Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. september 2012

Slik søker du i PsycINFO

Ung mann med bøker
PsycINFO kan hjelpe deg til å finne bøker og artikler raskt. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

PsycINFO er en stor database med referanser og abstracts, produsert av den amerikanske psykologforeningen. Fra Helsebiblioteket har du fri tilgang til OVIDs grensesnitt mot PsycINFO.

PsycINFO inneholder over tre millioner oppføringer som beskriver tidsskriftartikler og bøker. PsycINFO gir hjelp til å finne dokumentene, men ikke til å laste de ned. Årsaken er at PsycINFO ikke er en fulltekstdatabase, så for å lese tidsskriftartiklene eller bøkene, må du gå til tidsskriftene selv. PsycINFO er heller ikke det samme som PsycARTICLES. Tjenesten distribueres både av foreningen selv som APA PsycNET og av tredjeparts leverandører som OVID.

PsycINFO hos OVID

Hvordan søker en så etter artikler? Fra helsebiblioteket.no/Psykisk+helse velger du PsycINFO under Databaser (nede til venstre). Du kommer da inn i Ovids søkegrensesnitt. Du finner en god og detaljert beskrivelse av søk i OVID-basene på nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Når du søker med Ovid-grensesnittet, kan du søke i flere baser samtidig, for eksempel kan du søke i PubMed samtidig som du søker i PsycINFO. Vanligvis anbefales det å søke i en base av gangen.

Dersom du søker etter informasjon om et bestemt tema, bør du bruke valget Advanced search. Leter du derimot etter en bestemt tittel, er det best å bruke Find Citation.

PsycINFO har sitt eget standardiserte vokabular (tesaurus), og du kan bruke dette ved å tillate Map Term to Subject Heading (krysset av som standard). Da vil systemet kombinere de ordene du har skrevet inn med termer fra tesaurusen, såkalte «subject headings». Så kan du selv velge hvilke av de foreslåtte «subject headings»  du ønsker å inkludere.

Du kan når som helst filtrere treffene dine på år, emne, forfatter, tidsskrift med mere, og du kan velge å sortere dem på forskjellige måter. Det fine med OVID er at du har veldig mange forskjellige muligheter, samtidig som du kan bruke samme søkegrensesnitt i flere forskjellige baser. Men kompleksiteten kan også virke litt skremmende med en gang. Vi prøver derfor et lite eksempel:

Et eksempel

La oss si at vi er interessert i hjernens plastisitet i forbindelse med at barn utsettes for, eller er vitne til vold.

Vi kan starte søket med å søke på «brain plasticity». Vi får da forslag fra søkesystemet om flere termer, blant annet «neural plasticity» og «brain damage». Vi krysser av neural plasticity og lar det stå «OR» mellom søketermene. Vi får da over 8000 treff.

Det finnes mange valg i Ovid-grensesnittet, men ikke la det skremme deg. Du får gjennomført søket også uten å forholde deg til de fleste av dem.

Så gjør vi et nytt søk på «children». Dette gir oss svært mange treff. Øverst i skjermbildet kan du se teksten Search history. Klikk på den, og du får opp de to søkene du har gjort. Du kan så krysse av begge to og kombinere dem med AND. Kombinasjonen gir oss rundt 200 treff. Søk så på «violence», noe som igjen gir veldig mange treff. Kombiner så dette siste, så vi får «brain plasticity OR neural plasticity AND children AND violence». Du kommer da ned i ett treff, nemlig artikkelen Widespread knowledge of neural plasticity: A blessing and a curse  som er en anmeldelse av boka Infant Losses; Adult Searches: A Neural and Developmental Perspective on Psychopathology and Sexual Offending.

For å få tak i boka kan du enten prøve et fagbibliotek eller en nettbokhandel som for eksempel Amazon.

Aktuelle lenker:

Bruksanvisning for OVID-baser hos Oslo Universitetssykehus

PsycINFO gjennom OVID

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dialektisk atferdsterapi best dokumentert ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Cochrane)

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, eller borderline personlighetsforstyrrelse, innebærer vanligvis en uvanlig grad av ustabilitet i humør og svarthvittenkning. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Psykoterapi i en eller annen form kan være nyttig for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dialektisk atferdsterapi har mest forskning å vise til, konkluderer en ny systematisk oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet.

Retningslinjer fra britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence,  fraråder kortvarige psykologiske tiltak og medisinering i behandlingen av personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Psykoterapi i en eller annen form synes å være det beste behandlingsalternativet ved lidelsen. Spørsmålet er: hva slags samtaleterapi  fungerer best?

En ny systematisk oversikt fra Cochrane har søkt å svare. Forfatterne har gjennomgått all tilgjengelig kunnskap om effekten av ulike former for samtaleterapier ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oversikten omfatter 28 studier med i alt 1804 deltakere. Forfatterne var særlig interessert i utfallsmål som:

  • Generell alvorlighetsgrad av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP)
  • Symptomer  (etter DSM-IV-kriterier)
  • Andre psykiske problemer som er knyttet til EUP, men som ikke er spesifikke for lidelsen
  • Bivirkninger

Litteraturen  omfatter et vidt spekter av ulike samtaleterapier, og forfatterne har bare funnet nok data til å gjennomføre en metaanalyse om én behandlingsform – dialektisk atferdsterapi.

Analysen viser at sammenlignet med standard behandling, er dialektisk atferdsterapi mer effektivt når det gjelder utfallsmål som sinne, selvmordsforsøk/selvskading og psykisk helse. Det er imidlertid ingen forskjell mellom dialektisk atferdsterapi og standard behandling når det gjelder kontinuitet i behandlingen.

Oversikten forøvrig er basert på enkeltstudier.

Selv om det fins mest kunnskap om dialektisk atferdsterapi, bekrefter analysen at en rekke psykoterapier kan ha positiv effekt ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Andre behandlingsformer som kan ha effekt er mentaliseringsbasert terapi, overføringsfokusert terapi og skjemafokusert terapi. Funnene bekrefter at det er behov for ytterligere forskning om emnet,  oppsummerer forfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Veiledet selvhjelp ved depresjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depresjon er i ferd med å bli den ledende sykdom i den vestlige delen av verden. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.

Et nyttig begrep i de nasjonale retningslinjene for behandling av depresjon er veiledet eller assistert selvhjelp. Det innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer, bøker eller elektronisk baserte programmer. Samtidig tilbys pasienten oppfølgende samtaler der pasientens erfaringer med opplegget diskuteres. Rådgivning og veiledet selvhjelp anbefales som førstevalg ved mild depresjon, før andre tiltak som psykoterapi eller medikamentell behandling (Helsedirektoratet, 2009). Veiledet selvhjelp kan dessuten ha verdi som del av eller supplement til behandling ved mer alvorlig depresjon.

I denne artikkelen drøfter vi hva veiledet selvhjelp innebærer, og sentrale virksomme faktorer. Vi vil vise til forskning om depresjonens utbredelse, samfunnsmessige kostnader og mangler i det nåværende helsetilbudet, og fremheve betydningen av pasientens medvirkning og egenaktivitet. Vi vil så gå igjennom ulike former for veiledet selvhjelp og dokumentasjonen for dem, og gi anbefalinger til behandlere som ønsker å bruke veiledet selvhjelp som del av sitt tilbud til pasientene.

Les mer her: Veiledet selvhjelp ved depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny PhD forklarer depresjon og selvmord ved schizofreni (Dagens Medisin)

Mange personer med schizofreni kan tvile på at de i det hele tatt eksisterer. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Pasienter med schizofrenilidelse har en svært avvikende opplevelse av seg selv og sin identitet, noe som disponerer for depresjon og selvmord.

Dette kommer frem i doktoravhandlingen til lege og forsker Elisabeth Haug, som forsvarte sine funn under en disputas 14. august ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Haug fant blant annet ut at det er en betydelig opphopning av slike selvforstyrrelser hos pasienter med schizofrenilidelse og at depresjon og selvmordsrisiko blant disse pasientene har en klar sammenheng med nivået av selvforstyrrelser.

– Vi vet at tidlig oppdagelse og behandling av disse lidelsene gir bedre prognose. Den nye kunnskapen om selvforstyrrelser gir grunnlag for tidligere og mer presis diagnostikk. Dette vil forhåpentligvis føre til mer målrettet behandling og bedre forståelse av den enkelte pasient, fremholder hun i anledning disputasen.

Elisabeth Haug og hennes medarbeidere intervjuet cirka 100 pasienter med psykoselidelse, som ble henvist til behandling for første gang ved Sykehuset Innlandet i perioden 2008-2009.  Nå foreligger resultatene i form av doktoravhandlingen med tittelen Anomalous Self-Experience in Schizophrenia (Forstyrret selvopplevelse ved schizofreni).

Les mer her: Disponert for depresjon og selvmord

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny terapiform lover godt for personer med svært høy risiko for psykose (Schizophrenia Bulletin)

Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Personer med svært høy risiko for å utvikle psykose kan ha nytte av en ny form for kognitiv atferdsterapi, viser en ny studie fra Nederland.

CBTuhr står for kognitiv atferdsterapi for ultra-høyrisikopasienter (Cognitive behavioural therapy for ultra-high risk patients), og er kognitiv atferdsterapi som fokuserer på normalisering av og bevissthet om irrasjonell tankegang.

Studier har vist at personer med svært høy risiko for psykose er dopamin-hypersensitive, noe som kan påvirke evnen til å tenke rasjonelt og føre til altfor raske konklusjoner og impulshandlinger. I CBTuhr lærer pasienten om dopamin-hypersensitivitet og blir oppmuntret til å tenke seg om og diskutere med andre før de handler på impuls.

I en ny nederlandsk studie sammenlignet forskerne effekten av CBTuhr med standard behandling ved ultra-høy risiko for psykose. 201 personer i alderen 14-35 deltok i undersøkelsen. Deltakerne fikk enten:

  • CBTuhr i tillegg til standard behandling, eller
  • Standard behandling

Forskerne var interessert i utfallsmål som:

  • Overgang til psykose
  • Andre tilstander som depresjon og angst
  • Livskvalitet
  • Sosial fungering
  • Pasientens egne oppfatninger om lidelsen

Deltakerne ble fulgt opp ved to eller tre måneders intervaller i 18 måneder, eller når behandlingsteamet mente at pasienten hadde gått over i en psykose.

Forfatterne fant blant annet at mens 22 av deltakerne i kontrollgruppen fikk psykose, gikk bare ti av deltakerne i tiltaksgruppen over i psykose. Etter 18 måneder var det også en betydelig større andel av CBTuhr-gruppen som ble vurdert å ligge utenfor høyrisiko-området, sammenlignet med standardbehandling-gruppen.

– Sammenlignet med standard behandling, har CBTuhr en lovende effekt på psykoseovergang. Behandlingen reduserer subkliniske psykosesymptomer hos personer med ultra-høy risiko for psykose, konkluderer forskerne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Er det mulig å få pålitelig kunnskap om psykiske senvirkninger etter provosert abort? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Årlig utføres det rundt 15 000 aborter i Norge. Ill.foto: efenzi, iStockphoto

Bakgrunn. Psykiske senvirkninger etter provosert abort er stadig tema for debatt, men det vitenskapelige erfaringsgrunnlaget er begrenset og heller ikke entydig. Vi ønsket å kartlegge hvordan et tilfeldig utvalg kvinner stilte seg til forhåndsavtalte oppfølgingsstudier etter provosert abort.

Materiale og metode. I løpet av tre måneder fikk alle abortpasientene ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus utdelt et spørreskjema. De ble spurt om de ville vært villige til å bli kontaktet skriftlig med spørsmål om eventuelle senvirkninger henholdsvis 1 – 2 år og 5 – 10 år etter inngrepet, samt å begrunne standpunktene ved avkryssing av oppgitte svaralternativer.

Resultater. Det ble utført 300 aborter ved avdelingen i studieperioden. 227 av kvinnene fikk utdelt spørreskjema, hvorav 181 (80 %) ble inkludert. Av de studerte kvinnene svarte 43 % at de ville akseptert deltakelsen i en spørreundersøkelse om eventuelle senvirkninger etter provosert abort 1 – 2 år etter inngrepet og 35 % etter 5 – 10 år.

Fortolkning. Det kan se ut til å være vanskelig å studere psykiske senvirkninger etter provosert abort med spørreundersøkelser. Deltakerandelen i langtidsundersøkelser vil, basert på våre resultater, bli for lav og dermed ikke representativ for gruppen som helhet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Et nevrokognitivt perspektiv på utvikling og behandling av unipolare depresjoner (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Psykologiske funksjoner og mentale lidelser er et resultat av et komplekst samspill mellom mange gener og miljøfaktorer. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.

Depresjon blir ofte kalt «the common cold among the mental disorders» og antas av verdens helseorganisasjon å bli den hyppigste årsak til alvorlige helseproblemer på verdensbasis innen 2020. Livstidsrisikoen for en alvorlig depressiv episode (major depressive disorder; MDD) er mellom 10 og 25 % for kvinner og mellom 5 og 12 % for menn (Kessler et al., 2005). Kjernen i det depressive tilstandsbildet er endring i emosjonell tone (senket stemningsleie), og ett av de diagnostiske kriteriene for unipolar alvorlig depressiv tilstand er forstyrrelser i kognitive funksjoner (American Psychiatric Association, 2000).

I denne artikkelen presenterer og diskuterer vi først et nevrovitenskapelig perspektiv på utvikling av depresjoner. Deretter vil vi vise hvordan kunnskap om den enkelte pasientens nevrokognitive funksjonsprofil kan være relevant og nyttig for planlegging og gjennomføring av behandlingsopplegg.

Generelle henvisninger til stress og krav i det moderne samfunn anføres ofte, også av fagfolk, som årsaker til lette til moderate depresjoner. Hovedproblemet med denne type påstander er at de ikke gir noe grunnlag for å forstå hvorfor noen individer er sårbare for å utvikle depresjoner, mens andre er motstandsdyktige. Andre påstander som ofte fremføres, er at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer samvirker, og at alle må tas i betraktning for å forstå hvorfor depresjoner oppstår, opprettholdes og i mange tilfeller gjenoppstår etter symptomfrie faser. Det er neppe noen som vil være uenige i slike generelle formuleringer, men de er lite opplysende. Ikke minst gir de lite som grunnlag for å utlede behandlingsprinsipper. Sårbarhet eller diatese-stress-modellen (se Monroe & Simins, 1991) er nyttig som en overordnet tankemodell for utvikling av psykopatologi, inkludert depresjon, men må også konkretiseres og fylles med innhold. Kunnskap om nevrokognitive funksjoner kan bidra til en slik konkretisering.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: God svensk grunnbok om rus og avhengighetsmedisin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

J. Franck & I. Nylander (red.):
Beroendemedicin

Av J G Bramness

Denne nye svenske boken fyller et hull i vår nordiske medisinske litteratur gjennom å være den første medisinsk vinklede grunnboken innen rus og avhengighetsmedisin.

Gjennom 28 tematiske kapitler skrevet av 23 sentrale svenske rusmiddelforskere og -klinikere, i tillegg til de to redaktørene, får vi en grunnleggende innføring i de sentrale områdene innen dette fagfeltet som har en lengre fartstid i Sverige enn i Norge. Norske bøker på dette området har hatt et samfunnsvitenskapelig eller psykologisk utgangspunkt, men disse forfatterne velger en medisinsk vinkling.

Det betyr ikke at de har en konfronterende linje overfor andre tilnærminger, men at de i sin grunnholdning er biopsykososialt innrettet og at de dekker spesifikke medisinske temaer som behandling av komplikasjoner ved avhengighet og medikamentell behandling. Boken er derfor godt egnet til for eksempel medisin-, sykepleie- eller farmasiutdanningene, men kan også brukes innen utdanninger i psykologi eller i en master innen rus på høyskole eller universitet. Den er imidlertid for knapp til å være en fyllestgjørende behandlingsveileder, også for medisinere, som må henvises til mer omfattende bøker. Med 25 ulike bidragsytere må det, selv med omfattende redigering, bli et sprik mellom kapitlene. Utformingen av kapitlene varierer. Noen ganger oppstår det hull i temaene, mens andre ganger overlapper kapitlene, og det blir gjentakelser. Av plassmessige hensyn har redaktørene bevisst valgt å holde visse temaer, som tvangsbehandling, promillekjøring og kriminalitet, utenfor. Det kan være riktige valg for å holde volumet nede. Epidemiologi er også nokså overfladisk beskrevet, og antall referanser er begrenset. Det er imidlertid et relativt godt stikkordregister.

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: