Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

3. september 2012

Bruk oppslagsverk om psykisk helse på mobilen

Skjermbilde fra Best Practice
Det er enkelt å finne fram i Best Practice.

Har du behov for å finne svar på vanskelige faglige spørsmål når du ikke har internettilgang? Du kan slå opp både når- og hvorsomhelst om du laster ned oppslagsverk til mobilen din.

De generelle medisinske oppslagsverkene BMJ Best Practice (tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket) og Emedicine (gratis for alle) har begge ganske omfattende kapitler om psykiske lidelser. Best Practice finnes bare som Iphone-app, mens Emedicine er tilgjengelig for flere typer mobiler.

Ved siden av å være et generelt medisinsk oppslagsverk, inneholder Best Practice artikler om  rundt 60 psykiske lidelser. Før du laster ned Best Practice,  må du opprette en bruker inne på nettversjonen av Best Practice. Det er viktig at du gjør dette fra en PC med norsk IP-adresse. Gå deretter til App Store på din iPhone og søk på «bmj decision support» for å finne Best Practice-appen. Last så ned på vanlig måte.

Best Practice er lett å finne fram i når en først har lastet det ned. Oppslagsverket er kjent for å være forskningsbasert, og utgis av BMJ.

Mens nettversjonen av Emedicine har en del annonser, er mobilversjonen helt uten reklame. Emedicine har egen kursdel, og en omfattende nyhetstjeneste. Psykisk helse-delen av Emedicine er pragmatisk delt inn i Avhengighet, Voksen, Barn, Akutt, Alderspsykiatri, Psykosomatisk og Annet. Enkeltlidelser ligger under hvert kapittel. Det er også mulig å søke. Emedicine er enkel å installere, og den finnes både for Android, Iphone og andre typer mobiltelefoner. Emedicine utgis av WebMD, et profesjonelt nettverk som også utgir nyhetstjenesten Medscape.

Begge disse oppslagsverkene er beregnet på amerikanske og britiske brukere. Begge oppdateres ganske hyppig, og oppdateringene er såpass omfattende at man bør være koblet til et nettverk (WAN).

Aktuelle lenker:

Artikkel på Helsebiblioteket om nedlasting av BMJ Best Practice (bør leses)

Nedlasting av Emedicine

Personlighetstrekk og kognitiv stil: Risiko, sårbarhet eller opprettholdende faktorer gjennom depresjonsforløpet? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Opprettholdende faktor: Studier indikerer at grubling kan forsterke depressive sinnsstemninger. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

Over halvparten av personer som har slitt med depresjon får tilbakefall. Hvordan kan psykologiske modeller forklare at depresjoner ofte vedvarer?

Forskningen det siste tiåret har i større grad avdekket depresjon som hyppig tilbakevendende og ofte med langvarig forløp (Andrade et al., 2003). Godt over 50 % av de som søker hjelp for depresjon, har hatt behandling for dette tidligere (Solomon et al., 2000). I tillegg plages mange med betydelige subterskel- og restsymptomer på depresjon forut for og etter akutt depresjon (Fava, Ruini & Belaise, 2007).

Depresjon i denne artikkelen refererer til diagnostiske kriterier for unipolar depressiv episode i DSM-IV (American Psychiatric Association, 2000) som tilsvarer kriterier for moderat og alvorlig depressiv episode i ICD-10 (F32.1 og F32.2, World Health Organization, 1993). Vi har valgt å avgrense artikkelen til denne depresjonstypen, da den dominerer i forskningslitteraturen samt utgjør hyppigste henvisningsgrunn for behandling av psykiske lidelser. Denne depresjonsdiagnosen er heterogen i den forstand at to personer som oppfyller diagnostiske kriterier for depresjon, kun trenger å ha få symptomer felles. Den store spennvidden i symptomutforming peker på et mangfold og samspill av underliggende sosiale, psykologiske og biologiske sårbarhetsfaktorer. Flere forstår i dag depresjon som en kronisk lidelse med hensyn til underliggende vedvarende sårbarhet hos personer som er rammet (Segal, Williams & Teasdale, 2002). Dette understreker viktigheten av å identifisere slike sårbarhetsfaktorer i forebyggings- og behandlingsøyemed, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte som er rammet.

I denne oversiktsartikkelen gjennomgår vi aktuell forskning om betydningen av personlighetstrekk og kognitiv stil som sårbarhetsfaktorer for depresjon. Vi vil spesielt vektlegge studier som har undersøkt slike personlighetsegenskaper i forløpet av depresjon fra første episode og gjennom tilbakevendende episoder. Vi tar også for oss tilnærminger som har utgangspunkt i grubling, som er en kognitiv stil forbundet med tilbakevendende depresjon. Et hovedfokus vil være på det komplekse samspillet mellom generelle risikofaktorer, depresjonsspesifikke sårbarhetsfaktorer og opprettholdende faktorer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Høyere dødelighet når benzodiazepiner brukes mot schizofreni (Archives of General Psychiatry)

Gjennomsnittlig forventet levealder for personer med schizofreni er 10 til 12 år lavere enn for personer uten lidelsen. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Bruk av benzodiazepiner er forbundet med økt dødelighet blant pasienter med schizofreni. Antidepressiva kan derimot bidra til å redusere antall selvmord hos denne pasientgruppen, konkluderer en ny finsk studie.

Ved schizofreni får mange pasienter to eller flere legemidler. Pasientene får ofte forskrevet antipsykotika, antidepressiva og/eller benzodiazepiner, selv om det finnes lite grunnlag for å hevde at kombinasjonsbehandling er mer effektivt sammenlignet med monoterapi – bruk av ett medikament. Fagfolk har antatt at samtidig bruk av antipsykotika og antidepressiva, og/eller benzodiazepiner kan være skadelig, men har  hatt lite kunnskap om langtidseffektene av kombinasjonen.

I en ny studie fra Finland undersøkte forskere sammenhengen mellom bruk av benzodiazepiner, antipsykotika og antidepressiva, og økt dødelighet blant voksne personer med schizofreni. Forskerne fulgte 2588 schizofrenipasienter over fire år, og sammenlignet pasientjournalene deres med nasjonale databaser over medisinforskriving og dødelighet.

Undersøkelsen viste blant annet at:

  • Bruk av to eller flere antipsykotika var ikke forbundet med økt risiko for dødsfall ved selvmord eller andre dødsårsaker, sammenlignet med antipsykotisk monoterapi
  • Ingen bruk av antipsykotika var forbundet med økt dødelighet, sammenlignet med antipsykotisk monoterapi
  • Bruk av antidepressiva var ikke forbundet med økt dødelighet, sammenlignet med ingen bruk av antidepressiva
  • Sammenlignet med ingen bruk av antidepressiva, var bruk av antidepressiva forbundet med færre dødsfall ved selvmord
  • Bruk av benzodiazepiner var forbundet med en betydelig økning i dødelighet ved selvmord og andre dødsårsaker, sammenlignet med ingen bruk av benzodiazepiner

Bruk av benzodiazepiner er forbundet med en markant økning i dødelighet blant pasienter med schizofreni, mens bruk av antidepressiva eller flere typer antipsykotika ikke er det, konkluderte forfatterne.

Studien hadde enkelte metodologiske svakheter, som at lengden på behandling og dosering ikke var blitt vurdert, og at dødsfall på sykehus ikke var blitt inkludert.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Om metakognitiv terapi ved depresjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depressiv grubling er repetitiv og fokuser ofte på ens depressive symptomer, på årsaken og meningen med depresjonen, samt på de negative konsekvensene som følger av det å være deprimert. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

I stedet for å jobbe med innholdet i den deprimerte personens tanker, sikter metakognitiv terapi mot å redusere selve grubleprosessen.

Nyere forskning viser at det er store terapeutiske gevinster ved å utvikle behandlingstilnærminger som spesifikt retter seg mot depressiv grubling (Wells, 2009). Grubling defineres som en form for vedvarende, tilbakevendende negativ tenkning omkring en selv (Nolen-Hoksema, 2004). Dette ligner på det vi kaller bekymring; mens bekymringen retter seg mot fremtidige hendelser og er angstrelatert, er depressiv grubling knyttet til fortid og depressive symptomer (Wells, 2009). Typiske grubletanker er at man analyserer sine tidligere feil for å unngå å gjøre nye i fremtiden, eller at man kverner rundt tanker omkring hvorfor man kjenner seg deprimert. Grubleren antar at slike analyser vil gi innsikt i hvordan man skal komme seg ut av depresjonen.

Få psykologiske behandlingsmetoder har så langt lagt vekt på å redusere selve grubleprosessen. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har primært vektlagt tankeinnholdet hos pasienten (Wells & Pagageorgiou, 2004). Dette er per i dag den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser, men studier viser at kun halvparten blir friske fra sin depresjon etter endt behandling. Og etter 18 måneder har halvparten av de som ble friske, opplevd et tilbakefall (Dimidjian et al., 2006; Roth & Fonagy, 2006). Forbedringspotensialet er med andre ord stort for behandling av depresjon.

Dette bidraget ser på fenomenet depressiv grubling, og setter det inn i en terapeutisk sammenheng. Metakognitiv terapi (MCT) er en relativt ny psykologisk behandlingsform som retter seg mot å redusere grubleprosessen hos deprimerte. Artikkelen gir et grunnriss av den metakognitive modellen ved depresjon, og hvordan man kan anvende denne kunnskapen terapeutisk. Vi starter med å forklare noe av den teorien som ligger bak MCT.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Atferdsterapi kan redusere tics ved Tourettes (Utvalgt forskning)

Et (nokså sjeldent) symptom på Tourettes er at man sier upassende ting. Ill.foto: hakisan, iStockphoto

Voksne med Tourettes syndrom kan ha stor nytte av atferdsterapeutisk behandling, ifølge en fersk studie publisert i Archives of General Psychiatry.

Tics ved Tourettes syndrom oppstår som oftest i barndommen og topper seg i tenårene, og som regel avtar de i tidlig voksenalder. Enkelte fortsetter imidlertid å ha hemmende tics også i voksen alder. Medikamenter i bruk mot tics kan gi pasienten ubehagelige bivirkninger.

I en fersk studie undersøkte forskerne om atferdsterapeutisk behandling kunne være et effektivt alternativ til medisinering. 122 personer deltok i studien, hvorav 78 var menn. Deltakerne mottok enten:

– åtte runder med atferdsterapeutisk behandling (Comprehensive behavioral intervention for tics, CBIT) eller

– åtte runder med støtteterapi

Atferdsterapeutisk behandling som CBIT består hovedsakelig av tics-kontrollerende trening (Habit reversal training). Behandlingen fjerner ikke ticsene, men kan hjelpe vedkommende som er rammet til å mestre og kontrollere dem.

38 prosent av CBIT-gruppen opplevde stor eller veldig stor forbedring etter behandling. Til sammenligning opplevde bare 6,4 prosent i kontrollgruppen samme forbedring.

Forfatterne av studien konkluderte med at atferdsterapeutisk behandling er et trygt og effektivt tiltak for voksne mennesker med Tourettes syndrom.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitiv terapi forebygger ikke psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det viktigste kjennetegnet på psykose er nedsatt eller manglende evne til å skille mellom seg selv og virkeligheten rundt. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Kognitiv terapi reduserte ikke risikoen for å utvikle psykose hos unge med psykoserisiko, men symptomenes alvorlighetsgrad ble redusert.

Kognitiv terapi er effektivt ved akutte og vedvarende psykotiske symptomer og kan forhindre tilbakefall. Britiske forskere har nå evaluert effekten av kognitiv terapi hos unge personer med antatt høy risiko for å utvikle psykoselidelse.

288 personer i alderen 14 – 35 år ble randomisert til to grupper. Begge ble undersøkt regelmessig for mental helsetilstand, men den ene gruppen fikk også kognitiv terapi. Oppfølgingstiden var 12 – 24 måneder. 23 deltakere utviklet psykose (8 %), som var færre enn forventet. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene (OR 0,73; 95 % KI 0,32 – 1,68).

Studien er publisert i British Medical Journal.

Les mer her: Kognitiv terapi forebygger ikke psykose

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Utagerende atferd og rusmisbruk viktigste årsak til graviditet og abort hos unge (Folkehelseinstituttet)

Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at omlag 12 av 1000 norske tenåringsjenter fikk utført abort i 2011. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto

Mange faktorer kan påvirke graviditet i ung voksen alder, men hittil har ingen studier vist hvilke av disse som er de viktigste. Særlig har effekten av depresjon vært uklar. En ny studie fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med et australsk forskningssenter, har undersøkt en rekke mulige årsaksfaktorer, og funnet ut at av disse var utagerende atferd og rusmisbruk de viktigste årsakene til at unge kvinner blir gravid og tar abort.

Utgangspunktet for studien var å undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos tenåringsjenter målt på flere tidspunkt (fra 14 til 18 år) og graviditetsutfall (bli gravid, få barn, og ta abort) i ung voksen alder (fra 21 til 24 år). Samarbeidspartner i studien var Centre for Adolescent Health, Royal Childrens’ Hospital og Murdoch Childrens Research Institute i Melbourne. Datautvalget besto av 988 unge, australske kvinner som deltok i en longitudinell studie (The Victorian Adolescent Health Cohort Study) fra 14 års alderen (i 1992) til i dag (2012). Depresjonssymptom ble oppgitt på seks tidspunkt i løpet av ungdomstiden, mens graviditetsutfall ble oppgitt på to tidspunkt i ung voksen alder.

For å undersøke andre mulige årsaksfaktorer ble kvinnene også spurt om deres grad av utagerende atferd (for eksempel hærverk, tagging, slåssing, tyveri, og utvisning fra skolen), samt bruk av rus (røyking, cannabis, og alkohol) i løpet av ungdomstiden. I tillegg ble sosioøkonomiske data, blant annet foreldrenes utdanningsnivå og sivil tilstand, registrert.

Les mer her: Utagerende atferd og rusmisbruk viktigste årsak til graviditet og abort hos unge

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Angst viktig for sykefraværet (Dagens Medisin)

Angstlidelser kan være svært hemmende og forstyrrer ofte fungeringen i dagliglivet. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

En norsk studie antyder at angst er en viktigere bidragsyter til sykefravær enn tidligere antatt.

Resultatene fra studien omkring sammenhengen mellom vanlige psykiske lidelser (angst og depresjon) og sykefravær, viser nemlig at en angstlidelse alene var en signifikant risikofaktor for sykefravær.

Det samme kunne man ikke se hos personer med depresjonslidelser uten angstkomponenten.

Samtidig var tilstedeværelse av både angst og depresjon hos samme person en klar risikofaktor for å være borte fra jobben.

Ann Kristin Knudsen ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og hennes kolleger har foretatt studien med utgangspunkt i data fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Informasjonen fra undersøkelsen ble koblet med data på langtids fraværsepisoder i sykefaværsregistrene, for å finne ut om de vanlige psykiske lidelsene ga synlige utslag på sykefraværet over tid.

– Vi fant at de med angst, depresjon, og både angst og depresjon hadde henholdsbis 52,3 %, 46,0 % og 58,9 % sykefravær i løpet av den 6,2 år lange oppfølgingsperioden etter deltakelsen i HUSK, mot 43,8 % sykefravær blant de som ikke skåret positivt for angst eller depresjon ved undersøkelsen, sier Knudsen.

Resultatene peker på at angst og depresjon var sterkere prediktorer for langvarige episoder av fravær, sammenlignet med sykefravær med kortere varighet. Lidelsene ga også hyppigere fravær.

Les mer her: Angst viktig for sykefraværet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: