Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

1. oktober 2012

Slik finner du artikler i de beste psykologtidsskriftene

Skjermbilde
Enkelt søk i APAs tidsskrifter.

PsycARTICLES er en fulltekstbase over tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA og enkelte andre utgivere innen psykologi og tilgrensende fag.

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskriftene fra APA, og PsycARTICLES gjør det enkelt og raskt å finne artikler på tvers av alle disse tidsskriftene. Du har full tilgang til begge, men må være innlogget på Helsebiblioteket først (eller gjenkjent på IP-adresse). PsycARTICLES er ikke det samme som PsycINFO, som PsykNytt har skrevet om tidligere.

Når du søker i PsycARTICLES, får du samtidig opp artiklene i full tekst. Søket fungerer på den måten at om du skriver inn flere ord, blir de automatisk kombinert med et OG (AND). I det avanserte søkeskjermbildet kan du velge hvordan de ordene du skriver inn i forskjellige felter skal kombineres.

Når du har gjort et søk, får du opp forslag til innsnevringer i venstremargen. La oss for eksempel gjøre et søk på depresjon og selvmord hos unge kvinner. Vi begynner med å søke på depresjon og selvmord. Vi får da noe sånt som 285 treff. Som standard er de sortert etter årstall:

Bilde 1: Søkeresultat sortert på årstall. Du kan sortere på relevans ved å klikke i nedtrekksmenyen der det står Sort by:
Bilde 2: Søkeresultat sortert etter relevans. Til venstre ser du at du kan innsnevre søket ved å klikke på de blå ordene i venstremargen. Hvis du blar litt ned, ser du at du kan velge populasjonsgruppe og aldersgruppe.
skjermbilde
Bilde 3: Til venstre kan du velge å innsnevre søket til å gjelde en aldersgruppe eller en populasjonsgruppe. I resultatlisten vil du se nøyaktig hva du har søkt på:
skjermbilde
Bilde 4: Trefflisten etter innsnevringer. Øverst ser du søketermene innringet.

Her finner du svar på spørsmål om legemidler til enkeltpasienter – på norsk

Vil legemiddelet ha innvirkning på potensen? RELIS kan gi svar. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Spørsmål om legemidler og psykisk helse? Søk i databasen til RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre etter svar. Per september 2012 teller databasen  rundt 20 000 spørsmål og svar – tilgjengelig på nettet. 

Mange av spørsmålene til RELIS handler om behandling av psykiske lidelser. De fleste pasienter har utfordringer som er mer spesifikke og komplekse enn spørsmålene randomiserte kontrollerte forsøk gir svar på. Mange har flere sykdommer, og noen er for unge eller for gamle til at det finnes forskning som dekker akkurat deres situasjon. En av grunnene til at RELIS ble opprettet, er behovet helsepersonell har for å få svar på reelle problemstillinger med virkelige, individuelt forskjellige pasienter.

Regionale legemiddelsentre finnes ved universitetssykehusene i alle helseregioner. I tillegg til å svare på spørsmål, vurderer og registrerer de bivirkninger av legemidler meldt inn av helsepersonell. Bivirkningsmeldingene registreres i en nasjonal bivirkningsbase i nært samarbeid med Statens legemiddelverk.

Som helsepersonell kan du selv stille spørsmål til RELIS. Du kan også be om at vurderinger RELIS allerede har gjort, blir oppdatert. RELIS gjennomførte våren 2012 en brukerundersøkelse, som viste at over 90 prosent av brukerne var svært fornøyde med svarene de hadde fått fra RELIS. Hele 99 prosent ville anbefale andre å bruke RELIS. Tre av fire deltakerne i undersøkelsen var leger.

Eksempler på spørsmål:

Aktuelle lenker:

RELIS – forsiden

Avansert søk i RELIS

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Barn med kroniske lidelser og foreldrene deres kan få det bedre med samtaleterapi (Cochrane)

Kronisk sykdom hos barnet kan være en stor belastning for barnet selv, men også for foreldre og søsken. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Barn med kroniske lidelser opplever færre symptomer dersom de får samtaleterapi sammen med foreldrene sine, viser en ny systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Å ha barn med kronisk eller livstruende sykdom er krevende. Mange foreldre kan slite med å balansere det å ivareta barnet med jobb og andre forpliktelser, noe som kan øke risikoen for at foreldrene rammes av psykiske problemer – i tillegg til smerten og stresset som følger med det å ha et barn med kreft, diabetes eller astma.

I den nye oversikten fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet undersøkte forfatterne effekten av samtaleterapi og håndteringsstrategier for foreldre av barn og unge med kroniske lidelser. Astma, kreftsykdommer, diabetes var blant lidelsene omfattet av undersøkelsen.

Forfattere gjennomførte et systematisk søk i relevante databaser, og inkluderte 35 studier med i alt 2723 deltakere i oversikten. De var interessert i utfallsmål som:

  1. Foreldreatferd
  2. Foreldrenes psykiske helse
  3. Barnas atferd og funksjonsevne
  4. Barnas psykiske helse
  5. Symptomer hos barna
  6. Familiefungering

Analysen viste at:

  • Barn med smertefulle tilstander hadde færre symptomer rett etter behandling dersom de og foreldrene deres hadde fått samtaleterapi sammen
  • Kognitiv atferdsterapi hadde en betydelig positiv effekt på barnas symptomer ved alle typer kroniske tilstander
  • Terapi med fokus på problemløsning hadde en betydelig positiv effekt på foreldrenes atferd og psykiske helse rett etter behandling

I konklusjonen beskriver forfatterne kvaliteten på kunnskapen som «adekvat», men etterlyser samtidig mer forskning på området.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kortvarig bruk av antipsykotika gir bivirkninger hos barn og unge (Journal of Clinical Psychopharmacology)

Bruken av antipsykotika hos barn og unge øker. Ill.foto: diane39, iStockphoto

En ny fransk metaanalyse slår fast at barn og unge som får annengenerasjons antipsykotika over en kort periode, kan oppleve ubehagelige bivirkninger. Resultatene utfordrer forestillingen om at nyere antipsykotika gir færre bivirkninger enn eldre.

Flere barn og unge får forskrevet annengenerasjons antipsykotika enn tidligere. Økt vekt, hormonforandringer og ekstrapyramidale bivirkinger er eksempler på hva barn kan oppleve ved bruk av legemidlene. Det har tidligere vært antatt at annengenerasjons antipsykotika gir færre uønskede bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

I den nye metaanalysen samlet franske forskere all tilgjengelig kunnskap om effekten av annengenerasjons antipsykotika hos barn og unge, og inkluderte 41 studier utført i perioden 1980 til 2010. Analysen omfattet 4015 personer med ulike lidelser som schizofreni, bipolar lidelse, Tourettes syndrom og atferdsforstyrrelser.

Seks ulike medikamenter ble vurdert:

  • Risperidon
  • Aripiprazol
  • Quetiapin
  • Olanzapin
  • Ziprasidon
  • Clozapin

Analysen viste at bruk av annengenerasjons antipsykotika hadde betydelig effekt på en rekke utfallsmål, som økt vekt og ekstrapyramidale bivirkninger, sammenlignet med placebo.

Forfatterne konkluderte med at bruk av annengenerasjons antipsykotika i behandlingen av barn og unge fører til ekstrapyramidale symptomer og metaboliske forstyrrelser, også ved kortvarig bruk. Legemidlene har tydelige bivirkningsprofiler, som bør vurderes ved valg av behandling for denne pasientgruppen.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Jenter med AD/HD må vente lenge på diagnose og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kjønnsforskjeller: AD/HD ofte arter seg annerledes hos jenter enn hos gutter. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

Føreskriving av legemiddel mot AD/HD 2004 – 08

Bakgrunn. Bruken av legemiddel mot AD/HD har auka kraftig sidan 1990-talet. Føremålet med studien var å kartleggje innløysing av reseptar på slike legemiddel i Noreg, og kven som var føreskrivarar.

Materiale og metode. Data frå alle ekspederte legemiddel mot AD/HD i perioden 2004 – 08 vart henta frå Reseptregisteret og kopla med Fastlegedatabasen.

Resultat. Talet på personar som løyste inn minst ein resept på legemiddel mot AD/HD årleg, auka i perioden, medan talet på nye personar som løyste inn reseptar var stabilt. I 2008 løyste 3,6 % av gutane og 1,2 % av jentene i aldersgruppa 11 – 15 år inn reseptar. 53 % av dei nye personane som løyste inn reseptar i 2005, løyste også inn reseptar kvart av åra 2006 – 08. I 2008 ut-gjorde langtidsverkande metylfenidat 51 % av innløyst føreskrivingsvolum til vaksne og 83 % til born og unge. Fastlegane skreiv ut 17 % av totalt innløyst volum i 2004 og 48 % i 2008.

Fortolking. Dei store kjønnsskilnadane i innløyste reseptar på legemiddel mot AD/HD i borne- og ungdomsåra kan tyde på at jenter med AD/HD går gjennom store delar av obligatorisk skulegang før dei får diagnosen og får behandling. Fastlegane spelar ei viktig rolle i behandling av AD/HD.

Les mer her: Føreskriving av legemiddel mot AD/HD 2004 – 08

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fastleger positive til LAR på tross av redusert autonomi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin er i dag den vanligste behandlingen for heroinavhengighet. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering.

Bakgrunn. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en tverrfaglig trepartsmodell for behandling av opioidavhengighet. Modellen forutsetter samhandling mellom allmennlegene, sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den innskrenker i noen grad legenes faglige autonomi. Undersøkelsen tar sikte på å undersøke fastlegers holdninger til modellen og spesielt erfaringene til dem som har deltatt aktivt i den.

Materiale og metode. Et elektronisk spørreskjema (Questback) ble sendt til norske fastleger på grunnlag av Legeforeningens medlemsregister. Respondentene ble spurt om generell oppfatning av legemiddelassistert rehabilitering. De som hadde hatt slike pasienter ble spurt om sine erfaringer og vurderinger basert på 22 utsagn.

Resultater. 1 165 leger (34 %) besvarte undersøkelsen. 155 (13 %) var negative, 395 (34 %) nøytrale, og 604 (53 %) positive til legemiddelassistert rehabilitering. 683 (59 %) hadde erfaring som LAR-lege. Disse hadde ca. 50 % av landets LAR-pasienter i behandling. Trepartsmodellen har betydelig støtte. Svært få ønsker større autonomi. Majoriteten støtter også den store vekten på kontroll, selv om noen, særlig eldre leger med LAR-erfaring, mener at urinkontroller bør kunne erstattes med personlig kontakt.

Fortolkning. Legemiddelassistert rehabilitering ble hovedsakelig vurdert positivt av norske fastleger i dette utvalget. Det var liten opposisjon mot legerollen i modellen, selv om den i noen grad innskrenker den enkelte leges autonomi.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Når somatikk og depresjon opptrer sammen – en utfordring for psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mange nordmenn strever med både kroniske smerter og depresjon. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Norske psykologer står overfor en reell utfordring i møtet med pasienter som strever med både somatiske og depressive plager. Ignorerer vi de somatiske symptomene, risikerer vi å mislykkes med depresjonsbehandling.

Behandling og utredning av depresjon er en av helsevesenets største utfordringer i Norge. Økt dokumentasjon på omfanget av depressive lidelser har ført til større oppmerksomhet, og for å møte problematikken kom Helsedirektoratet i 2009 med nye retningslinjer for behandling. Men som en behandlingsveileder for oss i klinikken opplever vi at retningslinjene sier for lite om ulike samlidelser hos deprimerte og de utfordringene vi møter når vi skal behandle pasienter med en sammensatt problematikk. Spesielt dreier dette seg om pasienter med somatiske lidelser, hvor depresjonen kan være enten en følgetilstand eller en utløsende årsak til pasientens problemer. Denne kompleksiteten er vanskelig for oss som behandlere, og vi vil i dette bidraget gi eksempler på hvordan psykologer kan forstå, utrede og behandle sammensatte fysiske og psykiske plager på en god måte. Vi håper her å supplere de nasjonale retningslinjene slik at psykologer ser behovet for kunnskap om somatiske lidelser, og kan tilby evidensbasert behandling til en utfordrende pasientgruppe.

Depresjon har store konsekvenser for de som rammes, og de opplever nedsatt livskvalitet, har økt risiko for stresslidelser, dør tidligere og begår oftere selvmord (Mykletun et al., 2009). Depresjon fungerer som et samlebegrep som rommer flere tilstander og alvorlighetsgrader. Vi vil her først og fremst bidra med kunnskap om utredning og behandling av pasienter med en unipolar depresjon og komorbide somatiske lidelser.

Les mer her: Når somatikk og depresjon opptrer sammen – en utfordring for psykologer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter (Helsedirektoratet.no)

I Norge har gjennomsnittlig debutalder for alkohol gjennom mange år holdt seg stabil i underkant av 15 år. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Dette støttemateriellet er ett av tiltakene i Helse- og omsorgsdepartementets opptrappingsplan for rusfeltet; å videreutvikle det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen.

Hensikten med støttemateriellet er å spre kunnskap om hvordan skolen kan bidra til det rusmiddelforebyggende arbeidet og være en støtte i undervisningen om rusmidler. Målgruppen er først og fremst skoleeiere, rektorer, lærere og skolehelsetjenesten.

Grunnleggende for alt helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen er Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø. Med ”læringsmiljø” menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

Bakgrunn

I følge Sirus sin forskningsrapport 5/2010  «Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer», kapittel 3 «Informasjons- og holdningstiltak», er det høyst usikkert hvilke virkninger såkalte rusforebyggende skoleprogrammer har på ungdoms bruk av alkohol og andre rusmidler. Programmer som søker å fremme elevenes psykososiale ferdigheter (såkalt «life skills training») og fordrer aktiv deltakelse fra elevene, skiller seg positivt ut. Å øke elevenes kunnskap om rusmidler kan i følge forskning bidra til å påvirke de unges holdninger i gunstig retning. Derfor er dette materiellet først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler og tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene.
Skolens bidrag til en positiv russetid beskrives i et eget kapittel, da dette er en risikosituasjon med tanke på overdreven bruk av rusmidler. Det pekes dessuten på andre sentrale elementer i lokalt rusforebyggende arbeid – som lokale forebyggingsplaner, samarbeid med foresatte og foreldremøter på skolen. Disse elementene kan ses i sammenheng med lokalt folkehelsearbeid og implementering av Folkehelseloven, som regulerer kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i å fremme befolkningens helse og trivsel.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: