Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

20. august 2012

UpToDate lanserer spesialsider for psykiatri

logo til uptodate
UpToDate er sykehuslegenes foretrukne oppslagsverk.

Det populære medisinske oppslagsverket UpToDate har blitt mye bedre på psykiatrifeltet. Så mye bedre at de nå markedsfører psykiatri som ett av sine 20 spesialområder.

UpToDate er spesielt populært blant sykehusleger, men også andre kan dra nytte av den omfattende informasjonen i oppslagsverket. Helsebiblioteket gir deg full tilgang til UpToDate, såfremt du har norsk IP-adresse. Det betyr i praksis at alle som bruker pc´en sin i Norge kommer direkte inn uten å måtte logge inn. Tilgangen til innholdet i UpToDates går gjennom et enkelt søkefelt, men når du går inn på spesialområdene, kan du også klikke deg fram.

Under psykiatri finner du emner som angstlidelser, bipolare lidelser, psykiske lidelser blant barn og unge, depressive lidelser, disossiative lidelser, spiseforstyrrelser, impulskontrollidelser, psykiske og fysiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, psykotiske lidelser, somatoforme lidelser, stoffmisbrukslidelser, nyheter innenfor psykiatri og pasientinformasjon. Det er med andre ord mange av psykiatriens områder som behandles.

UpTodate er kjent for å ha detaljert og pålitelig informasjon, og er et av de mest utbredte oppslagsverkene innen medisin og helsefag. Ved siden av å fungere som oppslagsverk, har UpToDate også en nyhetstjeneste for hvert av  sine spesialområder. Nyhetstjenesten for psykiatri tar for seg det viktigste som er publisert de siste par månedene innen faget.

UpToDate har i dag 20 spesialiteter.

Aktuelle lenker:

UpToDates spesialiteter

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rusmisbrukere er en sårbar gruppe som har stort behov for tett oppfølging. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt å opprette en spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Nye spesialiteter er sjeldne og dette, som er et gjennomslag for oss, er derfor en gledelig begivenhet.

Legeforeningen har i flere år ønsket å bidra til bedre behandling på dette feltet. I 2006 viste Helsetilsynet, på bakgrunn av tilsyn ved 22 institusjoner, at helsetilbudet til rusmiddelbrukere hadde store mangler. Manglende medisinskfaglig kompetanse var et særlig problem, og flere steder ble den skaffet til veie fra sak til sak. Dette ga lite rom for at medisinskfaglige vurderinger kunne medvirke i utviklingen av organisatorisk læring, og rutiner og behandlingstilbudet varierte fra sted til sted. Helsetilsynet mente at mangelen på fagkompetanse svekket muligheten til å iverksette god behandling og at endringer i pasientenes helsetilstand kunne bli oversett.

Legeforeningen valgte da å starte diskusjonen om det var på tide å etablere en egen spesialitet for rus- og avhengighetsmedisin nettopp for å sikre at også denne pasientgruppen får helsetjenester med høy kvalitet. Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin ble bedt om å utarbeide en rapport som grunnlag for diskusjon i landsstyret, og i 2009 vedtok landsstyret at vi skulle anbefale opprettelsen av ny spesialitet.

Spesialitet er viktig for å sikre rekruttering av leger. Formelle krav til kvalifikasjoner og kunnskap, og muligheten til å bli spesialist, vil gjøre det mer attraktivt for flere å velge dette faget. Det vil også føre til opprettelse av flere stillinger innen fagfeltet fordi det blir lettere å få oversikt over og planlegge ut fra kompetansebehovet. Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, skal ta et større ansvar for disse pasientene. Muligheten for å kunne ta dette ansvaret forutsetter en kompetent, stabil og tilgjengelig spesialisthelsetjeneste.

Les mer her: Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les de siste forskningsoppsummeringene

Systematiske oversikter gir kunnskap om psykisk helse hos alle aldersgrupper. Ill.foto: danielle71, iStockphoto

Det kan være krevende å finne, vurdere og lese alle enkeltstudier om et emne. Systematiske oversikter har gjort jobben for deg. I sommer har vi komplettert samlingen vår.

Tusenvis av enkeltstudier er redusert til noen hundre i Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse-feltet. Vi henter primært oversikter fra kildene Cochrane Library og Kunnskapssenteret. Alle titler på oversiktene fra Cochrane blir oversatt til norsk, slik at det skal bli lettere for norske brukere å orientere seg.

Bruker du Helsebibliotekets søk for å finne fram i forskningen, vil det oversette søkeordene dine både til norske synonymer og til engelsk.

Her er noen eksempler på nye eller oppdaterte systematiske oversikter:

Trening mot depresjon
Alprazolam mot depresjon

Antidepressiver til mennesker med både schizofreni og depresjon

Citalopram sammenlignet med andre antidepressiver ved depresjon

Hypnose under svangerskapet, fødselen og perioden etter fødselen for å forebygge fødselsdepresjon

Aktuelle lenker:

Oppsummert forskning innen psykisk helse på Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Modulbasert psykoterapi kan hjelpe unge med flere psykiske lidelser (Archives of General Psychiatry)

Flere ting på én gang: Mange barn og unge sliter med både angst, depresjon og atferdsvansker. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Et nyutviklet behandlingsprogram gir håp for unge mennesker med sammensatte psykiske vansker, fastslår forskere fra Harvard og UCLA i en fersk studie.

Unge mennesker som sliter med psykiske problemer, har ofte flere tilstander samtidig, så som depresjon, angst og atferdsproblemer. Forskernes jakt på behandlingsformer som kan hjelpe denne pasientgruppen fokuserer som oftest på tiltak som retter seg mot en spesifikk lidelse. Problemet er bare at mange av pasientene ikke sliter med bare én tilstand.

Enkelte forskere jobber med å bygge bro over gapet mellom klinisk forskning og realitetene. Et av resultatene av dette arbeidet ble nylig publisert i Archives of General Psychiatry, der forfatterne undersøkte om modulbasert psykoterapi var mer effektivt i behandlingen av depresjon, angst og atferdsproblemer hos unge mennesker sammenlignet med standard psykoterapi eller tradisjonell behandling.

Modulbasert psykoterapi er en form for behandling der klinikere kan velge og sette sammen behandling fra en meny med flere behandlingsprosedyrer, som kognitiv atferdsterapi og atferdsterapeutisk foreldretrening. Behandlinger velges som frittstående moduler.

Forskerne rekrutterte 203 unge fra 7 til 13 år med angst, depresjon og atferdsvansker. 84 klinikere fikk ansvar for én av tre behandlingsformer:

1. Standard psykoterapi

2. Standard behandling

3. MATCH-ADTC (Modular Approach to Therapy with Children), et modulbasert behandlingsprogram

MATCH-ADTC (Modular Approach to Therapy with Children) er en psykososial behandlingspakke som er utarbeidet for familier med barn i alderen åtte til 13 år som sliter med angst, depresjon, traumatisk stress eller atferdsvansker, og er utviklet av forskerne fra Harvard og UCLA.

Studien viste at:

  • Den modulære tilnærmingsmåten MATCH-ADTC ga en markant raskere forbedring sammenlignet med standard psykoterapi og standard behandling
  • Pasienter som fikk behandling med den modulære modellen hadde færre diagnoser etter behandling, sammenlignet med de som mottok standard behandling
  • Resultatene i psykoterapi-gruppen var ikke nevneverdig forskjellige fra resultatene hos pasientene som fikk standard behandling

Forfatterne konkluderte med at modulbasert psykoterapi er mer effektivt enn tradisjonell behandling eller standard psykoterapi ved sammensatte psykiske lidelser hos unge pasienter, og kan være en lovende måte å styrke allerede eksisterende kunnskapsbaserte behandlingsformer på.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Nyere antipsykotika gir ekstrapyramidale bivirkninger i ulik grad (Schizophrenia Bulletin)

En ny oversikt over ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av annengenerasjonsantipsykotika ble publisert i Schizophrenia Bulletin i juni i år. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Det finnes små, men vesentlige forskjeller mellom ulike annengenerasjons antipsykotika når det gjelder ekstrapyramidale bivirkninger, viser en ny metaanalyse. Forfatterne mener resultatene av analysen kan være viktige for den enkelte pasient ved valg av medikament.

Ekstrapyramidale bivirkninger omfatter blant annet muskelspasmer, tremor og uklar tale, og kan føre til stigmatisering av personer som er rammet. Bivirkningene kan i ekstreme tilfeller være dødelige.

Nyere annengenerasjonsantipsykotika, så som risperidon, quetiapin, amisulprid, aripiprazol, clozapin og olanzapin har lavere risiko for ekstrapyramidale bivirkninger enn eldre medikamenter, og anbefales gjerne av den grunn. Produsentene promoterer ofte disse legemidlene som bortimot fri for slike uønskede virkninger. Pasientene som tar medikamentene, og legene som forskriver dem, er imidlertid ikke alltid enig i dette.

I den nye analysen sammenlignet forfatterne de ulike annengenerasjonsantipsykotika som finnes på markedet, og laget en oversikt over de vanligste ekstrapyramidale bivirkningene ved hvert enkelt medikament.

Personer med schizofreni som mottar behandling med annengenerasjonsantipsykotika og som har ekstrapyramidale bivirkninger, får som regel antiparkinson-medisiner. Bruk av slike medikamenter var derfor brukt som primært utfallsmål i analysen.

Forfatterne oppdaget at:

  • Risperidon økte bruken av antiparkinson-medisiner sammenlignet med olanzapin, ziprasidon, quetiapin og clozapin.
  • Quetiapin reduserte bruken av antiparkinson-medisiner sammenlignet med ziprasidon, olanzapin og risperidon.
  • Amisulprid ga samme resultat som medikamentene det var sammenlignet med (olanzapin, risperidon og ziprasidon).
  • Aripiprazol økte bruken av antiparkinson-medisiner sammenlignet med olanzapin, og var ikke signifikant forskjellig fra risperidon.
  • Clozapin reduserte bruken av antiparkinson-medisiner sammenlignet med risperidon og zotepine, og var ikke signifikant forskjellig fra olanzapin og ziprasidon.
  • Olanzapin ga blandende resultater; det økte bruken av antiparkinson-medisiner sammenlignet med quetiapin, men reduserte bruken sammenlignet med aripiprazol, risperidon og ziprasidon.

Metaanalysen viser at det er forskjeller mellom annengenerasjons antipsykotika når det gjelder ekstrapyramidale bivirkninger.

– Selv om forskjellene er relativt små, kan de være viktige for den enkelte pasient og bør tas med i betraktning ved valg av medikament, oppsummerte forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Doktorgrad om å avslutte psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

samtaleterapi
En ny doktorgrad undersøker samspillet mellom terapeut og pasient ved avslutning av terapi. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Beslutningen om å avslutte et terapiforløp er ofte et følsomt tema både for pasient og terapeut. Hvordan finne det rette tidspunktet? Hvordan ivareta hverandre? Hva hvis man ikke er enige om at tidspunktet er kommet?

Terapiforskning som viser at terapirelasjonen er mer avgjørende enn metoden for effekten av behandlingen, leder til økt interesse for studier av enkelt-terapier. Inngående studier av terapiprosesser, av samspillet mellom terapeut og pasient fra begynnelse til slutt, av samarbeidsproblemer og gjennombrudd, av kriser og vendepunkter, kan gi innsikt som kan utfylle og utdype forståelsen av hva terapi er. Det mener i alle fall Marit Råbu, forsker og psykolog ved Universitetet i Oslo. I sitt doktorgradsarbeid valgte hun avslutning av terapi som brennpunkt for å studere samspillet mellom terapeut og pasient.

Samstemte

«Nå går det fint, du har hjulpet meg mye!» Det er budskapet mange pasienter formidler når de har begynt å tenke på at de kan greie seg videre på egen hånd. Terapeuten på sin side vil ofte følge opp ved å introdusere tanken om å avslutte. Men i flertallet av de tolv terapiprosessene Råbu sammenlignet på dette punktet, er det faktisk vanskelig å se hvem av partene som egentlig tok initiativet til å snakke om avslutning. Grunnen er at både terapeut og pasient er så opptatt av å være enige og å ivareta hverandres følelser og relasjonen seg imellom, forklarer hun.

– De oppsummerer det som har vært bra, og det de sammen hadde fått til. Og alle snakket om at pasienten kunne ta kontakt igjen senere, hvis de trengte det, sier hun.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kan små barn være aggressive? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

to sinte gutter
En liten gruppe barn, anslagsvis 4 prosent, opprettholder et høyt nivå av fysisk aggresjon gjennom barndommen og ungdomsårene. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

De fleste barn viser fysisk aggressiv atferd i sine første leveår. Men med økende alder slutter de fleste med denne atferden. Longitudinelle utviklingsstudier viser samtidig at en liten gruppe barn fortsetter å være fysisk aggressive oppover i ungdomsalderen. Tidlig intervensjon overfor disse barna alt i førskolealderen kan hindre en vedvarende negativ utvikling.

Verden har visstnok blitt langt fredeligere enn den var i gamle dager. Psykologen Steven Pinker hevder i boken «The better angels of our nature. Why violence has declined» at vi sannsynligvis lever i den fredeligste epoken i menneskets historie. Voldsnedgangen tilskriver han endringer i vårt kulturelle og materielle miljø. De ledende utviklingspsykologene Richard Tremblay og Daniel Nagin skriver tilsvarende at «Concerted efforts to suppress physical aggression in human interactions is one of the major historical social transformations observed in countries of the Western world in the later part of the 20th century» (Tremblay & Nagin, 2005, s. 84). Så kanskje er stadig flere mennesker rundt om i verden i dag mindre voldelige og aggressive enn før. Likevel, aggresjon finnes, så det er betimelig å spørre hvor aggresjonen kommer fra, og hvor tidlig den starter i barns liv. Svaret kan være historisk eller fylogenetisk, men også ontogenetisk. Vi skal her kort presentere den ontogenetiske forklaringen og sette fysisk aggresjon inn i et utviklingspsykologisk perspektiv.

Hvorfor studere fysisk aggresjon hos små barn?

Visse former for aggressiv atferd kan ha store negative konsekvenser for den enkelte, både på kort og lang sikt. Dette gjelder særlig fysisk og vedvarende aggresjon som ikke lar seg påvirke av omgivelsenes reaksjoner i nevneverdig grad. Utviklingspsykologisk forskning viser at barns aggressive atferd blant annet har negative følger for sosiale ferdigheter, relasjoner til jevnaldrende, skoleprestasjoner og senere kriminalitet (NICHD Early Child Care Research Network, 2004; Broidy, Nagin, Tremblay, Bates, Brame et al., 2003). Det har derfor vært betydelig teoretisk og empirisk oppmerksomhet knyttet til den tidlige utviklingen av aggressiv atferd.

Les mer her: Kan små barn være aggressive?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Samboere og gifte par er mer tilfreds med livet (Folkehelseinstituttet)

Livstilfredshet kan henge sammen med egenskaper ved et parforhold. Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto

Men skilsmisse kan være positivt dersom parforholdet er svært problematisk, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forfatterne har brukt spørreskjemadata fra 369 heteroseksuelle par i TOPP-studien og har undersøkt sammenhenger mellom kvalitet i parforholdet, skilsmisse og generell tilfredshet med livet gjennom en femten-års periode. Kvinnene ble spurt om graden av krangling og problemer i parforholdet i 1993/1994, og både mennene og kvinnene ble spurt om deres generelle livstilfredshet i 2008.

Av de 369 parene som ble med i undersøkelsen i 1993, hadde 88 (24 %) separert seg eller flyttet fra hverandre innen 2008. Generelt var de som hadde skilt lag mindre tilfredse med livet enn de som hadde holdt sammen. Men dette gjaldt ikke dem som kom fra parforhold med relativt store problemer. Blant disse var de som hadde skilt lag mest fornøyde med livet femten år etterpå.

Viktig å vurdere graden av problemene i forholdet

Disse funnene tyder på at skilsmisse kan være positivt for livskvaliteten dersom parforholdet er svært problematisk.

– Sammenhengen mellom skilsmisse og livstilfredshet er avhengig av graden av problemer i parforholdet, sier forsker Kristin Gustavson som nylig avla doktorgraden sin og er hovedforfatteren av studien.

– Dette er nyttig informasjon for dem som jobber med forebyggende arbeid for å fremme god psykisk helse i befolkningen. Resultatene er også viktige for dem som jobber med par som sliter.

Les mer her: Samboere og gifte par er mer tilfreds med livet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: