Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

19. november 2012

Fra Schizofrenidagene: Tidlig behandling teller

Kort varighet av ubehandlet psykose kan bety mye. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

TIPS – TIdlig oppdagelse og behandling av PSykoser –  arbeider for å oppdage og behandle alvorlige psykiske lidelser så tidlig som mulig. Tidlig behandling ser ut til å gi bedre prognose.

Målet med TIPS er at det skal gå så kort tid som mulig fra psykosesymptomer oppstår til behandlingen begynner. TIPS retter seg særlig mot ungdom, og opprettet tidlig en telefontjeneste for å varsle mulige symptomer. TIPS ble presentert av Wenche ten Velden Hegelstad på Schizofrenidagene i Stavanger 8. november. Hun oppsummerte en ti års oppfølgingsstudie av tidlig oppdagelse og intervensjon.

Et viktig funn i studien er at kort varighet av ubehandlet psykose gir gunstigere forløp. TIPS fant stor forskjell i recovery. Definisjonen de brukte på recovery var remisjon og funksjon, – pasientene skulle være symptomfrie og i alminnelig arbeid. Folk som hadde fått behandling tidlig, var oftere i fulltids jobb eller studier, de bodde oftere for seg selv og var mer sammen med venner. Behandlingen av psykose i TIPS-prosjektet har vært antipsykotika og kognitiv atferdsterapi.

TIPS begynte i 1997 med informasjonskampanjer og et oppdagelsesteam. Når oppdagelsesteamet har fått inn en melding fra helsepersonell eller pårørende, vurderer de pasienten i løpet av svært kort tid.

TIPS gjennomførte en multisenterstudie i Rogaland, Oslo og Roskilde. I Rogaland ble det gjennomført tidlig intervensjon, men ikke i Oslo og Roskilde. Når TIPS mottok en bekymringsmelding, gjennomførte helsepersonell en PANSS-utredning innen 24 timer. Varigheten av ubehandlet psykose (VUP) ble i Rogaland redusert fra 26 til 4,5 uker. I Oslo og i Roskilde hadde de en VUP på 16 uker. Det ble påvist varig forskjell for noen symptomtyper, avhengig av hvor lenge pasienten hadde gått med ubehandlet psykose.

TIPS har benyttet følgende skåringsverktøy: PANSS, GAF (splittet versjon) og Strauss-Carpenter Level of Functioning Scale.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

E-terapi verkar godt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Assistert internettbehandling passer veldig godt for pasienter med sosial angst. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Ved bestemte psykiske plager er terapi over Internett med støtte av terapeut like god som annan terapi. Dessutan gjev den opp til fem gongar raskare pasientstraum.

Det er eit fagetisk ideal å gje pasientar effektiv behandling på eit lågast mogleg nivå. Assistert internettbehandling er eit kvalitetssikra supplement i den kjeda, seier Tine Nordgreen.

I doktorgradsarbeidet sitt fann ho at tre av fire pasientar med panikkliding var nøgde med effekten ved assistert internettbehandling.

– Det at vi no kan visa så gode resultat, gjev oss eit nytt kvalitetssikra behandlingsalternativ. Helsetenestene bør vera differensierte også når det gjeld i kor stor grad terapeuten er direkte involvert i behandlinga. Frå døgnavdeling til dagavdeling, frå dagavdeling til poliklinikk, frå poliklinikk til – for eksempel assistert internettbehandling.

Behandlingsopplegget

Behandlinga er bygd opp av vekemodular som inneheld informasjon om kva angst er og skildrar korleis ein planlegg og gjennomfører øvingar som er effektive for behandling av angst. Behandlinga varer frå ti til tolv veker. Alle pasientane blir undersøkte av psykolog før dei byrjar med behandling, og dei mottek rettleiing undervegs i behandlinga gjennom ein kort kontakt med terapeuten kvar veke, via telefon eller sikra skriftlege meldingar over nettet.

– Vi har eit grundig diagnostisk intervju før og etter behandling. Denne typen sjølvhjelp er noko heilt anna enn å kjøpa ei bok på Amazon som lovar deg gull og grøne skogar. Terapeutassistansen er avgjerande, understrekar Nordgreen.

Les mer her: E-terapi verkar godt

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kunnskapsrike fastleger kan redusere selvmordsforsøk blant eldre (Annals of Family Medicine)

Depresjon og selvmordstanker hos eldre kan avdekkes av fastlegen. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Forekomsten av depresjon og selvmordsforsøk blant eldre pasienter synker dersom primærlegen blir opplært i å se etter tegnene, ifølge en ny studie.

Leger som får opplæring i screening, diagnostisering og tiltak ved depresjon og selvmord sent i livet, og som får personlige tilbakemeldinger på sin egen praksis, gjør trolig en bedre jobb. En ny studie tyder på at slike leger kan være bedre rustet til å gjenkjenne og forhindre selvskading og selvmordsforsøk blant sine eldre pasienter, sammenlignet med kolleger som ikke får opplæring og tilbakemelding.

En ny undersøkelse er gjennomført i Australia, der 373 leger og 21 762 pasienter i alderen 60 og oppover deltok. Studien vurderte om opplæring av almennpraktiserende leger hadde effekt på forekomsten av depresjon og selvskadende atferd hos eldre brukere av primærhelsetjenester.

Legene som deltok i undersøkelsen mottok enten

1. Observasjon av praksis med personlig tilbakemelding, samt opplæringsmateriale som fokuserte på screening, diagnostisering og behandling ved depresjon og selvmord sent i livet, eller

2. Observasjon av praksis uten personlig tilbakemelding (kontrollgruppe)

Legene ble observert mens de gjennomført 20 konsultasjoner med pasienter, og tiltaksgruppen mottok deretter personlige tilbakemeldinger.
Forfatterne fant at:

  • Personlig tilbakemelding og opplæringstiltak reduserte antall eldre pasienter med depresjon eller selvmordsforsøk, sammenlignet med kontrollgruppen
  • Tiltaket reduserte ikke depresjon
  • Tiltaket reduserte risikoen for selvmordsforsøk
  • En sekundær analyse viste at forskjellene mellom gruppene ikke kunne knyttes til bruk av antidepressiva eller kontakt med psykisk helsearbeidere eller støttegrupper.

Observasjon av praksis og målrettet opplæring av almennpraktiserende leger reduserte forekomsten av depresjon og selvskadende atferd med ti prosent, sammenlignet med kontrollgruppen. Tiltaket hadde ingen effekt på tilfriskning hos pasientene med depresjon, men det hadde preventiv virkning på nye tilfeller av selvskadende atferd ved oppfølging, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Støtte og oppfølging kan fremme helse og hindre tilbakefall for personer med alvorlig psykisk lidelse (Kunnskapssenteret)

Fysisk aktivitet kan føre til bedre psykisk helse. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto

Undervisning, fysisk aktivitet og yrkesrehabilitering har gunstige effekter for personer med alvorlig psykisk lidelse. Det fremgår av en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Personer med alvorlig psykisk lidelse kan, i tillegg til behandling, ha behov for støtte- og oppfølgingstiltak, som ferdighetstrening og undervisning, strukturelle tiltak som bostøtte og oppfølging, kultur- og fritidsaktiviteter, samt arbeidsrehabilitering. Flere av disse tiltakene er vedtatt ved lov og tilbys gjennom spesialisthelsetjenesten eller i kommunen.

– Hvordan man best kan organisere disse tiltakene og hva som er effektene av disse, er viktig kunnskap for å informere praksis og ved utforming av nye tjenester, understreker forsker Astrid Austvoll-Dahlgren ved Kunnskapssenteret.

Forskere ved Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om effekt av støtte og oppfølgingstiltak rettet mot personer med alvorlig psykisk lidelse. 17 systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble inkludert i rapporten.

Oversiktene omfattet støtte- og oppfølgingstiltak gitt til pasienter med schizofreni og schizofrenilignede lidelser, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk, posttraumatisk stress lidelse og blandete grupper med ulike former for alvorlig psykisk lidelse. Tiltakene er gitt i tillegg til vanlig behandling og er tenkt å kunne fremme helse og hindre tilbakefall.

Undervisning i egen sykdom og behandling har positiv effekt

Forskerne fant at undervisning i egen diagnose, sykdomsforløp og behandling førte til  færre tilbakefall og reinnleggelser for pasienter med bipolar lidelse, schizofreni og schizoaffektive lidelser. Dokumentasjonen ble vurdert å være av henholdsvis middels og lav kvalitet.

– Pasienter som fikk undervisning var også mer fornøyde enn de som bare fikk vanlig behandling, men vi vurderte at kvaliteten på dokumentasjonen til å være lav, understreker Austvoll- Dahlgren.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Om psykisk syke flyktningers møte med behandlere (Sykepleien.no)

Behandlere innen psykisk helsevern mener at de mangler basiskunnskap om pasienter med flyktningbakgrunn og deres livssituasjon i Norge. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Møtet mellom flyktninger med psykiske lidelser og behandlingsapparatet byr på mange utfordringer.

Mitt mål med denne artikkelen er å undersøke flyktningers erfaringer og opplevelser i møte med det norske psykiatriske behandlingsapparatet. Jeg tar sikte på å få fram tanker, erfaringer og holdninger fra kommunikasjonen og meddelelser mellom aktørene. Informantene i undersøkelsen hevder at fagpersoner i behandlingsapparatet og flyktninger ofte har ulik forståelse av psykiske lidelser, årsaker til disse og behandlingsmetoder. Mange flyktninger er skeptiske til behandlingen de får hos psykolog eller psykiater, og til at de kan få hjelp av dem. Enkelte flyktninger følger behandlingen på grunn av pliktfølelse og lydighet mot autoriteter. Å motsette seg behandling er uhøflig mot dem som henviser og mot behandleren. Noen forstår ikke hva tilbudet innebærer, andre opplever møtet med psykolog eller psykiater som en invadering av det private rom.

Flere flyktninger

Det globale presset har påvirket norske myndigheter til å motta blant annet kvoteflyktninger. I en periode fant et større antall individuelle asylsøkere veien til Norge. Noen av dem ble innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, men like mange fikk avslag og ble sendt ut av landet. De siste 30 årene har det vært en økende strøm av flyktninger til Norge. På grunn av det økende antallet kommer stadig flere fagpersoner, innen ulike profesjoner, i kontakt med flyktninger. Dette gjelder også fagpersoner innen mottaksapparatet, helsetjenesten, sosialkontor, barnevernet, skoler og utdanningsinstitusjoner. Psykologer og psykiatere kommer inn i bildet dersom problemene er av en slik art at de ikke kan løses praktisk ved hjelp av nettverket eller i samhandling med de personer som skal overta førstehåndshjelpen. Det finnes fortsatt fagpersoner innen behandlingsapparatet i Norge som ikke har erfaring med flyktninger eller ser kultur eller flerkulturell forståelse som et viktig ledd i planleggingen av behandlingen. Et viktig spørsmål å stille da er: Hvilke kulturelle forståelsesrammer fremmer eller hemmer dialogen mellom behandler og flyktning/pasient i norsk helsevesen?

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Usikkert om rusmisbrukere på sykehus får god smertebehandling (Sykepleien.no)

Hvilke holdninger har leger og sykepleiere til opioidavhengige pasienter med smerte? Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Bakgrunn: Smertebehandling til opioidavhengige er krevende fordi opioidavhengighet stimulerer nevropsykologiske, atferdsmessige og sosiale responser, som igjen forsterker smerteopplevelsen og kompliserer adekvat smertelindring. Helsepersonells kunnskaper, rutiner og holdninger er faktorer som kan påvirke smertebehandling til opioidavhengige.

Hensikt: Kartlegge helsepersonells handlinger, kunnskaper og holdninger til opioidavhengige med smerte innlagt i norske sykehus.

Metode: Beskrivende tverrsnittsdesign basert på en survey med et hensiktsmessig utvalg. Av 435 utsendte spørreskjema ble 312 besvart (72 prosent). Utvalget besto av sykepleiere og leger ved kirurgisk, medisinsk, intensiv- og anestesiavdelinger ved fire sykehus.

Resultater: Et mindretall (38 prosent) av respondentene oppga at de kartla pasientenes rusmisbruk. Om lag halvparten (47 prosent) svarte at de ga pasientene opioidsubstitusjon for å forhindre abstinenser. Femtito prosent anvendte aldri smertekartleggingsverktøy. Resultatene viste et egenvurdert kunnskapsnivå på under 3,0 (fempunktsskala med 5 som høyeste verdi). Flertallet (56,1 prosent) av sykepleierne og en sjettedel (15,8 prosent) av legene følte seg manipulert av opioidavhengige pasienter. Et mindretall (20,8 prosent av sykepleierne og 26,3 prosent av legene) trodde på pasientens smerteformidling. Godt over halvparten av respondentene (55,7 prosent av sykepleierne og 73,7 prosent av legene) var enige i påstanden om at opioidavhengighet er en sykdom.

Konklusjon: Fordi helsepersonells holdninger til en viss grad synes å trekke pasientens troverdighet i tvil, er det behov for videre studier for å undersøke om opoidavhengige pasienter faktisk får adekvat smertebehandling når de er innlagt i sykehus.

Les mer her: Smertebehandling av rusmisbrukere innlagt i sykehus

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pasientenes selvbiografier viser små endringer på 90 år (forskning.no)

Mange psykiatriske pasienter reiser kritikk mot medisineringen de er blitt utsatt for. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Psykiatriske pasienter har i generasjoner protestert høylytt over hvordan de blir mottatt av det psykiatriske hjelpeapparatet – uten å bli hørt. Lite har endret seg på 90 år.

Pasientenes egne opplevelser av hvordan det er å ha psykiske problemer, og hvordan de selv opplever å blir mottatt av hjelpeapparatet, er de samme i dag som i tiden etter første verdenskrig.

– Og det er jo egentlig rart, for pasientenes opplevelser av dette er på ingen måte ukjente. Mange har sagt klart og tydelig ifra. Hele tiden. Det er ingen tvil om det, sier førsteamanuensis Inger Beate Larsen ved Universitetet i Agder.

Sammen med førstelektor Anders Johan W. Andersen har hun analysert 12 selvbiografier skrevet av pasienter fra Norge, Sverige og Danmark, som har vært i kontakt med psykisk helsevern. Den eldste boka er fra 1918 og den yngste er fra 2008.

– Ved å studere selvbiografier utgitt i ulike land og til ulike tider ser vi hvem disse menneskene er, hvorfor de skriver, deres personlige erfaringer med psykiske lidelser og hvordan de beskriver den hjelpen de har fått, i dette tilfellet i Norge og Skandinavia, forteller Larsen.

Les mer her: Ingen hører på de psykisk syke

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Fortsatt magert om bruk av psykofarmaka for ungdom med autisme (Utvalgt forskning)

Forskerne vet lite om effekten av psykofarmaka hos unge mennesker med autisme. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Mangelen på kunnskap om bruk av medisiner hos unge med autisme er betydelig, viser en fersk oversikt fra USA.

Mange tiltak for barn med lidelser i autismespekteret har blitt undersøkt og analysert. Tilnærminger for ungdom og unge voksne med samme type lidelser har derimot ikke fått samme oppmerksomhet. Kunnskapen om effekten av behandling med psykofarmaka hos denne pasientgruppen er mager.

I en ny, systematisk oversikt fra Vanderbilt-universitetet i USA har forskere undersøkt alle tilgjengelige data om  behandling ved autisme spektrum-lidelser hos personer i alderen 13 til 30 år. Forfatterne søkte i databasene Medline, PsycINFO og ERIC etter relevant litteratur fra perioden 1980 til desember 2011.

Oversikten inkluderte åtte studier, hvorav halvparten var av god kvalitet. Forfatterne fant ingen overbevisende dokumentasjon om bruk av psykofarmaka for unge med autisme spekter-lidelser.

To av studiene samsvarte imidlertid med tidligere forskning om bruk av risperidon hos barn med autisme. Legemiddelet har vist seg å ha positiv effekt hos barn med utagerende atferd, noe som også kunne påvises hos ungdom og unge voksne. Studiene viste også at unge opplevde de samme negative bivirkningene som barn ved bruk av medikamentene, særlig sedasjon og vektøkning.

– Vi ser en markant mangel på kunnskap om bruk av psykofarmaka hos tenåringer og unge voksne med lidelser i autismespekteret. Kunnskapen om bruk av risperidon hos denne pasientgruppen er svak, men funnene våre tilsvarer funn hos yngre barn med autisme, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: