Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

15. oktober 2012

Ungdom og depresjon: forebygging i skolen kan gjøre mer skade enn gavn (BMJ)

Depresjon forekommer i alle aldersgrupper. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Tiltak ment å skulle redusere symptomer på depresjon hos unge kan ha stikk motsatt virkning og gi økt rapportering av symptomer på depresjon, ifølge en fersk studie. Forskerne kan ikke anbefale klasseromsbaserte, forebyggende tiltak mot depresjon.

Mange opplever en første depressiv episode med midt i tenårene. Ved fylte 19 år vil bortimot 20 prosent ha opplevd minst én episode med klinisk depresjon. Ungdomsskolen er derfor en naturlig arena for tiltak som kan forebygge depresjon. Tidligere studier har vist at klasseromsbaserte terapi-tiltak kan ha forebyggende effekt på depresjon hos tenåringer, men kunnskapen er sprikende.

En gruppe engelske forskere publiserte nylig en studie i British Medical Journal der de sammenlignet den forebyggende effekten av klasseromsbasert kognitiv atferdsterapi med andre typer tiltak, som oppmerksomhetskontroll og standard oppfølging i skolens regi. Alle tiltakene gjaldt unge med høy risiko for depresjon.

Studien inkluderte åtte skoler i England og fant sted i perioden september 2009 til juli 2010. 5030 elever i alderen 12 til 16 år ble randomisert til tre ulike grupper:

  1. Kognitiv atferdterapi: gjennomført med to skolerte gruppeledere i tillegg til lærer, bestående av elleve moduler med en varighet på omtrent en time
  2. Oppmerksomhetskontroll: livsstilsundervisning ledet av lærer med hjelp av to skolerte gruppeledere
  3. Standard oppfølging: vanlig livsstilsundervisning ledet av lærer alene

Alle elevene deltok i klasseromsundervisningen, uavhengig av om de led av depresjon eller ikke. Utfallsmål ble vurdert ved  undersøkelsesstart, og deretter ved seks og tolv måneder, gjennom selvrapporteringsskjemaer fylt ut av elevene selv. Spørreskjemaene kartla lavt stemningsleie, negativ tankegang, selvfølelse, angst, følelsen av å bli respektert, relasjoner, mobbing, bruk av rusmidler og selvskading.

Forfatterne fant at:

  • 21 prosent av deltakerne ble vurdert å ha høy risiko for depresjon:
    • 392 personer i gruppen som fikk kognitiv atferdsterapi
    • 374 personer i oppmerksomhetstreningsgruppen
    • 298 personer i gruppen som fikk standard livsstilsundervisning/oppfølging

Ved oppfølging etter tolv måneder var det ingen forskjell  mellom kognitiv atferdsterapi-gruppen og kontrollgruppene når det gjaldt de viktigste utfallsmålene. Funnene antyder at et klasseromsbasert tiltak med kognitiv atferdsterapi faktisk kan ha ført til en økning i depressive symptomer.

Klasseromsbaserte tiltak for å redusere depresjon hos tenåringer er et lovende konsept fordi de er enkle å gjennomføre og er tilgjengelig for mange. Studien antyder likevel at tiltakene ikke gir den ønskede effekt, og heller kan føre til økt rapportering av symptomer på depresjon. På grunnlag av den nye kunnskapen vil vi ikke anbefale klasseromsbaserte forebyggende tiltak mot depresjon før videre forskning gjøres, konkluderer forfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les norske blogger om psykisk helse

Blogger kan være godt egnet til å beskrive en kaotisk hverdag. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

I Norge blogger både fagfolk og pasienter om psykisk helse. Her er noen eksempler.

Noen blogger står det fagfolk bak, som The Mental Elf og PsykNytt. Disse er også først og fremst beregnet på dem som arbeider innen psykisk helsefeltet. The Mental Elf lages av bedriften Minervation, og denne bloggen tar for seg engelskspråklig forskning og anbefalinger fra britiske myndigheter. Andre blogger skrevet av fagfolk, men beregnet på et bredere og norsk publikum, er Psykologibloggen og Webpsykologen:

Psykologibloggen formidler vitenskapelig fundert psykologi til leserne. Nettstedet er ment for alle med interesse for psykologifaget. Psykologibloggen er et dugnadsarbeid. Iniativtakere var psykologene Jonas Vaag (redaktør), Jan-Ole Hesselberg og Tommy Mangerud. Det er også en rekke gjesteskribenter som skriver i Psykologibloggen.

WebPsykologen er en psykologiblogg som ønsker å formidle psykologi og praktisk livsfilosofi til fagfolk og folk flest. Innholdet er forankret i psykologi og filosofi. Her er det mange artikler om hverdagsproblemer, som for eksempel artikkelen «En kritisk og selvopptatt mor». Bloggen ble startet som et privat initativ av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød og psykolog Janne Risholm Liverød.

Organisasjoner

Bak noen av bloggene står det interesseorganisasjoner som for eksempel Norsk forening for psykisk helsearbeid.

Enkeltpersoner

Enkeltpersoner blogger også. En av disse bloggerne har laget en oversiktsside der alle de siste innleggene på andre psykisk helse-blogger vises: http://psykisk-blogger.blogspot.no/

Flere av enkeltpersonene som blogger, er unge jenter. En av disse er Life as it could be, med mange levende beskrivelser og tankevekkende observasjoner.

En annen blogg verdt å følge er Sigruns blogg. Sigrun kommenterer blant annet aktuelle hendelser og politikk innen psykisk helseområdet.

Utvalget over er langtfra komplett.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skammens kompass: Fire retninger i en skamproduserende tid (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Vår håndtering av skamfølelsen preger samfunnet vi lever i. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Skammen har en sentral betydning i våre relasjoner. Det vi gjør med skamfølelsen, vil alltid bevege oss bort fra, eller nærmere, andre mennesker og oss selv.

Skam sier noe om hvordan vi ser på oss selv. Samlet gir den et viktig, men ikke alltid like synlig, uttrykk for tidsånden og tilstanden i et samfunn. Skammens ansiktsuttrykk er med andre ord ikke alltid lette å gjenkjenne. De kan vise seg i økende vold i familier, på skoler og på jobb, i parforhold der den ene parten finner seg i det utenkelige av fornedrelse, og i realityprogammer der infame angrep på andre gjøres til underholdning.

Tidsepoker og skamuttrykk

Alle tider har hatt sine skamuttrykk, og måtene vi forholder oss til skammen på, har alltid endret seg opp gjennom tidene. I vår tids fremherskende individualisme gjøres vi stadig mer ansvarlige for hvordan vi er som personer og hvordan vi følelsesmessig opplever oss selv (Vetlesen, 2009). Helst bør vi føle oss bra hele tiden, være på høyden. Dette har blitt idealet og kravet for mange, og når vi likevel ikke klarer å være så vellykkede som «de andre», kommer tanken snikende om det er noe galt med oss og at vi har oss selv å takke. En av selvrealiseringens bivirkninger, eller ettervirkninger, er at bare det å ha skam er blitt skamfullt. Det forsterkes igjen av at andre skammer seg over vår skam. Resultatet er fremmedgjøring, tomhet, ustabil selvfølelse og en økt skamproduksjon i samfunnet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her går grensen for politiets oppgaver (Dobbeltdiagnose)

Tydeligere informasjon mellom helsepersonell og politi kan gi færre hendelser der psykisk syke personer må hentes av uniformert politi, mener Dag Ebbestad, leder for ordensavdelingen i Søndre Buskerud politidistrikt. Foto: Politiet

Hvor går grensen mellom politiet og helseansattes oppgaver i arbeidet med psykisk syke mennesker? Hva kan de fortelle hverandre? Et nytt rundskriv fra to direktorater skal gi avklaringer.

Det kan virke opplagt at psykisk syke mennesker skal tas hånd om av helsevesenet og ikke politiet. Politidirektoratet og Helsedirektoratet har likevel sett at det var nødvendig med en avklaring rundt oppgaver og ansvar.

Har ikke utdanningen

Arbeidet i de to direktoratene har resultert i et rundskriv som skal være et praktisk redskap for ansatte i politi og helsevesen:

– Politifolk har ikke utdanning i å stille diagnoser eller gjøre riktige vurderinger av en persons helsetilstand, enten personen er ruspåvirket eller har en psykisk diagnose.

Det sier Dag Ebbestad, leder for ordensavdelingen i Søndre Buskerud politidistrikt.

Opptil 15 oppdrag hver helg

Både Ebbestad og medarbeiderne hans opplever rundskrivet som nyttig, fordi de ofte møter personer som er syke. Fram til nå har for eksempel politiet i Søndre Buskerud politidistrikt hver helg utført fem til femten oppdrag hvor de har hatt behov for bistand fra lege for å kunne vurdere personers psykiske tilstand.

Hvis personen er for frisk til å få akutt hjelp fra en psykiatrisk avdeling, men for ustabil til å kunne være sammen med pårørende eller ute i det offentlige rom, har politiet tatt med ham eller henne til arresten.

– Slik vil det nok fortsatt være. Politiet vil alltid måtte regne med å håndtere mennesker som faller litt utenfor, det vi kan kalle restoppdrag, sier Ebbestad.

Les mer her: Her går grensen for politiets oppgaver

Positive langtidseffekter av rusforebyggende tiltak for barn og unge (Kunnskapssenteret)

Tiltak i skolen: Kunnskapssenteret presenterer en ny rapport om effekten av forebyggende tiltak mot rus. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Både skolebaserte og andre tiltak kan forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Det fremgår av en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Forskerne søkte etter systematiske oversikter som er gjort for å oppsummere effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Ti systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble inkludert i rapporten.

En av de inkluderte oversiktene undersøkte effekten av skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana hos barn og unge. Dette var omfattende tiltak som inneholdt undervisning, trening i selvbestemmelse, sosiale ferdigheter og evne til å håndtere sosialt press.

– Vi fant at tiltak som dette over lengre tid fører til mindre bruk av både alkohol og marihuana blant skoleelever sammenlignet med ingen tiltak. Det ser derimot ikke ut til at skolebaserte tiltak som kun har kunnskap i fokus fører til mindre bruk av alkohol, sammenlignet med ingen tiltak, fremhever forsker Rigmor Berg ved Kunnskapssenteret.

Forskerne fant én nyere systematisk oversikt som sammenfattet effekt av skolebaserte tiltak for å forebygge bruk av harde rusmidler, slik som kokain. Resultatene indikerte at tiltak som vektla ferdigheter, for eksempel beslutningsrefleksjon, trolig fører til mindre bruk av harde rusmidler sammenlignet med andre tiltak .

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Leger mer utsatt for depresjon og selvmord (Sykepleien.no)

Stress og rus: En ny avhandling viser at leger har en forventning om at alkohol kan redusere indre stress. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Psykolog Kjersti Støen Grotmol har forsket på legers alkoholforbruk og depresjonsforekomst. Neste tirsdag disputerer hun.

I disse dager sitter psykolog Kjersti Støen Grotmol og øver foran sin disputas neste tirsdag. Doktorgraden har navnet Drinking and depression in Norwegian doctors; a 15-year longitudinal study. Hun holder til på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Utsatt gruppe

Leger har en høyere risiko for selvmord enn snittet i befolkningen. Statistikken gjelder også sammenlignet med andre akademikere og andre ansatte i helsevesenet.

– Studier viser i tillegg at leger er mer utsatt for depresjon, ifølge pressemelding fra UiO i forbindelse med Kjersti Støen Grotmols disputas.

Hun mener det derfor er viktig å kartlegge hva som gjør at noen leger er ekstra utsatt.

Kartlagt over 15 år

Datagrunnlaget til Kjersti Støen Grotmol består av et spørreskjema som er sendt til alle medisinstudenter som avsluttet sin utdanning i 1993 og 1994. Alle studentene er siden fulgt opp med nye spørreskjema, tilsammen fem ganger i løpet av de siste 15 årene.

Kjersti Støen Grotmol har studert de tidligere legestudentenes alkoholbruk og depressive symptomer. Hun har lagt spesiell vekt på betydningen av individuelle og tidlige risikofaktorer. Det har hun gjort for å kunne forebygge en uheldig utvikling.

Les mer her: Leger og rus

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Seminar om organisering av psykisk helsevern og oppfølgingstiltak

Ung mann som sitter på brygga og ser utover stille vann.
Utskrevet og overlatt til seg selv? Et nytt seminar tar for seg oppfølging og organisering av psykisk helsevern.  Ill.foto: DmitrijsDmitrijevs, iStockphoto

Kunnskapssenteret arrangerer 14. november et seminar om organiseringen av psykisk helsevern og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus.

Seminaret vil blant annet presentere to nye rapporter om temaene: Effekter av ulike organiseringstiltak for tjenester innen psykisk helsevern og Effekter av støtte og oppfølging for brukere med alvorlig psykisk lidelse. Sistnevnte rapport er ikke publisert når denne artikkelen skrives.

Seminaret vil ha foredragsholdere fra Sykehuset Østfold, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet, Nordfjord psykiatrisenter og Drammen kommune. Stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap) snakker om temaet Fra forskning og erfaring til politikk.

Tid: onsdag 14. november 9.30 – 14.00
Sted: Kunnskapssenterets lokaler Pilestredet Park 7, Oslo

Påmelding: Send e-post til anne.brit.simonsen@kunnskapssenteret.no

Aktuelle lenker:

Les mer om seminaret

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depresjon hos gravide og barselkvinner er forbundet med uheldig utvikling hos barnet, enten det er sosioemosjonelle, atferdsmessige, språklige eller kognitive vansker og forstyrrelser. Ill.foto: jfairone, iStockphoto

Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden, og få kvinner med barseldepresjon fanges opp.

I Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør (spedbarnsnettverket), er tidlig intervensjon overfor sped- og småbarnsfamilier i risiko en overordnet målsetting. Her jobber psykologer, pedagoger og helsesøstre, både forskere og klinikere, tett sammen for å fremme kunnskapsbasert praksis og praksisnær forskning. Målgruppen er den kommunale helsetjenesten, rusomsorgen, den kommunale barnevernstjenesten, psykisk helsevern for barn og unge og statlig regionalt barnevern. Blant prioriterte oppgaver er utprøving og implementering av evidensbaserte kartleggings- og utredningsverktøy og nye behandlingsmetoder, samt å bistå i arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige tverrsektorielle samarbeidsmodeller.

Sentralt i vårt arbeid i spedbarnsnettverket står forebygging av barseldepresjon. Årsaken til dette er enkel: Depresjon hos foreldre, og spesielt depresjon hos mødre, er en av de best dokumenterte risikofaktorene for utviklingsvansker, emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser hos barn og unge. Tidlige erfaringer de først to–tre leveårene etter fødselen har stor betydning for hjernens funksjonelle erfaring og ny forskning viser en klar sammenheng mellom alvorlig stress og traumer tidlig i livet og dårlig somatisk helse i voksen alder (Lanius, Vermetten & Pain, 2010). Når vi vet hvilken betydning foreldres påvirkning har på barnet i dets første leveår, er det derfor naturlig også å jobbe med foreldrenes psykiske helse og omsorgsevne og aller helst gi hjelp til dem som trenger det før barnet er født.

Vi vil her redegjøre for sentral kunnskap om depresjon i perinatalfasen (graviditet og barseltid) og vise hvordan vi som psykologer og helsesøstre arbeider målrettet inn mot svangerskapsomsorgen for å bidra til å øke identifisering og hjelp til kvinner med moderate til høye depresjonssymptomer.

Les mer her: Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: