Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

20. februar 2012

Kognitiv miljøterapi gir nye muligheter (Psykisk helse og rus)

Fysisk aktivitet er viktig i kognitiv miljøterapi. Ill.foto: oonal, iStockphoto

Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv miljøterapi i to sengeposter, Seksjon allmennpsykiatri og Seksjon psykoser ved sykehuset Levanger. Seksjonene tilbyr behandling av pasienter med tildels svært forskjellige behov.

Bakgrunn

Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger skal tilby evidensbasert behandling, spesifikk for de enkelte lidelser. Kognitiv terapi (heretter KT) støttes av internasjonal forskning, og er et prioritert tilbud i klinikken ved lidelser med dokumentert evidens. To av sengepostene har implementert kognitiv miljøterapi (heretter KMT), mens en tredje er i oppstartsfasen. Seksjon psykoser har jobbet med implementering av KMT siden 2007. Samme år startet seksjon allmennpsykiatri forberedelser til implementering, før endelig innføring i 2009. Psykiatrisk avdeling har 16 sengeplasser ved Seksjon allmennpsykiatri og 10 plasser ved Seksjon psykoser. Miljøterapien er tilpasset de ulike diagnosegruppenes behov. Begge seksjoner har turnus i form av bevegelig arbeidstid (BAT) som gir fleksibilitet til å fordele personalressurser utfra behov for pasientoppfølging som for eksempel undervisningsgrupper. I begge seksjoner samarbeider miljøterapeuter og pasientansvarlige behandlere tett for å kunne gjennomføre kognitiv miljøterapi og skape et godt terapeutisk miljø. I tillegg behøves et aktivt samarbeid med pasienten for å oppnå et best mulig resultat. Felles mål og tiltak for behandling er definert i behandlingsplan i pasientens journal.

Moderne miljøterapi kan ses på som samspill på et medmenneskelig, respektfullt grunnlag. Miljøterapi bygger på den grunnleggende antagelsen om at hele institusjonen, ikke bare medisin, frisk luft, meningsfulle aktiviteter, fysisk aktivitet, psykoterapi med mer påvirker pasientens holdninger og atferd. Et annet fellestrekk for alle former for miljøterapi er at de bygger på humanistiske idealer og en oppfatning av at mennesker lever i relasjoner, ikke som «isolerte øyer».

Les mer: Kognitiv miljøterapi gir nye muligheter

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du tester om risiko for og forebygging av vold

Hånd som griper om håndledd
Ansatte i psykisk helsearbeid er utsatt for voldsepisoder i jobben. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester for vold og voldsforebygging og registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av denne volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd), VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Ellers finner du V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste) , som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 14. februar 2011 

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Færrest selvmord når helsepersonell følger anbefalingene (The Lancet)

24-timers krisehjelp kan forhindre selvmord. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Måten  psykiske helsetjenester blir utført på, har innflytelse på selvmordshyppigheten blant pasienter innen psykisk helsevern. Jo flere anbefalte retningslinjer som tas i bruk, desto større reduksjon i selvmordsratene, antyder en studie nylig publisert i the Lancet.

I England og Wales tar omlag én av tusen pasienter innen psykisk helsevern sitt eget liv hvert år. Det er oppmuntrende å lese en ny observasjonsstudie som har hatt som mål å finne ut hvordan implementering av anbefalinger innen psykiske helsetjenester henger sammen med selvmordsrater.

Forfatterne av studien, som er gjennomført med midler fra the National Patient Safety Agency i England, valgte ut ni anbefalinger utarbeidet av the National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People i 2001, og undersøkte hvordan de er blitt tatt i bruk i tjenester innen psykisk helsevern i England og Wales.

Forskerne sammenlignet selvmordsratene ved en rekke tjenester der anbefalingene var blitt implementert i ulik grad.

Her er noe av det de fant:

1. Flere anbefalinger ble tatt i bruk innen psykisk helse-feltet i tidsrommet (0·3 pr tjeneste i 1998 mot 7·2 i 2006)
2. Lavere selvmordsfrekvens var assosiert med implementering av anbefalinger
3. Den største reduksjonen i antall selvmord kunne knyttes til:

  • 24-timers krisehjelp
  • Lokale retningslinjer for behandling av ROP-pasienter (rus og psykiatri)
  • Tverrfaglig oppsummering etter selvmord

Forfatterne konkluderte med at måten tjenester som tilbys innen psykisk helse-feltet utføres på, kan påvirke antall selvmord som begås av personer som mottar behandling fra disse tjenestene.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slik kan du bytte til et annet antidepressivum

Tabell for skifte av antidepressiver fra Tiidschrift voor Psychiatrie.

Å bytte antidepressiver kan være vanskelig. En nederlandsk psykiatristiftelse har laget en oversikt over hvordan du kan bytte.

Stiftelsen bak det nederlandske tidsskriftet Tiidschrift vor Psychiatrie har utgitt en tabell som viser forslag til hvordan man kan bytte mellom forskjellige antidepressiver. Tilknyttet tabellen finner du endel generelle betraktninger om skifte av antidepressiver. Tabellen har som mål å være enkel å bruke og inneholder derfor bare den viktigste informasjonen og generelle råd. Ved avvikende metabolisme, komorbiditet, høy alder og andre faktorer må behandlingen skreddersys.

Den nederlandske stiftelsen har også laget tabeller for bytte av antipsykotika, stemnings-stabilisatorer og omregning av doser mellom benzodiazepiner.

En gradvis overgang er generelt den mest akseptable metoden for å bytte, med mindre pasienten har fått en alvorlig eller akutt reaksjon på nåværende behandling.

Oppslagsverket UpToDate har også en grundig artikkel om skifte av antidepressivum. De skriver blant annet at et skifte kan være aktuelt når pasienten ikke responderer på et bestemt medikament eller får bivirkninger av det. Legen må være kjent med de farmakologiske egenskapene til legemiddelet som skal avsluttes, risikoen for legemiddelinteraksjoner og tiden det tar før det nye legemidddelet får effekt. Likeledes må man være oppmerksom ved avslutning av behandling slik at pasienten ikke får abstinenssyndrom.

UpToDate har detaljert beskrivelse av skifte mellom de forskjellige medikamentene.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: PsykNytt lenker kun til publikasjonene i artikkelen, og er ikke på noen måte ansvarlig for innholdet eller eventuelle konsekvenser av å følge instruksjonene i publikasjonene.

Sjenert og sint kan bli psykiatrisk diagnose (Dagens Medisin)

Trass blir diagnose: Forslaget til ny versjon av DSM bekymrer fagfolk over hele verden. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

Sjenerte barn og folk med seksuelle fetisjer kan få en psykiatrisk diagnose i forslaget til nytt diagnosesystem. – Bekymringsfullt, sier psykolog Atle Dyregrov.

Forslaget til ny versjon av det innflytelsesrike diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) får psykologer, psykiatere og eksperter på psykisk helse over hele verden til å rase.

– Farlig forslag

Forslaget er skadelig og farlig, hevder kritikerne:

Sjenerte, sinte, eksentriske eller folk som har et ukonvensjonelt seksualliv vil få merkelappen psykisk syk med det nye forslaget, hevder de.

– DSM-systemet har direkte innflytelse på diagnosesystemet vi bruker i Norge, sier Atle Dyregrov, psykolog, dr.philos. og leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, til Dagens Medisin.

Dette vil påvirke vårt europeiske system ICD10, fordi det harmoniseres med det amerikanske DSM, sier han.

– Dette er bekymringsfullt ettersom diagnoser nå spiser seg inn på stadig flere livsområder, og sykeliggjør fler og fler aspekter i livet vår. Snart er det ikke et menneske som ikke passer inn i en diagnose, sier han.

Les hele artikkelen i Dagens Medisin her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Selvhjelp fungerer mot angstlidelser (BJPsych)

Nettbaserte selvhjelpsprogrammer kan være til stor hjelp for personer som lider av sosial fobi. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Selvhjelp fungerer for personer med angstlidelser, og jo flere medier som tas i bruk, desto mer effektiv er selvhjelpen. Slik oppsummerer forskere i en ny oversikt som skal være den første i sitt slag.

Selvhjelp er én metode pasienter kan ta i bruk mens de står på venteliste for terapi, og som de kan sette i gang med på egen hånd uten profesjonell hjelp. Selvhjelp tilbys gjennom bøker, CDer, DVDer og nettsider. Men er selvhjelp til noe hjelp?

Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse, der forfatterne har samlet all tilgjengelig kunnskap om effekten av og kostnadene ved selvhjelpstiltak ved angstlidelser. Etterspørselen etter terapibehandling er som regel langt større enn tilbudet. Behovet for billige og effektive alternativer er stort. Oversikten omfatter 31 studier, og dekker en rekke ulike typer angstlidelser:

generalisert angstlidelse

tvangslidelser

panikklidelse og/eller agorafobi

posttraumatisk stressyndrom

sosial fobi

Dette har forskerne funnet:

  • Selvhjelpstiltak er mer effektive sammenlignet med venteliste
  • Selvhjelpstiltak har enda større effekt når selvhjelpen er veiledet og er nettbasert eller tar i bruk multimedia
  • Behandling utført av terapeut er mer effektivt ved angstlidelser sammenlignet med selvhjelpstiltak

Forfatterne konkluderer med at:

Selvhjelpstiltak er effektive ved sosial fobi og panikkangst. Resultatene av studien viser at flere bør inkludere selvhjelpsprogrammer i behandlingen av denne typen lidelser.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Antipsykotiske depotinjeksjoner anno 2012 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

18 menn og 22 kvinner per 1 000 innbyggere brukte et antipsykotisk legemiddel i Norge i 2010. Ill.foto: Sage78, iStockphoto

Vi vil i denne artikkelen presentere effekt, farmakokinetikk og klinisk bruk av antipsykotiske depotinjeksjoner. Grunnlaget for artikkelen er et litteratursøk i PubMed og et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes erfaring innen psykiatri og farmakologi.

Etterlevelse er et stort problem ved bruk av antipsykotiske legemidler. Derfor ble det i 1960-årene utviklet depotinjeksjoner. Ved å redusere vannløseligheten betydelig har man oppnådd at virkestoffet diffunderer langsomt ut fra innstikksstedet, dermed er terapeutisk serumkonsentrasjon sikret igjennom hele perioden. Nyere studier viser at slik behandling kan gi redusert risiko for sykehusinnleggelser og tilbakefall av psykoser, sammenliknet med bruk av tabletter.

Antipsykotiske legemidler er effektive i behandling av schizofreni, og en rekke studier har vist at slike midler både bedrer symptomene og hindrer tilbakefall. Bruk av antipsykotika kan imidlertid medføre plagsomme bivirkninger, noe som bidrar til sviktende legemiddeletterlevelse (complicance) – omtrent én av to pasienter med schizofreni tar ikke tablettene som foreskrevet. Allerede etter ti dagers manglende bruk av antipsykotika øker faren for sykehusinnleggelse med 50 – 80 %.

For å løse dette problemet innførte man i 1960-årene depotinjeksjoner. Intramuskulære injeksjoner settes hver 2. – 4. uke, og pasienten er sikret terapeutisk vevskonsentrasjon i hele perioden.

Les mer: Bruk av antipsykotiske depotinjeksjoner

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Søk på tilskudd for å redusere tvang (Norsk Psykologforening)

Tilskudd for å redusere tvang: Sju millioner skal fordeles. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Helsedirektoratet skal fordele syv millioner kroner til tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang i psykisk helsevern. Søknadsfrist er 1. april.

Tilskuddsordningen skal styrke brukernes rettigheter og må ses i sammenheng med at Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 iverksatte en ny nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern.

Pasientdata fra Norsk pasientregister viser at om lag 5 000 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7 200 ganger i 2009. Det innebærer at 20 prosent av de som mottok døgnbehandling psykisk helsevern for voksne, ble tvangsinnlagt. 16 prosent av alle døgnopphold var basert på tvangsvedtak.

Tilskuddsmidlene som nå er utlyst, kan søkes av både statlige mottakere, kommuner, stiftelser og organisasjoner.

Gå til Helsedirektoratets nettsider for mer informasjon.

Les mer: Tilskudd skal redusere tvang

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: