Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. mai 2012

Gjenreiser antidepressivas rolle ved mild og moderat depresjon (Utvalgt forskning)

En ny, amerikansk studie avkrefter resultatene fra tidligere forskning om effekten av antidepressiva. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

I motsetning til hva tidligere forskning har antydet, er antidepressiva effektivt ved depressiv lidelse i alle aldersgrupper, og ikke bare ved alvorlig depresjon, fastslår en ny og omfattende amerikansk studie.

Resultatene fra den nye studien, er ifølge forfatterne den første analysen i sitt slag som benytter komplette, longitudinelle data på individnivå, fra et stort antall publiserte og upubliserte studier. Resultatene understøtter ikke tidligere antakelser om at antidepressiva bare har effekt ved alvorlig depresjon. Analysen viser at legemidlene fluoksetin og venlafaksin har effekt ved depresjon, og da noe mer hos unge mennesker og voksne, sammenlignet med den eldre delen av befolkningen.

Forfatterne foretok en re-analyse av alle tilgjengelige data om forsøk på behandling av depresjon på individ-nivå i løpet av de seks første ukene med behandling ved depressiv lidelse. Analysen omfattet 20 studier på fluoksetin og 21 studier på venlafaksin. Tilsammen deltok over 9000 personer i alle aldersgrupper.

Forskerne fant blant annet at:

  • Alle pasienter i alle aldre og i alle medikament-grupper opplevde signifikant større forbedring sammenlignet med placebo-grupper
  • Differansen mellom medikament- og kontrollgruppe var størst hos voksne som mottok fluoksetin
  • Det var minst forskjell mellom medikament- og kontrollgruppe hos eldre pasienter

Forfatterne konkluderte med at antidepressivene fluoksetin og venlafaksin har effekt ved depressiv lidelse hos pasienter i alle aldersgrupper, og ikke bare ved alvorlige depresjoner.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

MINI, GAF og HONOS fritt tilgjengelig

Noen tester kan brukes til å måle flere symptomer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester og skåringsverktøy som MINI, GAF og HONOS. Du finner lenkene til testene under. Testene er oversatt til norsk.

Hukommelsen er ikke feilfri hos noen. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du at du har husket å spørre om og vurdert det som er viktig i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GAF, Skåringsmanual for GAF og HONOS.

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser  med i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet, utviklet innen rammen av diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0, og i denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I M.I.N.I. Plus er også rusmisbruk med. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. når en mer omfattende diagnostikk trengs.

GAF (Global Assessment of Functioning) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GAF fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy og skåringsmanual er lagt ut på Dagbehandlingsnettverkets nettsider.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Verktøyet tar også kort for seg generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruksen fins i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Det foregår for tiden et forskningsprosjekt for å vurdere måleegenskapene til psykologiske tester. Det er mange tester som skal vurderes, men M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus er ferdig vurdert.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen er tidligere publisert i PsykNytt 28.03.2011

Ny norsk manual for deg som vil ta i bruk ART – Aggression Replacement Training

to sinte gutter
Med bedre kontroll over sinne kan utsatte barn unngå mange problemer. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Aggression Replacement Training (ART) er en opplæringsmetode for sinnekontroll som foregår strukturert i grupper. Metoden har vist seg effektiv for å forebygge aggressiv atferd hos barn og ungdom. En ny manual for implementering av ART er nå tilgjengelig.

ART har blitt populært i psykisk helsearbeid med barn og ungdom i barnehage, skole og barnevern. Metoden har også vært brukt i arbeidet med Aspergers syndrom og autisme.

ART består av sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og såkalt «moralsk resonnering».

Den sosiale ferdighetstreningen innebærer at deltakerne lærer seg å tenke trinnvis. De øver på ferdigheter som å gi komplimenter og håndtere kritikk. Til sammen er det rundt 50 ferdigheter som deltakerne kan trenes i. Rollespill er en viktig del av treningen, og deltakerne får hjemmelekser som å øve hjemme på en bestemt ferdighet.

Sinnekontrolltreningen lærer barna å identifisere hva som utløser sinne, sine egne signaler på sinne og få kontroll over sinne. De får hjelp til å oppdage irrasjonelle tanker og erstatte dem med en mer rasjonell forståelse av situasjoner.

Treningen i moralsk resonnering består i å gi deltakerne en forståelse av hvilke konsekvenser deres handlinger får for andre mennesker og for fellesskapet.

Det finnes også en  familieversjon av ART der flere familier trener sammen. Du kan lese en oversiktlig beskrivelse av ART i norsk Wikipedia.

Det faglige knutepunktet for ART i Norge er ART-senteret ved Diakonhjemmet høgskole i Stavanger. ART-senteret har nylig utgitt en ny manual for implementering av Aggression Replacement Training. Der understreker de at for å lykkes med å ta i bruk ART, må selve implementeringen holde høy kvalitet, og ikke bare selve programmet.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto

Mindre effekt av fysisk aktivitet ved depresjon enn antatt

Fysisk aktivitet har ikke like stor effekt ved depresjon som tidligere antatt, viser ny studie. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto

Fysisk aktivitet har ingen effekt på symptomene ved depresjon, ifølge en ny, britisk studie. Slike tiltak er heller ikke særlig kostnadseffektive, melder forfatterne.

Mosjon er bra for alle, ikke sant? Det virker innlysende at personer med psykiske lidelser vil ha god nytte av å komme seg ut og bli mer aktive – men gir slike tiltak verdi for pengene?

Retningslinjer fra anerkjente The National Institute for Health and Clinical Excellence, NICE, anbefaler «strukturert» fysisk aktivitet ved depresjon, og «trening på resept» er blitt mer og mer populært i løpet av det siste tiåret. Om slike tiltak har effekt, er imidlertid uklart.

Forskere fra England har i over fem år jobbet med en ny studie, som inkluderte 361 voksne.

Og konklusjonen er klar:

– Vi føler oss temmelig sikre på å kunne si at å anbefale og sette i gang trening ikke vil ha effekt hos pasienter som lider av depresjon, oppsummerer forskerne i den nye studien – stikk i strid med hva som tidligere er blitt antatt.

Deltakerne fikk enten:

  • Standard behandling, eller
  • Standard behandling i kombinasjon med tiltak med strukturert fysisk aktivitet

Forfatterne bemerker at tidligere studier ofte har testet treningsprogrammer som ikke kan brukes i primærhelsetjenesten. I denne studien utviklet forskerne et treningsprogram som skulle fremme autonomi og gi deltakerne valgmuligheter.

Både kvantitative og kvalitative resultater ble målt:

  • Depresjon ble målt ved hjelp av Beck Depression Inventory (BDI)
  • Deltakernes og primærlegens holdninger til fysisk aktivitet som behandling ved depresjon ble også vurdert

Den første vurderingen ble gjort etter fire måneder, deretter ble deltakerne fulgt opp etter henholdsvis åtte og tolv måneder.

Forskerne fant at den fysiske aktiviteten økte hos de som deltok:

  • Tiltaket førte til økt fysisk aktivitet etter fire måneder, og dette vedvarte også ved oppfølging ved åtte og tolv måneder
  • Deltakerne i tiltaksgruppen ga uttrykk for at behandlingen var svært akseptabel
  • Tiltaket kostet omkring 220 britiske pund per person i snitt
Sett i forhold til depresjonen var det imidlertid lite å hente:
  • Tiltaksgruppen hadde ikke beviselig bedre resultater sammenlignet med kontrollgruppen, selv om tiltaksgruppen skåret noe lavere for depresjon
  • Forskerne fant ingen kliniske fordeler ved treningstiltaket
  • Intervensjonen hadde ingen innvirkning på bruk av antidepressiva eller på målingene av livskvalitet

Forskerne konkluderte med at tiltak som fremmer fysisk aktivitet ved depresjon ikke har klinisk effekt når det gjelder symptomer på depresjon.

Tiltaket førte imidlertid til økt fysisk aktivitet hos deltakerne, en effekt som vedvarte også etter at intervensjonen var avsluttet. Forskernes tilnærming var pasientsentrert, med vekt på valgmuligheter og autonomi. Programmet var ikke bare basert på rådgiving eller instruksjoner, men på en rekke teknikker for atferdsendring. Teknikkene kan være nyttige for fastleger og andre helsearbeidere når pasienter trenger hjelp til å økt fysisk aktivitet, trøster artikkelforfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Terapi kan ha god effekt på seksuelle problemer (Kunnskapssenteret)

Det er forsket lite på effekten av seksualterapeutiske behandlingsmetoder, både i Norge og i resten av verden. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Seksualterapi kan være god hjelp for vanlige seksuelle problemer som impotens, for tidlig sædavgang, manglende seksuell lyst, orgasme og tørr skjede, viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Studiene som er inkludert i oppsummeringen undersøker effekten av en rekke forskjellige seksualterapeutiske behandlingsmetoder for seksuelle problemer.  Rapporten viser at flere metoder kan ha god effekt.

–  For de vanligste seksuelle problemene som orgasmesvikt, potensproblemer og manglende seksuell lyst, fant vi at gruppeterapi og kognitiv terapi hadde god effekt, sier forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Liv Merete Reinar.

Noen av hovedfunnene som listes i rapporten er:

– For menn med potensproblemer hadde gruppeterapi positiv effekt.

– For kvinner med manglende lyst og orgasmeproblemer hadde kognitiv terapi positiv effekt.

– Kvinner med underlivskreft opplevde rask positiv effekt av seksualterapi.

– For par med seksuelle problemer hadde parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning sammen med seksualterapi god effekt.

Menn med kreftdiagnoser

For menn med kreftdiagnoser er det uklart om terapi har effekt. Noen studier viste at menn med kreftdiagnoser fikk større seksuelle problemer etter seksualterapi.

–  Dette kan skyldes at terapeutiske samtaler om sykdommens og behandlingens mulige komplikasjoner knyttet til seksuell funksjonsevne, påfører menn unødvendige bekymringer og stress som igjen forsterker problemene, sier Reinar.

Svært omfattende oppsummering

Kunnskapssenteret har på oppdrag av Helsedirektoratet oppsummert forskningen på seksualterapeutiske behandlinger for seksuelle problemer.

–  Denne forskningsoppsummeringen er den mest omfattende i sitt slag i verden og er derfor et viktig bidrag i å befeste sexologisk behandling som et særskilt kompetanseområde, sier Dagfinn Sørensen, spesialist i klinisk sexologi og medforfatter av rapporten.

Andre studier har imidlertid vist at mange av de som sliter med seksuelle problemer ikke søker profesjonell hjelp. Sørensen mener at denne rapporten kanskje kan bidra til å endre på dette:

–  Funnene i oppsummeringen gir håp til mennesker med seksuelle problemer om at problemene kan løses eller reduseres. I tillegg gir rapporten gode argumenter for økt offentlig satsning på utbygging av et seksuelt helsetilbud. I dag finnes det ikke særskilte stillinger for sexologisk kompetent helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.

Les hele artikkelen fra Kunnskapssenteret her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

En fremtid uten tester? (Norsk Psykologforening)

– Vår atferd er direkte tilgjengelig og målbar i vår søkehistorikk på nettet, sier testguru Michael Kosinski. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Vil tester blir overflødige i fremtiden? Ikke usannsynlig, i følge testguru Michael Kosinski, direktør ved Operations for The Psychometrics Centre ved Universitet of Cambridge. På Testdagen 3. mai presenterte han en fremtidsvisjon radikalt annerledes enn den testverdenen psykologer, HR-eksperter, testforleggere og hodegjegere forholder seg til i dag.

Kosinski påpekte at vår atferd nå er direkte tilgjengelig og målbar på andre måter enn ved hjelp av tester:

– All mulig atferd som kan være interessant for psykologer ligger i de digitale sporene vi legger igjen. Vi sender mailer, vi interagerer med kolleger og venner og familie gjennom sosiale medier og nettverk. Vi handler på nettsider med kredittkort. Vi spiller spill. Vi laster opp og registrere treningsatferd. Er det i det hele tatt nødvendig å stille mennesker spørsmål i form av tester, når informasjonen vi trenger allerede ligger der? spurte han.

Sosiale medier

Kosinski brukte sosial medier som eksempel. I sin egen forskning tar han utgangspunkt i hva mennesker ”liker” på Facebook for å forutsi respondenters kjønn, parforholdstatus, legning, religion og hudfarge. Spørsmålet er så hvor lang tid det tar før man har gode nok matematiske modeller som gjør det mulig å forutsi sikker hva slags type personlighetstrekk og evner man har basert på all denne informasjonen?

– Testen, sier Kosinski, er et ledd mellom atferd og konklusjoner om hva denne atferden gjør oss i stand til å forutsi. Dette mellomleddet er snart en saga blott. Man kan ha programmer som går i bakgrunnen og gir deg svaret på om du er utadvendt eller innadvendt basert på din søkehistorikk på internett, sa han.

Etiske implikasjoner

Hvilke etiske implikasjoner ligger så i utviklingen av slik teknologi? Overskuer vi konsekvensene av denne utviklingen, eller risikerer vi å ende som Oppenheimer som ledet Manhattanprosjektet frem til utviklingen av en funksjonell atombombe. Oppenheimer startet med å glede seg over å være i front for den vitenskapelige utviklingen, men angret da han skjønte hvilke ødeleggelser den nye våpenteknologien kunne forårsake.

Les mer her: En fremtid uten tester?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ginkgo biloba – effekt, bivirkninger og interaksjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Gingko biloba: Velkjent kinesisk medisinsk urt i Europa. Ill.foto:xiao-ming, iStockphoto

I Europa er Ginkgo biloba-blad sannsynligvis den mest brukte av alle medisinske urter fra tradisjonell kinesisk medisin. Cochrane Collaboration har tidligere vurdert dokumentasjonen for effekt ved demens, kognitiv svikt, akutt iskemisk slag, claudicatio intermittens, tinnitus og aldersrelatert makulær degenerasjon. I denne artikkelen ønsker vi å gi en oppdatering på dokumentasjonen for effekt ved disse tilstandene samt informasjon om bivirkninger og interaksjoner.

Ginkgo biloba-blad (ginkgo) er nevnt i den eldste kinesiske skriften om medisinske urter, skrevet for ca. 5 000 år siden. Frø fra ginkgo er blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin mot en rekke tilstander, bl.a. astma, bronkitt og hjerteproblemer. Det er dokumentert at kinesere dyrket ginkgo allerede for 1 000 år siden. Dr. Schwabe introduserte ginkgo i Tyskland i 1960-årene, og et ekstrakt av ginkgoblader, EGb 761, ble patentert i 1964. Salg av ginkgoblader er en milliardindustri, og det finnes store kommersielle plantasjer i Frankrike, USA, Japan, Korea og Kina.

I Norge finnes det ett produkt med ekstrakt av ginkgoblader som er godkjent av Statens legemiddelverk som tradisjonelt plantebasert legemiddel. Godkjent indikasjon er «tradisjonelt brukt i folkemedisinen for å bedre blodsirkulasjonen ved for eksempel kalde hender og føtter». I Tyskland forskrives standardiserte ginkgoekstrakter, og godkjente indikasjoner er symptomatisk cerebral insuffisiens, claudicatio intermittens, vertigo og tinnitus.

Antatt virksomme stoffer i ginkgoekstraktene er flavonglykosider og terpenlaktoner (ginkgolider og bilobalid). Ginkgolider og bilobalid er unike innholdstoffer i ginkgo, mens de andre innholdsstoffene finnes i stor utstrekning i planteriket. Det er vist at terpenlaktonene i ginkgo har god biotilgjenglighet hos mennesker, når maksimal plasmakonsentrasjon i løpet av 1 – 2 timer etter inntak og har en halveringstid på 2 – 4 timer.

En eventuell virkningsmekanisme er ikke kjent, men det finnes en rekke teorier, blant annet at ginkgo beskytter mot oksidativt stress, hemmer plateaktiverende faktor (PAF), har antiinflammatorisk effekt, påvirker vaskulær glatt muskulatur, hemmer amyloid aggregering og modulerer genekspresjon.

Les mer her: Ginkgo biloba – effekt, bivirkninger og interaksjoner

Bokanmeldelse: Integrerende om psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per-Einar Binder: Et oppmerksomt liv. Om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi

Av Per Vaglum

Per-Einar Binder (f. 1967), professor i klinisk psykologi i Bergen, har i noen år gjort seg gjeldende som forsker og kliniker hva gjelder kvalitative studier av psykoterapiprosesser og andre endrings- og utviklingsprosesser. Han interesserer seg for psykodynamisk (relasjonell), emosjonsfokusert og eksistensielt orientert psykoterapi, i tillegg til bruk av metoder for å oppnå oppmerksomt nærvær (mindfulness) i kombinasjon med annen form for psykoterapi. I denne boken er hensikten tydeligvis å kombinere erfaringer fra disse ulike psykoterapeutiske tilnærmingene til en integrert praksis som han kaller eksistensens psykologi.

Man kunne frykte at en målsetting om å integrere så mange ulike perspektiver på hva som kan fremme endring, ville resultere i en salig blanding av likt og ulikt. Slik er det imidlertid ikke. Forfatteren har lyktes godt med å formidle et samlet, integrert bilde av hvordan han tenker og arbeider med pasienter. Ja, hele hans skrivemåte formidler mye av den holdningen han i teksten vil formidle, nemlig nærvær i øyeblikket og oppmerksomhet på egne følelser og tanker som kan stenge. Dette belyser han dels gjennom kliniske og teoretiske refleksjoner, og dels gjennom en glimrende skrevet fortelling fra en psykoterapi som vi følger gjennom hele boken.

For lesere som vil lære å bruke meditasjonsmetoder fra oppmerksomt nærvær for seg selv eller pasienter, finnes det her klare og meningsfulle instruksjoner.

Slik boken er skrevet, henvender den seg først og fremst til den leseren som vil reflektere over eget liv og eksistens, enten man er student eller fagperson. For psykoterapeuter er det formidlingen av en psykoterapeutisk holdning som er mest verdifull. Som kilde til kunnskaper om psykodynamisk og annen form for psykoterapi, er boken magrere, fordi forfatteren (bevisst?) unngår å sette teoretiske begreper på mange av de intervensjonene han anbefaler.

For kolleger som vil utvikle sin kompetanse for gode pasientsamtaler og/eller avtalt psykoterapi, vil boken kunne gi både inspirasjon og ideer, noen nye ferdigheter og kanskje en litt annen holdning til pasienter med psykiske lidelser. Spander 2 – 3 timer på denne!

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: