Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

27. august 2012

Her finner du de populære psykologtidsskriftene

Innkjøpsansvarlig Kjell Tjensvoll
Psykologitidsskriftene er mye lest, forteller innkjøpsansvarlig Kjell Tjensvoll ved Helsebiblioteket. Foto: Kunnskapssenteret

Helsebiblioteket abonnerer på 80 tidsskrifter av høy kvalitet fra den amerikanske psykologforeningen. Tidsskriftene er populære – følg lenkene og slutt deg til de mange leserne!

Flere av de amerikanske psykologtidsskriftene regnes blant de beste innen sitt fagområde.

Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til over 80 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen – American Psychological Association. Du finner dem under overskriften PsycARTICLES på Helsebibliotekets tidsskriftsider.

– Disse tidsskriftene leses av mange, forteller innkjøpsansvarlig Kjell Tjensvoll ved Helsebiblioteket. Han fortsetter: – Vi har begrenset med innkjøpsmidler, så vi måler antall nedlastninger av artikler fra tidsskriftene våre.

I tillegg til at du kan velge tidsskrifter fra listen og lese heftene etter som de kommer ut, kan du også søke målbevisst etter konkrete artikler på tvers av alle tidsskriftene.

Tidsskriftene fra APA omfatter mange sider av psykisk helse og er relevante for mange flere enn psykologer. Andre yrkesgrupper, og folk som er interesserte i menneskesinnet og dets utvikling, vil kunne finne noe av interesse i tidsskriftene.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket (eller gjenkjent på IP-adresse) for å få tilgang til PsycARTICLES.

Her er noen godbiter fra samlingen:

Aktuelle lenker:

PsycARTICLES tidsskrifter

PsycARTICLES artikkelsøk

Helsebibliotekets tidsskrifter

Kvetiapin kan ha misbrukspotensial (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Selvmedisinering: Brukere rapporterer at kvetiapin blant annet brukes som søvn- og angstbehandling. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Kvetiapin er et atypisk antipsykotikum godkjent for behandling av schizofreni, bipolar lidelse og som tilleggsbehandling hos pasienter med unipolar depresjon. Misbruk av kvetiapin er rapportert i kasuistikker, fremfor alt hos personer med tidligere eller nåværende misbruk av andre stoffer.

Kvetiapin (Quetiapin, Seroquel) ble lansert i Norge i 2003. Tall fra reseptregisteret viser at antall brukere har økt jevnt fra om lag 3 800 i 2004 til over 15 000 i 2010. I tillegg til bruk på de godkjente indikasjonene er kvetiapin beskrevet brukt ved søvnvansker og i behandlingen av avhengighetstilstander, både når det gjelder alkohol, cannabis, opioider og sentralstimulerende midler. Kvetiapin ble primært gitt som behandling for abstinenssymptomer, inklusive angst og søvnvansker, men pasientene rapporterte også redusert stoffsug og oppga at de inntok mindre rusmidler enn før, særlig den første tiden etter oppstart med kvetiapin.

Den siste tiden har vi ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital mottatt flere forespørsler om kvetiapin har et misbrukspotensial. Mistanken har bakgrunn i en påfallende etterspørsel av kvetiapin fra pasienter med kjent medikamentmisbruk både i fengsel og allmennpraksis, men også fra pasienter uten kjent medikamentmisbruk behandlet med kvetiapin på godkjent indikasjon. Brukererfaringer delt på åpne sider på Internett indikerer også at misbruk av kvetiapin ikke er ukjent i det norske miljøet. Utsagn på disse nettsidene kan tyde på at kvetiapin særlig brukes som selvbehandling av angst og søvnplager samt for å dempe abstinenssymptomer i forbindelse med avrusing eller manglende tilgang på andre misbruksstoffer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Sammenheng mellom autistiske trekk hos barn og psykose (Schizophrenia Research)

autisme
Mer enn 11 prosent av barn med autistiske trekk rapporterer om mulige eller klare psykotiske opplevelser ved tolvårsalderen. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Autistiske trekk som visse talevansker eller uvanlige ritualer hos små barn kan gi økt risiko for psykose i ungdomsårene, viser en ny studie.

For førti år siden ble autisme kalt barneschizofreni. Autisme og schizofreni har blitt knyttet sammen like opp til i dag. Studier har i den senere tid påvist at schizofreni-debut i ung alder kan komme etter autismespekterlidelser i barndommen.

En ny studie fra Universitetet i Cardiff har undersøkt sammenhengen mellom tidlige autistiske trekk og psykotiske episoder i tenårene. Analysen omfattet 6439 barn i den sørvestlige delen av England. Mødrene til barna svarte på spørsmål om barnas atferd før fylte tre år, og senere når barna var i sju-åtteårsalderen. Spørsmålene dekket blant annet språkutvikling, sosial interaksjon, uvanlige ritualer eller vaner, og om atferdstrekkene var forsvunnet da barna fylte sju eller åtte år.

Ved fylte tolv år ble barna intervjuet av psykologer, som vurderte om psykoselignende symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser, var tilstede. Opplevelser som kunne ha oppstått på grunn av søvnmangel, bruk av rusmidler eller feber ble utelatt.

Forfatterne fant at:

  • Over elleve prosent av barna rapporterte om mulige eller klare psykotiske opplevelser ved tolvårsalderen
  • Barn av mødre som hadde bekymret seg for språkutviklingen ved fylte tre år, hadde større sannsynlighet for mulige eller klare psykotiske opplevelser ved tolvårsalderen
  • Hvis mødrene hadde uttrykt bekymring for språkutviklingen ved sju-åtteårsalderen hadde barna større sannsynlighet for mulige eller klare psykotiske opplevelser ved fylte tolv år
  • Det var ingen betydelig sammenheng mellom mødrenes bekymring over uvanlige ritualer ved tre-årsalderen og psykotiske opplevelser ved tolvårsalderen
  • Sammenhengen mellom uvanlige ritualer eller vaner i sju-åtteårsalderen og psykotiske opplevelser ved tolvårsalderen var markant
  • Mødrenes bekymring over tidlige eller vedvarende problemer med sosial interaksjon var ikke knyttet til psykotiske opplevelser ved tolv år

– Autistiske trekk hos små barn kan knyttes til psykotiske opplevelser i tenårene. Årsaken kan være at autisme og schizofreni har samme etiologi, eller at autistiske trekk kan være tidlige indikasjoner på en psykotisk episode. Studien forteller oss at klinikere som jobber med unge mennesker med autismespekterlidelser bør vurdere muligheten for psykose, oppsummerer forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les gratis: Tidsskrifter om skole og psykologi

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle. 

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Developmental Psychology

Journal of Diversity in Higher Education

Journal of Educational Psychology

Journal of Individual Differences

School Psychology Quarterly

Sport, Exercise, and Performance Psychology

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Adolescence

Behavioral Disorders

Education & Treatment of Children

Exceptional Children

Professional School Counseling

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese tidsskriftene.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Når sikreste behandling ikke er beste behandling (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Blir frykten for selvmordsfare dominerende i behandlingen, kan den avspore det terapeutiske arbeidet. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto

I terapi med selvmordsnære ungdommer er det lett å forveksle pasientens og terapeutens behov. Det hjelper ikke kronisk suicidale pasienter at andre tar kontrollen; det hjelper at de selv lærer å takle sine kriser uten suicidalatferd.

Ved skinnegangen sto en fortvilt tenåringsjente som truet med å hoppe foran toget. På respektfull avstand planla min kollega og jeg hvordan vi skulle møte henne. Jenta hadde stormet ut fra timen ved poliklinikken for å ta livet sitt, og mitt ambulante akutteam var tilkalt for å løse situasjonen. Vi kjente jenta fra før, vi hadde jobbet med å motivere henne for terapi og lære henne å takle kriser. Denne dagen trodde vi heller hun var på flukt fra en vanskelig situasjon, enn på vei til å ta livet sitt. Samtidig var vi nødt til å forholde oss til kriteriene for selvmordsvurdering. Hun skåret høyt for selvmordsfare, på bakgrunn av psykiske vansker, rus og historie på suicidalatferd, vanskelige familieforhold, tapsopplevelser og impulsivitet. Når hun nå kom med konkrete trusler om å hoppe, måtte vi ta det på alvor. Etter mye forhandling fikk vi overtalt henne til å komme bort fra togskinnene. Moren turde ikke ta henne med hjem, og en lang dag endte med at den slitne jenta ble akuttinnlagt på ungdomsinstitusjon.

Et halvt år senere var jenta fortsatt innlagt. På institusjonen tiltok selvskading og suicidalatferd. Permisjoner hjem utløste konflikter med familien og endte med at hun måtte hentes tilbake til institusjonen. Hun trivdes ikke og utagerte mot institusjonens strenge rammer. Det førte til holdesituasjoner og tett overvåking, som igjen gjorde henne mer fortvilet. Alle rundt henne var enige om at institusjonsrammene forsterket impulsiv selvskadingsatferd, og at hun ikke hadde godt av å være der. Samtidig mislyktes hvert forsøk på å skrive henne ut, hun viste skremmende selvmordsatferd så snart rammene ble løsnet rundt henne. Jenta og hjelpeapparatet virket like maktesløse i å hindre at et ungdomsliv ble ødelagt.

Min kollega og jeg snakker ofte om hva vi kunne ha gjort annerledes den dagen ved skinnegangen.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn (Folkehelseinstituttet)

Omlag ti prosent av alle barn i Norge lever i konfliktfylte hjem. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Det viser en fersk rapport fra Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, som på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har oppsummert hva vi vet om negative konsekvenser av foreldrekonflikt og samlivsbrudd for barn og ungdom, og i hvilken grad mekling kan bidra til å hindre slike konsekvenser.

Hensikten med rapporten er å få en indikasjon på hva vi vet for lite om og dermed hvilke problemstillinger som bør være i fokus i fremtidig forskning. Forfatterne har gjennomgått en betydelig mengde relevant litteratur om norsk og internasjonal forskning på dette området, inkludert vitenskapelige artikler, rapporter, oppsummeringsartikler og oversiktsanalyser. Siden antallet studier internasjonalt er så stort, har en med noen unntak begrenset gjennomgangen av ikke-nordisk forskning til de to siste kategoriene.

Foreldrekonflikt og samlivsbrudd

Omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre, og 10 000 barn opplever skilsmisse årlig. De fleste av studiene om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge og Norden.

– Studiene tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser for barn og ungdom på en rekke utfall, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse og prosjektleder for arbeidet med rapporten.

– Foreldrekonflikt er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner, og rusproblemer, sier hun.

– Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling.  Forskjeller på barns mestringsstrategier og emosjonelle regulering gjør at noen barn er mer motstandsdyktige enn andre, sier Ellinor F. Major.

Les mer her: Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Opptrappingsplanen for rusfeltet gir resultater (Helsedirektoratet.no)

Oppsummerer effekten av Opptrappingsplanen: Helsedirektoratet rapporterer om en positiv nedgang både i bruk av alkohol og cannabis blant unge i Norge. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Siden 2005 er rusfeltet styrket med mer enn 1 milliard kroner. Bedre tjenester i kommunene, og mer frivillig rusarbeid og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er noen av resultatene.

Også tannhelsetilbudet har blitt bedre og rusforskningen er styrket.

Forebygging og behandling av rusmiddelproblemer har vært et politisk prioritert satsingsområde i mange år. Det har vært handlingsplaner på rusfeltet gjennom størstedelen av det siste tiåret.

Opptrappingsplanen for rusfeltet, kom høsten 2007, og er den siste av disse. Hovedmålet i planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere resultatene av Opptrappingsplanen, og vurdere virkemidlene som er brukt.

Oppsummeringen viser at med få unntak er alle 147 tiltakene i opptrappingsplanen gjennomført eller igangsatt, og mange av delmålene i planen er helt eller delvis oppnådd.

Noen utfordringer

Selv om opptrappingsplanen har bidratt til å sette fokus på forebygging, kompetanse og kvalitet i kommuner og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er det allikevel mye som gjenstår før målene i opptrappingsplanen er oppnådd.

  • Fattigdom og sosial ulikhet i helse har stor betydning i utviklingen av rusmiddelproblemer i befolkningen. Utviklingen av rusproblemer kan forebygges i enda sterkere grad, bl.a. ved å sikre gode oppvekstvilkår og tilby tidlig hjelp for dem som er i ferd med å utvikle et misbruk.  Man kan også bedre utnytte det forebyggende potensialet som ligger i alkoholloven og i kontrollen av skjenke- og salgsvirksomheten.
  • I kommunene er det fortsatt behov for tilrettelagte og varige botilbud med nødvendige oppfølgingstjenester i bolig og meningsfull aktivitet/arbeid.
  • Innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige er det et uttalt behov for økt kapasitet på alle nivåer i behandlingen. Fremover bør økning i avrusningsplasser med mulighet for påfølgende døgnbehandling ha økt prioritet.
  • Antall rusrelaterte dødsfall er fortsatt svært høyt i internasjonalt perspektiv.
  • Tilgjengelighet, kontinuitet og individuell behandling er sentralt dersom rusbehandling skal ha god effekt. Her er det fortsatt en jobb å gjøre.

Les mer her: Opptrappingsplanen for rusfeltet gir resultater

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Anbefaler varsomhet ved bruk av alprazolam ved depresjon (Cochrane)

For mange pasienter ledsager angst depresjonen. Ill.foto: QShot, iStockphoto

Alprazolam (Xanor) kan være like effektivt ved depresjon som antidepressiva, viser nyere studier. En systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet maner likevel til varsomhet på grunn av lav kvalitet på forskningen.

Antidepressiva og psykoterapi er pilarene i behandlingen av depresjon, men benzodiazepinet alprazolam er et alternativ som gjerne anbefales når også angst er en del av bildet.

Enkelte leger forskriver benzodiazepiner som en kortvarig hjelp til pasienter med angst og depresjon, en praksis som ikke støttes av britiske nasjonale retningslinjer.

Høypotente sedativa som alprazolam kan skape avhengighet og ha uønskede virkninger som tilbakevendende angst, hukommelsestap og abstinenser ved nedtrapping.

21 studier og 2693 pasienter inngikk i den nye oversikten fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet. Gjennomsnittlig lengde på de inkluderte studiene var fire til seks uker, og seks av studiene hadde høy risiko for bias (systematiske skjevheter).

Analysen viste at:

  • Alprazolam reduserte symptomer på depresjon mer effektivt når sammenlignet med placebo
  • Alprazolam reduserte symptomer på depresjon like effektivt som trisykliske antidepressiva

Studiene som var inkludert i oversikten hadde imidlertid en rekke svakheter:

  • De var ulike på viktige punkter
  • Kvaliteten på studiene var i det store og hele lav
  • Bare korttidsvirkninger ble undersøkt
  • Studiene led sannsynligvis under sponsorbias og publiseringsbias

– Alprazolam kan være mer effektivt enn placebo, og like effektivt som konvensjonelle antidepressiva, i behandlingen av alvorlig depresjon, ifølge den beste kunnskapen som er tilgjengelig på området per i dag. Mange svakheter ved forskningsmaterialet svekker imidlertid vår tillit til funnene, konkluderte forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: