Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

13. februar 2012

Norske leger tar neppe nok hensyn til kjønn og alder ved bruk av antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kjønn og alder kan påvirke farmakokinetikken av psykofarmaka. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Bakgrunn. I Felleskatalogen er doseringen av legemidler oppgitt uten differensiering basert på pasientens kjønn. Dette til tross for at det for en del medikamenter er påvist farmakokinetiske forskjeller mellom kvinner og menn. Hensikten med studien var å undersøke kjønns- og aldersforskjeller i dosering og serumkonsentrasjon av psykofarmaka.

Materiale og metode. Dosering og serumkonsentrasjon av antidepressiver, antipsykotika og antiepileptika ble studert hos 1 553 pasienter. I tillegg ble pasientenes alder og kjønn registrert.

Resultater. Eldre kvinner (≥ 65 år) hadde noe lavere dosering av antidepressiver, men de hadde signifikant høyere serumkonsentrasjon enn yngre pasienter av begge kjønn. Antiderpressiver ble dosert relativt høyt i studiepopulasjonen, mediant antall definerte døgndoser var 1,5. Serumkonsentrasjon av antipsykotika og antiepileptika var ikke signifikant forskjellig for eldre og yngre pasienter.

Fortolkning. Studien kan tyde på at norske leger ikke tar nok hensyn til kjønn og alder ved dosering av antidepressiver.

Les hele artikkelen i Tidsskriftet her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slik kan du bytte til et annet antipsykotikum

Tabell over antipsykotika
Tabell for skifte av antipsykotika fra Tiidschrift voor Psychiatrie.

Å bytte antipsykotikum er vanskelig, og det er sparsomt med dokumentasjon av skifte mellom de forskjellige preparatene. Det foregår riktignok en del forskning om det, men ifølge Ugeskrift for læger, er det fortsatt behov for mer forskning på området.

Stiftelsen bak det nederlandske tidsskriftet Tiidschrift vor Psychiatrie har utgitt en tabell som viser forslag til hvordan man kan bytte mellom forskjellige antipsykotika. I tabellen oppgis det en del generelle betraktninger om skifte av antipsykotika. Tabellen har som mål å være enkel å bruke og inneholder derfor bare den viktigste informasjonen og generelle råd. Ved avvikende metabolisme, komorbiditet, høy alder og andre faktorer må behandlingen skreddersys.

Den nederlandske stiftelsen har også laget tabeller for bytte av antidepressiver, stemningsstabilisatorer og omregning av doser mellom benzodiazepiner.

Gratistidsskriftet Medscape har en omfattende artikkel (fra 2002). For å få lese Medscape-artikler må du registrere deg som bruker først. Det er gratis og ganske fort gjort.

Medscape skriver blant annet at indikasjoner for et bytte kan være at pasienten eller hans pårørende ber om en endring i medisinering, at han ikke tåler dagens behandling, at han har komorbide fysiske eller psykiske lidelser eller at han bare har oppnådd  delvis remisjon, ikke responderer på behandling eller har tilbakefall.

En gradvis overgang er generelt den mest akseptable metoden for å bytte, med mindre pasienten har fått en alvorlig eller akutt reaksjon på nåværende behandling.

Biomed Central har en kritisk gjennomgang av litteraturen om skifte av antipsykotika. De har også en litt eldre gjennomgang av skifte til atypiske antipsykotika. Hos Biomed Central er artiklene satt inn i sammenheng med andre artikler på en ganske lett forståelig måte. Biomed Central har også en artikkel om hvorfor man skifter antipsykotika.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: PsykNytt lenker kun til publikasjonene i artikkelen, og er ikke på noen måte ansvarlig for innholdet eller eventuelle konsekvenser av å følge instruksjonene i publikasjonene.

Tester for ADHD-utredningen lett tilgjengelige

Sjekklister og tester kan være til hjelp i utredning. Ill.foto: DNY59, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient med ADHD for eksempel, kan en av testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson , Nolan and Pelham questionnaire)

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), WURS (et annet selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD)

 

 

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 17. september 2010.

Antidepressiva øker likevel ikke selvmordstanker hos unge mennesker (Archives of General Psychiatry)

Det kan være flere årsaker til selvmordstanker hos unge mennesker. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

I 2004 lanserte  det amerikanske legemiddeltilsynet FRA en såkalt «black box warning», der de advarte mot økt risiko for selvmord og selvmordstanker hos unge som  brukte antidepressiva. Advarselen ble oppdatert i 2007. Nå antyder en ny metaanalyse at antidepressive legemidler ikke trigger selvmordstanker hos ungdom.

Forfatterne av en ny kjempe-oversikt vurderte den kortsiktige sikkerheten ved bruk av antidepressiva gjennom å bruke standard målinger av selvmordstanker og suicidal atferd hos barn, voksne og eldre og av de indirekte effektene av endringer i symptomene på depresjon.

De fant blant annet at:

Voksne hadde redusert risiko for suicidale tanker og atferd mens de tok antidepressiva

Antidepressiva verken økte eller reduserte sucidale tanker eller atferd hos barn

Hos alle aldersgruppene ble depresjonen lettere med medisinering

Professor Robert Gibbons, med-forfatter av studien, kommenterte:

– Jeg håper at advarslene ikke skremmer barn og voksne med depresjon fra å søke behandling for tilstanden. Den vanligste årsaken til selvmord er depressive lidelser som forblir ubehandlet eller som ikke blir diagnostisert. Det er veldig viktig at tilstanden avdekkes og behandles på riktig måte, og ikke blir føyset bort fordi leger er redde for søksmål.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fysisk aktivitet forebygger depresjon hos kronisk syke (Utvalgt forskning)

Mange fortrinn ved fysisk aktivitet. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Nå har forskere fastslått det «alle» vet: Trening kan redusere depresjon ved kronisk sykdom. Konklusjonen presenteres i en ny metaanalyse.

Det er ingen nyhet at fysisk aktivitet gjør godt for helsen, både fysisk og psykisk. Nå har en gruppe forskere slått fast at regelmessig mosjon kan redusere symptomer på depresjon hos personer som lider av kronisk sykdom.

Inaktivitet og depresjon forekommer ofte som tilleggslidelser hos kronisk syke. Fram til nå er ikke effekten av fysisk aktivitet på depresjonsymptomer hos denne pasientgruppen blitt systematisk gjennomgått. Forfatterne av den nye oversikten søkte etter all tilgjengelig forskningslitteratur på effekten av fysisk aktivitet ved depresjon i befolkningen generelt, og kunne trekke ut 90 studier som omfattet pasienter med kroniske lidelser, med i alt 10534 deltakere.

Forskerne oppsummerte at fysisk aktivitet reduserer symptomer på depresjon hos personer med kronisk sykdom. Studien viste også at effekten av antidepressive legemidler ble større ved fysisk aktivitet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Anbefaler ikke AA til ruspasienter (Dagens Medisin)

AA og NA: Flere studier viser at selvhjelpsgrupper kan hjelpe. Ill.foto: Timurpix, iStockphoto

Ansatte i rusfeltet oppfordrer i veldig liten grad pasientene til å oppsøke selvhjelpsgrupper som Anonyme alkoholikere (AA).

AA og NA (Anonyme Narkomane) er eksempler på selvhjelpsgrupper der rusavhengige kan få støtte og hjelp. Flere studier viser at slike selvhjelpsgrupper fører til bedre behandlingsresultater. Likevel anbefales de sjelden av ansatte i rusfeltet i Norge, melder Sørlandet sykehus HF.

Doktoravhandlingen til sykepleier og forsker John-Kåre Vederhus viser imidlertid at ansatte i rusfeltet ikke selv oppmuntrer pasienter til å søke hjelp her. Bare 15 prosent av pasientene blir oppfordret til å delta i AA eller NA. Mens undersøkelsen blant pasientene avdekker at tre av fire ser på disse selvhjelpsgruppene som en mulig ressurs.

– Norske helsemyndigheter ønsker at helsepersonell anbefaler selvhjelpsgrupper. Men vi har påvist at ansatte i rusfeltet vet lite om denne formen for hjelp, sier Vederhus.

I studien kartlegger han flere årsaker til at ansatte i spesialisthelsetjenesten sjelden motiverer pasienter til å oppsøke disse gruppene, og han har studert hvilke holdninger og erfaring både ansatte og ruspasienter har med AA og NA.

Utbredt i USA
Ifølge Vederhus blir mer enn 75 prosent av pasientene i USA aktivt motivert til å delta i selvhjelpsgrupper.

– Det er altså et misforhold mellom hvordan pasientene ser på AA/NA og behandlerens oppfatning, konstaterer Vederhus.

Les hele artikkelen i Dagens Medisin her

Her er «promillegrensene» for andre rusmidler enn alkohol i trafikken (Folkehelseinstituttet)

Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Ill.foto: SoCalShooter, iStockphoto

Ved kjøring i påvirket tilstand, har Norge hatt ulik lovgivning for alkohol og andre rusmidler (narkotika og medikamenter med ruspotensiale). For å gjøre lovgivningen likere, innføres det fra 1. februar 2012 faste konsentrasjonsgrenser i blod for andre stoffer enn alkohol. Dette vil redusere behovet for individuell vurdering i straffesaker som omhandler kjøring i påvirket tilstand.

Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket, og dermed ikke har lov til å kjøre bil eller føre andre motorkjøretøy (jfr. Vegtrafikkloven). Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille.

Straffeutmålingen avhenger av alkoholkonsentrasjonen. I de fleste saker kan retten legge den påviste alkoholkonsentrasjonen til grunn for å fastsette straff.

For ulovlige narkotiske stoffer og rusgivende legemidler har man ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak. Her har det vært nødvendig å bruke sakkyndige for å vurdere om fører var påvirket eller ikke. Sakkyndige har blant annet tatt hensyn til individuell tilvenning, og har gjort en skjønnsmessig sammenlikning av påvirkningsgrad sammenlignet med hva som vanligvis ledsager en gitt alkoholkonsentrasjon.

Med virkning fra 1. februar 2012 har Stortinget vedtatt å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for andre rusgivende stoff enn alkohol, se liste nedenfor. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Rettsvesenet vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker.

Les mer: Fakta om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol

– Selvmord kan ikke hindres med tvang (Norsk Psykologforening)

Cirka 70 prosent av de som tar livet sitt, har varslet det før selvmordet finner sted. Men langt de fleste varsler om selvmordsplaner er ”falsk alarm”. Ill.foto: ImagineGolf, iStockphoto

Mennesker som er akutt selvmordstruet, har behov for vern. Det er imidlertid tungtveiende grunner for at et slikt vern ikke alltid skal ligge innenfor psykisk helsevernloven.

Slik innleder president i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, en kommentar i Aftenposten 6. februar, samme dag som høringsfristen utløper for Paulsrudutvalgets utredning om tvang i psykisk helsevern.

I dag er hovedvilkåret for å bruke tvang, at pasienten har en alvorlig psykisk lidelse (les: psykose). I NOU 2011:9 ”Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet – Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern” foreslår Paulsrudutvalget en unntaksbestemmelse som vil gjøre det mulig å innlegge akutt selvmordstruede pasienter som ikke lider av alvorlig psykisk lidelse, til tvungen observasjon i inntil tre dager.

Det antas at kortvarig innleggelse kan dempe selvmordstruende kriser hos pasienter med personlighetsforstyrrelse, depresjon eller annet som ikke er ”alvorlig psykisk lidelse”.

Gå til Psykologforeningens høringssvar

Virksom behandling

Det er gode grunner for at utvalgets forslag ikke bør få gjennomslag: I praksis vil mange av de som omfattes av Paulsrudsutvalgets forslag være pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelser hvor kronisk suicidalitet er en del av bildet. Deres situasjon vil bedres i svært liten grad ved tvangsinnleggelse. For disse pasientene finnes imidlertid god og virksom behandling hvor hjelp til å ta ansvar står sentralt. Det er ressurskrevende, men det virker. Tvang i denne sammenhengen vil ofte virke mot sin hensikt.

Fryktkultur

Det har lenge vært en tverrpolitisk og faglig målsetting å redusere bruk av tvang når det finnes gode alternativer. Paulsrudutvalgets forslag om en utvidelse av tvangsbestemmelsene til også å omfatte selvmordstruede, vil bidra til det motsatte: Trykket kan være betydelig fra pårørende og nettverk som forståelig nok ønsker hjelp til sine kjære. En unntaksbestemmelse fra hovedvilkåret gjør at man i mange tilfeller vil mangle den støtten i lovverket som man trenger for å unngå tvangsinnleggelse.

En slik bestemmelse vil kunne danne grunnlag for rettslig forfølgelse av helsepersonell som ikke tvangsinnlegger, og som opplever at pasienten senere begår selvmord. Slik kan det oppstå en fryktkultur der man bruker tvangsinnleggelser for å være ”på den sikre siden”.

Les mer: Selvmord kan ikke hindres med tvang

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: