Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

april 2012

Bruk Helsebibliotekets ressurser om alkohol

Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.

Helsebiblioteket har oppslagsverk, skåringsverktøy og andre ressurser som støtte til deg som hjelper mennesker med alkoholproblemer.

Alkohol er medvirkende årsak til ulike psykiske problemer, og en direkte årsak til mange sosiale problemer, vold og familieproblemer.

Hva kan Helsebiblioteket bidra med?

I Helsebibliotekets oppslagsverk finner du artikler om ulike temaer som alkohol, alkoholmisbruk og fosterskader som følge av mors alkoholforbruk. I arbeidet med pasienter vil skåringsverktøy som AUDIT (ti spørsmål), CAGE (fire spørsmål) og TWEAK (alkohol og gravide) være nyttige. Alle disse testene er gratis tilgjengelige.

Helsebiblioteket har samlet norske og utenlandske retningslinjer om alkohol og andre rusproblemer.

Det er utarbeidet pasientinformasjon om alkolisme, alkoholproblemer, metanol (tresprit), alkohol og legemidler, samt om trafikkulykker. Helsebiblioteket har også deltatt i redigeringen av Wikipedia-artikkelen om alkoholisme og alkoholabstinens.

Helsebiblioteket har samlet rapporter om rusproblemer og avhengighet. Disse handler om alt fra oppfølgingstilbud etter alkoholforgiftning, til rop-lidelser (rus og psykiatri) og relasjonen mellom alkohol og hjerte-karlidelser.

Helsebiblioteket har også samlet ressurser som organisasjoner, databaser og regelverk for rusarbeid. Er du interessert i forskning, vil du finne mye på sidene om oppsummert forskning. Det finnes også en del lover om alkoholomsetning, pliktmessig avhold og så videre.

I tillegg abonnerer biblioteket på tidsskrifter som Alcohol Research and Health, Journal of Alcohol and Drug Education og Psychology of addictive behaviors.

Aktuelle lenker:

Søk på alkohol i Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om rus og avhengighet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du norske svar på spørsmål om psykofarmaka

RELIS kan redusere usikkerhet om medisinering. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Regionale legemiddelsentre (RELIS) finnes i alle de regionale helseforetakene. De har tid og kunnskap til å besvare spørsmål om legemidler fra deg som er helsepersonell. Eller ligger et godt svar på spørsmålet allerede på nettsiden deres?

Hvilke antidepressiver kan du gi gravide i første trimester? Bør man gi antipsykotika til personer som har epilepsi i tillegg til psykosen?

Mennesker er mer kompliserte i virkeligheten enn i forskningsartikler og oppslagsverk. Mange har mer enn én sykdom, og mange tar flere typer medikamenter. Dette vet de som arbeider på RELIS. Tjenesten mottar mange spørsmål fra helsearbeidere over hele landet, og offentliggjør svarene på nettet slik at flere kan dra nytte av kunnskapen.

Foreløpig har de samlet over 18500 spørsmål om legemidler i basen sin. Har du noe du lurer på, eller må du ta en vanskelig avgjørelse? Sjansen er stor for at noen allerede har stilt spørsmålet til RELIS. Hvis ikke, kan du spørre selv og få kompetent hjelp.

RELIS tar også i mot meldinger om bivirkninger. Det er enkelt å melde fra. RELIS utgir årlige bivirkningsrapporter. Du kan også få se hvilke medikamenter som det er særlig oppmerksomhet rundt for tiden. Det kan for eksempel være på grunn av nye forskningsresultater eller bivirkninger.

Aktuelle lenker:

www.relis.no

Bivirkningsmeldinger

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Gratis retningslinje-app til mobilen (The Mental Elf)

NICE tilbyr retningslinjer og kvalitetsstandarder på mobil.

Britiske NICE er anerkjent for retningslinjer av høy kvalitet og er et forbilde også for norske retningslinjer. Nå kan du laste ned en app som gir tilgang til alle retningslinjer innenfor psykisk helse og en rekke andre fagområder.

En ny app til iPhone og Android-telefoner gir tilgang til 760 retningslinjer utgitt av den anerkjente organisasjonen NICE,  i fulltekst. NICE er en forkortelse for The National Institute for Health and Clinical Excellence.

PsykNytts fetter, The Mental Elf, har testet appen, og er stort sett godt fornøyd med den. Fetteren kunne ønsket seg en notatskrivingsfunksjon i appen, og mener også at søkefunksjonen ikke er helt optimal.

NICE har samtidig varslet at nye kvalitetsstandarder for behandlingen av en rekke tilstander innen psykisk helse vil komme på app´en, som personlighetsforstyrrelser, angst, ADHD og selvskading.

I tillegg finner du tre kvalitetsstandarder for temaer innen offentlig helse, hvorav to er relevante for ansatte innen psykisk helse-feltet:

1. Røykeavvenning

2. Alkohol (forebygging og behandling av alkoholmisbruk)

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

12-doblet risiko for selvmordsforsøk hos unge etter kontakt med psykiatrien (Journal of Child Psychology and Psychiatry)

trist jente på buss
Risikoen for selvmord hos unge mennesker øker betydelig dersom vedkommende har vært i kontakt med en psykiatrisk avdeling. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Unge mennesker som nylig har vært i kontakt med psykiatrien, har tolv ganger så høy risiko for selvmordsforsøk i forhold til andre unge, viser en ny, stor undersøkelse fra Danmark. Personer fra familier med lav sosio-økonomisk status er mer utsatt enn andre.

Forfatterne av den nye studien brukte opplysninger fra det danske nasjonalregisteret for å vurdere risikoen for selvmordsforsøk etter kontakt med psykiatrisk avdeling. De analyserte data om 72765 pasienter i tidsrommet 1983 til 1989, og fant at 3465 tilfeller av selvmordsforsøk forekom hos barn og unge mellom 10 og 22 år.

Forskerne definerte kontakt med en psykiatrisk avdeling som:

Benyttelse av psykiatriske tjenester ved psykiatrisk sykehus (inkludert innleggelse)

Behandling i poliklinikk

Psykiatrisk krisehjelp

Alle andre dag- og døgntjenester

Forfatterne inkluderte ikke pasienter som hadde blitt innlagt på psykiatriske avdelinger samme dag som selvmordsforsøket fant sted, eller som hadde forsøkt å begå selvmord i løpet av den første dagen av innleggelsen.

Studien identifiserte ikke gjennomførte selvmord, eller selvmordsforsøk som ikke førte til kontakt med helsetjenesten.

Her er noe av det forfatterne fant:

  • Pasienter som hadde hatt kontakt med en psykiatrisk avdeling hadde 12 ganger økt risiko for selvmordsforsøk, sammenlignet med personer som ikke hadde hatt slik kontakt
  • Risikoen for selvmordsforsøk var på det høyeste rett etter utskriving, men risikoen forble høy i mange år etter utskriving
  • Personer med personlighetsforstyrrelser, depresjon og rusavhengighet var mest utsatt
  • Unge mennesker som kom fra familier med lav inntekt, hadde markant høyere risiko for selvmordsforsøk

Funnene i denne studien understreker ifølge forfatterne behovet for en psykiatrisk vurdering i hvert enkeltstående tilfelle av selvmordsforsøk. Studien viser også at velkjente risikofaktorer, så som kontakt med en psykiatrisk avdeling, ikke slår ut likt hos den enkelte. Personer fra familier med lav sosio-økonomisk status er mest utsatt, noe som antyder at faktorer som påvirker individets sårbarhet og resiliens, så som sosio-økonomisk status, bør tas med i vurderingen.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Selvmord hver tredje dag i psykisk helsevern (Dobbeltdiagnose)

700 pasienter i psykisk helsevern døde av uventede årsaker i 2008-2011. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

I 2011 ble det rapportert 124 selvmord i psykisk helsevern. Den er nesten en dobling fra 2008. 124 innrapporterte selvmord i 2011 betyr at hver tredje dag tok en av pasientene sitt liv, i gjennomsnitt.

Slik er økningen de siste årene:

2008: 73

2009: 113

2010: 119

2011: 124

Totalt gir dette 429 selvmord i psykisk helsevern disse fire årene, som er meldt til Helsetilsynets Meldesentral.

I samme periode har det også vært meldt om andre unaturlige dødsfall i psykisk helsevern:

  • Overdosedødsfall: 55 (anslag tyder på at rundt ti prosent av disse dødsfallene er selvmord)
  • Annen dødsårsak: 52
  • Ukjent dødsårsak: 163

Totalt gir dette 699 innmeldte unaturlige dødsfall blant pasienter under behandling i psykisk helsevern i perioden 2008 til 2011. Til sammenligning var det 21 selvmord og ett overdosedødsfall under behandling i  somatiske helsetjenester i 2008 til 2011.

I en ny rapport presenterer Statens helsetilsyn en analyse av 7756 meldinger om uønskede hendelser blant pasienter under behandling i spesialisthelsetjenesten. Meldingene ble rapportert til tilsynsmyndigheten og registrert i Meldesentralen i årene 2008 til 2011:

  • 19 prosent av meldingene gjaldt unaturlige dødsfall
  • 20 prosent av alle meldingene kom fra psykisk helsevern. 44 prosent av disse meldingene omhandlet unaturlige dødsfall
  • 14 prosent av alle meldingene gjaldt hendelser knyttet til legemiddelfeil
  • 7 prosent av meldingene ble fulgt opp av Helsetilsynet i fylkene ved å opprette en tilsynssak, i de fleste tilfellene overfor virksomheten. Få meldinger førte til tilsynssak mot helsepersonell

Les mer her: Selvmord hver tredje dag i psykisk helsevern

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Andelen med angst blir færre med årene (psykiskhelsearbeid.no)

Angst er en vanlig lidelse hos eldre, både som egen sykdom og som ledsagende symptom til annen psykisk lidelse og somatiske sykdommer. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Hovedfunnene i et pågående forskningsarbeid ved Alderspsykiatrisk seksjon ved Sykehuset Namsos, viser at andelen med angst reduseres noe med årene. Dette i kontrast til studier av depresjon, der andelen med depresjon øker hos de eldste.

Både for målrettet forebygging og behandling vil studien gi forskningsbasert kunnskap om utvikling av angst i den eldre befolkningen.

Spesialergoterapeut Anne Følstad ved Seksjon alderspsykiatri, Sykehuset Namsos er i ferd med å studere utviklingen av angst i den generelle befolkning i 5-års kohorter av eldre basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 og 3).

Sammen med seg i forskningsarbeidet har hun overlege dr. med. Eystein Stordal, som er faglig veileder for studien. Studien ble nylig presentert på Landskonferansen i alderspsykiatri i Bergen, der 230 av landets fagpersoner innen alderspsykiatri var samlet.

Motivasjonen for å gå i gang med denne studien, er at tidligere forskning har vist en økning av depresjon, spesielt i den eldre befolkningen. Følstad ønsker nå å finne ut om en vil kunne se den samme økningen av angst hos den samme befolkningen i de samme alderskohortene ? Hennes påstand er at angst er en vanlig lidelse og at mange eldre som går til psykiatrisk behandling får mindre angst, når de har sosial støtte og deltar i ulike aktiviteter, spesielt sammen med andre. For å finne svar på dette må vi vite noe om forekomsten av angst i den generelle eldre befolkningen, hevder Følstad.

Les mer her: Ny kunnskap om angst i den eldre del av befolkningen

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Om maskulinitet, femininitet og selvskading (Folkehelseinstituttet)

Selvskading – en jentegreie? Ill.foto: DevelopingPerceptions, iStockphoto

En hypotese om selvskading er at dette er vanligere blant kvinner enn menn fordi selvskading er forbundet med den tradisjonelle feminine kjønnsrollen. Men resultatene fra en studie Folkehelseinstituttet har deltatt i, viser at det ikke er noen sammenheng mellom tradisjonell femininitet per se og selvskading eller selvmordstanker.

I denne studien har forskerne sett på om positive og negative tradisjonelle kjønnsroller relateres til selvmordstanker og selvskading på ulike måter blant unge voksne.

Kjønnsroller kan måles ved personlighetstrekk

Kjønnsroller måles ofte ved personlighetstrekk som er assosiert med enten tradisjonell maskulinitet eller femininitet. For eksempel kan bestemt vurderes som et positivt tradisjonelt maskulint trekk, mens aggressiv vurderes som et negativt tradisjonelt maskulint trekk. Hos kvinner kan på samme måte følsom mot andres behov vurderes som et positivt tradisjonelt feminint trekk, mens trenger aksept fra andre vurderes som et negativt tradisjonelt feminint trekk.

Resultatene fra studien viser at:

1. Det var ingen sammenheng mellom positiv femininitet og selvskading eller selvmordstanker.
2. Negativ femininitet var relatert til selvskading og selvmordstanker. Det vil si at de som skåret høyest på trekk assosiert med negativ femininitet hadde høyere sannsynlighet for selvskading eller selvmordstanker enn de som skåret lavest.
3. De som skåret høyest på trekk assosiert med positiv og negativ maskulinitet hadde lavere sannsynlighet for selvskading enn de som skåret lavest.
4. De som skåret høyest på trekk assosiert med positiv maskulinitet hadde lavere sannsynlighet for selvmordstanker.

Resultatene viser at det ikke er den tradisjonelle feminine kjønnsrollen som først og fremst er forbundet med selvskading og selvmordstanker, men spesielle sider ved rollen som evalueres negativt og relateres til utrygghet. Det finnes både positive og negative sider av maskulinitet og femininitet og de har forskjellig relasjoner til selvskading og selvmordstanker.

Les mer her: Maskulinitet, femininitet og selvskading

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.



Blir frisk med tidlig hjelp (psykiskhelsearbeid.no)

TIPS-teamet i Stavanger har et eget telefonnummer som folk kan ringe dersom de frykter at de selv eller noen de kjenner kan ha psykose. Ill.foto: AlexKalina, iStockphoto

Mennesker med psykoser som får tidlig hjelp har større mulighet for å bli frisk. Det indikerer en ny studie fra Stavanger, som publiseres i American Journal of Psychiatry i april.

30 prosent av pasienter med psykoselidelser som har fått tidlig behandling gjennom et prosjekt kalt TIPS i Stavanger, er ifølge en ny studie «recovered» ti år etter at de fikk sin første psykose, skriver nrk.no.

«Recovered» betyr å ha vært fri for symptomer over lengre tid, minst et halvt år, og at man fungerer bra i hverdagen.

Blant pasienter som ikke har fått tilsvarende tilbud er til sammenligning 15 prosent «recovered» ti år etter psykosen.

Publiseres internasjonalt

-Det viser at det hjelper å komme tidlig til med behandling, sier professor i psykiatri og faglig leder for TIPS i Stavanger, Tor Ketil Larsen, til NRKs nettsider.

I studien, som publiseres i The American Journal of Psychiatry i april, er det brukt kontrollgrupper fra Ullevål universitetssykehus i Oslo og Fjorden hospital i Roskilde i Danmark.

-Artikkelen er hovedartikkel med bilde fra TIPS sine informasjonskampanjer på forsiden, forteller Larsen til napha.no.

Lav terskel

TIPS-prosjektet startet i 1997, da det ble opprettet et eget lavterskel oppdagelsesteam ved Stavanger universitetssykehus. Hensikten var å oppdage og behandle psykose tidlig.

Les hele artikkelen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: