Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2012

Her kan barn og unge søke hjelp

Utenom kontortid for barnevernet kan barn ringe 116 111 for å få hjelp. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep, kan  ringe 116 111 for å få hjelp. Det kan også voksne som er bekymret for barn eller ungdom.

Krisetelefonen 116 111 ble opprettet av Barne- og likestillingsdepartementet. Telefonen er åpen når barnevernkontorene er stengt. I kontortiden kan barn og bekymrede voksne ringe til barnevernkontoret (familievernkontoret) i kommunen der de bor. De som ringer 116 111, kommer til en egen alarmsentral som er plassert i Kristiansand, men det er Barnevernvakten i barnets kommune som gjennomfører eventuelle hjelpetiltak. Mange kommuner har egen barnevernvakt som er åpen hele døgnet. På nettstedet Barnevernvakten kan du finne telefonnummeret direkte til barnevernvakten i din kommune.

Røde Kors har en gratis kontakttelefon for barn og ungdom. Telefonnummeret er 800 33 32.

Barneombudet har en e-posttjeneste som heter Klar melding inn der barn kan skrive inn anonymt til Barneombudet, men der både spørsmål og svar blir offentliggjort på nettstedet deres. Klar melding inn gir et innblikk i hva barn opplever som vanskelig.

Aktuelle lenker:

Alarmtelefonen for barn og unge

Barnevernkontorene (familievernkontorene)

Barnevernvakten

Krisesentre for vold og seksuelle overgrep (noabuse sin samling)

Hjelpetelefoner (noabuse sin samling)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fra Schizofrenidagene: Individuell plassering og støtte kan hjelpe folk i jobb

IPS kan få folk ut i vanlige, konkurranseutsatte jobber. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Synes du arbeid er anstrengende? Prøv arbeidsløshet! Miles Rinaldi fra South West London and St George’s Mental Health Trust foreleste på Schizofrenidagene i Stavanger om  direkte, individualisert søk etter arbeid (IPS).

De fleste pasienter med psykisk lidelse ønsker normalt arbeid, og mange kan klare både å få jobb og å holde på den. IPS står for «Individual placement and support» – Individuell Plassering og Støtte. IPS- programmet hjelper folk å finne arbeid. Istedet for langvarig forberedelse på arbeidslivet, finner man arbeid til folk som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet.

IPS-programmet antar at folk med psykiske problemer kan arbeide i vanlige, konkurransepregede miljøer, men anerkjenner at de trenger psykisk støtte.

Programmet bygger på åtte prinsipper:

1. Sysselsetting i vanlige, konkurranseutsatte jobber som primært mål
2. Åpent for alle som vil jobbe
3. Finner jobber ut ifra individets preferanser
4. Fungerer raskt
5. Tar med arbeidsformidlere i teamet
6. Arbeidsformidlere utvikler en relasjon med arbeidsgivere
7. Tidsmessig ubegrenset, skreddersydd støtte for arbeidstaker og arbeidsgiver
8. Trygde- og velferdsrådgivning inkludert

– IPS er et paradigmeskifte, fortalte Rinaldi og fortsatte: Arbeidsformidleren er en del av teamet, ikke bare en ressurs. Det handler mye om personlige egenskaper. Folk i IPS-programmet får mindre tilbakefall, og det er færre innleggelser.

Attføringsbedriftene i Norge har oversatt et amerikansk program for IPS, utviklet av forskerne Deborah Becker og Bob Drake, ved Darthmouth Psychiatric Research Center, New Hampshire. Oversettelsen av dette programmet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Relevante lenker:

Generell informasjon om IPS

Hvordan komme i gang med IPS (informasjon på norsk hos Attføringsbedriftene)

Podcast med Miles Rinaldi om hva som hjelper for sysselsetting av folk med psykiske problemer

Program for Schizofrenidagene

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Flere tilnærminger kan hjelpe ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (American Journal of Psychiatry)

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Både dialektisk atferdsterapi og standard psykiatrisk behandling reduserer selvmordsforsøk og selvskading ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ifølge en ny, systematisk oversikt.

Ett års behandling med enten dialektisk atferdsterapi eller standard psykiatrisk behandling førte til færre selvmordsforsøk og mindre selvskading hos deltakerne i en ny oversikt fra Canada, alle med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline personlighetsforstyrrelse.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en sammensatt lidelse og kan være vanskelig å behandle. Samtaleterapi er mest brukt som tiltak ved lidelsen. I den nye oversikten fra Centre for Addiction and Mental Health i Toronto sammenlignet forfatterne effekten av henholdsvis dialektisk atferdsforstyrrelse og standard psykiatrisk behandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

180 personer deltok i oversikten. 86 prosent av deltakerne var kvinner, og gjennomsnittsalder var 30 år. Over halvparten var ikke i arbeid. Alle hadde forsøkt å ta sitt eget liv eller hadde selvskadet minst to ganger i løpet av de siste fem årene.

Deltakerne fikk enten dialektisk atferdsterapi eller standard psykiatrisk behandling. Dialektisk atferdsterapi bygger på kognitiv atferdsterapi, dialektisk tenkning og zen-buddhisme. Standard psykiatrisk behandling omfatter psykodynamisk psykoterapi, case management (ACT) og medikamentell behandling.

Pasientene deltok i ukentlige behandlingstimer i ett år, og ble fulgt opp i to år etter avsluttet terapi. Frafallet av pasienter var relativt stort etter tre år – bare halvparten av deltakerne gjennomførte hele oppfølgingen. Primære utfallsmål var egenrapporterte selvmordsforsøk og selvskading, symptomer på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, bruk av helsetjenester, depresjon, sinne, sosial fungering og livskvalitet.

Forfatterne fant at antall selvmordsforsøk og selvskading var redusert hos begge gruppene ved oppfølging. Ingen av de to tilnærmingene hadde imidlertid noen effekt når det gjaldt pasientenes manglende deltakelse i arbeidslivet eller antall personer som mottok uførestønad.

– Ett års behandling med enten dialektisk atferdsforstyrrelse eller standard psykiatrisk behandling kan knyttes til langvarige positive endringer hos personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ambulant akutteam som alternativ til innleggelse for ungdom henvist for suicidalitet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Selvmordsstatistikken er like høy blant unge mennesker som blant eldre i dagens Norge. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Det er forsket lite på nytten av ambulant akuttbehandling i psykisk helsevern for barn og unge. Denne studien undersøker sammenhengen mellom etableringen av et ambulant akutteam og bruken av døgnbehandling for ungdom i Kristiansand.

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2004) anbefaler utbygging av ambulante tiltak som alternativ til døgnbehandling, faglig begrunnet med at barn og ungdom så langt mulig bør gis tiltak og behandling i sitt nærmiljø uten institusjonsinnleggelse. En utfordring knyttet til denne anbefalingen er at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om målgruppene nås, og hvilke konsekvenser dette har for bruken av de eksisterende og tradisjonelle døgnbehandlingstilbudene (Hviding, 2006; Joy, Adams & Rice, 2004). I en oversiktsstudie konkluderer Lamb (2009) med at det er lite forskning av god kvalitet på effekten av alternativer til døgnbehandling for unge mennesker med psykiske problemer. Noen studier støtter bruk av alternativ til døgnbehandling for spesifikke grupper av unge mennesker og at det er behov for en kombinasjon av komplementære modeller i spesialisthelsetjenesten. Men det er manglende kunnskap om hvilke modeller som er best for ulike subgrupper, og det er behov for mer forskning om det terapeutiske innholdet i disse (Lamb, 2009).

Norske studier viser at selvmordsrisiko er en viktig henvisningsgrunn i det akutte psykiske helsevern for både voksne (Mellesdal, Mehlum, Wentzel-Larsen, Kroken & Jørgensen, 2010) og ungdom (Ruud, Gråwe & Hatling, 2006). En kanadisk randomisert studie som sammenlignet effekten av et ambulant poliklinisk akuttilbud til ungdom med suicidrisiko med tradisjonell behandling basert på 12 ukers ventetid før vanlig døgntilbud i sykehus, viste at pasienter som mottok det ambulante akuttilbudet, hadde signifikant færre sykehusinnleggelser og mindre suicidalitet (Greenfield, Larson, Hechtman, Rousseau & Platt, 2002).

For å undersøke om etableringen av et ambulant akutteam for ungdom i Kristiansand hadde betydning for bruken av det tradisjonelle døgntilbudet, ble det gjennomført en parallell evaluering av begge tilbudene. Konkret ønsket vi å undersøke om det nye behandlingstilbudet kunne fungere som alternativ til innleggelse for deler av målgruppen, spesielt for ungdom henvist for suicidrisiko.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Anbefaler ikke E-vitaminer mot Alzheimer (Cochrane)

Forskere sier nei til høye doser E-vitamin ved demens. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

E-vitaminer bør ikke brukes i behandlingen av mild kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom, fastslår en ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

På nittitallet ble det publisert mange studier som mente å kunne påvise at superhøye doser av E-vitamin kunne forebygge alvorlige tilstander som kreft, hjertesykdom og hjerneslag. En trodde også at vitaminet kunne forsinke og muligens forhindre utviklingen av demens. Nå har anerkjente Cochrane publisert en fersk oversikt der forfatterne konkluderer temmelig bestemt med at E-vitaminer ikke bør brukes som del av behandlingen ved mild kognitiv svikt eller demens.

Forfatterne gjennomførte et søk etter studier som sammenlignet effekten av vitamin E med placebo, ved Alzheimer eller mild kognitiv svikt, og fant bare tre studier som kunne inkluderes i oversikten.

Studiene viste ingen eller kun begrensede fordeler ved bruk av E-vitaminer ved demens.

– Vi finner ingen overbevisende kunnskap om at vitamin E har noen gunstig effekt hos personer med Alzheimers sykdom eller mild kognitiv svikt, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ingen reduksjon i bruk av tvang (Helsedirektoratet.no)

– For pasienten kan bruk av tvang være svært krenkende og traumatisk. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I 2011 ble om lag 5 600 personer tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger i det psykiske helsevernet. Bruken av tvang har ikke gått ned, og nå styrkes arbeidet for økt frivillighet.

Psykisk helsehjelp skal som hovedregel alltid gis frivillig. De aller fleste som trenger psykisk helsehjelp ber selv om dette og mottar hjelp frivillig. Lovverket gir kun adgang til å gripe inn med tvang for å unngå at mennesker med en alvorlig sinnslidelse skader seg selv eller andre eller der det er sterkt behov for behandling.

Rapporten «Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011» viser:

– Bruken av tvang har ikke gått ned.

– Det er betydelige og stabile geografiske forskjeller i tvangsbruken.

– Pasienter med schizofreni er den største gruppen blant tvangsinnlagte.

– En av tre tvangsinnlagte har en rusrelatert lidelse, enten som hovedtilstand eller som tilleggsproblematikk.

– Behandlingsvilkåret (altså at pasienten ble vurdert å ha sterkt behov for behandling) alene ble lagt til grunn for 55 % av pasientene i 2011 ved etablering av tvungent psykisk helsevern. For de resterende 45 % ble pasienten vurdert å utgjøre en fare for seg selv eller andre.

– Halvparten av innleggelsene til tvungent psykisk helsevern varte i 18 døgn eller mer.

– Mer enn halvparten av vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern ble i 2011 påklaget til en av landets 56 kontrollkommisjoner som har til oppgave å kontrollere og etterprøve tvangsbruk. Sju prosent av klagerne fikk medhold.

– Registrering og rapportering om bruk av tvang er fortsatt mangelfull.

Les mer her: Ingen reduksjon i bruk av tvang

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Heroinavhengighet og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Johan Kakko:
Heroinafhængighed
Baggrund og behandling

Av H Waal

Målgruppen er helsepersonell og andre med interesse for heroinavhengighet. Dette er en populærvitenskapelig fremstilling av heroinbruk, og forfatteren beskriver pedagogisk og enkelt grunnlaget for medikamentell vedlikeholdsbehandling, som i Norge kalles legemiddelassistert rehabilitering. Denne behandlingen har i mange land, kanskje særlig i Sverige, stått i sentrum for en krass ideologisk preget diskusjon – for ikke å si krangel.

Fremstillingen bygger på et evidensbasert kunnskapsgrunnlag med utgangspunkt i forfatterens doktorgrad – utvidet med en drøfting av ulike behandlingsmodeller. Ulike dilemmaer i behandlingen beskrives og drøftes. Et eget kapittel omtaler behandlingen av gravide heroinbrukere.

Det er mye godt å si om denne boken, som i tillegg til å være en balansert fremstilling av synspunkter og forskning, også bæres oppe av et sterkt engasjement for pasientene – medmennesker med dyptsittende nevrobiologiske forstyrrelser i hjernen, slik forfatteren beskriver dem. I den siste delen gir han ordet til pasienter og pårørende. Dette gjelder pårørende til en pasient som døde etter behandling, en pasient som fortsetter å bruke rusmidler til tross for behandling, og en vellykket pasient som har funnet frem til en stabil tilværelse uten heroin. Disse stemmene får ordet på en levende måte og formidler sine budskap slik at det er tydelig at de har hatt innflytelse på forfatteren – slik de også får på oss.

I et forord skriver den kjente svenske rusforskeren Mats Fridell at denne boken er en nødvendig «manual» for behandlere. På tross av mange gode sider ved boken har jeg noen innvendinger. Mye av det Kakko kritiserer i Sverige, er avklart i Norge for flere år tilbake, slik det fremgår av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering i vårt land. Boken er derfor ikke helt tilpasset norsk behandlingsverden. Når det gjelder fremstillingen av nevrobiologien, tar jeg også forbehold.

Les hele anmeldelsen her

Wechsler Memory Scale-III og Wechsler Adult Intelligence Scale-III utprøvd i et utvalg av HUNT 3-populasjonen (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Det er nødvendig å teste testene for å kunne bruke dem på en faglig forsvarlig måte. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Med få unntak passer de amerikanske normene for WAIS-III og WMS-III i Norge. Det er konklusjonen av vår utprøvingsstudie.

I klinisk praksis blir hukommelsestester og generelle evnetester ofte administrert samtidig, slik at en kan sammenligne funksjoner. Et av de viktigste fortrinn ved den tredje revisjonen av Wechsler Memory Scale (WMS-III) og Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS-III) var at de to testene ble normert på det samme representative utvalget. Dette gjør det mulig å sammenligne resultater på empirisk grunnlag og motvirker feiloppfatninger basert på anekdotisk informasjon, noe som ikke har vært helt uvanlig (Hawkins & Tulsky, 2003).

Norske oversettelser av WMS-III og WAIS-III ble utgitt i 2008 og 2003. De norske utgavene baserer seg på bruk av amerikanske normer. I forbindelse med den norske utgivelsen av WAIS-III ble det etter en begrenset utprøving, der en fant samme faktorstruktur som i originalen, konkludert med tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Faktorstrukturen er siden bekreftet i et heterogent klinisk utvalg (Egeland, Bosnes & Johansen, 2009). I et annet klinisk utvalg fant Bosnes (2009) godt samsvar mellom total IQ i WAIS-III og Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI). En upublisert studie av personer med kjent mild psykisk utviklingshemning (PU) viste dessuten at gruppens resultater var som forventet, med hensyn både til prestasjonsnivå og testprofil (Lorentzen & Troland, 2010). Dette styrker testens validitet, fordi mild PU er den viktigste kliniske gruppering med tanke på benchmarking av intelligenstester.

Det har ikke vært publisert psykometriske studier av den norske versjonen av WMS-III. Slike studier er ifølge International Test Commission (ITC, 2000) nødvendige for å kunne benytte testen på en faglig forsvarlig måte. I tillegg til de studiene som er gjort på kliniske grupper med WAIS-III, er det behov for studier av hvordan normalt fungerende personer presterer på de to testene. Hensikten med denne studien var å samle data med begge tester på det samme norske normalutvalget, slik det ble gjort i originalutgaven.

Les mer her: Wechsler Memory Scale-III og Wechsler Adult Intelligence Scale-III utprøvd i et utvalg av HUNT 3-populasjonen

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: