Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

27. februar 2012

Tester for spiseforstyrrelser lett tilgjengelig

Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Ill.foto: Baloncici, iStockphoto

Utredning og behandling av spiseforstyrrelser byr på egne utfordringer. Egne skåringsverktøy kan være til hjelp.

Mange pasienter har vansker med å erkjenne at de har et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelsspråklige navn i norsk oversettelse:

BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking

BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)

CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)

ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen

EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)

EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)

Feeling Words Checklist

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 24.01.2011.

Ny veileder: Slik kan du ivareta etterlatte ved selvmord (Norsk Psykologforening)

Årlig registreres omtrent 525 selvmord i Norge og over 5000 etterlatte kan være sterkt berørt. Ill.foto: AlexSava, iStockphoto

«Vær der også når hverdagen kommer». Slik lyder ett av rådene i Helsedirektoratets nye veileder om hvordan man kan ivareta etterlatte ved selvmord. Veilederen gir plass til etterlattes egne tips om hvilke hjelpebehov de vil ha dekket.

Mange etterlatte etterlyser et system som rutinemessig sikrer dem kontakt med offentlig hjelpeinstans med kompetanse på selvmord, fremgår det av veilederen som retter seg mot både profesjonelle og frivillige hjelpere.

Skambelagt

For noen er selvmordet så skambelagt at man kvier seg for å søke profesjonell hjelp, og dessuten vet ikke etterlatte alltid hva slags hjelp de egentlig trenger i en situasjon som kan virke svært kaotisk. Hjelpen må tilbys umiddelbart.

«Dersom etterlatte ikke orker å takke ja med en gang, må tilbud om hjelp gjentas», heter det i veilederen som formidler konkrete råd fra etterlatte:

  • Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss.
  • Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig.
  • Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten.
  • Vær der også når hverdagen kommer.
  • Være fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs.
  • Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte.
  • Informer om hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig.
  • Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper.
  • Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem.
  • Ikke glem andre utenfor nærmeste familie.
  • Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende.
  • Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere.

Les mer: «Vær der også når hverdagen kommer»

Få et første innblikk i familieterapi

Det finnes flere former for familieterapi. Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto

Å få til endring i familieterapi innebærer at familiemedlemmene må forholde seg til hverandre på nye måter. Vi har samlet noen videoer som kan være til hjelp i arbeidet med familier og par.

Familieterapi settes gjerne sammen av elementer fra forskjellige psykoterapi-retninger. Vanlige former for familieterapi er systemterapi, strukturell familieterapi og funksjonell familieterapi. Denne engelskspråklige videoen forklarer hva noen av teknikkene består i og gir et eksempel på en familie som ikke fungerer helt. Terapeuten starter med å be familien spille ut en episode fra den foregående kvelden. Strukturell familieterapi ble utviklet av Salvador Minuhin, og teknikken beskrives nærmere i denne engelskspråklige videoen.

Forskjellige former for familieterapi anbefales for forskjellige problemer. Anerkjente NICE går gjennom sine gjeldende anbefalinger i Summary of Family Interventions recommended and reviewed in NICE guidelines.

Å si noe nytt til familiemedlemmer kan være vanskelig. I en video om teknikker ved familieterapi får far beskjed om å fortelle datteren noe hun ikke har hørt før. Om han klarer det? Se selv

Ved Universitetet i Tromsø arrangeres det videreutdanning i relasjons- og nettverksarbeid.

Aktuelle lenker:

Norsk forening for familieterapi

Atferdssenteret om funksjonell familieterapi

Summary of Family Interventions recommended and reviewed in NICE guidelines

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Oppdatert om toksisitet ved litium (The Lancet)

Flere kjemiske salter av litium brukes som stemningsstabilisator medisin ved bipolar lidelse. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

Litium er blitt brukt i behandlingen av bipolar lidelse i over femti år. Hvor trygt er det å bruke medikamentet?

Potensielle bivirkninger ved behandling med litium har vært kilde til mye bekymring gjennom årene. Fram til i dag har imidlertid ingen publisert en systematisk oversikt over den toksiske profilen for legemiddelet. Det har en forskergruppe ved universitetet i Oxford endret på. Forskergruppen har foretatt et grundig og systematisk søk gjennom analyser som måler bivirkninger ved litium. Den endelige oversikten omfatter i alt 385 studier.

Forfatterne fant at litium kan knyttes til økt risiko for fire forskjellige bivirkninger:

1. Redusert evne til å konsentrere urinen
2. Hypotyreose
3. Hyperparathyreoidisme
4. Vektøkning

Risikoen for nyresvikt i siste stadium er lav.

Karakteristisk for litium er hvor lite som skiller terapeutisk og toksisk dose. Det er derfor viktig å foreta regelmessige blodprøver for å sørge for et stabilt og korrekt litiumnivå. På grunn av risikoen for hyperparatyreoidisme anbefaler forskerne at kalsium måles både før og under behandling.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Færre tilbakefall av psykose ved flerfamiliegrupper (Sykepleien.no)

Flerfamiliegrupper: Familieatmosfæren endres, risiko for oppblomstring av symptomer blir mindre, medisineringen blir bedre etterfulgt og funksjonsnivået øker. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Pasienter som har deltatt i flerfamiliegrupper opplever sjeldnere tilbakefall og reinnleggelser enn de som får individuell behandling

Et gunstig emosjonelt klima i familien kan redusere risikoen betydelig for tilbakefall ved psykoselidelser. Psykoedukative flerfamiliegrupper bygger på denne kunnskapen. Pasienter og familiemedlemmer møtes regelmessig og deler erfaringer og samarbeider om løsninger på hverdagens utfordringer.

I denne artikkelen vil vi først kort beskrive hva et psykoedukativt flerfamiliegruppetilbud innebærer og så formidle erfaringer og råd fra foreldre som har en sønn eller datter med en psykoselidelse. Vi gjennomførte fokusgruppeintervjuer med foreldre fra tre flerfamiliegrupper hvor de sentrale spørsmålene var: Hvordan har dere forstått de psykotiske problemene til barnet deres på ulike tidspunkter i sykdomsforløpet, og hvordan kan foreldre best forholde seg i en slik situasjon? Artikkelen er skrevet i nært samarbeid med disse foreldrene.

Den psykoedukative familietilnærmingen ved psykoselidelser integrerer tiltak som bedrer situasjonen for både pasientene og familiemedlemmene deres. Familiemedlemmene får hjelp til å forstå hva pasienten er rammet av og råd om hvordan de kan anvende denne kunnskapen til å støtte ham eller henne. Når personer som er sårbare for psykoseutvikling er i et miljø preget av kritikk, fiendtlig holdninger eller følelsesmessig overinvolvering («Expressed Emotion»), bidrar dette til en forverret prognose. Hvis familiene ikke får hjelp vil risikoen for tilbakefall øke.

Les mer: Gir færre tilbakefall av psykose

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Last ned gratis bok om etikk i arbeidshverdagen (Sykepleien.no)

Edel Johanne Austli Børslett, Gerhard Heilmann, Lillian Lillemoen & Reidar Pedersen: La etikken blomstre i praksis - En bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen

God innføring i praktisk etikk.

Etikk, kompetanse og kvalitet er tett sammenvevd. Fagpersoner, administrativt personale og den politiske ledelsen i Bærum kommune så betydningen av å satse på kompetanseheving innen etikk og refleksjonsarbeid. Derfor satte de i gang et etikkprosjekt. Denne boken er et resultat av et prosjekt som har gått over en treårsperiode, der målet har vært å gi brukerne bedre tjenester.

Etikkprosjektet skulle engasjere flest mulig av de ansatte og boka forteller om ulike valg som ble gjort underveis. Prosjektet var systematisk oppbygd og fem forskjellige tjenestesteder ble involvert.

Etikkskolering var en av hjørnesteinene i prosjektet. Alle ansatte har fått tilbud om grunnkurs i etikk (totalt åtte timer). Det ble opprettet refleksjonsgrupper lokalt med kvalifiserte fasilitatorer. De etiske refleksjonene tok utgangspunkt i aktuelle utfordringer i den enkeltes arbeidshverdag. For å kunne håndtere mer kompliserte etiske utfordringer opprettet kommunen en egen klinisk etikk-komité (KEK). Å være medlemmene av KEK krevde videre etikkskolering. Kommunen valgte å ha både en jurist og teolog representert.

Forfatterne beskriver hvordan kommunen har innhentet ekstern kompetanse, spesielt fra Senter for medisinsk etikk. Prosjektet bygger også på erfaringer fra Norsk Sykepleierforbund sitt etikkarbeid og Kommunenes Sentralforbund sin etikksatsing.

Boken beskriver kort hva som kjennetegner etikk og moral og gir leserne en rask repetisjon av etisk teori og begreper. Leserne får konkrete eksempler på hva refleksjonsarbeid innebærer: Å stimuleres til å gjøre egne assosiasjoner.

Boken gir en god innføring i hvordan en kommune praktisk kan få gjennomført satsning på etikk. Kompetansehevning koster penger. Forfatterne mener det å satse på etikk vil gi kommunen gevinst på sikt.

For mindre kommuner vil jeg anbefale å samarbeide på tvers av kommunegrensene. I påvente av mer formell organisering, kan en to-tre kollegaer laste ned etikkboken fra nettet og la seg inspirere til felles refleksjon.

Boka kan fritt lastes ned fra nettet.

Les hele anmeldelsen her

Bruk av cannabis fordobler risikoen for alvorlige trafikkulykker (BMJ)

Cannabis og kjøring - en farlig kombinasjon i trafikken. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Cannabis-bruk øker risikoen for alvorlige ulykker i trafikken, især livsfarlige kollisjoner, viser en ny kanadisk studie.

Cannabis (marijuana) er det mest brukte illegale stoffet i verden, og antall rapporter om kjøring i påvirket tilstand har økt de siste årene. Forskere fra Canada publiserte nylig en systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier om kollisjoner med motorkjøretøy. De tok også med studier som målte cannabis-forbruket hos sjåfører, enten gjennom blodprøver, eller ved selvrapportering.

Forfatterne fant at kjøring i påvirket tilstand etter cannabis-inntak var assosiert med en markant økning av risikoen for alvorlige trafikkulykker, sammenlignet med kjøring i upåvirket tilstand.

De konkluderer med at inntak av cannabis kan knyttes til økt risiko for ulykker med motorkjøretøy, særlig livstruende kollisjoner.

Forskerne håper at informasjonen kan brukes som et utgangspunkt for kampanjer rettet mot kjøring i påvirket tilstand. Et eksempel er regionale og nasjonale tiltak for å kontrollere bruken av narkotiske stoffer ved føring av motorkjøretøy, andre tiltak kan sikte mot å øke den generelle bevisstheten om temaet.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kraftig økning av bilførere som bruker metamfetamin (Folkehelseinstituttet)

Flere kjører med metamfetamin i blodet nå enn for ti år siden. Ill.foto: liopuga, iStockphoto

I løpet av de ti siste årene har andelen av bilførere i Norge som har brukt metamfetamin økt betydelig. Andelen bilførere som har brukt amfetamin har tilsvarende minket betraktelig. Denne endringen følger endringen i politiets beslag av disse stoffene. Det viser en studie gjort av Folkehelseinstituttet.

Studien omhandler forekomst av rusmiddelbruk blant bilførere stoppet av politiet mistenkt for påvirket kjøring i perioden 2000 – 2009.

Amfetaminer (amfetamin og metamfetamin), benzodiazepiner (beroligende midler og sovemedisiner) og THC (hasj) er etter alkohol de stoffene som Folkehelseinstituttet påviser hyppigst i blodprøver fra bilførere mistenkt for påvirket kjøring. Denne studien viser sammenfallende trender mellom funn av amfetaminer og benzodiazepiner i blodprøver fra bilførere mistenkt for påvirket kjøring og beslagsstatistikk av slike rusmidler fra politiet.

Flest påvirket av metamfetamin

Endringen i total forekomst av bilførere som har brukt amfetaminer endret seg ikke i studieperioden, men andelen bilførere med metamfetamin i blodet økte derimot betydelig. I år 2000 fant man metamfetamin i bare tre prosent av de analyserte prøvene. I 2009 hadde denne andelen steget til 35 prosent. Resultater fra studien viser funn av amfetamin alene i bare fem prosent av prøvene i 2009 mot 32 prosent i 2000.

Metamfetamin er et sentralstimulerende stoff som er kjemisk nært beslektet med amfetamin. Virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Etter inntak kan imidlertid metamfetamin gå noe raskere over til sentralnervesystemet enn amfetamin fordi det er mer fettløselig.

Vanlig med kombinert rusmiddelbruk

Det totale datagrunnlaget for studien består av cirka 40 000 bilførere. Blant disse bilførerne samlet i hele perioden, hadde cirka 40 prosent amfetaminer i blodet, og cirka 55 prosent hadde ett eller flere beroligende midler eller sovemedisin av typen benzodiazepiner i blodet. To tredjedeler av bilførerne påvirket av metamfetamin eller amfetamin hadde i tillegg brukt ett eller flere beroligende midler eller sovemedisin.

Les hele artikkelen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: