Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

5. november 2012

Her er de viktigste nødnumrene for pasienter

Har du riktig nummer, går det fortere å få hjelp. Ill.foto: AlexKalina, iStockphoto

Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, skal ringe 113. 

For folk som sliter i livet, kan det være av stor betydning å få snakke med noen som kan gi trøst eller praktisk hjelp. Det greieste stedet å gå for å finne oppdaterte nettadresser og hjelpetelefoner er Helsedirektoratets nettsted for pasientinformasjon, Helsenorge. De har også en generell telefontjeneste for dem som trenger hjelp til å finne fram i helsevesenet.

Hos Helsenorge kan du finne ut hvor folk med spiseforstyrrelser eller folk som skader seg selv, kan få telefonhjelp. Det er også lenker til nettsteder som kan gi hjelp.

Nedenfor har vi listet opp noen av telefonene som gjelder psykisk helse. Vi anbefaler å gå til Helsenorge for å få en oppdatert liste.

Selvskading/selvmordsfare: 815 33 300 er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for dem som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Det er Kirkens SOS som står bak tjenesten. Det finnes også et nettsted, selvskading.info, med hjelp for den som driver med selvskading. Nettstedet har også en videoblogg med gode tips om hvordan håndtere impulser til selvskading. Ved forgiftninger kan man ringe 22 59 13 00 som er Giftinformasjonens døgnåpne telefon.

Mental helses hjelpetelefon: 116123 er Mental helses døgnåpne hjelpetelefon. Ringer du fra utlandet, er nummeret 0047 91 116 123.

Krisetelefoner for barn: 116 111  Dette er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.

800 33 321 er telefonnummeret til Kors på halsen, Røde Kors’ hjelpetelefon. Kors på halsen er åpen 14-20 på hverdager. Kors på halsen er også et nettsted med spørsmål og svar på barns spørsmål. Voksne som er bekymret for barn, kan ringe 810 03 940 Bekymringstjenesten voksne for barn.

Homofiles ungdomstelefon: 81000277 er åpen kl 18-22 alle dager unntatt lørdag.

Alkoholproblemer: 22 46 89 65 Anonyme alkoholikere.

Kirkens SOS har lokale kontorer mange steder i landet. Se www.kirkens-sos.no

Kameratstøtte for soldater, veteraner og familie: 80048500 er en landsdekkende hjelpetelefon som er døgnåpen. Tjenesten er gratis fra fasttelefon.

Du finner flere hjelpetelefoner på Helsedirektoratets nettsted for pasientinformasjon, Helsenorge.

Aktuelle lenker:

helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Hjelpetelefoner.aspx

Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning

www.sidetmedord.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Gentesting gir ikke bedre antidepressiva (PLoS Medicine)

Tilpasset pille: Kan gentesting gjøre behandling av depresjon med antidepressiva mer effektiv?  Ill.foto: subtik, iStockphoto

Det lar seg ikke gjøre å identifisere gener som kan skreddersy behandlingen med antidepressiva, fastslår en ny, stor studie.

Mange legemiddelprodusenter har håpet at gentester kan være til hjelp for leger som skal velge antidepressiva for en pasient. Teorien er at genetiske markører kan forutsi hvordan enkeltindivider vil respondere på ulike medikamenter. I og med at færre enn halvparten av de som lider av depresjon opplever bedring ved å ta antidepressiva, er teorien av stor interesse for pasienter og leger.

I en ny studie i tidsskriftet PLoS Medicine avkrefter imidlertid forskere fra både akademia og farmasøytisk industri at slike gentester lar seg gjennomføre.

1790 personer med klinisk depresjon deltok i studien. Deltakerne fikk behandling med to typer antidepressiva:

1. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) – 1222 personer
2. Noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) – 568 personer

Forfatterne søkte etter genetiske markører som kunne forutsi responsen på begge typer antidepressiva hos alle deltakerne.

De fant at:

  • Ingen enkeltstående genvarianter kunne knyttes til respons på antidepressiva på et klinisk relevant nivå
  • Ingen av de mer enn en halv million genmarkørene predikerte respons på antidepressiva totalt sett

– Størrelsen på studien vår gjør den autorativ på området. Funnene viser at ingen genvarianter eller kombinsjoner av genvarianter kan predikere responsen på behandling med antidepressiva. Studien tilbakeviser de mange påstandene fra kommersielle aktører om at gentesting kan bistå leger når de skal velge antidepressiva, sier Dr Rudolf Uher, seniorforsker i prosjektet.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tverrfaglig behandling kan gi tilleggsgevinst mot depresjon og angst (Cochrane)

Positivt fra Cochrane om effekten av tverrfaglig behandling ved depresjon og angst. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Tverrfaglig behandling kan være svært effektivt ved depresjon og angst sammenlignet med såkalt standard behandling, ifølge en ny systematisk oversikt fra Cochrane-gruppen.

Antallet registrerte personer med depresjon har økt med mer enn en halv million i Storbritannia i løpet av de tre siste årene, og mørketallene er sannsynligvis større. Angst og depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene vi har. En ny oversikt fra det anerkjente Cochrane-biblioteket har sett på effekten av tverrfaglig behandling av lidelsene.

Tverrfaglig behandling ved psykiske lidelser kan inkludere psykiatrisk sykepleier, psykolog, psykiater, og hjelpepersoner i kommunen. Kunnskapen om effekten av tverrfaglig behandling er relativt stor. I den nye oversikten har forfatterne samlet den beste tilgjengelige kunnskapen om effekten av tilnærmingen ved depresjon og angst.

Oversikten inkluderer 79 relevante studier fra 1950 fram til februar 2012, med i alt 24 308 deltakere. Kvaliteten på studiene varierer; i noen tilfeller har fordelingen av deltakerne til tverrfaglig eller standard behandling vært preget av skjevhet. I enkelte studier har ikke deltakerne fullført med oppfølging og tilbakemeldinger.

Analysen viste at:

  • Pasienter med depresjon som mottok tverrfaglig behandling opplevde betydelig bedring, sammenlignet med deltakerne som fikk standard behandling eller alternative tilnærminger, så som konsultasjon-liaisontjenester
  • Også ved angstlidelser opplevde de av deltakerne som mottok tverrfaglig behandling markant større bedring, sammenlignet med kontrollgruppen

Funnene viser at tverrfaglig behandling kan knyttes til en signifikant bedring hos voksne som lider av depresjon og/eller angst, sett i forhold til standard behandling, konkluderer forfatterne.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først.  Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en retningslinje for Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME). Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. BMJ Best Practice nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsesyndrom

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom

SOVno.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vurderer betalingsplikt for psykisk syke (Dagens Medisin)

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å redusere ventelistene for psykisk helsevern. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Regjeringen vurderer kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt også for utskrivingsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Det opplyser statssekretær Robin Kåss til Dagens Medisin.

Dagens Medisin skrev nylig at nesten 13.000 personer venter på å få et tilbud innen psykisk helsevern. Av dette er 9069 voksne, som i gjennomsnitt venter 64 dager på behandling, og 3773 barn og unge som i snitt venter én dag mindre, ifølge tall som Dagens Medisin har innhentet fra Norsk Pasientregister og Helsedirektoratet.

Til Dagens Medisin sier statssekretær Robin Kåss at Helse- og omsorgsdepartementet tar ventelistetallene for psykisk helsevern alvorlig. Han viser blant annet til flere forslag i neste års forslag til statsbudsjett.

Knyttes til samhandlingsreformen

Kåss understreker at ventelistetallene kan reduseres både gjennom forebyggende tiltak og tilbakeføring av pasienter som er ferdigbehandlet av spesialisthelsetjenesten. Det er i den sammenhengen at han forteller at regjeringen vil vurdere å innføre kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt også for utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Han setter dette i sammenheng med de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. De skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger samt sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene.

Les mer her: Vurderer betalingsplikt for psykisk syke

En 13 års oppfølgingsstudie av kognitiv funksjon hos ungdommer med ADHD eller schizofreni (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Symptomer på schizofreni oppstår vanligvis i tenårene eller ung voksenalder. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Denne oppfølgingsstudien viser at unge personer med schizofreni hadde en svekkelse, eller mangel på modning, av kognitive funksjoner etter 13 år sett i forhold til ungdommer med ADHD og friske ungdommer.

Kognitiv svikt – som svikt i oppmerksomhetsfunksjon, eksekutiv funksjon og hukommelse – er viktige karakteristikker ved både schizofreni og ADHD (Øie, 1998; se også Barr, 2001). I 1992 startet en studie ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) i Oslo. Formålet ved studien var å sammenligne kognitiv funksjon hos 19 ungdommer med schizofreni med kognitiv funksjon hos 20 ungdommer med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) (hyperkinetisk forstyrrelse) og 30 friske ungdommer, alle i alderen 12–18 år.

Studien ble avsluttet i 1998, og resultatene viste at ungdommene med schizofreni hadde mer generelle kognitive vansker, mens ungdommene med ADHD hadde mer spesifikke vansker med impulskontroll og arbeidsminne (Rund, Øie & Sundet, 1996; Øie & Rund, 1999; Øie, Rund & Sundet, 1998a; Øie, Sundet & Rund, 1999). Et annet funn var at ungdommene med schizofreni ikke hadde vansker med elementære oppmerksomhetsprosesser, slik det har blitt påvist hos voksne med schizofreni (Øie, Rund, Sundet & Bryhn, 1998b). En hypotese utledet av resultatene var at oppmerksomhetssvikten kommer senere i sykdomsprosessen når hjernen er mer affisert av sykdom, og/eller etter nevroleptikabruk eller flere år med hospitalisering.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

13.000 venter i psykisk helsekø (Dagens Medisin)

Lange ventelister i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Nesten 13.000 personer venter på å få et tilbud innen psykisk helsevern. – Svært alvorlig, mener Psykologforeningen.

Tall som Dagens Medisin har innhentet fra Norsk Pasientregister/Helsedirektoratet viser at nesten 13.000 pasienter venter på et tilbud i voksen- og barne- og ungdomspsykiatrien – i årets fire første måneder ventet 9069 voksne og 3773 barn og unge på å få et tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Venter over to måneder

Ifølge Norsk Pasientregister ventet voksne i september 2012 i gjennomsnitt 64 dager på behandling, barn og unge en dag mer. Median ventetid er 41 dager i voksenpsykiatrien, 69 dager i barne- og ungdomspsykiatrien.

På landsbasis er antall fristbrudd henholdsvis seks prosent for voksne og ti prosent for barn og unge. I praksis betyr det at 135 voksne og 110 barn og unge fortsatt står i kø etter at deres individuelt fastsatte utrednings- eller behandlingsfrist er utgått.

– Dette er svært alvorlige tall. Dette viser bare hvor viktig det er å komme inn tidlig i forløpet. Vi kan ikke gjøre direktekonsultasjoner til den eneste måten å hjelpe på. Der vi vet at det har effekt, kan digitale hjelpemidler bidra til at pasienten får raskere hjelp. På sikt kan det bidra til reduserte ventetider, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard til Dagens Medisin.

Les mer her: 13.000 venter i psykisk helsekø

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler – veier ut (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Å ha status som somatisk syk kan gi barnet en pause fra prestasjonskrav. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming.

Langvarig smerte er et stort helseproblem som rammer rundt 30% av den voksne befolkningen. Ulike smertetilstander er den viktigste årsak til langtids sykefravær og uførhet (Breivik, Collett, Ventafridda, Cohen & Gallacher, 2006; Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2010). For flere kan grunnlaget ha blitt lagt i barneårene (Brattberg, 2004). Forekomsten av smerte blant barn er ikke like godt kartlagt. Levekårsundersøkelsen 2005 oppga at 6% av barna i aldersgruppen 6–10 år og 12% i alderen 11–15 år hadde langvarige smerteplager. En studie av 13–18-åringer i Nord-Trøndelag viste at 19,1% var ukentlig plaget av langvarige muskel- og skjelettsmerter, magesmerter eller hodepine, og 10,2% var daglig plaget (Hoftun, Romundstad, Zwart & Rygg, 2011). Forbruket av smertestillende medisiner blant norske 15–16-åringer har steget betydelig de siste årene (Lagerløv, Holager, Helseth & Rosvold, 2009). Å sette inn tiltak som kan forebygge kronifisering og sykdomskarriere som voksen, synes derfor viktig.

Dagens helsevesen er fortsatt preget av en dualistisk forståelse av at langvarige smertetilstander enten er fysisk eller psykisk betinget. Dersom det ikke kan påvises kjent grunnsykdom, antas problemene å være psykisk betinget. Behandling av kroppen og av psyken er som regel organisert i separate institusjoner med ulik tilnærming og kompetanse. Å bli henvist til psykisk helsevern for sitt smerteproblem kan lett implisere antakelse om psykisk lidelse eller at smerten ikke er reell, noe som kan oppleves som stigmatiserende. Ikke sjelden ser en at foreldrene i stedet for å søke hjelp i psykisk helsevern søker stadig nye somatiske utredninger for barna sine.

Les mer her: Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler – veier ut

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: