Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

24. september 2012

Gratis bøker om psykiatri og psykologi på norsk

I Bokhylla.no kan du velge blant 100 000 bøker – helt gratis. Ill.foto: Kai Myhre

Nesten alle norske bøker utgitt mellom år 1900 og  2000 vil bli gratis tilgjengelige i fulltekst gjennom Nasjonalbibliotekets portal Bokhylla.no. En rekke skjønnlitterære og faglitterære titler med temaer knyttet til psykisk helse er å finne. 

Fremtiden er her allerede: Du kan altså rolig i sofaen eller ved skrivebordet ditt og med noen tastetrykk hente fram for eksempel Johan Cullbergs lærebok Dynamisk psykiatri, eller favorittromanen din.

Totalt dreier det seg om 100 000 bøker per september 2012. Samlingen vokser raskt, og innen 2017 regner Nasjonalbiblioteket med å være oppe i 250 000 bøker. Du har tilgang til bøkene uten innlogging. Alt som trengs, er at du har norsk IP-adresse.

Enkelt, men effektivt søk

Omtrent midt på Bokhylla-siden finner du søkefeltet deres. Søket er veldig enkelt, du skriver bare inn de ordene du ønsker, atskilt med mellomrom. I venstremargen kan du begrense søket til en bestemt forfatter eller et bestemt år. Når du har funnet fram ei bok, vil de sidene der søkeordet finnes være merket med en gul «klistrelapp». Bøkene ser nesten ut som vanlige, «gammeldagse» bibliotekbøker, med brunt «shirtingbind» (bøker trukket med bomullsstoff), stempler og det hele. Du blar i bøkene ved å klikke på sidene. 

Unik avtale

Det er et svært bra tilbud Nasjonalbiblioteket her har, men bruker du biblioteket til å finne faglitteratur om helse, er det greit å være oppmerksom på hvor gammel boka er.

De fleste bøkene må du på grunn av copyrightregler lese på nettet, men de som er så gamle at de er falt i det fri, kan du laste ned som pdf-filer. Bokhylla.no er gjort mulig ved en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor som ifølge Nasjonalbiblioteket er unik i verden.

Nedenfor har vi satt opp noen lenker direkte til søk i bokhylla.no. Søkene er veldig enkle, og det kan ofte være en fordel å gjøre søket inne i Bokhylla.

Aktuelle lenker:

www.bokhylla.no

Depresjon i Bokhylla.no

Angst i Bokhylla.no

Om Bokhylla.no i Aftenposten

Fraråder bruk av kolinesterasehemmere ved mild kognitiv svikt (Cochrane)

Mild kognitiv svikt er et mellomstadium mellom normal kognisjon og demens. Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto

Risikoen for uønskede bivirkninger fra bruk av kolinesterasehemmere overgår trolig fordelene. Legemidlene bør ikke brukes ved mild kognitiv svikt, mener forfatterne av en ny systematisk oversikt fra Cochrane.

Diaré, kvalme, oppkast, kramper, hodepine – listen over mulige bivirkninger fra kolinesterasehemmere er lang. Legemidlene brukes i behandlingen av Alzheimers sykdom, og tas ofte i bruk umiddelbart etter at diagnosen er satt. En ny systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet setter imidlertid spørsmålstegn ved om legemidlene har effekt ved mild kognitiv svikt.

Analysen omfattet ni studier, med i alt 5149 pasienter. Forfatterne fant at:

– Kolinesterasehemmere hadde ingen effekt på kognitive skåringer
– Det forelå ingen overbevisende dokumentasjon for at kolinesterasehemmere virket forebyggende ved demens
– Pasientene som tok kolinesterasehemmere opplevde flere uønskede bivirkninger, sammenlignet med placebogruppen
– Det var ingen forskjell mellom kolinesterasehemmere-gruppen og kontrollgruppen når det gjaldt alvorlige bivirkninger og dødsfall

Forfatterne konkluderer med at det ikke foreligger overbevisende dokumentasjon for at kolinesterasehemmere kan hindre utvikling av demens eller har effekt på kognitive skåringsresultater ved mild kognitiv svikt. Risikoen for uønskede bivirkninger øker ved bruk av kolinesterasehemmere, og da særlig gastrointestinale problemer.

– Legemidlene bør derfor ikke forskrives til personer med mild kognitiv svikt, skriver forfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Svensk app om mentalisering

Mentalisering kan hjelpe deg til å unngå misforståelser. Ill.foto: killerb10, iStockphoto.

En app laget av svenske psykologer er laget for pasienter, men kan også brukes av helsepersonell som ønsker en innføring.

Mentalisering handler om å forstå egne og andres handlinger som meningsfulle uttrykk for indre liv, som behov, ønsker, følelser og fornuft. Når du mentaliserer, forsøker du å forstå deg selv og andre ut ifra tanker og følelser.

Ulike mennesker kan oppfatte de samme opplevelsene forskjellig ut fra forskjellig erfaring, kunnskap og interesse.

Evnen til mentalisering er ikke stabil, den varierer med ens egen sinnstilstand. Et viktig aspekt ved mentalisering er også evnen å forstå andres misforståelser. Når mentaliseringsevnen er nedsatt, øker også sjansen for å handle på gale antakelser. Handlinger som bygger på misforståelser, kan føre til forvirring eller uønskede hendelser.

Mentalisering har blitt stadig viktigere innen psykologien de siste årene.

Det er nå laget en app på svensk og engelsk som tar for seg mentalisering. Den er beregnet på pasienter, men kan også fungere som en enkel introduksjon til mentalisering for helsepersonell.

Appen har en kort introduksjon til temaet, en faktadel, øvelser, dagbok og daglige råd. Den er laget av psykologene Per Wallroth og Linda Hellquist, i samarbeid med IT-konsulent Georgios Dimitriadis.

Aktuelle lenker:

Svensk mentaliseringsapp for iPhone

Svensk mentaliseringsapp for Android

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depresjon i ungdomsårene øker risikoen for depresjon i voksen alder. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er depresjon den tilstand i den industrialiserte verden som i aldersgruppen 15–44 år fører til størst nedsatt funksjonsevne (WHO, 2001). Depresjon oppstår ofte første gang i barne- eller ungdomsalderen og viser stor grad av kontinuitet inn i voksenlivet. Det er derfor av stor betydning å forebygge, tidlig identifisere og gi riktig behandling til barn og unge.

Henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien for depresjon i Norge økte lineært fra 1992 til 2001 fra 0,5 til 15 % av alle henvisninger (Reigstad, Jorgensen & Wichstrom, 2004). Samtidig anslår internasjonale epidemiologiske studier anslår at bare mellom en fjerdedel og halvparten av barn med psykiatriske diagnoser, inkludert depresjon, mottar noen form for helsetjenester (Angold et al., 2002; Canino et al., 2004). Tilsvarende fant «Barn i Bergen»-undersøkelsen at bare 13,3 % av 8–10 åringer som hadde emosjonelle lidelser fikk behandling i spesialisthelsetjenesten (Heiervang et al., 2007). Mens i en stor, representativ undersøkelse i Midt-Norge: «Ungdom og Psykisk Helse», ble det funnet at deprimerte ungdommer i kommunene sjelden fikk hjelp som var rettet spesifikt mot depressive plager, og under 20 % hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten (Sund, Larsson & Wichstrom, 2011). Kunnskap om depresjon hos unge savnes på alle nivåer i helsetjenesten. Formålet med denne artikkelen er å gi en forskningsmessig oppdatert oversikt over forekomst, tilstandsbilde, forløp, risikofaktorer, biologiske modeller, utredning, behandling og forebygging av depresjon hos unge. Vi fokuserer i denne oversikten spesielt på biologiske modeller, der ny viten har blitt generert i de siste årene.

Les mer her: Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Fornøyde med hjelpen: Foreldre opplever at de takler barnas atferd bedre etter foreldretrening. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn. Ny forskning kan bidra til at tilbudet får virkning også for målgrupper som til nå har hatt lite utbytte av tiltaket.

Gjennom det siste tiåret har det blitt satt inn store ressurser i Norge for å iverksette og spre evidensbaserte foreldretiltak – dvs. tiltak med en solid teoretisk og empirisk forankring – for barn med atferdsvansker. Denne satsningen har bakgrunn i at alvorlige atferdsvansker ofte er stabile over tid. Uten adekvat hjelp kan så mange som 50–75 % av barn med alvorlige atferdsvansker fortsette å ha problemer som ungdommer (Nixon, 2002). Ved å hjelpe barn med atferdsvansker øker man sjansene for å redusere problemenes omfang og å forebygge rusmisbruk og kriminelle løpebaner (Forgatch, Patterson, DeGarmo & Beldavs, 2009). Parent Management Training – Oregonmodellen (PMTO) og De utrolige årene (DUÅ) er to foreldretiltak, rettet mot barn med atferdsvansker, som har blitt etablert og evaluert med positive resultater i Norge (Ogden & Hagen, 2008; Larsson, Fossum, Clifford, Drugli, Handegard & Morch, 2009). I denne artikkelen belyser vi hvordan det eksisterende tilbudet kan gjøres enda mer effektivt, og hvordan man kan nå ut til flere barn i målgruppen.

PMTO og DUÅ bygger hovedsakelig på det samme teoretiske grunnlaget og inneholder mange av de samme kjernekomponentene. Teori for sosial interaksjon og læring (SIL-modellen) danner grunnlaget for begge tiltakene (Patterson, 1982). I denne teorien hevdes det at den viktigste faktoren for utvikling av atferdsvansker er et negativt og tvingende samspillsmønster (gjensidig tvang og press) mellom barn og foreldre (Forgatch & Martinez, 1999). Atferdsvanskelige barn vil i mange tilfeller også ha vansker i skolen (Ramsey, Patterson & Walker, 1990), noe som kan lede til at disse barna får problemer med å fungere sosialt med andre barn og lærere (Dishion & Patterson, 2006). Dette taler for at det er nødvendig å satse på tidlig intervensjon, ved å gripe inn før problemene har vokst seg store og blitt en del av barnets fungering på skole- og vennearenaer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Sosial trening i grupper er nyttig for barn med autisme (Utvalgt forskning)

Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Sosial ferdighetstrening i grupper kan gi barn og unge med lidelser i autismespekteret et bedre sosialt liv, fastslår en ny metaanalyse fra Cochrane-samarbeidet.

Personer med autisme spektrum-lidelser har gjerne store vansker med sosial samhandling. Sosial ferdighetstrening i grupper blir ofte anbefalt for barn og unge med autisme, men hvorvidt tiltaket er effektivt, fins det lite kunnskap om.

En ny systematisk oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet oppsummerer tilgjengelig kunnskap om effekten av sosial ferdighetstrening på sosial kompetanse og livskvalitet hos barn og unge med autisme spektrum-lidelser i alderen seks til 21 år.

Forfatterne gjennomførte søk i ulike databaser, deriblant MEDLINE, EMBASE og PsycINFO, og inkluderte fem studier som sammenlignet tiltaket med enten ingen tiltak, venteliste eller standard behandling.

Analysen viste at deltakerne som fikk gruppetrening i sosiale ferdigheter opplevde større forbedring i sosial kompetanse og bedre kvalitet på vennskap. De opplevde også mindre ensomhet, sammenlignet med kontrollgruppene.

Forfatterne konkluderer med at det finnes grunnlag for å si at sosial ferdighetstrening i grupper kan forbedre den sosiale kompetansen hos barn og unge med lidelser i autisme-spekteret, men etterlyste mer dokumentasjon for å underbygge funnene i metaanalysen.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny PhD: Fastlegen – en nøkkelperson i behandling av psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Den enkelte fastleges praksis og kompetanse er viktig for kvaliteten på legemiddelbruken hos pasienter med psykiske lidelser. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Det er fastlegen som starter legemiddelbehandlingen hos de aller fleste pasienter med depresjon, angst og psykoser, og de skriver ut 80 % av reseptene.

Svein Reidar Kjosavik har analysert bruken av psykofarmaka i perioden 2004 – 09. Han har også sett på fordelingen av resepter utskrevet av fastleger, psykiatere og andre leger. Arbeidet er basert på data fra Reseptregisteret, som registrerer alle resepter på psykofarmaka som er innløst ved apotek i Norge, og data fra Fastlegedatabasen.

– Våre data viser at 15 % av befolkningen fikk minst én resept på psykofarmaka i 2005. Kvinner fikk slike medisiner oftere enn menn. Antall nye brukere av antidepressive og antipsykotiske legemidler øker betydelig med stigende alder, sier Kjosavik.

– Fastlegene skrev ut ca. 80 % av reseptene – omtrent halvparten av reseptene til pasienter under 20 år og en langt større andel av reseptene til eldre. Fastlegene startet også behandlingen hos de aller fleste. Andelen pasienter som startet behandlingen hos psykiater eller fikk legemidler utskrevet av psykiater, falt raskt med økende alder, sier Kjosavik.

Studien viser også at forbruket av beroligende legemidler og sovemidler øker med stigende alder. Slike legemidler kan være vanedannende. Mengden legemidler mottatt i løpet av de første tre månedene av behandlingen var den faktoren som hadde størst betydning for risikoen for å utvikle langtidsforbruk eller storforbruk.

Les mer her: Fastlegen – en nøkkelperson i behandling av psykiske lidelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Sammenhengen mellom psykiske og somatiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Jørgensen (red.):
Psykiske sygdomme og kroppen

Av S O Ilner

Ikke bare i Danmark, men også i Norge synes det å være en kjensgjerning at biologiske forhold og somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser blir neglisjert. En viktig årsak er mangel på kunnskap hos helsepersonell og interesse for den kroppslige dimensjonen ved psykiske lidelser. Som en følge av dette kan pasienter med psykiske lidelser bli gående i lang tid med uoppdagede, alvorlige somatiske sykdommer både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Dette er spesielt bekymringsfullt all den tid det er betydelig økt sykelighet og dødelighet med bakgrunn i somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Det dreier seg bl.a. om hjerte- og karlidelser, diabetes og overvekt. Likeledes er det økt risiko for utvikling av psykiske lidelser, spesielt depresjon i kjølvannet av en rekke somatiske lidelser, som hjerte- og karlidelser, diabetes, kols, kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, endokrinologiske sykdommer og dessuten ved langvarige smertetilstander. Det er også viktig å være klar over at en rekke medisiner som brukes i psykiatrien, har somatiske bivirkninger, og at mange medisiner som brukes ved forskjellige somatiske sykdommer, har psykiske bivirkninger.

Det er disse forholdene som tas opp og beskrives. Foruten redaktøren, som er sjeflege, er det bidrag fra ti andre, de fleste leger, men også to fysioterapeuter og en psykolog. Siktemålet er å gi en kortfattet oversikt til klinikere og undervisere i helsetjenesten. I første del gir bidragsyterne en teoretisk, filosofisk oppdatering om temaer som kropp og sjel som henholdsvis atskilte og integrerte fenomener, om kroppsfenomenologi og om det kroppsliggjorte sinn.

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: