Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

16. april 2012

Les tidsskrifter om sammenhenger mellom kropp og sinn hos Helsebiblioteket

tai chi på stranden
Samspill mellom kropp og sinn er tema for mange av tidsskriftene. Ill.foto: lilly3, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på  mange tidsskrifter som tematiserer forholdet mellom biologi og psykologi. Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese tidsskriftene.

Her er et lite utvalg eksempler fra de 35 tidsskriftene på Helsebibliotekets liste:

Psychosomatic medicine er et tverrfaglig tidsskrift som spenner over psykiatri, antropologi og klinisk medisin.

Behavioral neuroscience publiserer originalartikler om det biologiske grunnlaget for atferd. Tidsskriftet dekker blant annet læring, hukommelse, motivasjon, homeostase, søvn, døgnrytmer og kognisjon. Eksperimentelle emner omfatter også dyreforsøk.

Health Psychology publiserer originalartikler om faktorer som kan medvirke til sykdom eller forebygging.Tidsskriftet omfatter blant annet sosiale og atferdsfaktorer for helse, ulikheter i helse.

Neuropsychology inneholder originalartikler om forholdet mellom hjernen og kognitiv, emosjonell og atferdsmessig funksjon.

Du kan søke i alle tidsskriftene til APA samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets tidsskrifter om kropp og sinn
Helsebibliotekets sider om kropp og sinn

Tidsskrifter fra APA

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 16. mai 2011.

Flere dødsfall og hyppigere kreft ved bruk av sovemedisiner (BMJ)

En stor og ny undersøkelse fra USA trekker linjer mellom bruk av sovemedisiner og økt risiko for kreft og død. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Økt risiko for kreft og høyere dødelighet kan knyttes til benzodiazepiner og såkalte Z-medikamenter, til og med i små doser, ifølge en stor amerikansk studie.

Studien, som nylig ble publisert i British Medical Journal, er omfattende – over 10 000 pasienter som hadde fått forskrevet hypnotika mot søvnløshet, ble fulgt opp over en to og et halvt års periode, og ble sammenlignet med over 20 000 personer som ikke hadde brukt noen form for sovemidler.

Forfatterne undersøkte åtte typer medikamenter som i USA har vært brukt mot søvnløshet:

Zolpidem
Temazepam
Zopiclone
Zaleplon
Triazolam
Flurazepam
Barbiturater
Sedative antihistaminer

Forskerne søkte i journaler for å se hvor mange personer som døde, eller som ble rammet av alvorlig kreft. Data ble justert for alder, kjønn, røyking, kroppsindeks, etnisitet, sivil status, alkoholbruk og tidligere tilfeller av kreft.

Forskerne oppdaget at:

  • Personer som hadde fått forskrevet hypnotika hadde en betydelig forhøyet risiko for dødsfall, sammenlignet med personer som ikke hadde fått forskrevet slike medikamenter
  • Det var sammenheng mellom dosering og respons. Hypnotika kunne også knyttes til en betydelig økning av risikoen for kreft, unntatt hos pasienter som tok færre enn 18 doser i året
  • I løpet av oppfølgingsperioden døde 6.1 prosent av hypnotika-brukerne. Til sammenligning døde 1.2 prosent av ikke-brukerne

Analysen kan ikke påvise at hypnotika øker risikoen for dødsfall og kreft, men sammenhengen mellom dosering og respons antyder at en eventuell forskriving av sovemedisiner bør vurderes grundig.

Britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) anbefaler at ikke-medikamentelle behandlinger bør vurderes ved søvnløshet før hypnotika forskrives, som råd om god søvnhygiene og kognitiv atferdsterapi.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bare kognitiv atferdsterapi er beviselig effektivt mot angstlidelser hos barn og unge (Clinical Psychology Review)

Angstlidelser hos barn og unge kan behandles. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Omlag ti prosent av alle barn og tenåringer får diagnostisert en angstlidelse før fylte 16 år. Kognitiv atferdsterapi kan gi god hjelp, konkluderer en ny studie. Resultatene blir ikke bedre når foreldrene deltar. 

Et stort antall oversikter har vurdert effekten av samtaleterapier for barn og unge med angstlidelser. I mange av oversiktene er imidlertid  enkelte tilstander utelatt, så som tvangslidelser og posttraumatisk stresslidelse. Flere typer psykoterapi er heller ikke tatt med i vurderingene.

En fersk metaanalyse, nylig publisert i Clinical Psychology Review, er den første i sitt slag til å omfatte alle ulike typer angstlidelser og psykoterapier. Analysen inkluderer 55 studier, hvorav flere er av lav kvalitet, ifølge forfatterne. Nyere forskning later til å være av bedre kvalitet enn eldre studier, men forfatterne understreker likevel at det er viktig at fremtidig forskning følger gitte standarder for forskningsrapporter.

De fant blant annet ut at:

  • Psykoterapi som behandling av angst hos barn og tenåringer hadde moderat effekt
  • Andre terapier enn kognitiv atferdsterapi var ikke effektive
  • Foreldre-deltakelse i terapien ga ikke bedre resultater
  • Behandlinger som hadde fokus på angstlidelser var mer effektive sammelignet med terapier som var rettet mot en rekke ulike lidelser

Forfatterne konkluderer med at:

«Angstlidelser hos barn kan behandles, og det finnes nok kunnskap til å kunne anbefale samtaleterapi, særlig atferdsterapi eller kognitiv atferdsterapi for denne pasientgruppen.»

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du tolkninger av pasient- og brukerrettighetsloven

Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Pasientrettigheter er et sentralt område for psykisk helsevern. Her er en oversikt over rundskriv og tolkninger av lovverket fra helsemyndighetenes nettsider.

Helsetilsynet har lenker til Pasient- og brukerrettighetslovens forarbeider og til tolkningsuttalelser, mens Direktoratet formidler har samlet uttalelser, brev, rundskriv og veiledere.  Direktoratet har også en spørsmål- og svartjeneste.

Helsebiblioteket har også samlet lover og regler som gjelder helsevesenet generelt og pasient- og brukerrettigheter spesielt.

Aktuelle lenker:

Helsebiblioteket om pasient- og brukerrettigher

Helsedirektoratet om pasient- og brukerrettighetsloven

Helsetilsynets lovside

Helsebibliotekets lovsider for psykisk helsevern

Helsebibliotekets lovsider

Sjekk den psykiske folkehelsen i kommunen din (Norsk Psykologforening)

Folkehelseinstituttet tilbyr nytt statistikkverktøy til kommunene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har utarbeidet statistikkverktøy som gjør det enklere for lokale myndigheter å vite hvor skoen trykker i egen kommune. Hvor mange som tar legemidler mot psykiske lidelser, er ett av spørsmålene man kan få svar på.

Hva kan kommunen gjøre for å forbedre folkehelsen? lyder ett av spørsmålene kommunene fikk ansvar for å finne svar på da den nye Folkehelseloven trådte i kraft fra 1. januar 2012. Nå tilbyr Folkehelseinstituttet et nytt verktøy som kan hjelpe landets 429 kommuner til å skaffe seg oversikt.

De såkalte folkehelseprofilene skal være et bidrag på veien til kommunale planer for bedre folkehelse. Her kan du sjekke det lokale nivået på skoletrivsel, dropout, uføreandel etc. og sammenlikne med landsgjennomsnittet.

FHI-direktør Geir Stene-Larsen sier verktøyet kan hjelpe kommunene til å finne ut hva som vil monne mest i den enkelte kommunen, hva man bør begynne med og hva som kan vente litt.

– Vi håper at folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank vil være til hjelp i dette arbeidet, sier han til fhi.no.

Kommunehelsa statistikkbank som er en del av vektøyet, inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner. Her kan man lage tabeller og ulike typer diagrammer.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


ROP-retningslinjen utnytter nettet (Dobbeltdiagnose)

 Fagkonsulent og prosjektleder Merete Møller anbefaler  den elektroniske versjonen av ROP-retningslinjen. Foto: Bjørn Kvaal

Ta deg 30 minutter og klikk deg rundt i den elektroniske versjonen av ROP-retningslinjen.

Sett av en halvtime: På tretti minutter kan du danne deg et bilde av innholdet i den nye retningslinjen for rus- og psykiske lidelser (ROP). Det første som møter deg er hovedkapitlene – om utredning og diagnostisering, behandling og oppfølging, ansvar og samhandling.

Plasserer ansvar

Fra de seks hovedområdene i den elektroniske versjonen kan du klikke deg inn på de temaene du ønsker.  Fem hurtigknapper øverst på siden fører blant annet til de 93 anbefalingene, med direkte lenke til det kapittelet de tilhører. Klikker du for eksempel på anbefaling nummer 80, får du følgende råd:

“Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres, men resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkningen.”

Retningslinjen gjør det lett å se hvor ansvaret ligger. Anbefaling 80 hører under helseforetakenes ansvar for kartlegging innenfor tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).

Klikker du på TSB i teksten som er markert med blått, får du en forklaring på hva TSB står for. Alt på ett sted!

Verktøy for utredning

Alle enheter innenfor TSB bør kunne gjennomføre diagnostisk utredning av psykisk lidelse og kognitive ferdigheter.  Retningslinjen inneholder anbefalte verktøy for slik utredning.

Verktøyene finner du i en oversikt til høyre på nettsiden. I tillegg er verktøyene hyperkoblet direkte i teksten der de står omtalt underveis. Klikker du på for eksempel på DUDIT-E (Drug Use Disorders Identification Test) kommer du rett inn på kartleggingsskjemaet.

Retningslinjen sier noe om basiskompetanse og tilleggskompetanse som skal være på plass i kommuner og helseforetak.  Hvem som skal gjøre hva er tydelig beskrevet.

Les mer her: ROP-retningslinjen utnytter nettet

Migrenemedisinen Anervan trekkes fra markedet (Statens legemiddelverk)

Migrenemedisinen Anervan trekkes fra markedet på grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har konkludert med at risikoen for alvorlige bivirkninger er større enn nytten ved bruk av legemidler som inneholder virkestoffet meprobamat. I Norge betyr dette at migrenemedisinen Anervan ikke vil være i salg fra 1. april 2013.

EMAs konklusjon bygger på en ny gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon for nytte og risiko ved bruk av meprobamat. Forskjellen mellom riktig dose og overdose er liten for meprobamat. Dette øker risikoen for utilsiktet overdose med alvorlige bivirkninger som koma, lav kroppstemperatur, pustestans og sjokk. Meprobamat kan føre til psykisk og fysisk avhengighet ved langvarig bruk, og brå behandlingsslutt kan gi livstruende abstinenssymptomer.

I Norge finnes meprobamat i Anervan tabletter og stikkpiller. Anervan er godkjent til behandling av migrene og clusterhodepine (kun stikkpiller). Anervan inneholder virkestoffene meprobamat, ergotamin, klorsyklizin og koffein. I følge Reseptregisteret fikk 3053 pasienter Anervan i 2010. Legemiddelverket har mottatt elleve bivirkningsmeldinger der Anervan er mistenkt årsak, syv av disse er klassifisert som alvorlige.

Tid til å endre behandling

For å gi leger og pasienter tid til å finne annen behandling, vil Anervan være tillatt solgt frem til 1. april 2013.

Råd til leger:

Anervan skal ikke forskrives til pasienter som ikke har brukt Anervan tidligere.

Pasienter som bruker Anervan, må tilbys annen behandling.

Meld bivirkninger til RELIS i din helseregion

Råd til pasienter:

Ta kontakt med legen din for å få endret behandlingen. Anervan kan brukes som normalt inntil behandlingen er endret.

Ikke bruk høyere doser Anervan enn det som er avtalt med legen.

Kontakt lege eller apotek dersom du har spørsmål om Anervan.

Råd til apotek:

Resepter på Anervan kan ekspederes frem til 1. april 2013.

Be pasienter som henter resept på Anervan om å kontakte lege for å diskutere behandlingen.  Pasienten kan i mellomtiden bruke Anervan som normalt.

Se også:

European Medicines Agency recommends suspension of marketing authorisations for meprobamate-containing medicines in the European Union

EMA: Questions and answers on the suspension of the marketing authorisations for oral meprobamate-containing medicines

Les oppslaget fra Statens Legemiddelverk her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Filmkvelder reduserte symptomer på demens (Sykepleien.no)

Eldre mennesker kan ha behov for å nøste og formidle sine erindringer, og slik få bekreftet seg selv via sin egen fortid. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Reminisensprosjekt med bevisst bruk av gamle filmer fremkalte positive minner, fellesskap og trivsel blant sykehjemsbeboere.

Reminisens eller tilbakeblikk, beskrives som en allmenn, normativ prosess som gjerne aktiveres spontant hos eldre, men som noen ganger må hjelpes frem innenfor en terapeutisk ramme. Alle mennesker kommuniserer ved hjelp av minner, det er en del av det å leve og viser at man har levd. Med utgangspunkt i dette, og med støtte fra ledelsen, spurte vi seks beboere i alderen 75–95 år, fire kvinner og to menn, om å delta i et fagprosjekt under prosjekt «frie midler» ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø. Hovedfunn viste at små reminisensgrupper og en bevisst bruk av film fra «gamle dager» kan fremme kommunikasjon, skape en trygg og kjent atmosfære, og bidra til en følelse av egenverd, fellesskap og trivsel. I tillegg observerte vi at deltakernes symptomer på demens som vandring, aggresjon, engstelse og så videre, ble redusert under filmframvisningen, mens vitaliteten økte.

Hensikt og metode

Hensikten med fagprosjektet var å teste bruk av norske filmklassikere som et verktøy i reminisensarbeid. Studien hadde et ikke-randomisert utvalg. Seks beboere som vi anså ville ha glede av å delta i et slikt filmprosjekt, samt deres nærmeste pårørende, fikk utdelt et informasjonsskriv hvorpå de sammen skrev under på informert samtykke. Deltakerne hadde moderat til alvorlig grad av demens. Av hensyn til målgruppen valgte vi å gjennomføre en observasjonsstudie, med føring av feltnotater og logg. I analysen så vi etter ulike mønstre i teksten ved hjelp av flere grundige gjennomlesninger, samt at vi skrev ned og systematiserte nøkkelord og beskrivende utsagn. Vi søkte her etter mønstre og tema på tvers av personlige erfaringer.

Trygg ramme

Da målet var å fremme reminisens- og minnearbeid valgte vi åtte kjente klassikere med norsk tale, og filmstuen ble tidsriktig innredet. Vi gjennomførte en reminisensfilmkveld i uken, i åtte uker. Det første kvarteret serverte vi kaffe og kaker, og snakket litt om filmen, om tema og skuespillerne. Etter filmen satte vi av tid til en oppsummering, samt fulgte opp deltakernes initiativ til samtale.

Les mer: Filmkvelder reduserte symptomer på demens

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: