David Cohen: Freud on coke

Av J G Bramness

Tittelen vekket min nysgjerrighet. For hva har psykoanalysen egentlig hatt å bidra med til forståelse eller behandling av rusavhengighet? Ikke mye! Bortsett fra en episode med kokainbruk hadde Sigmund Freud (1856 – 1939) lite med avhengighet å bestille. Og her var tilsynelatende en bok som satte dette i et nytt perspektiv.

Boken begynner godt. Cohen viser at Freuds kokainbruk var langt mer omfattende enn tidligere vist. Freud brukte kokain regelmessig i hvert fall i ti år fra 1884, om ikke i 20. Delvis ble dette forsøkt holdt skjult av Freud selv, og delvis har det vært maktpåliggende for hans etterfølgere å beskrive dette som «en episode» – nærmest en ungdomssynd. Både i beskrivelsen av bruken og forsøkene på å holde dette skjult er Cohen god og overbevisende.

Han viser også til minst to uheldige konsekvenser av kokainbruken. For det første Wilhelm Fliess’ (1858 – 1928) avhengighet som kom i forsøket på å kvitte seg med morfinavhengighet. Freuds anbefaling av kokainbruk og den påfølgende avhengigheten kom imidlertid i tillegg til morfinavhengigheten og førte etter noen år til hans død. For det andre den dårlig begrunnende neseoperasjonen av feministen Emma Eckstein (1865 – 1924), som nesten tok livet av henne og etterlot henne med betydelig varige men.

Cohen beskriver godt hvordan Freud insisterte på kokains fortreffelighet til tross for de opplagte bivirkningene han observerte i disse to sakene, men at han valgte å ignorere dette. Det hele begrunnes ut fra Freuds desperate, narsissistiske ønske om berømmelse. Han var i konstant pengemangel og oppnådde klart mindre enn det han selv mente han fortjente. Kokainartiklene hans, fire i tallet, skulle bringe ham den forventede suksess.

Så langt en god og spennende, og delvis nyskapende fortelling, som finner sitt materiale i hittil ikke brukte kilder. Men Cohen svikter når det gjelder å formidle ytterligere konsekvenser av Freuds kokainbruk. Han hinter stadig om at Freuds misbruk har hatt dypere konsekvenser, men kommer ikke til poenget. Han slår fast at sju av de 16 grundigere tematiserte drømmene i Drømmetydning (1899) også omhandler kokain. Men der stopper også hans spekulasjoner. Og kanskje er det et riktig valg, for kanskje er det ikke mer? I stedet bruker han Freuds kokainbruk til å beskrive en lang tradisjon med bruk av narkotiske stoffer og psykedelika i terapeutisk hensikt. Men bruken av LSD, morfin, ecstasy, amfetamin eller meskalin innen psykoterapi eller andre behandlingstradisjoner har andre beskrevet bedre enn ham.

Les hele anmeldelsen her