Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

14. januar 2013

Ny prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Overrekkelse av prioriteringsveilederen
Prioriteringsveilederen skal være til praktisk hjelp. Foto: Anne Hilde Røsvik

Helsedirektoratet lanserte nylig en prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bakgrunnen er store forskjeller på hvordan prioriteringsforskriften har vært praktisert. 

Prioriteringsveilederen skal fungere som praktisk beslutningsstøtte for alle som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Den er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene.

Veilederen består av en generell del og en veiledertabell for hvert fagområde. Den generelle delen informerer om innholdet i prioriteringsforskriften og hvordan prioriteringsveilederen kan brukes. Veiledertabellene inneholder anbefalinger om prioritet og siste frist for start av helsehjelp.

Du kan laste ned prioriteringsveilederen som pdf-fil på nettet eller bestille den på papir hos Helsedirektoratet.

Aktuelle lenker:

Prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Prioriteringsforskriften

Pasientrettighetsloven

Helsebibliotekets sider om lover aktuelle for psykisk helse

Usikkert om antidepressiva har langtidseffekt hos eldre med depresjon (Utvalgt forskning)

Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto
Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

Det er usikkert om langtidsbehandling med antidepressiva er fordelaktig ved depresjon hos eldre, konkluderer en ny oversikt fra Cochrane-gruppen.

Tilbakevendende depresjon hos eldre mennesker forekommer hyppig, forårsaker mye lidelse og krever store ressurser i helsevesenet. Er bruk av antidepressiva et effektivt tiltak for å forhindre nye depressive episoder over tid? Nei, mener forfatterne av en ny, systematisk oversikt i det anerkjente Cochrane-samarbeidet.

Oversikten undersøkte effekten av antidepressiva og samtaleterapier ved tilbakevendende depresjon hos eldre. Forfatterne gjennomførte søk etter relevante studier fra 1950 til juni 2012 i databaser som Cochrane-biblioteket, EMBASE, MEDLINE og PsycINFO. Sju studier ble inkludert i oversikten, med i alt 803 deltakere, alle over 60 år. Seks studier sammenlignet antidepressiva med placebo, og to studier omfattet samtaleterapier.

Forfatterne fant at:

  • Ved oppfølging ved seks måneder var det ingen signifikant forskjell mellom antidepressiva og placebo
  • Antidepressiva ga færre tilbakefall ved oppfølging etter 12 måneder, sammenlignet med placebo
  • Ved oppfølging ved 24 måneder var det ingen signifikant effekt ved bruk av antidepressiva, med unntak av trisykliske antidepressiva
  • Ved 36 måneders oppfølging var det igjen ingen signifikant forskjell  mellom antidepressiva og placebo
  • Det var ingen signifikant forskjell mellom behandling med antidepressiva og samtaleterapi når det gjaldt antall tilbakefall ved oppfølging ved 12, 24 og 36 måneder.

– Hvorvidt langtidsbehandling med antidepressiva er fordelaktig ved depresjon hos eldre, er usikkert. Sett i lys av resultatene  fra oversikten, kan vi ikke gi klare anbefalinger om valg av behandling for denne pasientgruppen. Fortsatt bruk av antidepressiva i ett år ser ut til å være nyttig, men denne kunnskapen er basert på resultater fra tre studier av beskjeden størrelse. Vi har ikke en tilstrekkelig mengde data om effekten av samtaleterapi, og samtaleterapi i  kombinasjon med antidepressiva, til å kunne trekke noen konklusjoner, oppsummerte forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Enklere å finne legemiddelinformasjon – RELIS har fått mobilvennlig nettsted

Skjermbilde
RELIS gir svar på sammensatte legemiddelspørsmål.

Rett før jul lanserte RELIS sitt nye, mobilvennlige nettsted. Dermed kan du bruke mobilen til å søke i de rundt 20 000 legemiddelspørsmålene, eller selv stille spørsmål til RELIS.

RELIS (REgionale LegemiddelInformasjonsSentre) finnes i alle helseregionene. Sentrene skal bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. RELIS-sentrene er knyttet til de farmakologiske fagmiljøene ved universitetssykehusene.

RELIS gir svar på sammensatte legemiddelspørsmål. Mange pasienter har mer enn én sykdom, og da må behandlingen av den ene sykdommen avveies mot mulig innvirkning på pasientens andre sykdommer eller spesielle forhold. Ett eksempel er: Kan jeg gi antipsykotika til gravide, og i tilfelle hvilke?

RELIS tar imot meldinger om bivirkninger av legemidler fra helsepersonell. Du kan enkelt melde om bivirkninger fra mobilen din.

RELIS er ansvarlig for en legemiddelinformasjonstjeneste til gravide som heter Trygg mammamedisin.

Aktuelle lenker:

www.relis.no

www.tryggmammamedisin.no

Psykisk syke oftere utsatt for partnervold (PLoS)

 Ill.foto: adl21, iStockphoto
Familievold er svært krenkende for offeret. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Personer med en psykisk lidelse har betydelig høyere sannsynlighet for å være offer for partnervold, sammenlignet med personer som ikke er psykisk syke, ifølge en ny, systematisk oversikt.

Sammenhengen mellom psykisk sykdom og vold i hjemmet er relativt godt kjent, men nesten all forskning omkring emnet har fokusert utelukkende på depresjon.

Nå har forskere publisert en ny systematisk oversikt og metaanalyse om temaet som favner et bredt spekter av psykisk helse-tilstander. Oversikten omfatter 41 studier som sammenligner forekomsten av eller risikoen for familievold blant psykisk syke med forekomst og risiko hos den øvrige befolkningen.

Analysen viste at:

  • Riskoen for å bli utsatt for partnervold er langt høyere hos kvinner med depresjon, angstlidelser og posttraumatisk stresslidelse, sammenlignet med kvinner uten psykiske lidelser
  • Det fantes ikke nok data til å kunne si noe med sikkerhet når det gjaldt andre typer psykisk sykdom, vold utført av andre familiemedlemmer enn partner, eller vold utført overfor menn.
  • Enkeltstudier påviste høyere risiko for partnervold ved alle typer psykisk sykdom, inkludert psykose, men antallet longitudinelle kvalitetsstudier var ikke stort nok til å kunne fastslå en klar sammenheng.

– Forekomsten av og sannsynligheten for å være et offer for vold i hjemmet er langt høyere hos personer med psykiske lidelser, sammenlignet med ikke-psykisk syke. Videre forskning omkring emnet er nødvendig for å styrke arbeidet med å forebygge partnervold mot psykisk syke, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Testbruksundersøkelsen: En oversikt over tester brukt av norske psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Mye tyder på at norske psykologer raskt tar i bruk nyutviklede skåringsverktøy. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

En nettbasert spørreundersøkelse viste at intelligenstester og depresjonsmål er de mest brukte testene blant norske psykologer. Flere tester er kommet i utstrakt bruk før de har gjennomgått undersøkelser av psykometriske egenskaper under norske forhold.

Vi har tidligere presentert resultater fra en nettbasert testbruksundersøkelse gjennomført av Norsk Psykologforening i 2009 blant medlemmer av foreningen (Vaskinn, Egeland, Høstmark Nielsen & Høstmælingen, 2010). Undersøkelsen viste at ca. 90 % av norske psykologer bruker tester av ulike slag, men hvor mange og hvor hyppig man benytter tester, avhenger av psykologens fagområde og alder. De aller fleste, 96 %, er opptatt av at testene de benytter, skal være kvalitetssikret hva gjelder opphavsrett, normering, validitet og reliabilitet. Hvordan psykologene forsikrer seg om at testene er kvalitetssikret og brukes forsvarlig, varierer imidlertid, og kun 42 % sjekker selv at dette er tilfellet.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke tester som er i bruk. Bortsett fra at det kan være nyttig for kolleger å vite hva andre psykologer bruker og presumptivt anser som gode verktøy, vil en slik oversikt kunne gi viktig informasjon vedrørende hvorvidt det er et behov for endring av opplæringen i grunnutdanningen eller i videreutdanningen. Det vil være tilfellet hvis en stor andel av norske psykologer anvender eldre versjoner av tester som siden har blitt videreutviklet. Dernest kan en slik oversikt avdekke et eventuelt behov for nasjonale eller profesjonsbaserte kvalitetssikrende prosedyrer når det gjelder oversettelse og bruk av utenlandske tester. Det er grunn til bekymring hvis norske psykologer i stor grad bruker tester som verken finnes i offisielle oversettelser eller er gjort til gjenstand for undersøkelser av reliabilitet eller validitet for norske forhold.

Les mer her: Testbruksundersøkelsen: En oversikt over tester brukt av norske psykologer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ni suksesshistorier – Samhandling om psykisk helse (psykiskhelsearbeid.no)

suksess
Nytt hefte fra NAPHA med inspirerende prosjekthistorier er tilgjengelig på nettet.

Gode modeller for samhandling rundt mennesker med alvorlige psykiske lidelser blir presentert i et nytt hefte fra NAPHA. La deg inspirere!

Med heftet Ni suksesshistorier­ – samhandling om­ psykisk helse­­, som ­ble lansert i desember 2012, ønsker NAPHA å inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Last ned heftet Ni suksesshistorier – samhandling om psykisk helse her.

Reportasjer fra hele landet

-Heftet viser eksempler på prosjekter som har fått til god samhandling rundt brukere med alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med rusproblemer. Jeg håper dere fagutøvere skal sitte igjen med at det går sikkert hos oss også, sa Trond Hatling, under lanseringen på Helsedirektoratets konferanse Sammen om gode og virksomme tjenester: Psykisk helse og rus i Oslo, 4. desember, 2012.

I heftet presenteres prosjekter fra hele landet. De har alle fått midler fra Helsedirektoratet gjennom en tilskuddsordning for utvikling av organisatorisk forpliktende samhandling, og er valgt ut blant de drøye 50 samhandlingsprosjektene som NAPHA har et koordinatoransvar for.

Les mer her

Alkoholavholdende – en risikogruppe? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: sjlocke, iStockphoto
Utenfor uten alkohol? Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

BAKGRUNN Avhold fra alkohol er blitt knyttet til høyere dødelighet enn moderat alkoholkonsum. Mye tyder imidlertid på at de avholdende er en selektert gruppe med ulike psykososiale risikofaktorer.

MATERIALE OG METODE Et populasjonsbasert utvalg (N = 1 978) fra studien Ung i Norge longitudinell ble fulgt med repeterte spørreskjemaundersøkelser fra tenårene til de nærmet seg 30 år. Dette datasettet ble koblet til ulike registre. Det ble innhentet informasjon om bl.a. bruk av alkohol, sosial integrasjon, symptomer på angst og depresjon, samt seksualatferd. Gjennom registre ble det innhentet informasjon om mottak av trygdeytelser.

RESULTATER Ved 21 års alder hadde 211 personer (10,7 %) vært avholdende fra alkohol gjennom hele livet. Ved 28 år var antallet falt til 93 personer (4,7 %). Ved 21 år var avhold forbundet med svake vennenettverk, ensomhet og økt sannsynlighet for ikke å ha samleiedebutert. Ved 28 år rapporterte avholdende i tillegg økt forekomst av symptomer på angst og depresjon. De hadde også høyere mottak av trygdeytelser.

FORTOLKNING Alkoholavhold i ung voksen alder er assosiert med svak integrasjon og psykososiale problemer. Dette kan være konfunderende faktorer i studier av positive helseeffekter av alkoholkonsum.

Les mer her: Alkoholavholdende – en risikogruppe?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Er kvinner mer syke enn menn? Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto
Kjønnsforskjeller i sykefravær er ikke et særnorsk fenomen, men er framtredende i europeiske land hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto

Kvinner i Norge har omtrent 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Kjønnsforskjellen har økt parallelt med kvinners inntog på arbeidsmarkedet, og denne utviklingen har pågått i mer enn 30 år.

Hva er årsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at denne kjønnsforskjellen gradvis øker? Selv om dette er en problemstilling med relevans for mange land, er spørsmålene stadig ikke besvart. De mest omtalte hypotesene handler om kvinnehelse, arbeidsmiljø og dobbeltarbeid.

Kvinnehelsehypotesen

Kan det være så enkelt at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere helse enn menn? Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SS B) vil dagens 40-årige kvinner leve omtrent 4 år lenger enn jevnaldrede menn, men kvinnene har likevel flere helseplager og går hyppigere til lege og psykolog mens de lever.

Selv om sykefravær for både psykiske diagnoser og fysiske diagnoser er assosiert med økt mortalitet (Head, Ferrie et al., 2008), er helseplager som fører til sykefravær, likevel vanligvis ikke av den mest dødelige typen. Psykiske lidelser og medisinsk uforklarte somatiske symptomer er som kjent viktige helsemessige årsaker til arbeidsuførhet og sykefravær (Mykletun, Overland et al., 2006; Overland, Overland et al., 2008), og dette er plager som kvinner rapporterer mer av enn menn (Mykletun, Knudsen et al., 2009).

Det finnes ennå ikke gode studier av hvorvidt kjønnsforskjellen i sykefravær kan tilskrives kvinners høyere symptomtrykk av psykiske lidelser, men dersom dette var forklaringen, ville det neste nærliggende spørsmålet selvsagt være hvorfor kvinner har høyere symptomtrykk av psykiske og psykosomatiske lidelser. For øvrig er det ikke noe som tyder på at kvinners psykiske og psykosomatiske helse har blitt dårligere relativt til menns helse de siste 30 årene. Sykefravær under graviditet har også økt betydelig i de siste 15-årene, men økningen i sykefravær har faktisk vært størst blant ikke-gravide kvinner. Dessuten er jo kvinner gravide bare en liten andel av tiden man er yrkesaktiv. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg en helsemessig forklaring på hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær har økt i de siste 30 årene.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: