Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. mars 2012

Ny veileder i barne- og ungdomspsykiatri

Deprimert ung jente.
Veilederen omhandler de fleste psykiske lidelser som kan ramme unge mennesker. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Norsk barnepsykiatrisk forenings veileder i barne- og ungdomspsykiatri er nå tilgjengelig på nettet. Du finner lenke til veilederen nederst i denne artikkelen.

Den forrige utgaven kom i år 2000, og en god del er endret. Veilederen er delt i tre hoveddeler:

1: Diagnostikk og Utredning

2: Tilstandsbilder

3: Behandlingsmetoder og spesielle arbeidsområder.

Tilstandskapitlet er delt opp med ICD-10-koder. Hele veilederen er et omfattende dokument, men det er mulig å laste ned de enkelte kapitlene. I Helsebiblioteket har vi lenket til de enkelte kapitlene fra de respektive fagområdene.

Målgruppen er primært leger i spesialisering, og utgiverne ønsker at veilederen blir et nyttig hjelpemiddel i spesialistutdanningen. Den skal ikke erstatte lærebøker, men gi en oversikt over den viktigste kunnskapen på området og angi hva som anses som god praksis i klinisk arbeid i Norge. Forfatterne håper at veilederen kan både inspirere og oppdatere.

Les veilederen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kurs, utdanninger og bøker om miljøterapi

Aktivitet i et trygt miljø er en viktig del av miljøterapi. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Miljøterapi er en gjennomtenkt og systematisk tilretteleggelse av miljøets menneskelige og materielle ressurser, for å fremme optimale muligheter for utvikling som omfatter læring, følelsesmessig modning og økende personlig ansvar. Nederst i denne artikkelen finner du lenke til kurs, utdanninger og bøker.

Miljøterapi er en måte å legge til rette for at pasientene kan utvikle seg i et miljø som er gunstig i forhold til deres forutsetninger og evner. Selve miljøet blir da en del av terapien. En sentral bok om hvordan miljøterapi kan hjelpe barn og unge er Miljøterapi med barn og unge: organisasjonen som terapeut, skrevet av Erik Larsen og utgitt på Universitetsforlaget i 2004.

Toten barnevern- og kompetansesenter utdyper: – Miljøterapi er med andre ord en realitets- og aktivitetsbetonet metode, hvilket vil si at den har sitt utgangspunkt i konkrete tiltaksplaner, og består i at kvalifiserte miljøterapeuter aktivt utnytter de terapeutiske mulighetene som ligger i miljøaktiviteter. Når vi bruker begrepet aktivt, tenker vi på en terapeutisk bevissthet rundt når å styre, når å vente. Dette innebærer å være opptatt av hva som skjer, være intervenerende, dialogstyrende, oppmuntrende, grensesettende og strukturerende.

Olkowskaja og Landmark har skrevet en artikkelen  Hva gjør miljøterapi til terapi der de setter miljøterapien i forhold til annen psykoterapi. De beskriver miljøterapi  som terapeutisk samvær istedenfor terapeutisk samtale.

Aktiviteter

Å snakke om dagens opplevelser og å avslutte dagen på en god måte kan være en viktig del av miljøterapi. Daglige gjøremål som måltider gir mulighet for at problemer blir synlige og kan bearbeides.

Miljøterapi handler også om å utvikle selvstendighet. Mange trenger hjelp fra andre mennesker for å bli selvstendige. Behandlingen kan bidra ved å stille nye krav til pasienten. Det er viktig at kravene stilles slik at pasienten kan klare å innfri dem, så han eller hun får en opplevelse av selvrespekt.

Miljøterapi kan omfatte trening i praktiske eller intellektuelle ferdigheter. Ridning, slalom, malekurs eller andre aktiviteter kan være en viktig del av behandlingen.

Hva gjør det til fag?

Erik Larsen skriver at ”All miljøterapi vil være miljøarbeid, men ikke alt miljøarbeid vil være miljøterapi” (Erik Larsen 2004). Terapi-delen av ordet henspiller på systematikk eller profesjonalitet. Det finnes ingen spesifikk utdanning for faget i Norge, men påbyggingskurs for fagpersoner som har minst en bachelorgrad fra før. Det kan for eksempel være vernepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, spesialpedagoger, lærere, sykepleiere, psykologer eller leger.

Utdanning og kurs

Det finnes flere som arrangerer kurs i miljøterapi. Nettstedet Utdanning.no beskriver hva en miljøterapeut gjør og hvor man kan kvalifisere seg.

Bøker

Du kan lese bøker om miljøterapi i Google Books – Helsebiblioteket har satt opp et automatisk fulltekstøk etter bøker om miljøterapi.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– SSRI ikke førstevalg ved depresjon og alkoholmisbruk (Journal of Clinical Psychiatry)

Depresjon og alkoholmisbruk henger ofte sammen. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Harvard-forskere fraråder selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i behandlingen av depresjon hos personer som også sliter med alkoholmisbruk. SSRIer alene har ikke større effekt enn placebo. 

Andre typer antidepressiva har effekt, men kan være uheldige sammen med alkohol. Resultatene av studien innebærer et dilemma for utøvere innen psykisk helse-feltet.

Det er kjent at depresjon og alkoholmisbruk ofte går hånd i hånd. Den ene tilstanden påvirker og kompliserer ofte den andre.

Retningslinjer fra britiske NICE (National Institute for Health and Clinical Excellence) anbefaler å behandle alkoholproblemet først, og deretter å fokusere på den komorbide psykiske lidelsen, dersom denne fortsatt er tilstede etter 3 til 4 ukers avholdenhet.

Metaanalysen fra Harvard-forskerne oppsummerer effekten av antidepressiva hos pasienter med alvorlig depresjon og/eller dystymi, og samtidig alkoholmisbruk. Forfatterne fant 195 relevante studier, som alle sammenlignet effekten av antidepressiva med placebo.

De oppdaget at:

  • antidepressiver var mer effektive sammenlignet med placebo hos pasienter med komorbid alkoholmisbruk
  • selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) alene hadde ikke større effekt enn placebo
  • det fantes ingen signifikant forskjell mellom den relative effekten av forskjellige antidepressiva og placebo

– Analysen bekrefter at enkelte antidepressive legemidler (trisykliske antidepressiva) kan være nyttige i behandlingen av depresjon hos pasienter som også sliter med alkoholmisbruk. Resultatene avdekker et stort behov for mer kunnskap om nyere antidepressiva, så som SSRIer, hos denne pasientgruppen, oppsummerer forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Nytt syn på hvordan barn forstår andre mennesker (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Nyere studier basert på observasjoner av barns blikk og handlinger kan tyde på at småbarn helt ned til 16 måneder har en implisitt sinnforståelse som de ikke er i stand til å uttrykke direkte i ord eller handling. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto

En ny bølge av studier basert på observasjoner av småbarns bruk av blikket og hvordan de hjelper andre, har på en grunnleggende måte endret synet på barns tidlige forståelse av andre mennesker.

Sinnforståelse er forståelsen av at mennesker har tanker, følelser, motiver og hensikter som har betydning for hvordan de handler. Det er særlig den innsikten at mennesker kan handle ut fra en feil oppfattelse av virkeligheten, som har fått forskningsmessig oppmerksomhet. Ofte blir det sagt at barn i 3–5-årsalderen utvikler en «teori om sinnet» (Premack og Woodruff, 1978).

Tradisjonelle studier

I løpet av de siste 25 årene er det gjort mange hundre studier der målet har vært å avdekke når barn forstår at andre mennesker handler ut fra sin kunnskap om verden, også når det de vet, strider mot de faktiske forholdene. Oppgavene er i hovedsak av to typer: Maxi-oppgaver og Smarties-oppgaver. I en Maxi-oppgave kan et barn for eksempel få høre at sjokoladen til en gutt blir flyttet fra ett skap til et annet av moren mens gutten er ute av rommet. Spørsmålet til barnet er hvor gutten vil lete når han kommer inn igjen. I Smarties-oppgaver blir innholdet i en beholder endret, for eksempel blir det lagt blyanter i en Smarties-eske. Spørsmålet til barnet er hvilke forventninger en person som ikke kjenner til endringen, vil ha til innholdet i esken.

Selv om resultatene varierer noe med instruksjon og gjennomføring, har de fleste studiene funnet at barn som er yngre enn omtrent fire år, tror at gutten vil lete der tingen er flyttet til, og at personen vil tro at esken inneholder det nye innholdet. Barn over fire år svarer stort sett at gutten ser der tingen er ut fra hans kunnskap, det vil si der den var før den ble flyttet, og at personen vil tro at innholdet stemmer med det som står på esken. Den tradisjonelle konklusjonen er at yngre barn ennå ikke har utviklet tilstrekkelig sinnforståelse til å innse at andre mennesker kan mangle kunnskap eller tro noe som ikke stemmer med virkeligheten (se Tetzchner, 2001, under utgivelse; Wellman, Cross og Watson, 2001).

Nyere studier

I de senere årene har en del studier med mye yngre barn imidlertid sådd tvil om denne konklusjonen. Utgangspunktet for de nye studiene er en antakelse om at småbarn har en sinnforståelse som de ikke kan gi direkte uttrykk for. Tradisjonelle oppgaver av Maxi- og Smarties-typen fordrer kognitive og språklige ferdigheter som går ut over selve evnen til å forstå hva andre vet, og gir derfor et feil inntrykk av barnas forståelse (se Caron, 2009).

Les mer her: Tidlig sinnforståelse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

- Det er uheldig at en pasient bruker ulike benzodiazepiner samtidig. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller i farmakokinetikk. Det er ikke farmakologisk grunnlag for å bruke mer enn ett benzodiazepin til samme pasient. Formålet med undersøkelsen var å studere forekomst av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner i Norge.

Materiale og metode. Data ble hentet fra Reseptregisteret. Pasienter som fikk utlevert minst ett benzodiazepin i løpet av 2008 ble inkludert (n = 299 185). Andelen samtidige brukere av minst to ulike benzodiazepiner, samt mengden benzodiazepin forskrevet, ble beregnet og fordelt på kjønn og alder.

Resultater. 27 861 (14,6 %) av pasientene som fikk utlevert minst to benzodiazepiner i løpet av 2008, brukte med høy sannsynlighet to ulike benzodiazepiner samtidig. 13 267 (6,9 %) av pa-sientene fikk forskrevet minst to ulike benzodiazepiner på samme resept. Flest kvinner fikk forskrevet benzodiazepiner samtidig, men andelen samtidig bruk var høyere hos menn enn hos kvinner, og hyppigst i aldersgruppen 18 – 49 år.

Fortolkning. Det foreligger en betydelig og uheldig forskrivningspraksis ved at en og samme pasient får forskrevet ulike benzodiazepiner som brukes samtidig. Pasientene som bruker benzodiazepiner samtidig, får hovedsakelig disse forskrevet fra en og samme lege.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Nettbasert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom (The Lancet)

Interessen for nettbasert terapi øker. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom har stort utbytte av kognitiv atferdsterapi via nettet, konkluderer forskere i en fersk studie.

Tidligere studier har bekreftet at kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektivt ved kronisk utmattelsessyndrom, og internett kan gjøre behandlingsformen mer tilgjengelig for flere pasientgrupper. Interessen for terapi på nett har økt blant forskere innen psykisk helse-feltet.

Nederlandske forskere utviklet et nettbasert behandlingsprogram spesielt rettet mot tenåringer med kronisk utmattelsessyndrom. Nylig publiserte de resultatene fra programmet, som de har kalt FITNET (Fatigue in teenagers on the internet), i the Lancet.

Studien omfattet 135 tenåringer, hvorav halvparten deltok i FITNET, og halvparten mottok standard behandling – individuell psykoterapi eller gruppeterapi og treningsbehandling.

Undersøkelsen viste at FITNET var vesentlig mer effektivt enn standard behandling:

  • 75 prosent av pasientene som deltok i FITNET hadde fullt oppmøte på skolen, sammenlignet med 16 prosent hos kontrollgruppen.
  • 85 prosent av FITNET-gruppen rapporterte om fravær av utmattelse. I kontrollgruppen opplevde bare 27 prosent det samme.
  • Blant FITNET-pasientene opplevde 78 prosent normal funksjonsevne, sammenlignet med 20 prosent hos pasientene som mottok standard behandling.

Responsen på standard behandling i denne studien var lavere enn hva tidligere studier har rapportert.

Forskerne oppsummerte med at FITNET er et lett tilgjengelig og svært effektivt behandlingstilbud til til unge mennesker som lider av kronisk utmattelsessyndrom.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Forekomst av AD/HD blant pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening )

AD/HD er dokumentert å være en alvorlig risikofaktor for utvikling og opprettholdelse av rusmiddelavhengighet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Forekomst av AD/HD blant rusmiddelavhengige har til nå vært dårlig dokumentert. Denne studien viser at annenhver pasient med rusmiddelavhengighet skåret positivt på screening for AD/HD.

Hyperkinetisk forstyrrelse eller Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD) har i økende grad blitt identifisert som en tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet (Okie, 2006). Sentrale kjennetegn ved AD/HD er redusert konsentrasjon, samt mye rastløshet og impulsivitet registrert før 7-årsalderen. I Norge regner vi med at 3–5 % av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for AD/HD (Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen på barnetrinnet. Det er i dag internasjonal enighet om at forstyrrelsen vedvarer inn i voksen alder for omtrent to av tre AD/HD-diagnostiserte barn. For mange skjer det en aldersmessig modning som gjør at forekomsten avtar med alderen. Det kliniske bildet vil ofte endres ved at hyperaktiviteten og impulsiviteten reduseres, mens konsentrasjonsvanskene vedvarer.

Det har vært lite forskning på AD/HD-forekomst blant voksne, både i Norge og internasjonalt. På bakgrunn av DSM-IV-kriteriene ble det i en amerikansk studie anslått en forekomst av AD/HD blant voksne i aldersgruppen 18–44 år på 4,4 %, og flere menn enn kvinner får diagnosen (Kessler et al., 2005a). Rapportert kjønnsratio er ca. 1,7/1,8:1 (Kessler et al., 2005b). AD/HD kan i voksen alder forekomme sammen med andre psykiske problemer som bl.a. personlighetsforstyrrelser, angst og spenningstilstander, stemningslidelser og rusmiddelavhengighet. I amerikanske studier varierer forekomsten av AD/HD blant rusmiddelavhengige mellom 15 og 30 % (Wilens, 2004; Wilens, Spencer, & Biederman, 2000). Europeiske forekomstdata er få, men kliniske observasjoner tyder på at omfanget kan være tilsvarende, avhengig av hvilke grupper rusmiddelpasienter man forholder seg til, eksempelvis med hensyn til alder, kjønn og type rusmiddel.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ungdommens alkoholbruk henger sammen med foreldrenes alkoholforbruk.  Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Bakgrunn. Ungdommens alkoholbruk henger sammen med foreldrenes alkoholforbruk, men en eventuell sammenheng med beruselse hos foreldrene er lite undersøkt. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene.

Materiale og metode. Studien er prospektiv og basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995 – 97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000 – 01. Selvrapporterte spørreskjemadata og analyser ved bruk av logistisk regresjon, stratifisert på kjønn, ble benyttet.

Resultater. Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).

Fortolkning. Gjentatt beruselse, hyppig bruk av alkohol og det å ha prøvd narkotika var for tenåringer assosiert med det å ha sett foreldrene beruset. Det finnes andre forklaringsfaktorer studien ikke har kunnet kontrollere for, og ved tolking av resultatene bør det tas hensyn til det.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: