Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2012

Ber helsepersonell behandle psykiske og fysiske lidelser samtidig (The King’s Fund )

Depresjon etter hjerteinfarkt kan forsinke helingsprosessen betydelig. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Tradisjonelt har psykiske og somatiske lidelser blitt behandlet separat, og behandlingen har vært mer fokusert på tilstanden enn på pasienten, konkluderer britiske forskere. De maner helsepersonell til å integrere behandlingen av fysiske og psykiske lidelser.

Psykiske lidelser som opptrer samtidig med en somatisk lidelse, forblir ofte uoppdaget. En ny rapport fra britiske The King’s Fund and Centre for Mental Health hevder at separat behandling gir dårligere resultater for pasientene, og koster helsevesenet milliarder av kroner.

Forfatterne fremholder at et tettere samarbeid mellom helsepersonell som jobber med henholdsvis fysisk og psykisk helse hos pasientene, gir bedre resultater og reduserer kostnader.

Den nye rapporten fra The King’s Fund konstaterer at underliggende psykiske lidelser som forblir ubehandlet, gir helsevesenet økte kostnader på lang sikt. For hvert åttende pund som brukes på kroniske tilstander, er ett pund knyttet til dårlig psykisk helse. Det betyr 8-13 milliarder pund i utgifter for det britiske helsevesenet årlig.

Rapporten fra viser at underliggende og ubehandlede psykiske plager kan føre til:

  • Høyere antall innleggelser på sykehus: pasienter med kronisk lungesykdom tilbringer dobbelt så lang tid på sykehus dersom de også har en psykisk lidelse
  • Økt bruk av helsetjenester utenfor sykehus: Diabetes-pasienter som også har psykiske plager, benytter helsetjenester dobbelt så mye som diabetes-pasienter uten samtidige psykiske plager
  • Mindre evne til selv-ivaretakelse: Personer med hjertesykdom eller andre langvarige somatiske komplikasjoner, som også har psykiske lidelser, har nedsatt evne til å ta vare på fysisk helse, ta medisiner som foreskrevet, og følge opp legeavtaler.

I tillegg til å bety økte kostnader for den offentlige helsetjenesten, fører  underliggende psykiske lidelser også til dårligere kliniske resultater og lavere livskvalitet for pasientene, ifølge rapporten.

Studiene oversikten viser til peker på viktige sammenhenger mellom fysisk og psykisk helse:

  • Dødelighet etter hjerteinfarkt er tre til fem ganger større dersom pasienten også lider av depresjon
  • Barn med diabetes har økt risiko for å utvikle synsskader dersom de også lider av depresjon
  • Samtidige psykiske lidelser kan ha større innvirkning på livskvalitet enn det den fysiske lidelsen har

Hoved-forfatteren av rapporten oppsummerer slik:

«Dagens tilnærming til pasienter med komorbide somatiske og psykiske lidelser står i fare for å mislykkes, med mindre behandlingen av disse pasientene tar sikte på å ivareta hele mennesket. For å kunne oppnå dette, må behandlingen av psykiske lidelser ikke bare følge behandlingen av fysisk sykdom som et vedheng, men som en integrert del av behandlingen.»

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skriv ut pasientbrosjyrer om depresjon

Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om depresjon. Du finner lenke til brosjyrene nederst i saken.

Alvorlig depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, med så stor utbredelse (prevalens) som fem til ti prosent hos voksne, ifølge BMJ Best Practice.

Best Practice oppsummerer at blant personer i alderen 18 til 44 er depresjon den viktigste årsaken til uførhet og for tidlig død.

Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10 deler depresjon i mild til moderat depresjon og alvorlige depressive episoder.

Mild til moderat depresjon karakteriseres av depressive symptomer og noe nedsatt fungering, mens alvorlig depresjon kan omfatte agitasjon og somatiske symptomer, konstaterer Clinical Evidence.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen.

Helsebiblioteket oversatte i 2011 to brosjyrer om depresjon.

Du finner brosjyrene her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 17. januar 2011.

Antipsykotika mest effektivt for å forebygge vold (Health Technology Assessment)

Personer med psykiske lidelser har statistisk sett større sjanse for å være ofre for vold, enn selv å utføre voldelige handlinger. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Antipsykotika er det mest effektive tiltaket i forebyggingen av vold utført av personer med psykiske lidelser, ifølge en ny engelsk studie. Kognitiv atferdsterapi har moderat effekt.

Frykten for å bli utsatt for uprovosert vold fra fremmede personer med psykiske lidelser, finner lite støtte i statistikk. Tall fra en amerikanske studie viser at mennesker med psykiske lidelser har 14 ganger større sjanse for å bli offer for vold, enn selv å bli arrestert for voldelig atferd.

Vold mot fremmede utført av personer med psykiske lidelser, forekommer likevel fra tid til annen. Hvilke tiltak er mest effektive i forebyggingen og håndtering av slik vold?

En ny studie fra Universitetet i Liverpool gir en oversikt over effekten av ulike tiltak som tar sikte på å forhindre og håndtere voldelig atferd.

Metaanalysen omfatter 198 relevante studier. Forfatterne understreker at resultatene fra litteraturen innen området varierer sterkt,  hvilket gjør det vanskelig å gjennomføre en solid analyse.

Til tross for sprikende resultater, framhever forskerne tre tiltak som effektive i forebyggingen av vold:

  • Atypiske antipsykotika
  • Psykologiske tiltak
  • Kognitiv atferdsterapi

Forskerne konkluderer med at enkelte tiltak som tar sikte på å redusere voldshandlinger utført av personer med psykiske lidelser, er effektive. Mangfoldet i forskningslitteraturen gjør det imidlertid vanskelig å oppsummere solid kunnskap om effekten av størsteparten av intervensjonene som er tilgjengelige.

Kognitiv atferdsterapi har liten til moderat effekt, mens atypiske antipsykotika er mest effektivt i forebygging av vold.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les spesialtidsskrifter om psykologiske traumer hos Helsebiblioteket

Virkningen av traumer følger mange gjennom hele livet. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene traumer, stress og overgrep. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Helsebiblioteket abonnerer på samtlige 63 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen. De dekker katastrofer, seksuelt misbruk av barn og en rekke andre områder. Du finner dem på emnesidene for traumer, stress og overgrep.

Noen eksempler:

Crisis publiserer artikler om suicidologi og potensielt livsviktig informasjon relevant for alle som arbeider med kriseintervensjon og selvmordsforebygging. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette tidsskriftet.

International Journal of Stress Management publiserer forskningsartikler om å identifisere stress og håndtere stress. Tidsskriftet er tverrfaglig og henvender seg til psykiatere, psykologer, andre helse- og sosialarbeidere, samt skole- og næringslivsfolk. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese dette tidsskriftet.

Psychological Trauma beskriver og diskuterer empirisk forskning om de psykologiske virkningene av traumer. Tidskriftet behandler et vidt spektrum av traumerelaterte emner: vurdering og diagnostikk, psykologisk behandling, traumeraksjoners patofysiologi, helsetjenester med mer. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese også dette tidsskriftet.

Psychology of Violence er et nytt tidsskrift som i skrivende stund har kommet ut med to numre. Det tar for seg partnervold, frykt, vold mot barn, barn som har vokst opp med vold og hvordan de kan bryte voldsmønstre.

Aktuelle lenker:
Tidsskrifter om traumer, stress og overgrep
Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. 

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 2.mai 2011.

Salutogene samtalegrupper – et tilbud i kommunene (psykiskhelsearbeid.no)

Salutogene samtalegrupper fokuserer på helse og helsefremming, fremfor bekjempelse av sykdom. Ill.foto: andreart, iStockphoto

I salutogene samtalegrupper er strategien å øke bevisstheten om eget potensiale og egne ressurser. Som et tilbud ved kommunale dagsenter, på dagsenter eller ved et Lærings- og mestringssenter kan det virke helsefremmende.

Samhandlingsreformens fokus på forebygging, blant annet i form av lærings- og mestringstilbud i kommunene gjør slike mestringsorienterte gruppetilbud aktuelle og relevante for kommunehelsetjenesten. En viktig grunn til dette er at Salutogene samtalegrupper fokuserer på helse og helsefremming, fremfor bekjempelse av sykdom, som ellers gjerne er innfallsvinkelen i tradisjonell behandling av psykiske helseproblemer.

I boka Læring og Mestring-et helsefremmende perspektiv, forfattet av Anners Lerdal og May Solveig Fagermoen, presenterer Eva Langeland teorigrunnlag, sentrale prinsipper og måter å drive salutogene samtalegrupper på.

Eva Langelands doktorgradsarbeid viser bl.a at gruppebehandlingen gir signifikant bedre effekt på deltakernes mestringsopplevelse, sammenlignet med ordinært tilbud (Langeland mfl, 2006) . Universitet i Bergen skriver at en evaluering etter senere gjennomførte salutogene samtalegrupper viser at deltakerne opplever behandlingen som nyttig. Den bidrar til en bedre hverdag og til bedre psykisk helse (Langeland og Vinje, 2010).

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hold deg oppdatert innen familiepsykologi på Helsebiblioteket

Helsebiblioteket gir gratis adgang til mange tidsskrifter. Ill.foto: danielle71, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdet familiepsykologi. 

Helsebiblioteket abonnerer på samtlige 62 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Helsebiblioteket har ikke egne sider for familiepsykologi eller familieterapi, men har lagt tidsskriftene inn på undersidene om psykisk helsearbeid.  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems, & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmene.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og dermed av interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tvang oppleves ulikt (psykiskhelsearbeid.no)

En ny rapport konkluderer med at brukere og ansatte har svært ulik forståelse av både virkninger av og hensikt med bruk av tvang. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

Ulik vurdering av skadevirkningene av tvangsbruk, og av om en person har innsikt i egen lidelse eller ikke. Dette er blant faktorene som skaper konflikt mellom brukere og ansatte i de psykiske helsetjenestene, viser ny studie om tvangsbruk.

-Studien viser hvor ulike perspektiver brukere og ansatte kan ha. Vi mener det kan være konfliktddempende, og bidra til bedre behandling, at både de som utsettes for tvangsbruk og de som gjennomfører den får en økt bevissthet om hvor ulikt de kan oppfatte situasjoner, sier psykolog og SINTEF-forsker Tonje Lossius Husum.

Sammen med sosiolog Reidun Norvoll lanserte hun 21. mars studien «Som natt og dag? – Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang».

Samme dag kom også en kortversjon av rapporten.

Fem hovedfunn

De to forskerne har gjennomgått litteratur om tvang. Hovedfunnet er at særlig disse fem faktorene kan forklare forskjellene i forståelse mellom brukere og ansatte når det gjelder bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene:

Forskjeller i menneskesyn og forskjellige «bilder» av pasientene: For eksempel kan pasienten oppleve at de ansatte har et sterkt fokus på at han eller hun er farlig, mens vedkommende selv ikke vurderer seg som farlig og aggressiv.

Ulike syn på tvang: Personalet kan ofte undervurdere skadevirkningene av tvang, og oppleve tvang som eneste mulighet mens brukeren kan mene at det finnes alternativer.

Ulike syn på psykiske lidelser; årsaker og behandling: Mens brukeren kan ønske å få dekket grunnleggende behov som bolig, arbeid, utdanning, nettverk eller økonomi, kan behandlingen være bruk av medisin som ikke svarer til brukerens behov.

Utfordringer i relasjon og kommunikasjon: Mens personalet kanskje bare ser vedkommende som en pasient, opplever personen selv at han eller hun har flere roller. De innlagte er opptatt av hele livet sitt, alt de har opplevd og kommer til å oppleve, mens personalet ofte kan være opptatt av her og nå-situasjonen og av å holde ro og orden i sykehusposten.

Ulike syn på brukermedvirkning, og på om pasienten har innsikt i egne vansker: Pasientene ønsker ofte mer dialog, medvirkning og å bli tatt på alvor. Det pasienten sier kan lett bli tolket som symptomer og inn i en forståelse av at vedkommende ikke har innsikt i egne vansker, og derfor ikke bli tatt på alvor.

Les mer her: Tvang oppleves ulikt

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Antidepressiva under svangerskapet kan være trygt for fosteret (Folkehelseinstituttet)

Ingen økning av fosterskader etter bruk av antidepressiva, ifølge MoBa-studien. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Over en prosent av gravide i den norske mor- og barnstudien (MoBa) brukte medisiner mot depresjon i svangerskapet. For noen gravide er slik behandling nødvendig, men er dette trygt for fosteret? I en ny delstudie fra MoBa er det ikke vist noen økt risiko for medfødte fosterskader, for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt etter bruk av antidepressiva.

Nesten 700 av over 63 000 deltakere i denne MoBa-studien brukte medikamenter mot depresjon mens de var gravide. Litt over 1000 kvinner brukte slike medisiner de siste seks måneder før svangerskapet, men sluttet når de ble gravide. Samlet sett fant man ingen økning av fosterskader, lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel etter bruk av antidepressiva. Flere typer antidepressiva var benyttet, men moderne antidepressiva (SSRI) var de klart mest brukte. Ingen av enkeltmedisinene ga økt risiko for uheldige effekter i svangerskapet. Heller ikke tidsrommet for når legemidlene ble brukt så ut til å ha noen betydning.

Ved bruk av alle legemidler vil gravide, leger og farmasøyter være ekstra forsiktige fordi eventuelle bivirkninger også angår et spirende liv i en spesielt sårbar fase. Legemidler som har spesielt uheldige bivirkninger i svangerskapet finnes, samtidig som det utvikles mange nye medisiner der man ikke vet nok om hvor trygge de er. Mange nye medisiner brukes mot depresjon og angst, og derfor er informasjon om disse er trygge i svangerskapet etterspurt. Noen tidligere studier har gitt mistanke om at risikoen for medfødte hjertefeil kan være økt ved bruk av enkelte antidepressiva.

– Som for alle legemidler, er det viktig å være restriktiv og ha en god grunn til å forskrive antidepressiva til gravide, sier Hedvig Nordeng og Malin Eberhard-Gran, som står bak studien.

Les mer her: Antidepressiva og svangerskap

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: