En ny mastergradsoppgave viser at det er store variasjoner i selvmordsforebyggende praksis blant DPS akutteam i Norge. Ill.foto: o_sa, iStockphoto

Akutteam ved DPS har en overvekt av høyskoleutdannet helsepersonell som hver dag reiser ut og møter potensielt selvmordstruede mennesker. En mastergradsstudent har undersøkt hvordan nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern har påvirket dette arbeidet i tre ulike team.

Siden 1950-tallet har det i vestlige land vært en økende utvikling av tilbud som tilbyr hjemmebehandling og krisevurderinger. Dette er en del av utviklingen innen den såkalte deinstitusjonaliseringen, som har ført til nedbyggingen av de store asylene i hele den vestlige verden (Johnson et al., 2008). I kjølvannet av dette har det vokst fram ulike former for team som arbeider med mennesker i psykiske og psykososiale kriser utenfor døgninstitusjonene (Burns, 2004; Johnson et al., 2008). Norske DPS akutteam har ikke eksistert lenge. I 2003 var det kun tre etablerte team (Ruud et al., 2006).

Det ble i 2005 i tråd med opptrappingsplanen for psykisk helse fastslått i stortingsproposisjon 1 at alle landets DPS skulle ha akutteam innen utgangen av 2008. I 2010 var det etablert akutteam i 51 av 76 DPS i landet (Karlsson et al., 2011a). Det er store forskjeller mellom teamene på forhold som blant annet åpningstider, sammensetning av fagfolk, behandlingstid og henvisningsrutiner (Karlsson et al., 2011b). DPS akutteam arbeider mer med depresjon og selvmordsrelaterte kriser enn med for eksempel psykoser og rusrelaterte temaer (Hasselberg et al., 2011).

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.