjon hos eldre innlagt på sykehus, er nylig blitt gjennomført i  Storbritannia. Til tross for grundig søk, fant forskerne bare 14 studier som var relevante for analysen.

Forfatterne oppsummerte studien med å utpeke Geriatrisk Depresjonsskala (GDS) som det beste screeningverktøyet for å avdekke depresjon hos eldre som er innlagt på sykehus.

Forskerne la også til at BASDEC-verktøyet (Brief Assessment Schedule Depression Cards) virker lovende.

Det er interessant å merke seg at begge verktøy ble utviklet for mange år siden. GDS ble første gang publisert i 1983, og BASDEC ble gjort tilgjengelig i 1992.

GDS er oversatt til norsk av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og er tilgjengelig som ett av mange verktøy i Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy på området alderspsykiatri.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– Unngå mer enn ett antipsykotikum til schizofreni-pasienter (Canadian Agency for Drugs and Technologies in Health)


Kanadierne mener det er best for pasienten å holde seg til én type antipsykotika. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Øk doseringen moderat eller bytt til et annet antipsykotikum dersom antipsykotika-behandlingen ikke gir resultater for schizofreni-pasienten. Unngå høydoseringsstrategier og bruk av flere ulike antipsykotika samtidig.

Det er anbefalingene fra the Canadian Agency for Drugs and Technologies in Health, som nylig gjennomførte et «optimal bruk»-prosjekt. Et ekspertpanel har vurdert den kliniske og økonomiske effekten av å bruke kombinasjonsterapi med atypiske antipsykotiske legemidler i behandlingen av schizofreni hos ungdom og voksne. Panelet har også vurdert effekten av bruk av høydoseringsstrategier.

Hovedbudskapet i rapporten er at når en pasient med schizofreni ikke responderer godt på et antipsykotika, så bør behandleren vurdere:

Å øke doseringen av medikamentet (innenfor anbefalte rammer) eller å bytte til et annet antipsykotikum. Clozapin bør vurderes som et alternativ.

Høydoseringsstrategier eller bruk av atypiske antipsykotika sammen med andre typer antipsykotika har ikke vist seg å være mer effektive, og kan være mer skadelig enn behandling med anbefalt dose av én type antipsykotika.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slik mener britene at møtet med psykisk helsevern bør være (NICE)

Psykiske helsetjenester skal være tilgjengelige for brukerne når de trenger dem. Ill.foto: Dutchy, iStockphoto

Offentlig helsetjeneste bør forbedre tilbudet om psykiske helsetjenester og skape en tjeneste som er personsentrert og som fjerner stigmaet som ofte hefter ved psykisk lidelse, mener NICE i Storbritannia. Den anerkjente organisasjonen gir et målbilde for helsepersonell som vil gjøre møtet med helsetjenesten til en positiv opplevelse for brukerne. 

Kvalitetsorganisasjonen The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) i Storbritannia har publisert nye retningslinjer: Temaet er hvordan sikre at brukere av psykiske helsetjenester får en best mulig opplevelse i møtet med offentlige helsetjenester.

Retningslinjene, og en egen kvalitetsstandard publisert samtidig, er laget på oppfordring fra britiske myndigheter.

Det generelt formulerte hovedbudskapet er at mennesker med psykiske lidelser bør ha tilgang på psykiske helsetjenester når de trenger dem. De bør være en aktiv del av beslutningsprosessen, og motta støtte og oppfølging ved selvhjelp.

Her er noen av de 15 målene for god kvalitet som NICE presenterer:

  1. Personer som benytter seg av psykiske helsetjenester, og deres familier eller omsorgspersoner, er optimistiske med hensyn til effekten av behandlingen.
  2. Personer som benytter seg av psykiske helsetjenester, og deres familier eller omsorgspersoner, føler at de blir møtt med empati, verdighet og respekt.
  3. Brukerne er aktivt involvert i beslutningstakingen og får oppfølging i selvhjelp.
  4. Brukerne har tilgang på psykiske helsetjenester når de trenger dem.
  5. Brukerne forstår vurderingsprosessen, diagnosen de får og behandlingsalternativer, og får følelsesmessig støtte ved sensitive temaer.
  6. Personer som benytter seg av psykiske helsetjenester lager en behandlingsplan i samarbeid med profesjonelle innen helse- og sosialomsorgen, og får en kopi av planen med en avtalt dato for revurdering.
  7. Brukere i krise blir tilbudt en kriseplan.
  8. Personer som er innlagt ved psykiatriske avdelinger deltar rutinemessig i å ta valg som angår deres helse.
  9. Personer som er innlagt ved psykiatriske avdelinger har tilgang på meningsfylte og kulturelt akseptable aktiviteter sju dager  i uken, og ikke bare mellom 9.00 og 17.00.
  10. Personer som er innlagt ved psykiatriske avdelinger er trygge på at kontroll og sikring, og tvangsbehandling inkludert rask sedering, vil bli gjennomført med kompetanse, sikkerhet og bare som en siste utvei med et minimum av makt.
  11. Brukere av psykiske helsetjenester føler seg mindre stigmatisert i samfunnet og innenfor den offentlige helsetjenesten, inkludert psykiske helsetjenester.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Samtidig rusbruk tredobler tvangsbehandlingen (Dobbeltdiagnose)

– Klinikere må ha fokus på både å behandle psykotiske symptomer samtidig som rusmisbruket har fokus, sier Inge Joa ved regionalt nettverk for klinisk psykoseforskning i Helse Vest. Foto: Bjørn Kvaal

Samtidig rusmisbruk øker behandlingstiden hos pasienter med psykose fra 26 til 74 dager over to år, viser et prosjekt fra Rogaland.

Sør-Rogaland har opprettet et ”lav terskel oppdagelsesteam” med fire hele stillinger for psykiatriske sykepleiere. Teamet ble lagt til Stavanger universitetssykehus (SUS) sin akuttmottakspost i psykiatridivisjonen. Pasientene skal få sin første utredning innen 24 timer.

Fulgte 103 pasienter

Pasientene behandlerne har møtt har samtidig deltatt i en studie. Undersøkelsen har omfattet første-episode psykose (FEP)-pasienter, og forsøkt å finne svar på hva rus betyr for pasientgruppen:

Blir det flere innleggelser?
Blir oppholdene lengre?
Blir oppfølgingen de neste to årene dårligere?

Brukerne var mellom 16 og 65 år og oppfylte DSM-IV-kriterier for schizofreni og kortvarige psykoser. 103 pasienter samtykket til deltakelse i studien.

Pasientene ble delt i to grupper:

  • FEP uten samtidig ruslidelse; 78 pasienter
  • FEP med samtidig alvorlig rusmisbruk: 25 pasienter

Etter to år var antall pasienter som hadde er alvorlig rusmisbruk redusert til 20.

Tvang i 74 dager

De vanligste rusmidlene hos de 25 rusmisbruks-pasientene ved opptaket var cannabis, amfetamin, alkohol og opioider.

Konklusjonen er at dersom psykosepasienten bruker rusmidler, så øker risikoen for tvangsinnleggelser:

Pasienter med psykose, men uten rusbruk, var i snitt innlagt på tvang 26 dager i løpet av to år.

Til sammenligning var pasienter med psykose, som også brukte rusmidler, i snitt innlagt på tvang i 74 dager i løpet av de to årene. I tillegg hadde pasientene dobbelt så mange innleggelser.

Undersøkelsen viste også at samtidig forekomst av rus og psykose flerdobler risikoen for akuttinnleggelse og bruk av tvang, sammenlignet med om pasienten har psykose uten ruslidelse.

Les mer: Samtidig rusbruk tredobler tvangsbehandlingen

Slik bruker Haukeland gruppeterapi ved legemiddelavhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mange pasienter er ikke klar over at langvarig bruk av vanedannende legemidler er med på å vedlikeholde plagene. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus utvikler vi et poliklinisk gruppebehandlingstilbud til personer som ønsker hjelp til gradvis å trappe ned og seponere vanedannende legemidler. Målsettingen er å erstatte medikamenter med mer hensiktsmessige strategier for å kunne hanskes med ulike typer ubehag.

I flere artikler i Tidsskriftet er det pekt på behovet for gode og tilstrekkelige behandlingstilbud til medikamentavhengige. Etablering og utvikling av slike tilbud er i tråd med intensjonene i Opptrappingsplan for rusfeltet, som ble introdusert i 2008. Gruppeterapi ved rus- og avhengighetstilstander tilbys ved flere rusbehandlingsinstitusjoner i Norge. Medikamentavhengige får som regel gruppebehandling sammen med andre grupper av rusmiddelbrukere. Særskilte tilbud til medikamentavhengige er imidlertid blitt etterlyst.

Poliklinikk for vanedannende legemidler ble etablert som en seksjon under Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus våren 2010. Utgangspunktet for vår gruppebehandlingsmodell er at medikamentavhengige utgjør en egen kategori med spesielle behandlingsbehov og at de har en annen identitet enn øvrige grupper av rusmiddelavhengige.

Behandlingstilbudet retter seg mot dem som er blitt avhengig av vanedannende legemidler. Mange pasienter er ikke klar over at langvarig bruk er med på å vedlikeholde plagene og er heller ikke blitt tilstrekkelig orientert om en slik effekt. For andre kan det være vanskelig å erkjenne og akseptere at det medikamentet som hjalp til å begynne med, etter hvert har begynt å forsterke plagene.

Pasienten kalles først inn til en kartleggingssamtale for vurdering av egnethet og motivasjon for gruppebehandlingstilbudet. Det er viktig å anerkjenne pasientens plager og bakgrunn for å bruke vanedannende legemidler, samtidig som det må formidles håp om at det er mulig å slutte med slike legemidler og erstatte dem med mer hensiktsmessige mestringsstrategier.

Les mer: Gruppeterapi ved legemiddelavhengighet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Bokanmeldelse: Oppløftende selvhjelpsbok om voldtekt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Grete Kvalheim: Hjelpe meg! En bok om voldtekt.

Av C Hagemann

Temaet er seksuelle overgrep. Målgruppen er fortrinnsvis dem som har vært utsatt for voldtekt og deres pårørende, men boken kan gjerne leses av leger og annet helsepersonell, politifolk, jurister og andre hjelpere.

Grete Kvalheim, grunnlegger av DIXI ressurssenter for voldtatte, har redigert, men flere kapitler er skrevet av erfarne fagpersoner som traumepsykiater, allmennlege, politietterforsker, jurist og psykolog.

Det er imponerende at Kvalheim har fått samlet slikt tverrfaglig stoff på norsk. For meg som lege var det spesielt nyttig å lese kapitlene om avhør, etterforskning og jus. Men dette er ingen lærebok i mottak av voldtektsofre for helsepersonell, til det er kapitlet om helseundersøkelsen etter voldtekt for overfladisk og generelt beskrevet. En slik gjennomgang mangler i Norge i dag. Bortsett fra veilederen for helsepersonell fra 2007 (1) og et kapittel i den norske læreboken i rettsmedisin (2), er det ikke kommet noen fagbok om voldtekt på norsk siden 1992 (3).

Den praktiske paperbacken er rikt illustrert. Illustrasjonene er i blåtoner og svart-hvitt. De oppleves enkle, symbolske og gjennomgående positive. Allerede på omslaget ser vi et oppreist menneske med energi.

Boken bærer preg av de ulike forfatternes stiler og uttrykksmåter. Kvalheim behersker med letthet det folkelige, lettleste språket. Imidlertid er kapitlet om krisereaksjoner altfor teoretisk skrevet, dette til tross for liste med ordforklaringer. Rammene med definisjoner på faguttrykk er nyttige, og noen forfattere gir referanser.

Voldtektsutvalget kom med forslag om gratis psykologhjelp etter voldtekt (4). Det påpekes hvor viktig nettverket rundt den utsatte er, og at kriseavlastende støtteterapi benyttes ved mange overgrepsmottak i Norge i dag. Juristen påpeker at man har rett til gratis bistandsadvokat i forkant av en eventuell anmeldelse, beskriver ulike erstatningsordninger og forklarer hva henleggelse innebærer, at dette ikke nødvendigvis betyr at fornærmede ikke er blitt trodd! Hun argumenterer for å anmelde til politiet selv om saken skulle ende med henleggelse. Psykologen skriver bra om straff og hevn. Imidlertid nevnes ikke konfliktrådets «tilrettelagt dialog»-konsept (restorative justice) eller andre alternativer til straff som for eksempel er under utprøving i Trondheim. Jeg savner også bidrag fra barnelege og statsadvokat i denne ellers nokså vidtfavnende boken.

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: