Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

21. januar 2013

Retningslinjer for angstlidelser lett tilgjengelig

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og har blant annet bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst. For ferske oppdateringer kan du gjerne sjekke engelskspråklige retningslinjer om angstlidelser anbefalt av Clinical Evidence.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

APA Practice Guidelines

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 12. september 2011.

Krever lavere sovemedisin-dose (Dagens Medisin)

Bruken av zolpidem i Norge har økt de siste årene. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto
Bruken av zolpidem har økt i Norge de siste årene. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Amerikanske FDA mener at anbefalt dose for sovemiddelet zolpidem er for høy, særlig for kvinner.

Food and Drug Administration (FDA) i USA viser til nye data som avdekker en høy risiko for at sovemedisinen zolpidem dagen etter bruk påvirker dagligaktiviteter som krever at man er våken og skjerpet.

Blodanalyser har vist at årsaken til kan være for høy dosering. Kvinner ser ut til å være spesielt utsatt, fordi de har langsommere metabolisering (nedbrytning) av stoffet enn menn.

Legemiddelet brukes av nesten 57.000 personer i Norge.

Bør velge laveste dose

Nå krever FDA at anbefalt dose for kvinner skal være 5 mg for kvinner, og ikke 5 og 10 mg som i dag.

FDA oppfordrer også leger til å vurdere å forskrive 5 mg for menn, selv om 10 mg også er anbefalt dose. Samtidig er legemiddelmyndigheten klar på at pasienter som har fått forskrevet 10 mg av lege, ikke skal bytte før de har snakket med legen sin.

Les mer her: Krever lavere sovemedisin-dose

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldre

Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala, Functional Reach og  NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Det kan være verktøy for å vurdere aktiviteter i dagliglivet, aggresjon, angst, delir, demens, depresjon og nevropsykologiske skåringsverktøy. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– Leger bør anbefale nettbaserte støttegrupper til personer med depresjon (PLoS)

Internett kan være en viktig arena for kommunikasjon med likestilte. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto
Internett kan være en viktig arena for å kommunisere med likestilte. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Støttegrupper på internett er effektive mot depresjon, og leger bør anbefale pasienter å benytte seg av tilbudene, konkluderer forfatterne av en ny studie.

Nettbaserte støttegrupper og fora for kommunikasjon mellom personer som sliter psykisk har vært i bruk helt siden internett ble allment tilgjengelig på midten av nitti-tallet. Kunnskapen om effekten av slike grupper har imidlertid vært svak.

En ledende forsker på området, professor Kathy Griffiths fra Centre for Mental Health Research i Australia, har fulgt opp en undersøkelse fra 2009 med en en ny randomisert kontrollert studie. I studien har hun og teamet hennes undersøkt effekten av nettbaserte støttegrupper for personer med depresjon.

Deltakerne i undersøkelsen ble rekruttert via en spørreundersøkelse som ble sendt til 70 000 voksne bosatt i Australia. Av disse ble 311 personer i alderen 18 til 65 inkludert i studien. Personer som allerede fikk behandling for psykiske plager, eller som allerede deltok i en støttegruppe, ble ikke inkludert. Det samme gjaldt personer med selvrapportert psykose eller bipolar lidelse.

Fire ulike tiltak ble fordelt på deltakerne:

  1. ITP (Internett-treningsprogram):
    Et nettbasert interaktivt selvhjelpsprogram for personer med depresjon som tilbød informasjon om diagnose, epidemiologi og behandling ved depresjon. Programmet ga brukerne opplæring i kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi, avspenningsteknikker og fysisk aktivitet.
  2. ISG (Nettbasert støttegruppe)
    Et nettbasert forum der brukerne kunne delta i diskusjoner rundt temaer som velvære og å føle seg bedre, og andre generelle temaer knyttet til depresjon og tilfriskning.  Deltakerne ble bedt om å logge seg på minst to ganger og skrive minst fire innlegg i uken. De aller fleste greide bare å skrive ett innlegg annenhver uke. Brukerne var anonyme, og enkelte tema, som selvmord og selvskading, var ikke tillatt.
  3. ISG+ITP
    En kombinasjon av de to ovennevnte tiltakene.
  4. IAC (Kontrollgruppe)
    Tiltak for kontrollgruppen som besto av 12 nettbaserte moduler. Modulene tilbød informasjon om helse og stilte deltakerne en rekke spørsmål om ulike temaer hver uke.

Forfatterne fant at ingen av gruppene opplevde endringer i symptomer på depresjon da de ble fulgt opp etter tre måneder. Ved seks og tolv måneders oppgølging hadde ISG og ISG + ITP-gruppene betydelig færre symptomer på depresjon, sammenlignet med kontrollgruppen. ITP alene skilte seg ikke fra kontrollgruppen. Etter at tiltaket var avsluttet, opplevde ITP-gruppen imidlertid større reduksjon i symptomer på depresjon, sammenlignet med kontrollgruppen.

– Nettbaserte støttegrupper for depresjon er et lovende tiltak og er vel verd videre forskning. Klinikere bør vurdere å anbefale støttegrupper til motiverte pasienter, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i the Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Antipsykotika uten effekt ved anoreksi (Journal of Clinical Psychiatry)

Spiseforstyrrelser rammer ofte unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Spiseforstyrrelser rammer ofte unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Ingen vektøkning og ingen lettelse i symptomene på anoreksi eller depresjon – bare mer sløvhet. Bruk av antipsykotika ved anorexia nervosa gir ingen ønsket effekt, viser en ny oversikt.

Anoreksi fortsetter å være en gåtefull tilstand for forskere og klinikere, og kunnskapen om potensielt effektive tilnærminger til sykdommen er begrenset.

En ny, systematisk oversikt og metaanalyse nylig publisert i the Journal of Clinical Psychiatry, kan være av interesse for utøvere og forskere innen feltet spiseforstyrrelser. Forfatterne av studien undersøkte om antipsykotika kan redusere symptomer og gi vektøkning hos personer med anoreksi.

Forfatterne søkte i Cochrane, PubMed og PsycInfo etter randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet antipsykotika med placebo eller med standard behandling hos personer med anoreksi. Medikamentene inkluderte blant annet quetiapin, olanzapin og risperidon. Åtte studier ble inkludert i oversikten, med i alt 221 deltakere. 99 prosent var unge kvinner med gjennomsnittsalder 22,5 år.

Sammenlignet med placebo eller med standard behandling, hadde antipsykotika ingen effekt på:

– Kroppsmasseindeks/kroppsvekt
– Symptomer på anoreksi
– Symptomer på depresjon
– Symptomer på angst

Antipsykotika-gruppen opplevde økt sløvhet, sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt akatisi.

– Selv om oversikten er noe begrenset på grunn av små studier med et lavt antall deltakere, kan vi likevel slå fast at antipsykotika ikke har effekt på kroppsvekt eller relaterte utfallsmål, hos unge kvinner med anoreksi, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Oslo-ungdom sliter mest psykisk (Dagens Medisin)

Ill.foto: shaunl, iStockphoto
Mange unge bekymrer seg mye. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Et økende antall unge i Oslo har psykiske plager, og Oslo-ungdom er mer plaget enn unge i resten av landet.

Det er ett av funnene i den siste Ung i Oslo-undersøkelsen som NOVA har gjennomført.

Rapporten viser at det er en klar økning i psykiske plager blant unge i Oslo, og at de er mer plaget enn unge i resten av landet.

Undersøkelsen er gjennomført av NOVA-forsker Tormod Øia på oppdrag fra Oslo kommune.

Fra 15 til 26 prosent

Tilsvarende undersøkelser har også vært gjennomført i 1996 og 2006.

– Med små unntak har det i perioden fra 1996 til 2012 vært en generell tendens i retning av at flere rapporterer om ulike psykiske plager og problemer. Nivåene er til dels svært høye, spesielt for jentene, uttaler Tormod Øia ved NOVA.

Mens det i 1996 var 15 prosent som oppga at de den siste uken var veldig mye eller ganske mye plaget av håpløshet med tanke på fremtiden, var det 26 prosent som rapporterte dette i fjor.

Les mer her: Oslo-ungdom sliter mest psykisk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Engstelige og impulsive barn får for mye søtt, mens utadvendte barn har et sunnere kosthold (Folkehelseinstituttet)

Spisemønstre etableres tidlig. Ill.foto: kate_sept2004, iStockphoto
Temperament og matvaner kan henge sammen. Ill.foto: kate_sept2004, iStockphoto

Enkelte temperamentstrekk hos småbarn er forbundet med spisevaner som kan ha betydning for overvekt, viser en ny studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Forskerne undersøkte om temperamentet til småbarn henger sammen med deres inntak av søte drikker, søte matvarer og frukt og grønnsaker. Disse matvarene er viktig når det gjelder å spise sunt og holde en normal vekt.

Nesten 7000 mødre i Den norske mor og barn undersøkelsen svarte på spørreskjemaer om barnas spisevaner og temperament når barna var henholdsvis 18 måneder, tre år og syv år gamle. Når barna var 18 måneder gamle, ble de vurdert i forhold til tre temperamentstrekk: engstelighet, impulsivitet og utadvendthet.

– Engstelige barn er sjenerte og redde og klenger til de voksne.
– Impulsive barn er irritable, har raserianfall og er vanskelige til å roe.
– Utadvendte barn er ofte i godt humør, aktive og svært interessert i andre barn eller voksne.

Matvaner etablerer seg tidlig

Forskerne fant at barnas temperamentstrekk når de var 18 måneder gamle hang sammen med deres inntak av søte drikker, søte matvarer og frukt og grønnsaker både når de var tre og syv år gamle. Både engstelige og impulsive barn inntok mer søt mat og drikke.

– Vi hadde forventet at impulsive barn som får raserianfall også får mer og konsumerer mer søtsaker. Det som var overraskende var at også de engstelige, tilbaketrukne barna fikk mye søtt, forteller Professor Margarete Vollrath, seniorforsker ved Divisjon for psykisk helse og hovedforfatteren bak studien.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Egen sykdom påvirker partnerens psykiske helse (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto
Det kan være både fysisk og psykisk strevsomt å ha en partner med alvorlig funksjonshemming. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Funksjonshemming ser ut til å være den største psykiske belastningen for partneren. Om den syke likevel greier å holde humøret oppe, får partneren det bedre.

En betydelig andel av den voksne befolkningen i vesten lider av fysisk funksjonshemming eller livsstilsykdommer som slag, kreft, eller hjerte-karlidelser. Alvorlig sykdom kan påvirke mange aspekter i hverdagen – både for pasienten, men også for hans eller hennes partner og familie. Å ha en samboer eller ektefelle med en alvorlig medisinsk tilstand kan kreve mye tid og energi i form av å hjelpe med omsorgsoppgaver, bistå med personlig pleie, gi medisiner og ta vare på det praktiske i husholdningen samt ansvar for barn – noe som kan også være belastende for den psykiske helsen til omsorgspersonen.

I denne studien har forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo sett på sammenhengen mellom ulike fysiske sykdommer hos den ene partneren, og psykisk helse hos den andre partneren.

Kan få angst- og depresjonssymptomer av syk partner

Studien fant at partnere til personer med en eller flere av sykdommene hjerteinfarkt, angina, slag, kreft eller funksjonshemming hadde noe høyere nivå av angst- og depresjonssymptomer og lavere trivsel sammenlignet med partnere av friske personer. Resultatene tyder også på at sammenhengen mellom sykdom og partnerens psykiske helse har å gjøre med den syke ektefellens egne angst- og depresjonssymptomer.

– Det betyr at hvordan pasienten tar det kan være viktigere enn hvordan han eller hun har det. Er pasienten glad og fornøyd tross sykdom, så ser det ut til å gå bedre også med partneren, sier stipendiat Ingrid Borren ved Divisjon for psykisk helse, som er hovedforfatteren bak studien.

Les mer her: Egen sykdom påvirker partnerens psykiske helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: