Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

29. oktober 2012

Her finner du gratis nettbøker på norsk om spiseforstyrrelser

Ung mann med bøker
Bokhylla.no kan spare deg for mye manuell leting etter bøker. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

I nettstedet Bokhylla.no finner du de fleste bøker som er utgitt på norsk mellom år 1900 og 2000.

Bokhylla.no er Nasjonalbibliotekets prosjekt for å digitalisere norske bøker og gjøre dem tilgjengelige på Internett. Du kan lese bøkene på nett, og det er ganske enkelt å bla i dem, men du kan ikke laste dem ned til pcen din eller skrive dem ut. Det er helt gratis for deg som bruker å lese bøker i Bokhylla.no, og du har tilgang så lenge du er i Norge.

Bokhylla.no har ikke de aller nyeste bøkene i fulltekst, men det er likevel mulig å søke etter dem. Du må da bare endre filteret som du finner til høyre i skjermbildet. Det er som standard satt til «digitalt tilgjengelig». Setter du det til «alt», vil du få treff også i de nyeste bøkene.

Bøkene er vanligvis sortert etter relevans, men du kan også velge å sortere etter utgivelsesår. Du kan også velge bare å se på bøker fra en bestemt periode ved å klikke på årstallene til venstre i skjermbildet.

Når du har søkt opp ei bok og klikket på den, får du opp en erklæring som du må klikke OK på for å få lese boka. Det er helt trygt å klikke, deretter er det bare å lese i vei.

Aktuelle lenker:

Fulltekstbøker om spiseforstyrrelser på norsk i Bokhylla.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du flere tester for søvn og søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Anita Patterson, iStockphoto

Haukeland Universitetssykehus ved Nasjonalt kompetansesenter for søvn og søvnsykdommer har samlet et stort antall skjemaer (skåringsverktøy) for kartlegging av søvnproblemer, døgnrytme, søvnighet og utmattelse.  

Verktøyene ligger samlet på nettstedet SOVno.no. Der finner du også pasientinformasjon om søvn og søvnforstyrrelser, samt om behandling av søvnforstyrrelser. SOVno er et nasjonalt kompetansesenter for søvn og søvnsykdommer.

SOVno driver formidling, forsking og fagutvikling innen søvn og underviser om fagfeltet i grunn- etter- og videreutdanningene for helsepersonell. SOVno driver ikke med pasientbehandling.

På Sovno.no finner du tidsskriftet Søvn. Det er beregnet på helsepersonell, forskere og studenter.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy (tester) hos SOV.no

Skåringsverktøy om søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Pasientinformasjon om søvn og søvnforstyrrelser

Tidsskriftet Søvn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Stigmatisering fortsatt vanlig ved depresjon (The Lancet)

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Bortimot åtte av ti som lider av depresjon har opplevd en eller annen form for diskriminering. Syv av ti ønsker å skjule at de har lidelsen av frykt for å bli stigmatisert, viser en studie fra 35 land.

Depresjon er en lidelse som virker isolerende og livshemmende. Frykten for forskjellsbehandling eller stigmatisering på grunn av lidelsen, kan holde mange som lider av depresjon tilbake fra å tre inn i nye arbeidsforhold eller utvikle nære, personlige forhold.

En gruppe forskere har gjennomført en undersøkelse på tvers av landegrensene om sammenhengen mellom depresjon, diskriminering og stigmatisering. Studien er finansiert med midler fra Europakommisjonen.

Forfatterne intervjuet 1082 personer fra 35 ulike land over hele verden. Intervjuene viste at:

  • 79 prosent av deltakerne hadde opplevd en eller annen form for diskriminering
  • 34 prosent meldte at andre mennesker hadde skydd eller unngått dem på grunn av lidelsen
  • 71 prosent sa at de ønsket å skjule at de led av depresjon
  • 37 prosent av deltakerne hadde unngått å innlede et nært forhold til et annet menneske på grunn av forventningen om å bli stigmatisert
  • 25 prosent hadde på ett eller annet tidspunkt unngått å søke på en jobb fordi de forventet å bli forskjellsbehandlet som følge av depresjonen
  • Studien viste imidlertid at de faktiske forholdene ikke alltid bekreftet det deltakerne hadde forventet:
    • 47 prosent av de deltakerne som hadde forventet diskriminering når de søkte på en jobb, opplevde det ikke
    • 45 prosent av de som forventet å bli diskriminert i nære, personlige forhold fant at det ikke stemte med virkeligheten

– Funnene våre viser at diskriminering knyttet til depresjon forekommer ofte og overalt, og det er ingen tvil om at stigmaet fungerer som et hinder for et aktivt sosialt liv og et godt arbeidsliv for mange med depresjon, oppsummerte lederen for forskergruppen.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Barn med ADHD mener selv at medisin hjelper (The Mental Elf)

Barn forteller hvordan det er å ha ADHD i videoen «ADHD and me». Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

– Jeg greier å skjerpe meg litt mer og tar bedre valg, sier storparten av barna i ADHD Voices, en ny og omfattende rapport om barn, ADHD og medisiner. Rapporten har vakt stor oppmerksomhet i Storbritannia.

Hva synes egentlig barn med ADHD om å ta medisiner? Hva sier foreldrene? Spørsmålene ble stilt av en gruppe forskere fra England og USA i prosjektet ADHD Voices (Voices On Identity, Childhood, Ethics and Stimulants). Resultatene fra prosjektet ble nylig publisert i en 46 sider lang rapport og en 18 minutters video, og fikk stor oppmerksomhet i britisk presse. Målet for fofatterne var å inspirere til en friskere offentlig debatt om etikken rundt ADHD-diagnosen og medisinering av barn med ADHD.

151 familier fra England og USA deltok i undersøkelsen. Barna ble delt inn i tre grupper:

1. Barn som hadde fått diagnosen ADHD og som stod på medisiner

2. Barn med en ADHD-diagnose som ikke tok medisiner

3. Barn som ikke hadde en psykiatrisk diagnose

Alderen til deltakerne varierte fra 9 til 14 år. Jenter og afroamerikanere var i flertall i det amerikanske utvalget, men gjennomsnittsbarnet i undersøkelsen var likevel en 11 år gammel hvit gutt fra lavere middelklasse.

Fire kvinnelige forskere gjennomførte intervjuene med barna og omsorgspersonene deres. Intervjuene varte i én time, og fokuserte på temaer som atferd, medisiner og identitet i settinger som i hjemmet, på skolen, hos legen og blant andre barn.

Forfatterne brukte en kvalitativ tilnærming til emnet og forsket sammen med barna og ikke på dem. Funnene ble bekreftet av kvantitative analyser av datamaterialet:

  • Barn bør ses som moralsk kompetente personer i utvikling, som bestreber seg på å ta gode beslutninger, kontrollere sin egen atferd og ta ansvar for egne handlinger
  • Medikamenter kan hjelpe barna til å treffe gode valg
  • Ingen barn bør bli gitt en diagnose og medisin fordi det er en billigere eller enklere løsning sammenlignet med å sørge for adekvat sosial opplæring og veiledning
  • Barnet bør få delta i den medisinske beslutningsprosessen

Les hele artikkelen og se videoen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Psykolog i den virtuelle verden – der brukerne er

For mange kjennes det tryggere å bevege seg i cyberspace enn å gå ut av huset. Ill.: Skjermdump fra Secondlife

Psykologspesialist Svein Øverland utforsker nye veier. Han er aktiv i virtuelle verdener – for å møte brukerne der de er.

Øverland har lenge hatt sin egen blogg, og der legger han også ut forelesningene sine.

Den foreløpig nyeste forelesningen handler om bruk av internett som arena for å hjelpe ungdom. Unge mennesker bruker som kjent en vesentlig del av livet sitt på nettet, og Øverland møter ungdommen hjemme. Han sier med Kjerkegaard:

«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der».

Øverland har særlig vært aktiv i de virtuelle verdenene Habbo og Secondlife. Han beskriver virtuelle verdener som verdener som oppleves bedre enn virkeligheten av brukerne. Der kan man selv bestemme hvem man vil være og hvordan man vil se ut. For mange oppleves det tryggere å bevege seg ut i cyberspace enn å gå ut av huset.

Ungdom gjør stort sett det samme i virtuelle verdener som hjemme, de sladrer, snakker, oppdager, får venner – og shopper. Noen plager også andre. Mens ungdom tidligere kunne gå hjem og slippe unna mobbingen, er det ikke slik med den virtuelle verden. Nettmobbing har blitt et problem for mange ungdommer.

Da er det greit å vite at man også kan få hjelp i den virtuelle verden. I Secondlife kan man finne Svein Øverlands psykologkontor. Men fordi kommunikasjon i Secondlife ikke er kryptert, foregår samtalene med psykologen på vanlig telefon.

Nettet kan være et nyttig redskap for psykologer, og ifølge Øverland finnes det dokumentasjon for at e-terapi virker, både som supplement og alene. Presidenten i den norske psykologforeningen gikk nylig ut og oppfordret psykologer til å være aktive i virtuelle verdener. E-terapi kan være skriftlig som epost, sms eller chat, det kan være sanntids bilde- og lydoverføring (Skype) eller det kan være spesialskrevne interaktive behandlingsprogrammer. I Sverige har man kommet ganske langt med tjenesten internetpsykiatri.se.

Aktuelle lenker:

Svein Øverlands blogg

Forelesning: Internett og sosiale medier som arena for å arbeide med barn og ungdom 

www.internetpsykiatri.se

www.secondlife.com

www.habbo.no

Sammenhengen mellom intelligens og finmotorikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Første i sitt slag: En ny studie fra Universitetet i Tromsø påviser sammenheng mellom utførings-IQ og finmotorisk evne. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Er koordinasjon av fingerbevegelser forbundet med verbal eller ikke-verbal intelligens? For å besvare spørsmålet undersøkte vi sammenhengen mellom finmotoriske ferdigheter og skårer på en mye brukt intelligenstest.

Om du skulle anslå hvem i en gruppe som var mest egnet for å bli snekker, kun ved å se på intelligensskårer, hvilken type intelligens (i form av delskårer fra en kognitiv evnetest) ville du helst sett på? Begrunn hvorfor du ville valgt slik, før du leser videre.

Mange studier har gjennom årene undersøkt sammenhengen mellom finmotorisk evne og intelligens. De har funnet en korrelasjon mellom verbal IQ (VIQ) og til dels fullskalert IQ (FSIQ) og finmotoriske ferdigheter (se f.eks. Gorynia & Müller, 2006; McRorie & Cooper, 2004). Hvordan stemmer dette med svaret ditt på spørsmålet ovenfor? Ville du ha brukt VIQ som en indikasjon på egnethet til å bli snekker? Eller ville du heller sett på et annet intelligensmål?

Dersom du heller ville valgt utførelsesrelaterte mål, er du ikke alene, men vi fant ingen studier som har påvist en sammenheng mellom utførelses-IQ (UIQ) og finmotorisk evne hos normalpresterende individer. For oss var dette uventet av to grunner. Noen forskere skiller mellom intelligens som prosess (flytende intelligens) og intelligens som produkt (krystallisert intelligens) (Deary, Penke & Johnson, 2010). Et eksempel på mål som i høy grad er knyttet til flytende intelligens, er prosesseringshastighet. Et eksempel på mål som i høy grad er forbundet til krystallisert intelligens, er verbal forståelse. Disse faktorene er oftest høyt relaterte, men krystallisert intelligens blir ansett som kulturavhengig og knyttet til individers erfaringer (dvs. kunnskap og vokabular) (Horn, 1968). Av disse faktorene ville vi derfor ventet at finmotorisk evne var mest relatert til flytende intelligens, som måler prosess mer enn produkt.

Les mer her: Sammenhengen mellom intelligens og finmotorikk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Terapeuters opplevelse av hestebasert behandling for pasienter med spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Daglig omgang med hest er vist å øke selvtillit, identitetsutvikling og opplevelse av mestring. Ill.foto: PK-Photos, iStockphoto

Hesten gir pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser verdifull erfaring i å kjenne på – og håndtere – egne følelser. Dette er inntrykket til terapeuter som tilbyr hestebasert behandling.

Spiseforstyrrelser omfatter anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse. Felles for disse er en overbevisning om at selvfølelse opprettholdes av mest mulig kontroll over matinntak, vekt og utseende. Det er høy samsykelighet med angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser (Rosenvinge, Frostad & Andreassen, 2012). Sykdomsvarigheten spenner fra noen måneder til år, som regel 6–7 år i gjennomsnitt, og varighet bidrar sterkt til redusert livskvalitet. I Norge finnes nær 50 000 kvinner med en behandlingstrengende spiseforstyrrelse i befolkningen, men 30 % eller færre sees i helsevesenet (Rosenvinge & Götestam, 2002; Rosenvinge et al., 2012). Om lag 30–50 % «vandrer» mellom diagnosegruppene (Fairburn & Harrison, 2003). Av den grunn velger vi her å bruke den overordnede betegnelsen «alvorlig spiseforstyrrelse».

Familieterapi og til dels kognitiv terapi har et kunnskapsgrunnlag ved anorexia nervosa, mens det for bulimi og til dels overspisingslidelse er utviklet et godt kunnskapsgrunnlag for interpersonlig terapi og kognitiv terapi (Fairburn & Harrison, 2003; Bulik et al., 2007; Rosenvinge et al., 2012; Shapiro et al., 2007; Wilson, Wilfley, Agras & Bryson, 2010). Om lag 50–80 % av pasienter i slike terapiformer blir friske eller vesentlig bedre, mens forløpsstudier viser at ca. 20 % kan betegnes som langtidssyke til tross for behandling.

Komplikasjons- og dødsrisiko, lang sykdomsvarighet, samsykelighet samt vekslende behandlingsutfall og motivasjon for behandling er typisk ved alvorlige spiseforstyrrelser, og det skaper utfordringer i å etablere terapeutisk allianse.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Depresjonens lommeparlør (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Raymond W. Lam: Depression

Av J I Røssberg

Forfatteren ønsker å nå ut til alle helsearbeidere som i sin daglige praksis møter pasienter med depressive lidelser. Hensikten er å bidra til at depresjon oppdages av helsearbeidere og at det tilbys optimal, kunnskapsbasert behandling.

Boken er hensiktsmessig og logisk bygd opp med 9 kapitler, etterfulgt av et appendiks med de vanligste depresjonsskalaene brukt i klinisk praksis. Forfatteren har tidligere skrevet en mengde bøker, artikler og retningslinjer for depresjonsbehandling. I denne andre utgaven (den første kom for tre år siden) har han spesielt oppdatert kapitlene som omhandler behandlingen av depressive lidelser.

Det første kapitlet omhandler depresjonens epidemiologi. Deretter fortsetter det kronologisk med kapitler om etiologi, diagnose og klinisk bilde, ulike psykoterapier, ulike aktuelle medikamenter og somatiske behandlingsformer – før det til slutt gis et bilde av depressive lidelser hos gravide, eldre med somatisk sykdom og barn.

Hvert kapittel starter med en relevant oppsummering med «key points» av hva kapitlet tar for seg. Disse nøkkelpunktene dekker hovedpunktene i kapitlene på en usedvanlig bra måte. For noen av kapitlene tenkte jeg faktisk at det var nok med disse punktene. Etter hvert kapittel er det en oppdatert litteraturliste med aktuelle artikler for videre lesning.

Illustrasjonene består av enkle og informative figurer og tabeller. På grunn av formatet er teksten i noen av figurene i minste laget. Ønsker man å få med seg all teksten i figurene og er over 40 år, melder det seg høyst sannsynlig et brillebehov.

Depresjon er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene. Det å ha et lite og lett tilgjengelig oppslagsverk med praktiske råd om hvordan depresjon best kan identifiseres, og som beskriver hva som er optimal behandling, tror jeg er nyttig for de fleste leger. Spesielt bra var kapitlet om mer «spesielle» pasientgrupper: Hva gjør man når behandlingen ikke virker?

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Psykoanalytisk teori for spesielt interesserte – og for skeptikere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aikaterina Fotopoulou, Donald Pfaff & Martin A Conway (red.):
From the couch to the lab
Trends in psychodynamic neuroscience

Av A Evang

Denne boken er et resultat av en serie seminarer over to år. Førsteredaktøren peker på at psykoanalysen er interessert i å forstå sinnet gjennom et systematisk studium av subjektiv opplevelse. Ut fra det ståstedet har den utformet forestillinger om hvordan sinnet er organisert. Nevrovitenskap er derimot interessert i et studium av hjernetilstander fra tredje persons ståsted. Derfor har den sitt eget språk og egne metodologier, helt ulike psykoanalysens.

Bidragsyternes prosjekt er å ta utgangspunkt i tradisjonell psykoanalytisk teori, det vil si før objektrelasjons- og tilknytningsteori, og underkaste begrepene moderne nevrovitenskapelig vurdering. Ett mål er også å klarlegge forståelse av nøkkelbegrep, både innen og mellom disiplinene. De konsentrerer seg i hovedsak om teori, ikke om behandling eller klinisk arbeid. Det gjør at boken for mange vil oppleves som blodfattig.

Nevropsykoanalyse, sier Fotopoulou, tar sikte på å vurdere hvordan empiriske funn og nevrovitenskapelige teorier kan forbedres av psykoanalytisk, metapsykologisk kunnskap – og omvendt. Det vil si at metapsykologien kan bekreftes, modifiseres eller avkreftes av nevrovitenskapelige metoder og redskaper.

Det er fem hoveddeler: drifter og motivering, emosjoner, bevisste og ubevisste prosesser, mekanismer for kognitiv kontroll og utvikling av selv. 32 bidragsytere har skrevet 26 kapitler. Teksten er full av detaljer, og vinklingene er til dels sprikende. Den utgjør et informativt øyeblikksbilde av forskningen på dette tidspunktet. Ett samlende referat er umulig. Som psykiateren, veteranen Mark Solms skriver: «Denne boken er et første forsøk, selv om den er spekulativ, – og må være det.» Feltet er tidlig i sin utvikling. Solms har fungert som en veileder for redaktørene.

Det ubevisste, og særlig det dynamisk ubevisste, er gjenstand for forskning. Det er nå neppe seriøs vitenskapelig motstand mot eksistensen av ubevisste tanker, motiver og emosjoner, eller mot at disse har virkninger i vårt mentale liv. I tillegg er det er også på det rene at mental trening kan påvirke hjerneaktivitet, direkte og systematisk.

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: