Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

18. juni 2012

Lær deg individuell plan gjennom nettkurs

Individuell plan skal dekke alle behov en tjenestemottaker har. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Et nettkurs utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin gir deg det du trenger å vite om individuell plan. 

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Dette kurset er beregnet både på dem som skal utarbeide en individuell plan, de som skal iverksette den og på pasienten planen gjelder. Kurset er utarbeidet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Kurset inneholder videoer som viser vellykket arbeid med individuell plan. Kurset er gratis.

Helse -og omsorgsdepartementet har utarbeidet en forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helsedirektoratet har dessuten publisert en «Veileder til forskrift om individuell plan 2010″ . Kurset bygger på disse to dokumentene.

En individuell plan kan omfatte flere tjenestesektorer.  Den skal dekke alle behov en tjenestemottaker har. Planen omfatter således mange spesifikke fagplaner som for eksempel behandlingsplan, rehabiliteringsplan eller opplæringsplan. Tjenestemottakeren må skrive under på at hun eller han samtykker i at en individuell plan utarbeides.

Aktuelle lenker:

E-læring for individuell plan

Veileder til forskrift om individuell plan

Helsebibliotekets side for lover og regler

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tredobbel risiko for psykisk lidelse hos prematurt fødte barn (Archives of General Psychiatry)

Premature barn kan være særlig sårbare for psykiske lidelser når de blir eldre. Ill.foto: toos, iStockphoto

For tidlig fødte barn har tre ganger så høy risiko for å utvikle alvorlige psykiske lidelser i voksen alder, sammenlignet med andre barn, viser en ny og omfattende studie gjennomført i Sverige.

Bortimot hvert trettende barn som fødes i Storbritannia blir klassifisert som prematurt. Ifølge funnene i en ny studie vil seks prosent av disse barna utvikle en alvorlig psykisk lidelse senere i livet.

Studien er en av de største analysene noensinne publisert om effekten av fødselskomplikasjoner på psykisk helse.

Forskere fra England og Sverige søkte i det svenske medisinske fødselsregisteret etter data om alle barn født mellom 1973 og 1985. Deretter gjennomgikk de sykehusjournaler for å finne ut hvilke av de 1,3 millionene personene som inngikk i studiebefolkningen som hadde vært innlagt ved sykehus på grunn av psykisk lidelse i voksen alder.

Forfatterne fant at for tidlig fødte barn hadde større risiko for sykehusinnleggelse i voksen alder for lidelser som:

  • Bipolar lidelse
  • Depresjon
  • Psykose
  • Spiseforstyrrelser

Jo tidligere barna ble født, desto større var den statistiske sannsynligheten for psykisk lidelse senere i livet.

– Vi tror at den økte risikoen for psykisk lidelse hos for tidlig fødte barn kan forklares ved subtile endringer i utviklingen av hjernen. Det underutviklede nervesystemet hos disse barna er særlig sårbart for hjerneskade som kan oppstå ved fødselskomplikasjoner, kommenterte medforfatter Chiara Nosarti.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Raskt nettkurs i medisinsk koding

Kodekurset er åpent for alle og helt gratis å gjennomføre. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Et grunnkurs i medisinsk koding er tilgjengelig for alle på nettet og tar en drøy halvtime å gjennomføre.

Å sette diagnoser og å kode diagnoser er to forskjellige prosesser. Diagnosesetting er en medisinsk oppgave, mens koding er blant annet en statistikkoppgave.

Sykehusene koder blant annet for å sende statistikk til Norsk Pasientregister, men kodingen har indirekte også betydning for virksomhetsstyring og sykehusets inntekter. Koding brukes både til sykelighetsstatistikk og til statistikk over dødsårsaker. Kodingen gir ett begrep for sykdommer som kan ha mange navn, og dette gjør det lettere å føre statistikk. For eksempel vil «Setesdalsrykkja», Huntingtons sykdom og Huntingtons chorea ha samme kode.

Et kurs i medisinsk koding beskriver hva medisinsk koding er, hvorfor vi koder, og en oversikt over de viktigste kodeverkene. Formålet med kurset er at det skal bidra til at vi får mer korrekt koding i Norsk Pasientregister (NPR). Kurset er publisert i læringsportalen til Helse Sør-Øst.

Det kan være nyttig å besøke Finn Kode-sidene hos KITH etter at du har gjennomført kurset. Kurset tar 30 til 45 minutter å gjennomføre. Det vil kunne spare tid og frustrasjon, samt bidra til bedre medisinsk koding på sykehuset ditt.

Kurset er beregnet på turnusleger og annet helsepersonell som trenger innføring eller oppdatering i medisinsk koding.

Aktuelle lenker:

Kurs i medisinsk koding

FinnKode (KITH)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Trilafon forsvinner (Dagens Medisin)

Avregistreres: Pasienter må bytte legemiddel. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Om ett år avregistreres Trilafon, og både Legemiddelverket og MSD oppfordrer nå legene til ikke å sette pasienter på langtidsbehandling med dette medikamentet.

Legemiddelverket har blitt varslet av legemiddelfirmaet MSD, Schering-Ploughs representant i Norge, om at legemiddelet Trilafon (perfenazin) vil bli avregistrert fra andre kvartal i 2013. Avregistreringen gjelder både Trilafon tabletter og Trilafon dekanoat til injeksjon.

– Årsaken er utfordringer knyttet til produksjonen, sier medisinsk direktør Jon Sigurd Riis i MSD til Dagens Medisin.

Både han og medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket understreker overfor Dagens Medisin at legene heretter ikke må sette nye pasienter på langtidsbehandling med dette medikamentet.

Spesielt bekymret for injeksjon

I 2011 fikk om lag 5000 pasienter Trilafon og Trilafon dekanoat i Norge.

Ifølge Felleskatalogen benyttes medikamentet ved schizofreni og psykoser og som støttebehandling ved psykiske lidelser preget av langvarig eller vedvarende depresjons- og angstfølelse. Det brukes også som støttebehandling ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane. Injeksjonspreparatet brukes ved kronisk schizofreni, psykoser, mani og paranoia.

– Det er særlig avregistreringen av Trilafon dekanoat til injeksjon som vi er bekymret over. Det dreier seg om 1500 pasienter med ofte alvorlige psykiske lidelser slik som kronisk schizofreni. Disse pasientene blir nå nødt til å skifte behandling, sier Madsen.

Les hele saken her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Familie- og nærmiljøbaserte tiltak for barn og unge med atferdsproblemer (Kunnskapssenteret)

Begrepet atferdproblemer favner vidt og defineres på forskjellige måter innenfor ulike fagdisipliner. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

Barn og unge med atferdsproblemer trenger behandling og oppfølging. Tre aktuelle familie- og nærmiljøbaserte tiltak er Parent Management Training Oregon (PMTO), De utrolige årene og Multisystemisk terapi (MST). I dette notatet presenteres funnene fra et søk etter systematiske oversikter som er publisert fra og med 2000 og som har oppsummert effektene av ett eller flere av de tre tiltakene.

Hensikten med søket er å gi et overblikk over forskningen på området. Referansene fra søket ble sortert i henhold til hvilke tiltak og type atferdsproblemer de omhandlet.

Det er publisert mange systematiske oversikter om effektene av de tre tiltakene og de identifiserte publikasjonene fordelte seg slik:

– 14 oversikter over systematiske oversikter om ulike familie- og nærmiljøbaserte tiltak

– 25 systematiske oversikter over effekter av Parent Management Training og/eller De utrolige årene

– 10 systematiske oversikter om effekter av Multisystemisk terapi

Vi har i dette notatet listet opp de systematiske oversiktene, men har ikke vurdert den metodiske kvaliteten eller sammenstilt funn og konklusjoner.

Les hele publikasjonen her

Les mer: Familie- og nærmiljøbaserte tiltak for barn og unge med atferdsproblemer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Stor usikkerhet om depresjon hos eldre (Journal of Affective Disorders)

Mange eldre sliter med depresjon. Ill.foto: diephosi, iStockphoto

Forekomsten av depresjon øker med alderen. Men anslagene over hvor hyppig depresjon forekommer hos eldre er svært sprikende, fastslår en ny systematisk oversikt fra Tyskland.

En rekke oversikter over forekomsten av depresjon hos eldre er blitt publisert de siste årene, men anslagene varierer sterkt fra studie til studie.

I en fersk oversikt fra Universitetet i Leipzig forsøkte forskerne  å angi en aldersspesifikk og kjønnsspesifikk prevalens for depresjon hos personer over 75 år.

Analysen omfattet 24 studier, hvorav halvparten var av slett kvalitet, og resten av moderat til høy kvalitet.

Forfatterne fant at:

  • Resultatene i de ulike studiene varierte, avhengig av metoden som ble brukt til å måle depresjon. Måling av symptomer ga generelt sett høyere forekomst enn målinger basert på diagnosekriterier som DSM-systemet.
  • Studier som brukte symptommålinger ga en prevalens for alvorlig depresjon på 17,1 prosent.
  • Studier som baserte seg på diagnosekriterier, som DSM-systemet, ga en prevalens på 7,2 prosent.
  • Prevalens for depresjon hos kvinner var mellom 4 og 10,3 prosent, mens den for menn var mellom 2,8 og 6,9 prosent.
  • Forekomsten av symptomer på depresjon økte med alderen.
  • Studier av dårligere kvalitet rapporterte lavere forekomst av depresjon hos eldre.

– Til tross for stor variasjon i anslagene, er det likevel sikkert at depresjon sent i livet er vanlig. For å redusere spriket mellom studieresultatene, bør særlig utvalget av studiepopulasjonen vurderes nøyere i framtiden, oppsummerte forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skriver ut arbeid til pasientene (Dobbeltdiagnose)

Mellom 50 og 70 prosent av personer med schizofreni ønsker ordinært arbeid, ifølge Helsedirektoratet. Ill.foto: Nikada, iStockphoto

Ni av ti med alvorlige psykiske lidelser er ikke i arbeid. De fleste ønsker likevel fast jobb. I Stavanger gjør de noe med det.

To sykepleiere, en ergoterapeut og en psykolog i Stavanger jobber heltid med å få unge mennesker med psykiske lidelser i jobb eller på skolebenken.

Laget i Stavanger

De har nå hånd om 90 unge som deltar i prosjektet Jobbresept. Siden starten i 2007 har 260 unge pasienter fått oppfølging. Modellen er utviklet i Stavanger. Ett av målene er å korte ned behandlingstiden i spesialisthelsetjenesten, ved aktivt å føre pasienten tilbake til arbeid eller skole.

Slik ser et vanlig forløp i Jobbresept ut:

1)   Deltakeren «går ut av samfunnet», får behandlerkontakt i Avdeling unge voksne ved Psykiatrisk divisjon, Stavanger universitetssjukehus.

2)   Avdelingen henviser pasienten til Jobbresept, hvor de kartlegger hvilke mål pasienten har.

3)   Jobbsøk og jobbetablering, Nav kontaktes.

4)    Ut i ordinært arbeid, studier eller arbeidsavklaring.

5)    Det kommunale hjelpeapparatet viderefører behandlingen og pasienten er tilbake i samfunnet.

Ønsker seg arbeid

Metoden er tuftet på tilnærmingen Individual placement and support (IPS). Mellom 80 og 90 prosent av de med svært alvorlige og vedvarende psykiske lidelser er trolig uten arbeid, ifølge forskning og praksiserfaring fra USA og Europa. Til sammenligning ønsker mellom 50 og 70 prosent av personer med schizofreni ordinært arbeid, opplyser Helsedirektoratet.

Les mer: Skriver ut arbeid til pasientene

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Mer tro på arbeid etter psykiske problemer (Helsedirektoratet.no)

Folk flest er lite stigmatiserende i sine holdninger mot psykisk syke, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. ll.foto: diane39, iStockphoto

Stadig flere har tro på at en kan bli yrkesaktiv igjen etter å ha hatt psykiske helseproblemer, dette kommer fram i en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Undersøkelsen tar for seg befolkningens engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk sykdom og psykisk helse og analyserer utviklingen fra 2007 til 2012.

Respondentene har et positivt syn på mulighetene for å bli frisk, og synes i mindre grad å mene at det å ha opplevd psykisk sykdom er et hinder for å bli yrkesaktiv igjen. De mener også i større grad at man har mulighet til å påvirke sin egen psykiske helse.

– Særlig er vi glad for å se at mange mener det å ha opplevd psykisk sykdom ikke er et hinder for å komme i jobb igjen. Dette stemmer, og vi ser også at mange blir fortere friske når de kombinerer det å være i jobb mens de får behandling, sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør ved avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Når det gjelder åpenhet og engasjement er det liten forandring i perioden. Nesten alle sier de vil være åpne overfor familien, mens 7 av 10 vil være åpne overfor venner, og rett over halvparten overfor kolleger.

Les hele artikkelen her

Les rapporten her: Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom (nibr.no)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: