Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

6. februar 2012

Oppmerksomt nærvær for stressmestring virker (Kunnskapssenteret)

Metoden Oppmerksomt nærvær legger vekt på åpenhet, nysgjerrighet og aksept. Ill.foto: sbayram, iStockphoto

Metoden Oppmerksomt nærvær (ON) for stressmestring virker positivt på voksnes psykiske helse. Det viser en oversikt fra Kunnskapssenterets samarbeidspartner The Campbell Collaboration.

Oversikten tar for seg psykisk helse hos både pasienter med somatiske og psykiske problemer, studenter og normalbefolkning.

Les Campbell-oversikten Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) for Improving Health, Quality of Life, and Social Functioning in Adults.

Moderat konsistent effekt

– Vi fant at metoden Mindfulness based stress reduction (MBSR), eller trening i oppmerksomt nærvær, har en moderat og konsistent positiv effekt på en rekke utfallsmål for psykisk helse for et bredt spekter av målgrupper, sier prosjektleder og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret, Michael de Vibe.

– Metoden ser ut til å ha en positiv effekt på utfallsmål for mental helse og personlig utvikling som empati og mestring, og styrker både oppmerksomt nærvær, livskvalitet og noen sider ved somatisk helse, forsetter han.

Attraktivt alternativ

MBSR er gruppebasert og kan også gis av ikke-medisinsk personell som har fått tilstrekkelig opplæring i metoden, og som har erfaring i å undervise og praktisere oppmerksomt nærvær.

Effekten er konsistent på tvers av ulike populasjoner. MBSR kan være et attraktivt alternativ for dem som ønsker å forbedre måten de takler stress på. I tillegg er metoden helsefremmende og forebyggende både for grupper i normalbefolkningen og for dem med ulike helseplager.

Videre forskning

Selv om oversikten viser at MBSR har effekt, er det behov for mer forskning.

Det burde undersøkes hvordan vi kan forbedre effekten av MBSR intervensjoner. Vi trenger også studier som går over lengre tid, slik at vi kan vurdere eventulle langsiktige effekter, avslutter de Vibe. 

Les rapporten på Kunnskapssenteret

Skaff deg kunnskap om ambulante team

Ambulante team består av fagfolk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Ambulante team er behandlerteam som arbeider utenfor sykehusene. Vi har samlet noen sentrale lenker.

Ambulante tjenester kan være forebyggende eller behandlende. Tanken bak ambulante team er å spare pasienten for belastninger med innleggelse, støtte pasientens håndtering av problemer i dagliglivet og å spare penger for helsevesenet. De ambulante teamene har gjerne helt spesifikke målgrupper.

På engelsk brukes gjerne uttrykket «assertive community team» istedenfor «ambulant team». Forskning er gjennomført på bestemte typer ambulante team, som psykoseteam, rehabiliteringsteam, tidlig intervensjons-team, rusteam eller habiliteringsteam, ifølge et foredrag holdt av professor Torleif Ruud ved Ahus/UiO.

Stiftelsen GRUK gav i 2004 ut rapporten Ambulante team i rusomsorg og psykisk helsevern. Rapporten  diskuterer om – og i tilfelle hvordan – ambulant virksomhet kan organiseres og utføres. Forfatterne konkluderer med en ganske positiv anbefaling. I rapporten finner du en beskrivelse av organisering, samarbeid, sammensetning av team og praktisk utførelse av arbeidet.

Ifølge Cochrane Library har pasienter med alvorlige psykiske lidelser større aksept for bruk av «Community mental health teams» enn for standard behandling uten team.

Flere steder i Norge har man erstattet ACT-team med lokalt samarbeid. Kunnskapssenteret gav i 2010 ut en rapport «Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer«.

Aktuelle lenker:

Ambulante team i rusomsorg og psykisk helsevern Rapport fra GRUK. 2004.

Erstatter ACT-team med lokalt samarbeid Bjørn Kvaal, Dobbeltdiagnose. 6. desember 2011.

Ambulante team Michael de Vibe, artikkel på Helsebiblioteket. No 8. desember 2009.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

PsykNytt med over 10 000 sidevisninger i måneden

Bilde av seilbåt med stor seilføring
PsykNytt har fått bra med vind i seilene den siste tiden. Ill.foto: ricardoazoury, iStockphoto

Mer enn 11 000 sider ble lest på PsykNytt i januar 2011. Etter halvannet år har tjenesten hatt rundt 100 000 sidevisninger.

Stadig flere leser PsykNytt: Etter en forsiktig start i oktober 2010 har bruken av tjenesten økt jevnt og i januar 2011 ble det ny rekord med 11 000 sidevisninger. PsykNytt gir deg en rask oversikt over hva som rører seg på psykisk helse-feltet. Vi formidler utvalgte nyheter fra andre medier, i tillegg til egenproduserte saker.

PsykNytt følger med på hva viktige tidsskrifter, nettsteder og organisasjoner innenfor psykisk helse-feltet skriver. Etter avtale med kildene gjengir vi begynnelsen av sakene og lenker videre til  originalen.

PsykNytts mest populære artikler har hittil vært de sakene vi har skrevet selv. De handler gjerne om ressurser som Helsebiblioteket gir tilgang til eller har samlet. Et eksempel er Her finner du tester for depresjon. Et annet er Lær deg mer om mentalisering. I 2012 har vi en egen serie om hvordan man utfører bestemte typer tiltak. PsykNytt har ikke selv svarene, men henviser til dem som har skrevet om det.

En ny utgave av PsykNytt kommer hver mandag, og i den forbindelse sendes det ut en e-post til 1000 abonnenter. Vi i redaksjonen tror flere vil ha nytte og glede av tjenesten vår, og ønsker flere abonnenter velkommen. Vil du abonnere, er det helt gratis, alt du behøver å gjøre er å sende en e-post til psyknytt@helsebiblioteket.no.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Narrativ eksponeringsterapi – en ny korttidsbehandling for komplekse og vedvarende traumatiske opplevelser (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Med økt migrasjon og bosetting av mennesker med en vanskelig livsbakgrunn vil innvandrerhelse og -behandling kreve sterkere fokus i norsk helsevesen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Narrativ eksponeringsterapi er en individuell korttidsbehandling for mennesker utsatt for komplekse og vedvarende traumatiske opplevelser og stressbelastninger. Metoden kan være et viktig supplement i behandlingen av blant andre ofre for tortur og politisk vold.

I de siste 20 årene har det vært en markant utvikling av kunnskapen om traumereaksjoner og traumebehandling. En oversiktsartikkel fra Cochrane Database on Systematic Reviews om forskning på psykologisk behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) viser at individuelle eksponeringsbaserte behandlingsmetoder som Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og traumefokusert kognitiv atferdsterapi har god symptomreduksjonseffekt, også for depresjon og andre følgetilstander (Bisson & Andrew, 2007).

Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot behandling av krigsveteraner, ofre etter seksuelle overgrep og overlevende etter traumatiske enkelthendelser som naturkatastrofer, ulykker og ran. I klinisk praksis møter man ofte mer komplekse traumatiske belastninger knyttet til livshendelser i nære relasjoner eller krig/flukt. Det er imidlertid forskningsgrunnlag for å hevde at også personer med mer kompleks problematikk og komorbide vansker kan ha nytte av eksponeringsterapi (se blant andre Hembree, Foa, Dorfan et al., 2003).

Narrativ eksponeringsterapi (NET) er en standardisert korttidsbehandling som kombinerer elementer fra kognitiv atferdsterapi med imaginær eksponering og vitneutsagnsterapi (testimonial therapy).

Les mer: Narrativ eksponeringsterapi – en ny korttidsbehandling for komplekse og vedvarende traumatiske opplevelser

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Rus og psykiatri: Nå kan du evaluere din egen praksis (Dobbeltdiagnose)

– Gap-undersøkelser kan bidra til å sette rus på dagsorden innen psykisk helsevern, og likeledes psykisk helse på rusfeltet, fremholder fungerende leder ved RKDD Anne Landheim. Foto: Bjørn Kvaal

Hvordan utreder, behandler og følger du og dine kolleger opp ROP-pasienter? Et spørreskjema kan avdekke hvor stort gapet er mellom dagens praksis der du jobber, og anbefalinger i den nye retningslinjen.

Retningslinjen for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP) ble publisert på Helsedirektoratet sin hjemmeside i desember 2011. Et viktig spørsmål for fagfeltet er hvordan egen praksis står i samsvar med anbefalingene i retningslinjen. For å vurdere egen praksis opp mot retningslinjen har KoRus- Øst sammen med RKDD utarbeidet en GAP – undersøkelse. Den kan brukes for å vurdere:

Hvor står vi i dag?

Hvor ønsker vi å være?

Hvilke tiltak kan vi iverksette for å komme dit vi ønsker?

En gap-analyse gjør det mulig på en systematisk måte å få et bilde av egen praksis sett opp mot retningslinjen,  og den skal være et verktøy for å forbedre egen praksis. Analysen skal avdekke eventuelle avvik og synliggjøre hvor det er viktig å sette inn tiltak.

Et enkelt eksempel er om ansatte i psykisk helsevern husker på å spørre om pasienten ruser seg?

I 2009 ble det gjennomført en gap-undersøkelse ved Distriktspsykiatriske sentre og rusinstitusjoner. Hensikten var å se på graden av samsvar mellom praksis og nye Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse.

36 ledere ved rusinstitusjoner og tusen behandlere i psykiatrien og ruspoliklinikker svarte den gang på skjemaet de fikk. Svarene ble sammenlignet med det som den gang var et utkast til en retningslinje, laget av en arbeidsgruppe.

Det er Anne Landheim ved RKDD og KoRus Øst som sammen med rådgiver Thomas Kulbrandstad ved Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri som har laget skjemaet. Skjemaet som ble brukt i undersøkelsen skal nå redigeres og blir etter hvert tilgjengelig for alle.

Les mer: ROP: Nå kan du evaluere din egen praksis

Dopaminagonister neppe nyttig mot kokainavhengighet (Utvalgt forskning)

Kokainmisbruk er ofte assosiert med fysiske, psykologiske og sosiale problemer. Ill.foto: laartist, iStockphoto

Antakelser om at dopaminagonister kan være effektive i behandlingen av kokainavhengighet i tidligere studier avvises i en ny-oppdatert Cochrane-oversikt. Til og med den potensielt positive kombinasjonen av dopaminagonister og psykososiale tiltak får null poeng i den nye studien.

Farmasøyter og andre forskere har ennå ikke kommet opp med et beviselig effektivt legemiddel mot kokainavhengighet. Tidligere forskning har antydet at dopaminagonister kan ha positiv effekt ved lidelsen, men dette avvises av en fersk oppdatering av en studie fra Cochrane-databasen.

I den nye studien vurderte forskerne effekten av dopaminagonister alene eller i kombinasjon med psykososiale intervensjoner i behandlingen av kokainmisbruk og -avhengighet. Analysen er en gjennomgang av studier fra blant annet Cochrane Drugs and Alcohol Group (CDAG) Specialized Register, PubMed, EMBASE og PsycINFO, og omfattet 2066 deltakere.

Forfatterne konkuderte med at:

Kunnskapen som i dag er tilgjengelig, understøtter ikke bruken av dopaminagonister ved kokainavhengighet. Denne mangelen på forskningsbasert kunnskap overlater til behandlere å vurdere en eventuell positiv effekt opp mot potensielle uønskede bivirkninger ved bruk av legemiddelet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Flere kriterier er nyttige predikatorer for schizofreni (Utvalgt forskning)

Tidlig intervensjon ved schizofreni kan lette byrden av lidelsen for den som er rammet. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Både kriteriene for svært høy risiko og kriteriene for grunnsymptomer er nyttige for å predikere schizofreni hos personer med økt risiko for lidelsen, fastslår en ny studie.

Diskusjonen går høyt rundt prodromale kriterier som predikatorer for schizofreni. Hvor nyttige og nøyaktige er de? Risikoen for feilmedisinering  av personer som skårer falskt positivt ved screening for schizofreni, er betydelig. På den annen side kan tiltak i prodromalfasen redusere byrden av lidelsen for personen som er rammet.

En gruppe forskere hadde som mål å samle all tilgjengelig, forskningsbasert kunnskap om gyldigheten av prodromale kriterier som predikatorer hos personer med høy risiko for å utvikle schizofreni.

De fant to hovedtyper av kriterier som fylte gyldighetskravene: Ultra-høyrisiko-kriterier og grunnsymptom-kriterier.

Forskerne konkluderte med at begge kriterier var gyldige og nyttige for å avdekke schizofreni hos høyrisikogrupper.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Psykose ved Parkinsons sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Årsakene til psykose ved Parkinsons sykdom er ikke endelig klarlagt. Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto

Bakgrunn. Psykose er hyppig ved Parkinsons sykdom, og opptrer med økende frekvens utover i sykdomsforløpet. Utredning og behandling vil ofte være komplisert og involvere flere sykehusspesialiteter i tillegg til fastlegen. Vi beskriver forekomst, utforming, årsaker og behandling av psykose ved Parkinsons sykdom.

Materiale og metode. Artikkelen bygger på et litteratursøk i PubMed etter kontrollerte medikamentelle behandlingsstudier samt på et skjønnsmessig utvalg artikler basert på artikkelforfatternes kliniske og forskningsmessige erfaring.

Resultater. Ved nyoppdaget Parkinsons sykdom har om lag 1 % av pasientene psykotiske symptomer. I senere stadier med tillegg av demens opptrer slike symptomer hos om lag halvparten av pasientene. En falsk følelse av nærvær, synsillusjoner og synshallusinasjoner er vanligst, men vrangforestillinger og hallusinasjoner for andre sansemodaliteter forekommer. Det finnes ulike forklaringsmodeller for bakenforliggende patologiske forhold og årsaksmekanismer. Fornyet legevurdering anbefales når symptomer på psykose oppstår. Klozapin er fortsatt det eneste antipsykotikum med dokumentert effekt mot psykose ved Parkinsons sykdom.

Fortolkning. Forekomst av psykotiske symptomer ved ulike stadier av Parkinsons sykdom er grundig dokumentert. Ikke-medikamentelle behandlingstiltak er ofte effektive, men tilstrekkelig dokumentasjon mangler. Medikamentell behandling med klozapin har vist effekt mot psykose ved denne sykdommen, men det er behov for nye legemidler som er enklere å administrere.

Les mer her: Psykose ved Parkinsons sykdom

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: