Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. januar 2013

Kognitiv atferdsterapi hjelper mot behandlingsresistent depresjon (The Lancet)

Depresjon er et stort folkehelseproblem. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto
Depresjon er et stort folkehelseproblem. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Personer med depresjon som ikke opplever bedring med antidepressiva, kan ha stor nytte av kognitiv atferdsterapi, fastslår en ny og omfattende studie fra Storbritannia.

Forskning har vist at bare en tredjedel som lider av depresjon responderer på behandling med antidepressiva.

I en stor, randomisert kontrollert studie publisert i The Lancet gjennomgår britiske forskere effekten av kognitiv atferdsterapi (CBT) som tilleggsbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Studien tilbyr den mest pålitelige kunnskapen hittil om nytten av å bruke CBT i kombinasjon med antidepressiva.

Forfatterne rekrutterte 469 deltakere til oversikten. Alle deltakerne hadde stått på antidepressiva i seks uker og hadde fortsatt symptomer på depresjon. Personer med bipolar lidelse, psykose eller rusavhengighet var ikke inkludert i studien. Heller ikke personer som hadde fått behandling med CBT i løpet av de tre siste årene var med.

Blant personene som deltok i studien var:

  • 44 prosent i arbeid
  • 72 prosent kvinner
  • Gjennomsnittsalder 49, 6 år
  • 28 prosent hadde alvorlig depresjon, 58 prosent moderat depresjon og 14 prosent mild depresjon
  • 43 prosent oppga at de led av annen funksjonshemmende tilstand eller kronisk sykdom, som hjertesykdom eller diabetes
  • Tre av fire hadde også en angstlidelse

Deltakerne fikk enten standard behandling, som omfattet antidepressiva og annen hensiktsmessig behandling, eller standard behandling i kombinasjon med CBT, som omfattet 12-18 én-times møter med en terapeut.

Pasientene ble fulgt opp i tre-måneders intervaller i ett år:

  • Etter seks måneder hadde 46 prosent i CBT-gruppen respondert på behandling, mot 22 prosent i gruppen som mottok standard behandling
  • Etter 12 måneder hadde 55 prosent i CBT-gruppen og 31 prosent i standard behandling-gruppen respondert
  • Det var lite frafall i studien – ved oppfølging ved 12 måneder ble 85 prosent av CBT-gruppen og 84 prosent av standard behandling-gruppen vurdert
  • CBT-gruppen opplevde også forbedring ved sekundære utfallsmål som angst og panikkangst

– Denne oversikten presenterer solid og pålitelig kunnskap om nytten av å bruke kognitiv atferdsterapi, i kombinasjon med antidepressiva ved behandlingsresistent depresjon, oppsummerer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Nytt rundskriv fra Helsedirektoratet om Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften

Strenge krav: En internasjonal ekspertgruppe har laget retningslinjer for vitnepsykologisk arbeid. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Psykisk helsevernloven er endret flere ganger. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Helsedirektoratet publiserte nylig et rundskriv om Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften.

Psykisk helsevernloven er den viktigste tvangsloven innen helserett, og det er derfor spesielt viktig at den er lett å finne fram i og lett å forstå. Et nytt rundskriv er ment å skulle hjelpe helsepersonell, jurister, pasienter og pårørende.

Psykisk helsevernloven har blitt endret flere ganger siden den trådte i kraft i 2001. Siste gang var 1. juli 2012 da et nytt kapittel – 4A – trådte i kraft. Kapitlet heter «Kapittel om sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger». Også forskriften ble endret i 2012. En endring av psykisk helsevernforskriften trådte i kraft 1. januar 2012.

Papirutgaven av rundskrivet kan bestilles fra Helsedirektoratet, men rundskrivet er tilgjengelig i sin helhet på nett. Revideringer av rundskrivet vil kun gjøres i nettutgaven. I nettutgaven er det også lenker til andre relevant lovverk og offentlige dokumenter.

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Flere tiltak kan redusere vektøkning ved bruk av antipsykotika (Schizophrenia Research Journal)

Økt livvidde - en potensielt helsefarlig bivirkning av antispykotika. Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto
Økt livvidde – en potensielt helsefarlig bivirkning av antispykotika. Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto

Atferdsterapi og diett- og treningsprogrammer kan forebygge og redusere vektøkning som følge av bruk av antipsykotika – men bare hos personer som ikke er innlagt på sykehus, viser en ny metaanalyse.

Forventet levealder hos personer med schizofreni er 15 til 20 år kortere sammenlignet med befolkningen forøvrig, noe som også skyldes kardiovaskulære sykdommer. Røyking, mangel på mosjon og dårlige matvaner øker risikoen for kardiovaskulær sykdom. Personer som står på antipsykotika må i tillegg ofte håndtere problemer med økt vekt som følge av medikamentene.

En ny metaanalyse har undersøkt om ikke-farmakologiske tiltak kan forebygge og redusere vektøkning som følger bruk av antipsykotiske medisiner. Tiltakene omfatter kognitiv atferdsterapi, mosjon og endringer i diett.

17 studier var  inkludert i analysen, hvorav sju vurderte effekten av kognitiv atferdsterapi. De øvrige studiene så på tiltak knyttet til diett og/eller mosjon. I alt 810 personer deltok i oversikten.

Forfatterne oppdaget at:

  • Vektøkning og kroppsmasseindeks (BMI) var betydelig mindre hos personene som deltok i ikke-farmakologiske tiltak, sammenlignet med kontrollgrupper
  • Tiltakene førte blant annet til redusert livvidde, mindre kroppsfett og lavere kolesterolnivåer hos tiltaksgruppene, sammenlignet med kontrollene
  • Ikke-farmakologiske tiltak hadde ingen effekt på vekt og BMI hos personer som var innlagt på sykehus

– Tiltak som fokuserer på endret atferd kan effektivt forebygge og redusere vektøkning som følger bruk av antipsykotika. Intervensjonene har imidlertid bare effekt hos personer som ikke er innlagt på sykehus, oppsummerer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Felleskatalogen har blitt mobilvennlig på nett

Skjermbilde
Felleskatalogen gjenkjenner nå mobilbrukere.

Felleskatalogen har lenge vært tilgjengelig som app, men nå har også nettstedet blitt mobilvennlig.

Går du til www.felleskatalogen.no med mobiltelefonen, vil du automatisk få opp mobilutgaven. Innholdet er det samme som på den vanlige pc-versjonen. Vi har gjennomført en enkel test på iPhone og Android (Samsung).

Plassen er betydelig bedre utnyttet enn på pc-versjonen. Store blå knapper og et oversiktlig antall menyvalg gjør Felleskatalogen lett å bruke på mobilen. På hver knapp er det et plusstegn som indikerer at det finnes mer informasjon bak knappen. Klikker du på en av knappene, får du opp en ny meny. Noen av disse menyene er litt vel lange, som for eksempel den du får opp ved å klikke på Legemidler.

Helt nederst er det en rød knapp for varsler fra Statens Legemiddelverk (SLV). Skjermbildet er litt langt for iPhone, slik at den røde knappen for Varsler fra SLV ikke synes. Det er synd, for disse varslene er viktige å få med seg, siden de gjelder bivirkninger eller endringer i utleveringsbetingelser for bestemte legemidler blant annet.

Det mobile nettstedet er lett å navigere i. Du finner alltid en Hjem-knapp i øverste venstre hjørne når du befinner deg nede i menyene.

Øverst i skjermbildet finner du også søket. Der holder det å skrive inn de første bokstavene i preparatnavn eller virkestoff, så foreslår søkeprogrammet mulige svar for deg. Søker du på preparat, får du opp akkurat de samme avsnittene som du er vant til: Indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner og så videre. Foto, pasientinformasjon (pakningsvedlegg) og SPC (Summary of Product Characteristics) får du opp i tre faner øverst i beskrivelsen av preparatet.

Det er i det hele tatt en imponerende mengde informasjon Felleskatalogen har klart å få inn på mobilskjermen, og nettstedet virker nå mer logisk på mobiltelefonen enn på pc-en. Også sammenlignet med mobil-appen utgjør det nye mobilgrensesnittet en forbedring.

Støtte til forældre til selvmordstruede sønner og døtre – metodeovervejelser (Suicidologi)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Selvmordsforsøk hos barn og unge kan ramme pårørende hardt. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Flere undersøgelser ved psykiatriske hospitaler i Danmark viser, at forældre som pårørende stort set er tilfredse med tilbuddene til den selvmordstruede søn eller datter, men at de pårørende selv mangler rådgivning og støtte (Folkesundhet og Kvalitetsudvikling 2011, Danske regioner 2010).

Artiklen beskriver udvikling af en model, et gruppetilbud, hvor der gives støtte og rådgivning til forældre til selvmordstruede sønner og døtre. En model, der håndterer de mange utfordringer, forældre står over for efter en søn eller datters selvmordsforsøg. De adspurgte forældre gav udtryk for, at støtten til deres barn eller ung efter selvmordsforsøg var tilstrækkelig, men de oplevede en mangel på effektiv støtte til sig selv eller familien som helhed. Behandlerteamet (forfatterne til denne artikel, der også har været de primære gruppeledere de sidste tre år) udviklede en model for samtale og intervention i mindre grupper (4-8). Her kunne forældrene dele sine bekymringer, frustrationer, vrede og angst med andre ligestillede forældre.

Gruppesessionerne blev ledet af to fagfolk, der også involverede psykoedukation med fokus på behandling af depression, borderline, tilbagefald og kommunikationsmønstre. Det var nødvendigt for gruppelederne at udvikle en omkostningslav model for støtte og rådgivning. Det var derfor en forudsætning, at modellen kunne anvendes af fagprofessionelle frivillige. Modellen har vist sig effektivt til at minimere frafald til gruppesamlingerne, og forældrene udtrykte generelt en højere grad af selvtillid underveis og ved afslutningen af forløbet, end de havde i begyndelsen. Det formodes, at de profylaktiske indsatser målrettet unges selvmordsadfærd vil være mere effektive, hvis disse kombineres med rådgivning og støtte til forældrene.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

«Noen ganger er det kanskje nødvendig.» Om egenopplevelse av tvungent vern ved suicidalitet (Suicidologi)

Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Til nå har egenopplevelse av tvang vært lite vektlagt i forskning. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Hvilken rett samfunnet bør gis til å gripe inn overfor selvmordstruede er en vel kjent problemstilling, som i disse dager er aktualisert ved en offentlig utredning om tvang innen psykisk helsevern, Paulsrud-utvalget (NOU 2011).

I et historisk perspektiv kan det nevnes at suicid i antikken overveiende ble sett på som et moralsk og ikke-medisinsk fenomen. Momenter som dyd (modig eller feig handling) eller konsekvensene for kollektivet (offer eller svik) ble lagt til grunn for en etisk forståelse (van Hooff 1990). I senantikken og middelalderen kunne så kirkefedre peke på at selvmordstruede hadde et alternativ ved selv å søke hjelp hos medmennesker (Augustin 2003). Og først i opplysningstiden fikk den medisinske forståelsen av suicid fotfeste, som et sykdomsliknende fenomen som kunne berettige inngripen (Minois 1999). Mens nyere medisinsk tradisjon i hovedsak tilsier at leger har rett og plikt til å gripe inn overfor selvmordstruede, eventuelt med tvang, har noen kritikere hevdet menneskets tilgrunnliggende rett til å suicidere uten inngripen.

Artikkelen tar for seg selvmordstruede menneskers egen opplevelse av tvunget psykisk helsevern, og er basert på empirisk materiale fremkommet i dybdeintervjuer som lå til grunn for artikkelforfatterens doktoravhandling. Selv om det krenkende aspektet ble poengtert av flere, formidlet informantene at de i ettertid hadde aksept for nødvendigheten av andres ivaretakelse i en situasjon der de var inne i en suicidal prosess.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Insomni og risiko for hjerte- og karsykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Søvnplager spiller en viktig rolle for hjertehelse og bør tas med i vurderingen ved forebygging av hjerte- og karsykdom.

Nyere forskning taler for at dårlig søvnkvalitet bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er en opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning eller dårlig søvnkvalitet og er den vanligste form for søvnforstyrrelse.

– Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33 % i den generelle befolkningen. Det er få studier av sammenhengen mellom insomni og risiko for hjerte- og karsykdom. Insomni er forbundet med høyere blodtrykk og kolesterol samt høyere kroppsmasseindeks enn hos personer uten slike søvnplager, forteller Lars Erik Laugsand.

Hans avhandling baserer seg på den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som foregikk i perioden 1995 – 97. Alle personer i fylket over 20 år ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse og ble tatt blodprøver av. I spørreskjemaet ble det spurt om søvnplager. Frem til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt.

Les mer her: Insomni og risiko for hjerte- og karsykdom

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Nord og vest best på distriktspsykiatri (Dagens Medisin)

istock_000012812121xsmall
Ny DPS-rapport: Helsedirektoratet sammenligner de ulike helseregionene ved hjelp av blant annet andelen årsverk i og utenfor psykiatriske institusjoner. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Midt-Norge og Sør- og Østlandet henger etter innen distriktspsykiatrien. – Det er vanskeligere å flytte ansatte fra institusjoner enn å videreutvikle psykiatriske sykehjem til distriktspsykiatriske sentra, konstaterer hovedredaktør for ny rapport.

Den nye rapporten «Distriktspsykiatriske tjenester 2011» fra Helsedirektoratet viser at Nord-Norge og Vestlandet er langt bedre på distriktspsykiatri enn Midt-Norge og Sør- og Østlandet.

– Områder som tidligere hadde desentraliserte psykiatriske sykehjem og store reiseavstander har i dag bedre dekning av DPS enn områder som historisk hadde en større andel av tilbudet sitt i sykehus, konstaterer hovedredaktør for rapporten, seniorrådgiver Per Bernhard Pedersen overfor Dagens Medisin.

Ikke opptrapping alle steder
Helsedirektoratets rapport er laget for å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å styre mer av ressursene fra sykehus til desentraliserte tilbud i kjølvannet av den stortingsvedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden 1999–2008.

Der ble det understreket at det skulle satses betydelig på distriktspsykiatriske sentre (DPS) på bekostning av sykehustjenesten. Helsedirektoratets nye rapport viser imidlertid at det i 2011 fortsatt var store lokale forskjeller, både mellom regionale helseforetak, helseforetak og på institusjonsnivå.

Les mer her: Nord og vest best på distriktspsykiatri

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: