Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

22. oktober 2012

Kriseplan og risikovurdering kan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern (Kunnskapssenteret)

Bruk av tvang i psykiatrien er omstridt. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

En ny rapport fra Kunnskapssenteret viser at kriseplan og systematisk risikovurdering er tiltak som kan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Det trengs imidlertid flere studier før man kan konkludere med større sikkerhet. 

Det er rapportert store geografiske forskjeller i bruk av tvang i psykiatrien Norge, i tillegg til forskjeller mellom institusjoner. Det er et mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang.

Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Norsk Psykologforening gjennomført en systematisk forskningsoppsummering på effekt av tiltak som er ment å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne. 12 studier er inkludert.

– Kvaliteten på dokumentasjonen er imidlertid vurdert til å være lav, noe som svekker tilliten til resultatene. Flere og mer robuste studier er ønskelig for å bekrefte eller avkrefte disse funnene, og for å undersøke effekten av andre tiltak, konkluderer Kristin Thuve Dahm, forsker og prosjektleder i Kunnskapssenteret.

Kriseplan og systematisk risikovurdering

En kriseplan består i at pasient, pårørende og helsepersonell blir enige om hva som skal skje ved en krise eller sykdomsforverring, og hvordan det skal skje.

En systematisk risikovurdering er vurdering av en persons atferd og psykiske tilstand etter sjekklister for å kunne predikere vold. Vurderingene utføres ved bruk av for eksempel Brøset sjekkliste for prediksjon av vold. Hensikten er å være i forkant for å avverge aggresjon og vold som kan medføre tvangsbruk.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Personlighetsforstyrrelser er to tredeler arv (Dagens Medisin)

Unnvikende personlighetsforstyrrelse preges av vedvarende lav selvfølelse, usikkerhet og sosial nærtagenhet. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse er arvelig i større grad enn tidligere antatt.

Det viser en ny tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet, som benyttet data fra 8045 unge voksne tvillinger – både en- og toeggede.

Studien er publisert i Acta Psyciatrica Scandinavia.

Miljø ikke så viktig likevel

Forskerne fant ut at hele to tredeler av variasjonen i unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse kan forklares av gener. Dermed tyder disse resultatene på at miljøpåvirkning ikke er like viktig som tidligere antatt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Miljøeffektene som hadde betydning var de som var unike for hver tvilling, som for eksempel innflytelse fra forskjellig venner, lærere, aktiviteter og andre livshendelser som bare påvirker den ene av tvillingene i et par.

– Når man snakker om arvbarhet er det viktig å understreke at dette begrepet ikke sier noe om individer, men om populasjonen som helhet. Arvbarhet er et kvantitativt mål på hvor stor andel av den totale variasjonen i en egenskap, for eksempel personlighetsforstyrrelser, som skyldes påvirkningen fra gener, sier stipendiat og førsteforfatter Line C. Gjerde, ifølge instituttets nettside.

Les mer her: Arv forklarer personlighetsforstyrrelse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her er den ferskeste forskningen om generalisert angstlidelse (NICE)

Interessen for internettbasert, kognitiv atferdsterapi øker. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Anerkjente NICE har publisert en oppdatert oversikt over forskning om generalisert angstlidelse. Rapporten inneholder fersk kunnskap om diagnostisering, forebygging og behandling av tilstanden.

Oversikten fra britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence, inkluderer fem nye studier publisert i perioden juli 2010 til april 2012. De nye studiene er valgt ut som særlig relevante for den gjeldende, britiske retningslinjen på området. Forfatterne hadde særlig fokus på:

– Prinsipper for behandling av personer med generalisert angstlidelse
– Trinnvis behandling av personer med generalisert angstlidelse
– Prinsipper for behandling av personer med panikklidelse
– Trinnvis behandling av personer med panikklidelse

Forfatterne fant ingen forskningsresultater som endrer den eksisterende retningslinjen i særlig grad. De viktigste funnene er:

1. Internettbasert, kognitiv atferdsterapi kan hjelpe ved mildere former for generalisert angstlidelse, uavhengig av om det er klinikere eller ikke-klinikere som yter hjelp.

2. Dersom pasienten har betydelig nedsatt funksjonsevne som følge av angstlidelsen, kan metakognitiv terapi og terapi som fokuserer på intoleranse for usikkerhet være effektive behandlinger.

3. Både psykoterapi og medikamenter kan være til hjelp i behandlingen av generalisert angstlidelse hos eldre mennesker.

4. Ved behandlingsresistent generalisert angstlidelse, der vedkommende har svært nedsatt funksjonsevne eller risikoen for selvskading er høy, kan tverrfaglig behandling bestående av enten kognitiv atferdsterapi eller farmakologisk behandling, eller begge, ha positiv effekt.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

15 minutters atferdsterapi kan redusere alkoholmisbruk (Utvalgt forskning)

Personer som misbruker alkohol eller lider av alkoholisme har en og en halv til to ganger økt dødelighet sammenlignet med personer som ikke misbruker alkohol. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Atferdsterapi kan gi redusert alkoholinntak hos voksne med tendens til risikodrikking. Kortvarige intervensjoner på 10 til 15 minutter er mest effektivt, ifølge en ny systematisk oversikt.

Alkoholmisbruk, her ment som alt fra risikodrikking til alkoholavhengighet, er en av fremste årsakene til dødsfall som kunne vært forhindret i USA. På den andre siden av Atlanterhavet viser statistikker at 600 000 europeere dør av alkoholskader hvert år.

I den nye oversikten fra USA vurderte forskerne effekten av atferdsterapi hos ungdom og voksne med problematisk alkoholinntak. Forfatterne søkte i databaser som Medline, EMBASE, Cochrane-biblioteket, CINAHL og PsycINFO etter relevant engelskspråklig litteratur fra perioden 1985 til 2012. 23 studier ble inkludert i oversikten.

Forfatterne fant at hos de voksne deltakerne som fikk atferdsterapi, sank alkoholforbruket med 3,6 enheter per uke. 12 prosent færre meldte om episoder med stordrikking, og 11 prosent rapporterte at de drakk mindre enn anbefalt grense ved oppfølging etter tolv måneder. Også blant unge voksne som mottok atferdsterapi fant forfatterne redusert alkoholinntak og færre episoder med stordrikking. Kunnskapen var for svak til å kunne dra noen konklusjoner om effekten av atferdsterapi på alkoholrelaterte ulykker eller skader.

Forskerne konkluderte med at atferdsterapi kan være nyttig hos voksne med tendens til risikodrikking eller alkoholmisbruk. De la til at studien hadde enkelte begrensninger, så som at drikkeatferden til deltakerne kan ha blitt påvirket av at den ble vurdert av forskere, samt at selektiv rapportering nok har forekommet. I tillegg antok forfatterne at kunnskapen antageligvis ikke kan anvendes ved alkoholavhengighet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Oversettelse og kulturell tilpasning av psykometriske instrumenter: Erfaringer fra tester som benyttes ved spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mangel på adekvat oversettelse av instrumenter er et problem i psykisk helsevern i Norge. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Oversettelser av utenlandske instrumenter gjøres ofte lokalt, uten noen kontroll av oversettelsesprosessen. Ved å følge oversettelsesprosedyrene som beskrives, vil man bedre sikre kvaliteten på instrumentene som brukes i klinisk og forskningsrelatert praksis.

Behandlere innenfor psykisk helsevern må i økende grad innhente standardiserte data ved utredning av pasienter, samt ved evaluering av deres behandlingsforløp. Med slike data skal behandlerne kunne dokumentere hvilke pasienter som mottar behandling, alvorlighetsgrad av lidelsen(e), og utfall av behandlingen – både for den enkelte pasient og på gruppenivå. Slik informasjon vil i tillegg gjøre det mulig å sammenligne pasienter på tvers av behandlingssentre. Mange behandlere har gode erfaringer med bruk av standardiserte psykometriske instrumenter i sin kliniske hverdag, og samtaler med pasienten om resultatene fra slike tester kan være en naturlig del av behandlingsprosessen.

Ved siden av den kliniske nytteverdien av standardiserte data, er slike data også helt nødvendige i forskningssammenheng. Dette er spesielt viktig ved arbeid med kliniske populasjoner, som i Norge ofte er små og derfor begrenser størrelsen på utvalg man til enhver tid har tilgjengelig. Siden hvert behandlingssenter behandler relativt få pasienter, er forskere avhengig av samarbeid på tvers av behandlingssentre, for å øke utvalgsstørrelsene og dermed oppnå tilstrekkelig statistisk styrke. Det er derfor avgjørende at de ulike behandlingssentrene benytter samme psykometriske instrumenter, slik at datamaterialet kan sammenlignes.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Demens og nevropsykiatriske symptomer hos sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Omtrent 70 000 personer i Norge lider av demens. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto

Bakgrunn. Tidligere studier har vist at det er høy forekomst av demens blant sykehjemspasienter. Vi har gjennomført en deskriptiv kartlegging av demens og nevropsykiatriske symptomer blant pasienter i sykehjem i Nord-Trøndelag.

Materiale og metode. 704 sykehjemspasienter ble inkludert og kartlagt med kartleggingsverktøyet Klinisk demensvurdering og Nevropsykiatrisk intervjuguide.

Resultater. Basert på kartleggingen hadde 575 pasienter (82 prosent) demens. Av disse hadde 430 pasienter (75 prosent) minst ett klinisk signifikant nevropsykiatrisk symptom i tillegg, hyppigst vrangforestillinger, apati og irritabilitet. De nevropsykiatriske symptomene kunne samles i fire kategorier: psykose, apati, affektive symptomer og agitasjon.

Fortolking. Funnene er sammenliknbare med funn fra tidligere studier av norske sykehjemspasienter. Den høye forekomsten av demens og nevropsykiatriske symptomer har betydning for klinisk praksis, drift og planlegging av sykehjem.

Les mer her: Demens og nevropsykiatriske symptomer hos sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vitnepsykologisk sakkyndighet i norsk rett: Hva vet norske psykologer og psykiatere om påliteligheten av vitners hukommelse? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Strenge krav: En internasjonal ekspertgruppe har fremmet retningslinjer for vitnepsykologisk arbeid. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Det hender at psykologer og psykiatere som sakkyndige i norsk rett, og i sin praksis for øvrig, må vurdere den historiske sannhet av selvbiografiske minner. Deler av begge faggrupper har imidlertid ideer om hukommelse, og påliteligheten av selvbiografisk hukommelse, som ikke stemmer med veletablert forskning. Dette øker risikoen for gale vurderinger.

Debatten om kvaliteten av psykologisk og psykiatrisk sakkyndighet i norsk rett (Grøndahl, 2010) inngår i en mer generell debatt om vitenskapelighet og sakkyndighet. Denne debatten foregår både nasjonalt (Bratholm & Eskeland, 2008; Brandtzæg & Eskeland, 2007) og internasjonalt (Saks & Koehler, 2005), og debattemaet er hvorvidt fagfolk som opptrer som sakkyndige har relevant fagkyndighet – og på hvilke områder de har den fornødne fagkyndighet. Er de sakkyndige i stand til å identifisere de forskningsmessige problemer som en sak reiser, er de oppdatert på den forskningsmessige kunnskapen på området, og anvender de dokumentert effektive metoder? I korthet, er de sakkyndige tilstrekkelig vitenskapelig skolert? Hvor står norske psykologer og psykiatere?

Denne artikkelen handler ikke om psykologisk og psykiatrisk sakkyndighet i sin alminnelighet. Artikkelen forholder seg til temaer som i en utvidet betydning kan karakteriseres som vitnepsykologi, og som omfatter vurderinger av hva vitner, ofre og gjerningsmenn (og -kvinner) kan huske av kritiske hendelser, og hva som kan påvirke påliteligheten av hukommelsen for slike hendelser hos barn og voksne. Dette er temaer som ofte dukker opp i norske rettssaker.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hva er idrettspsykiatri? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Idrettspsykiatri kan beskrives som en ikke-formalisert grenspesialitet både i psykiatri og idrettsmedisin. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Å være en idrettsutøver betyr å påføre seg selv fysisk, mentalt og sosialt stress. Noen tåler dette bedre enn andre. For å hjelpe dem som tilbringer store deler av tilværelsen innenfor idrett og toppidrett må det utvikles spesifikk idrettspsykiatrisk kompetanse.

Fysisk aktivitet er sunt både for den fysiske og psykiske helsen. Men i den organiserte idretten belastes kropp og sinn på et vis som kan true helsen. Å vinne handler om å overskride grenser. Slike grenseoverskridelser fascinerer med sin eksistensielle tematikk omkring å seire og å tape, og de er i dag en motor i medieindustrien. Der hvor grensene utfordres i prestasjonenes ærend, blir det også uklare grenser mellom normalitet og patologi.

Idrettspsykologi og idrettspsykiatri

Idrettspsykologi ble etablert som disiplin i forrige århundre, også i Norge. I denne tradisjonen arbeides det målrettet med psykologiske teknikker for å fremme idrettslig prestasjon. I idrettspsykiatri er det ikke prestasjonen, men mennesket og helsen som er fokus.

Det har generelt vært lite søkelys på psykiske lidelser innenfor den organiserte idretten. Det kan være flere grunner til dette. Filosofen Paul Weiss beskriver i boken Sport: A philosophic inquiry atleten som «excellence in the guise of men». Slik idealisering av utøvere kan bidra til forestillinger om lav prevalens av psykiske lidelser og at omgivelsene overser tegn og symptomer. Det er mitt klare inntrykk at støtteapparatenes kompetanse til å se slike tegn er høyst variabel. Dette gjelder også i idrettens egne medisinske team, da idrettsmedisin tradisjonelt retter seg mot somatikk.

Les mer her: Hva er idrettspsykiatri?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: