Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

19. mars 2012

Retningslinje om ROP-lidelser lansert

ROP står for Rus Og Psykisk lidelse. Ill.foto: laartist, iStockphoto

Helsedirektoratet og Helsebiblioteket lanserte 13. mars retningslinjen om dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) i nettvennlig innpakning.

Mens retningslinjer tradisjonelt har vært publisert som pdf-filer eller på papir, har Helsebiblioteket de siste par årene arbeidet med å tilpasse retningslinjene til Internett. Foreløpig er 11 retningslinjer publisert slik hos Helsebiblioteket. Du finner en oversikt over alle 11 på Helsebibliotekets side for retningslinjer under overskriften Norske retningslinjer. To av dem er av spesiell interesse for deg som arbeider med folk med rus- og psykisk helseproblematikk: retningslinjen for Legemiddelassistert rehabilitering og retningslinjen for dobbeltdiagnose (ROP-lidelser).

Du kan nå navigere direkte til det aktuelle kapitlet og lage lenker langt inn i innholdet. For nettsøk har dette ganske stor betydning. Du kan for eksempel søke på kommunenes ansvar i Google og  komme direkte inn på kapitlet som handler om dette.

Nettversjonen av retningslinjen ble lansert 13. mars i år, sammen med to andre nettjenester: ropbruker.no (et pasientnettsted) og snakkomrus.no (som skal være til hjelp for dem som jobber innen rusområdet).

Pasientinformasjon

Ropbruker.no gir pasienter ti gode tips om hva de har krav på. Det dreier seg blant annet om individuell plan, kartlegging av pårørende og psykisk helse, kartlegging av mulighet for og ønske om arbeid og utdanning.

Hjelp til terapeuten

Snakkomrus.no er laget for dem som har direkte kontakt med rusavhengige i arbeidet sitt. Der finner du kartleggingsverktøy, læringsmateriell og filmer som kan være til hjelp i arbeidet. Blant verktøyene finner du AUDIT, DUDIT, TWEAK, ALCHOL-e og DUDIT-e. Du finner også en rekke videoeksempler på hvordan du som lege, jordmor, psykolog eller sosionom kan starte og gjennomføre vanskelige samtaler.  Videoene viser hvordan du kan bringe samtalen inn på rusproblematikk og hvordan du kan få den ønskede informasjonen ved å stille åpne spørsmål.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Avkrefter hjerterisiko ved ADHD-medisiner hos barn og unge (NEJM)

ADHD-medisiner: Ingen fare for hjertet. Ill.foto: esemelwe, iStockphoto

En stor amerikansk studie avkrefter langt på vei mistanken om at ADHD-medisiner kan føre til alvorlige hjerte- og karsykdommer hos barn og unge. Forskerne vet fortsatt lite om langtidseffekten av bruken av medikamentene.

De siste årene har bekymringen for sikkerheten ved bruk av ADHD-medikamenter hos barn og unge, økt. Enkeltstående tilfeller av brå død på grunn av hjerte-og karsykdom som følge av rask hjerterytme og høyt blodtrykk har vært rapportert, men ingen studier har påvist noen årsakssammenheng mellom ADHD-medisiner og kardiovaskulære dødsfall.

Forskere fra USA har nå publisert resultatene av en massiv undersøkelse, med hele 1,3 millioner deltakere mellom 2 og 24 år. Forfatterne hentet data om alvorlige kardiovaskulære tilfeller fra pasientjournaler, og laget et estimat for den relative risikoen for slike tilfeller ved å sammenligne pasienter som brukte ADHD-medisiner med ikke-brukere.

De fant ingen signifikant forskjell mellom brukere og ikke-brukere av ADHD-medisiner når det gjaldt forekomsten av alvorlig hjerte- og karsykdom. De fant heller ingen signifikant forskjell mellom tidligere brukere av medikamentene og personer som bruker medikamentene i dag.

Forfatterne konkluderte slik:

Den omfattende studien gir ikke grunnlag for å si at bruk av ADHD-medisiner kan knyttes til økt risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer, uten at dette helt kan utelukkes.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Pasientbrosjyre om ereksjonsproblemer – kan skrives ut

Mann som trekker ut buksen sin
Ereksjonsproblemer kan være et utslag av andre sykdommer. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Ereksjonsproblemer kan være vanskelige å snakke om.  God informasjon til pasienten kan være til nytte og kan skrives ut på Helsebiblioteket.

Ereksjonsproblemer kan ha psykiske, fysiske og relasjonsmessige årsaker.  Noen ganger er ereksjonsproblemer et utslag av andre sykdommer.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2010.

Skriv ut Helsebibliotekets brosjyre om ereksjonsproblemer.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Artikkelen er en oppdatering av en tilsvarende artikkel i PsykNytt 10. januar 2011.

Her kan du lære å snakke med pasienten om rus

Alkoholmisbruk kan ha store konsekvenser for familier. Ill.foto: ejwhite, iStockphoto.

Det kan være vanskelig å snakke om rusproblemer. Den nye nettjenesten Snakkomrus.no gir verktøy og tips om hvordan du kan motivere pasienter til å gjøre noe med sine rusproblemer.

Nettstedet er delt i fire hoveddeler: Læringssafari, Samtalehuset, Videoteket og Kartleggingsverktøyene. Læringssafarien tar deg med på en rundtur i nettjenesten og forklarer på en levende måte hvordan sidene kan brukes. Samtalehuset gir eksempler på situasjoner og samtaler, mens Videoteket byr på en samling videoer. Kartleggingsverktøyene kan fylles ut og resultatene beregnes på nettet.

Læringssafari

Læringssafarien er noe så sjeldent som en bruksanvisning du har lyst til å lese. Selv om den kanskje ikke er nødvendig – Snakk om rus er så godt bygget opp at du sannsynligvis ikke trenger noen bruksanvisning!

Samtalehuset

Å snakke om rus kan være fruktbart i mange forskjellige situasjoner. Samtalehuset gir gode eksempler både på situasjonene og hvordan du kan innlede og gjennomføre samtalene. Én av videoene viser en fastlege som snakker med en mannlig pasient med søvnproblemer. Legen forteller om forskjellige årsaker til søvnproblemer og nevner alkohol som en av mange mulige årsaker. Han gir altså pasienten en meny å velge fra uten å legge press på noen måte. Etter videokuttet med lege og pasient kommenterer en psykolog hvilke teknikker legen har brukt og hvordan de virker.

I flere korte videoer får du eksempler på hvordan du kan sette i gang motiverende samtaler med folk som har rusproblemer. Rusmisbrukere, barn av rusmisbrukere og helsearbeidere snakker enkelt, forståelig og presist i korte videosnutter.

Samtalehuset understreker også grunnprinsipper som å vise empati, ferdigheter i kommunikasjon og bruk av åpne spørsmål, samt rådgiverstrategier som å planlegge samtalen.

Videoteket

Videoteket inneholder videoer sortert etter yrkesgruppe (lege, jordmor, psykolog, sosionom og helsesøster), og er sortert etter temaer. Her er det lett å finne fram og mye spennende å velge i.

Kartleggingsverktøyene

Snakk om rus tilbyr de fem skåringsverktøyene AUDIT, DUDIT, TWEAK, Alcohol-E og DUDIT-E som alle er selvutfyllingsverktøy. Pasienten kan velge å lagre skåren sin slik at han kan gå tilbake til den seinere. Sammen med skjemaene ligger også videosamtaler med to rusmisbrukere og to behandlere som beskriver sitt syn på bruk av skjemaer.

Snakk om rus er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet, av en arbeidsgruppe ved kompetansesenter rus – region øst (KoRus-Øst) og Nasjonal kompetansetjeneste samtidig rus- og psykisk lidelse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Verken aspirin, NSAIDs eller steroider virker mot Alzheimer (Cochrane)

Antiinflammatoriske midler gir ikke bedre kognitive ferdigheter ved Alzheimers sykdom. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Alzheimers sykdom rammer mellom én til to prosent av alle personer i alderen 65 til 70 år, og bortimot 20 prosent av alle over 80 år. Befolkningen i vestlige land blir stadig eldre, og forekomsten av sykdommen øker som en følge av dette.

Det er fortsatt usikkert hvorfor og hvordan Alzheimers sykdom oppstår. En populær hypotese er at betennelse i hjernen kan ha sammenheng med tilstanden. Undersøkelser som påviser at personer som bruker antiinflammatoriske midler har mindre sannsynlighet for å utvikle Alzheimers, har vært publisert.

I en ny, systematisk oversikt vurderte The Cochrane Dementia and Cognitive Improvement Group bivirkninger og effektiviteten av ulike antiinflammatoriske midler ved Alzheimers sykdom.

Forfatterne foretok et grundig søk og fant 14 relevante studier, samlet i fire kategorier:

1. Acetylsalisylsyre (Aspirin)

2. Steroider

3. Tradisjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske midler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAIDs)

4. Selektive cyclooxygenase-2 (COX-2) hemmere

Studiene var av varierende kvalitet, ifølge forfatterne.  Likevel var det mulig å summere:

  • Forskerne fant ingen signifikant bedring av nedsatte kognitive ferdigheter ved bruk av noen av de antiinflammatoriske midlene
  • Pasienter som fikk aspirin, opplevde flere blødninger sammenlignet med kontrollgruppen. Pasienter som fikk steroider, hadde høyere forekomst av hyperglykemi, anormale laboratorieresultater og ansiktsødem.
  • Pasienter som tok NSAIDs opplevde kvalme, oppkast, forhøyet kreatininnivå, leverkomplikasjoner og høyt blodtrykk.
  • De fant også en tendens til høyere dødelighet blant pasienter som var blitt behandlet med NSAIDs, sammenlignet med placebo.

Forfatterne konluderte med at:

Aspirin, steroider og ikkesteroide antiinflammatoriske midler har ingen nytteeffekt ved Alzheimers sykdom. Medikamentene kan derfor ikke anbefales som behandling av tilstanden.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitiv gruppeterapi kan være effektivt ved depresjon (British Journal of Psychiatry)

23 enkeltstudier er inkludert i en ny metaanalyse om gruppeterapi ved depresjon. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi som gruppeterapi kan være en effektiv behandling for personer som er rammet av depresjon, viser en ny studie fra Storbritannia.

The British Journal of Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt over effekten av gruppebaserte terapier ved klinisk depresjon. Forskerteamet fra Bristol har inkludert 23 studier i den nye metaanalysen, men forfatterne understreker at kvaliteten på kunnskapen om temaet er lav.

Oversikten viser at:

1. Gruppeterapi (kognitiv atferdsterapi – CBT) hadde bedre effekt i tiden rett etter behandling, ved oppfølging kort tid etter behandling, og ved oppfølging på lengre sikt, sammenlignet med standard behandling

2. Individuell CBT hadde bedre effekt i tiden rett etter behandling, sammenlignet med gruppe-CBT

3. Det var ingen forskjell i effektivitet mellom individuell CBT og gruppe-CBT ved oppfølging på lengre sikt

Forfatterne konkluderer med at:

Gruppe-CBT er nyttigere for personer med klinisk depresjon, sammenlignet med standard behandling. Individuell kognitiv atferdsterapi er mer effektivt enn gruppeterapi i tiden rett etter behandling, men etter tre måneder er det ingen forskjell i resultatene for de to terapiformene. Kunnskapen på området er utilstrekkelig, og da særlig når det gjelder gruppeterapier som ikke er basert på CBT.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fortsatt skepsis til bruk av antipsykotika hos eldre med demens (BMJ)

Bortimot en tredjedel av eldre pasienter i amerikanske pleiehjem får antipsykotika, ifølge forfatterne av en ny studie. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto

– Antipsykotiske legemidler bør ikke gis til eldre demenspasienter med mindre behovet er uttalt. Slik oppsummerer amerikanske forskere i en ny studie.

Få undersøkelser sammenligner effekten av ulike antipsykotika hos eldre demenspasienter. British Medical Journal publiserte imidlertid nylig en undersøkelse som kan være av interesse for klinikere som forskriver antipsykotika til denne pasientgruppen. Studien omfattet 75 445 brukere av ulike antipsykotiske medikamenter, som alle var 65 år eller mer, og som var pasienter ved pleiehjem i USA.

Forfatterne av den nye studien hadde som mål å undersøke om risikoen for dødelighet var den samme for de ulike medikamentene, eller om enkelte antipsykotika pekte seg ut som sikrere å bruke for eldre pasienter.

Her er noen av funnene:

  • Sammenlignet med risperidon – det mest brukte antipsykotiske legemiddelet hos pasienter med demens – hadde haloperidol økt risiko for dødelighet, mens quetiapin hadde redusert risiko
  • Effekten av medikamentene var størst kort tid etter behandlingsstart og vedvarte etter at dosen ble justert
  • Det var sammenheng mellom dose og respons ved alle medikamentene, med unntak av quetiapin

Funnene i studien påviser ingen direkte årsakssammenhenger. Forskerne konkluderer likevel med at studiene  gir grunnlag for å advare mot å bruke antipsykotika hos eldre pasienter, med mindre det er et tydelig behov. Datamaterialet antyder at risikoen for dødelighet øker med høyere doser, og ser ut til å være høyest for haloperidol og lavest for quetiapin.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Antidepressiva virker ikke på alle med demens og depresjon (Dagens Medisin)

80-85 prosent av demenspasienter med depresjon kan med fordel seponere de antidepressive medisinene, viser en ny, norsk undersøkelse. Ill.foto: sxc.hu.com

Demente pasienter med sterke depresjoner ble verken verre eller bedre med antidepressiva. Dette kan tyde på at medisinene de brukte ikke har virkning.

Dette er blant funnene i en studie som forsker Sverre Bergh tilknyttet Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet har utført i anledning doktoravhandlingen han skal forsvare 12. april.

Sammen med veilederne professor Knut Engedal og dr. med. Geir Selbæl har han fått antatt en artikkel om dette i British Medical Journal, melder sykehuset.

Sverre Bergh forteller at spesielt to funn har vakt interesse. I den gruppen som seponerte de antidepressive medisinene var det signifikant mer depresjonssymptomer enn i gruppen som fortsatte med sine medisiner. I forlengelsen av dette fant de ut at det var en relativt liten gruppe som utløste den statistiske forskjellen.

– Dette var i hovedsak pasienter som ved starten av undersøkelsen hadde milde depresjonssymptomer. De som hadde sterke depresjoner ble verken verre eller bedre, det tyder på at medisinene de brukte ikke har noen virkning, sier Bergh.

Les hele artikkelen i Dagens Medisin her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: