Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. november 2012

– Betennelsesdempende midler kan redusere schizophreni-symptomer (Journal of Clinical Psychiatry)

Spiller betennelse en rolle ved utviklingen av schizofreni? Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan ha en symptomreduserende effekt ved schizofreni, ifølge en ny studie.

Stadig flere studier antyder at betennelse spiller en rolle i utviklingen av schizofreni. Da er det nærliggende å undersøke om betennelsesdempende legemidler kan være nyttige som en del av behandlingen hos personer med schizofreni.

I en ny, systematisk oversikt fra Nederland oppsummerer forfatterne all tilgjengelig forskning om effekten av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAIDs) på symptomer på schizofreni.

Forskerne gjennomførte et grundig søk etter randomiserte kontrollerte forsøk, og fant fem små studier som de inkluderte i oversikten, med i alt 264 deltakere. Fire studier undersøkte celekoksiber, mens de øvrige så på aspirin. Studiene var av kort varighet, fra fem uker til tre måneder.

Analysen antyder at bruk av NSAIDer kan redusere symptomer på schizofreni. I og med at oversikten inkluderer et beskjedent antall studier, og at studiene er de første i sitt slag, må resultatene tolkes med varsomhet. I tillegg må en eventuell publiseringsskjevhet tas med i betraktning  – en lignende systematisk oversikt inkluderte to upubliserte studier som ikke kunne påvise noen fordeler ved bruk av NSAIDer ved schizofreni. Acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril) kan imidlertid medvirke til å redusere dødelighet som følge av hjertesykdom og kreft hos personer med schizofreni.

– Vi oppmuntrer derfor til videre forskning på bruk av NSAIDer som en mulig effektiv behandling ved psykose og samtidige somatiske lidelser ved schizofreni, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Norsk artikkel-database om selvmord

Statistikker fra Verdens Helseorganisasjon viser at flere og flere tenåringer begår ”vellykkede” selvmordsforsøk. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Nasjonalt senter for selvmordforskning og -forebygging (NSSF) har laget en database om selvmord og selvmordsforebygging.

NSSFs målsetting er å utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Senteret er ikke et krisesenter, men formidler informasjon om krisehjelp til de som trenger det.

Senteret har opprettet en samling av mer enn 300 artikler om selvmordsproblematikk fra tidsskriftet Suicidologi. Her kan du for eksempel finne artikler som Kognitiv atferdsterapi ved selvmordsfare eller Støtte til forældre til selvmordstruede sønner og døtre – metodeovervejelser. Artiklene dekker praktisk arbeid, forskning, kurs- og konferansevirksomhet for å nevne noe.

Du finner også kontaktinformasjon til krisehjelp for både voksne og barn på nettsidene, i tillegg til pågående og ferdigstilte forskningsprosjekter på NSSF.

Senteret har et omfattende undervisningsprogram. I midten av oktober ble det for eksempel gjennomført et kurs i klinisk suicidologi for leger og psykologer. Senteret har et mastergradsprogram i psykososialt arbeid. Det er beregnet på helsepersonell som arbeider med mennesker som har rus- og avhengighetsproblemer, en livssituasjon preget av vold og traumatisk stress, eller som går med selvmordstanker.

Aktuelle lenker:

selvmord.no

Suicidologi

Søk i NSSFs database

Undervisning våren 2013

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fastleger om distriktspsykiatriske sentre: positiv utvikling, men klare forbedringsområder (Kunnskapssenteret)

Over 2000 fastleger har gitt sin vurdering av landets distriktspsykiatriske sentre. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) utvikler seg i positiv retning, men det er fortsatt klare forbedringsområder, ifølge fastlegenes vurderinger i en ny undersøkelse fra Kunnskapssenteret.

Undersøkelsen Fastlegers vurdering av DPS er tidligere gjennomført i 2006 og 2008.

– God og fortløpende samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten er av avgjørende betydning for at pasienter med psykiske lidelser får den beste behandling på det riktige nivå til riktig tid. De undersøkelsene som Kunnskapssenteret har gjennomført av fastlegenes vurdering av DPSene, er et viktig bidrag i dette arbeidet, uttaler psykiater Petter Ekern ved Vinderen DPS.

Best på faglig kompetanse

Alt i alt viser bildet som framkommer av fastlegenes vurdering at det har skjedd en positiv utvikling ved landets distriktspsykiatriske sentre. På enkelte områder er det imidlertid behov for forbedringer, og det varierer fra sted til sted hvor sterkt dette behovet er.

Resultatet kan oppsummeres med svar samlet i sju tematiske områder. For samtlige DPS var fastlegene mest positive til sentrenes faglige kompetanse. Sentrene skåret dårligst på spørsmål om veiledning av og samarbeid med fastlegene.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tre apper for bipolar lidelse: Et førsteinntrykk

Skyvepotensimeter fra Bipol-app
Bipol-app: Du registrerer sinnsstemning ved å skyve rundingen langs linjen.

Kan smarttelefoner brukes i selvhjelp for pasienter? Hvilken informasjon kan den gi behandleren? Vi har sett på tre apper for bipolar lidelse.

Den store fordelen med apper er at de er nær pasienten hele tiden, og kan derfor potensielt gi andre og kanskje også mer detaljerte opplysninger enn det er tid til i samtaler med behandlere. En app kan også gi pasienten en følelse av å ta del i egen sykdomshåndtering. En siste mulig fordel er at appen alltid er der.

Iphoneappen Bipolar Mood Monitor fra Paper Kite registrerer sinnstilstander og viser dem i lett forståelige grafer. Brukeren kan registrere en e-postadresse som de registrerte dataene kan sendes til med ett klikk. Det gir altså pasienten mulighet til å sende sine «dagboksnotater» direkte til behandleren. Appen er på engelsk og koster 28 kroner. Paper Kite er et firma fra New Zealand som har spesialisert seg på apper.

Bipolar Monitor har et intuitivt grensesnitt for å registrere humør daglig, med et kommentarfelt der pasienter kan legge inn en begrunnelse for at humøret er sånn eller slik. Appen kan vise grafer av utviklingen over tid. Den kan også minne pasientene om når de skal registrere sinnstilstanden.

Bipol-app fra Beating Bipolar er gratis. Pasienter må registrere seg med navn, e-postadresse, passord og mobiltelefon. Pasientene kan også gi tillatelse til andre til å se dataene. Pårørende og behandler må også registrere seg for å få tilgang til dataene, men det er pasienten som gir endelig tillatelse til å se dem.

Bipol-app finnes tilgjengelig som iPhone-app og for Android. Den kan settes opp til å minne pasienter på å registrere sinnsstemningen sin til bestemte tider. I tillegg til sinnsstemning kan pasienter registrere søvn, energinivå og angstnivå. Registreringen vises som et «skyvepotensimeter», brukerne drar bare knappen i den retningen de mener er riktig for sinnsstemningen i dag. Bipol-app er et britisk initiativ støttet av Big Lottery Fund. Flere av folkene bak appen arbeider til daglig ved Universitetet i Cardiff, Wales.

Gratis-appen Optimism fra Optimism apps finnes for mange plattformer, blant annet Mac, iPhone, Windows og web. Den kan brukes på pc, såvelsom mobiltelefon. Optimism er den mest omfattende av disse tre appene, og alle brukere blir  spurt om de vil la dataene sine bli brukt i forskning. En blir også bedt om å legge inn strategier for å holde seg mentalt frisk, triggere som kan utløse psykiske problemer, samt hvor viktig hver enkelt strategi eller trigger er. Strategier kan være mosjon, å få nok søvn, å holde seg unna rusmidler, stress i hjemmet, stress på jobben, krangler og så videre. Pasienter kan også legge inn hvilke symptomer som de ønsker å unngå. En demo er tilgjengelig som hjelp til å avgjøre om de vil laste ned Optimism.  Optimism ble utviklet for å håndtere bipolar lidelse og depresjon, men er såpass fleksibel at den også kan brukes til andre tilstander.  Optimism apps er et firma i Sydney, Australia, som har som mål å hjelpe folk til å være proaktive i å ta være på sin egen helse ved hjelp av programvare på mobil eller datamaskin.

Hvilken av disse appene er så best? Bipol-app er enkel å bruke og helt gratis. Optimism er litt mer komplisert, men den gir også mer detaljerte data. Bipolar Monitor koster noen få kroner, men ser ikke ut til å gi så mye mer tilbake. Det eneste må være at den ikke krever registrering. Ellers er den veldig lik Bipol-app i funksjonalitet, selv om grensesnittet er forskjellig.

Vi har ikke sett noen garantier om personvern for noen av appene. Forskningsgrunnlaget er trolig spinkelt, som for alle innovasjoner.

Aktuelle lenker:

Bipolar Mood Monitor fra Paper Kite (28 kr)

Bipol-app fra Beating Bipolar (gratis)

Optimism fra Findingoptimism (gratis)

– Arbeid og transport viktigere enn bolig (Dobbeltdiagnose)

Forsker Anne Skevik Grødem (bildet) og Inger Lise Skog Hansen står bak en ny Fafo- rapport. Foto: Fafo

Boligene er ikke det viktigste for å integrere pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse. Tilgang til arbeid og aktiviteter, støttekontakt og transport til sosiale aktiviteter er viktigere, mener kilder i ny Fafo-rapport.

– Bygg gjerne større boenheter for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Men folks behov er ulike. Derfor må det også lages mindre boenheter.

Dette var en tilbakemelding fra brukerrepresentanter som er intervjuet i Fafo-rapporten Samlokaliserte boliger og store bofellesskap. Undersøkelsen bringer perspektiver og erfaringer fra boløsninger i kommunene Halden, Lørenskog, Meløy, Sandnes og Trondheim.

– Undergraver målet

Bakgrunnen for prosjektet er spørsmål knyttet til at kommunene etablerer større bofellesskap, eller samlokaliserer boliger for personer med tjenestebehov. Beboerne kan ha ruslidelse eller psykisk lidelse – eller begge deler. De største gruppene er eldre, og mennesker med demenssykdom eller funksjonshemning.

Noen mener større bofellesskap undergraver målet om normalisering og integrering, og er et skritt på vei tilbake til de store institusjonene. Andre opplever at løsningene gir større faglig miljø for ansatte, og et godt fellesskap for beboerne.

Tause naboer

En kilde i rapporten synes tanken om integrering burde legges bort:

”De er jo stigmatiserte uansett hvor de bor. Hvilke forventninger er det egentlig vi har? Har vi andre forventninger når vi snakker om disse brukerne? Alle boligene ligger jo i nærmiljø, men har folk i nærmiljø så mye med hverandre å gjøre?

Forsker Anne Skevik Grødem, som sammen med Inger Lise Skog Hansen har laget rapporten, mener at nabolag er mindre viktige arenaer for integrering nå enn de var på 1970-tallet, ettersom det i dag er få mennesker i bomiljøene på dagtid. Derfor vektlegger også kommunene andre møteplasser som dagsenter og kafeer, sier hun.

Les mer her

Skjema for bivirkningsmeldinger fra pasienter flyttet til Altinn (Statens legemiddelverk)

Skjemaet som pasienter kan bruke til å melde bivirkninger de mistenker skyldes legemiddelbruk, er flyttet til Altinn. Skjemaets utseende er endret, men innholdet er det samme.

Nytt er det også at pasientene kan ta pause i utfyllingen av skjemaet og ta vare på den innsendte meldingen i «Min meldingsboks» på samme måte som leverte selvangivelser. Fra i dag kan pasienter finne skjemaet ved å logge seg på via Altinn eller ved å bruke lenken til skjemaet på Legemiddelverkets nettsider og helsenorge.no/meldbivirkninger.

Bivirkningsmelding for pasienter – samleside med informasjon og lenker

Lenke til nytt skjema i Altinn

Les mer her: Skjema for bivirkningsmeldinger fra pasienter flyttet til Altinn

Legemiddelverket ønsker gruppeoppføring på narkotikalisten (Statens legemiddelverk)

Ny forskrift på høring. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto

Legemiddelverket har sendt på høring forslag til ny narkotikaforskrift med bl.a gruppeoppføring av ti stoffgrupper, samt forslag om endringer i dopingforskriften og legemiddelloven.

Høringsfristen er satt til 14. desember 2012.

Se relevante dokumenter knyttet til høringen.

Les mer her: Ønsker gruppeoppføring på narkotikalisten

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ingen klare fordeler med IKT-støtte for pasienter med schizofreni (Cochrane)

Interessen for bruk av IKT i psykisk helsearbeid øker. Ill.foto: studiocasper, iStockphoto

En ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet finner ingen klare fordeler ved å bruke multimedia i støttetiltak for personer med schizofreni.

Å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i psykisk helsearbeid er i vinden. IKT er ikke bare datamaskiner og internett: telefoner, TV og radio hører også inn under begrepet multimedia. IKT-tiltak er relativt billige og kan tas i bruk i stor skala, så det er ingen overraskelse at mange er interesserte i å identifisere hvilke grupper som kan dra nytte av multimedia-intervensjoner.

Mange har undersøkt effekten av internettbasert, kognitiv atferdsterapi ved vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon, med oppmuntrende resultater. Det finnes imidlertid langt færre studier som undersøker effekten av IKT ved mer alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni.

Nå har Cochrane-samarbeidet kommet med en oversikt over den ferskeste forskningen om bruk av IKT som psykoedukativ støtte for personer med schizofreni eller relatert psykose.

Forfatterne søkte i relevante databaser etter studier som sammenlignet IKT med andre typer psykoedukative tiltak, eller med standard behandling, fram til september 2010. Seks studier ble inkludert i oversikten, med i alt 1063 deltakere.

Analysen viste at det ikke var forskjell mellom IKT-tiltak og andre typer psykoedukative tiltak eller standard behandling, når det gjaldt pasientenes etterlevelse av behandlingen, eller deres generelle tilstand. Pasientene som hadde deltatt i IKT-tiltak opplevde imidlertid å få mer sosial støtte, sammenlignet med gruppen som hadde mottatt standard behandling.

Når IKT-tiltak ble gitt som tillegg til standard behandling, var etterlevelsen noe høyere hos IKT-gruppen på lang sikt, sammenlignet med gruppen som fikk standard behandling alene. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt generell pasientetterlevelse, negative eller positive symptomer, generell tilstand, sykdomsinnsikt eller livskvalitet.

– Bruk av IKT som medium for psykoedukative tiltak har ingen tydelig effekt sammenlignet med andre typer psykoedukative tiltak, standard behandling, eller begge deler. IKT er lovende for å gi støtte og psykoedukasjon til personer med psykiske lidelser. De svake resultatene i denne analysen bør ikke hindre mer forskning av bedre kvalitet om emnet, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: