Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

28. januar 2013

Her finner du retningslinjer for rusbehandling

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler og tilgjengeliggjør retningslinjer innen psykisk helse. Her er retningslinjene for rusbehandling.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Her er samlesiden for retningslinjer på rusfeltet.

Retningslinjen om LAR (legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige) og ROP (dobbeltdiagnose) er eksempler på dette. Her kan man hente ut opplysninger om diagnostikk, behandling og oppfølging uten å måtte åpne lange pdf-dokumenter.

 

 

Aktuelle lenker:

For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og disse vil alle sammen bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet til publisering på nett.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 11. april 2011.

Kan få demens av passiv røyking (Alzheimer’s & Dementia)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk øker. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Forskere har tidligere antydet at røyking og demens henger sammen. Nå viser det seg at det kan holde at du har vært utsatt for passiv røyking, for å ha økt risiko for å utvikle demens.

At kreft, sykdommer i luftveiene og kardiovaskulære komplikasjoner henger sammen med røyking, kjenner de fleste til. De seneste årene har en mulig sammenheng mellom røyking og demens også kommet på banen. Siste nytt innen forskning rundt virkningene av tobakksrøyk kommer fra Kina: Også passiv røyking kan gi økt risiko for demens.

Mer enn én milliard mennesker på jorden røyker, og kinesere utgjør den største andelen. Halvparten av befolkningen i Kina utsettes for passiv røyking daglig. Kinesiske forskere har, i samarbeid med forskere fra Storbritannia og USA, publisert en ny tverrsnittsstudie der de har undersøkt forholdet mellom passiv røyking og demens.

Forfatterne intervjuet 5921 personer fra urbane og rurale strøk i en kinesisk provins, og målte deltakernes røykevaner, hvor mye passiv røyking de var utsatt for, og eventuelle symptomer på demens. Forskerne brukte skåringsverktøyet Geriatric Mental State Examination (GMS) for måling av demens, og standardmetoder for måling av blodtrykk, vekt og livvidde hos alle deltakerne.

Undersøkelsen viste at personer som var utsatt for passiv røyking, hadde markant økt risiko for å utvikle demens. Risikoen økte med antall år vedkommende hadde vært utsatt for passiv røyking. Resultatet var det samme hos personer som aldri hadde røkt, hos eks-røykere og hos personer som fortsatt røkte.

– Vi anser passiv røyking for å være en viktig risikofaktor i utviklingen av demens. Tiltak som kan redusere antall røykfylte miljøer kan gi lavere forekomst av demens verden over, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du tester for rus- og avhengighetsproblemer

Tester for rusmisbruk finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: sxc.hu
Tester for rusmisbruk finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: sxc.hu

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. Testene dekker i skrivende stund temaene:

Alkohol

Narkotika

Sovemidler

Spilleavhengighet

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Måleegenskaper til skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt i januar 2012.

Vil ikke bruke ROP-betegnelsen (ROP)

Sam-eksisterende:  Kombinasjonen rus og psykisk lidelse er svært vanlig. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Sam-eksisterende: Kombinasjonen rus og psykisk lidelse er svært vanlig. Ill.foto: theprint, iStockphoto

– «Dobbeltdiagnose» beskriver sjelden hele brukernes virkelighet, poengterer britiske helsearbeidere i et av de ledende tidsskriftene på feltet, og får støtte på lederplass. Mens en i Norge har erstattet «dobbeltdiagnose» med «rusproblemer og psykiske lidelser – ROP» ønsker britene heller begrepet «sam-eksisterende problemer».

De to forfatterne Christian Guest og Mark Holland er sykepleiere og arbeider sområdgivere for Dual Diagnosis Intervention Services i britiske helseforetak.

– Why do we persist with the term “dual diagnosis” within mental health services? spør de i tidsskriftet Advances in Dual Diagnosis. Kritikken rammer først og fremst bruken av dobbeltdiagnose-begrepet, men indirekte også «ROP-lidelser» (rusproblemer og psykiske lidelser), begrepet som vi i Norge har erstattet dobbeltdiagnose-begrepet  med.

Svært vanlig

Begrepet ”dual diagnosis” oppsto på slutten av 1980-tallet. Da fant forskere at å behandle ruslidelse og psykisk lidelse etter tur kan være en uheldig strategi. De lanserte derfor metoder for å integrere hjelpeog støtte-tiltak både fra rustjenester og fra psykisk helse-feltet, og begynte å tilby tjenester ved å oppsøke personer på gata eller hjemme til personer som var vanskelige å få tak i. Før det var gått 15 år, var «dobbeltdiagnose» allment innarbeidet som begrep og seilte raskt opp som et hett helsepolitisk tema.

– Likevel tyder lite på at de som sliter med problemene blir bedre forstått og mer inkludert som mottakere av allmenne helse- og sosialtjenester, skriver forfatterne.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tre spill og en spådom som går ut over pasienten (ROP)

ROP-pasienter trenger et helhetlig tilbud der profesjoner samarbeider. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
ROP-pasienter trenger et helhetlig tilbud der profesjoner samarbeider. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Ansatte som skal hjelpe ROP-pasienter liker særlig tre spill og én spådom, mener professor emeritus Helge Waal.

• Svarteper: Beskriv pasienten så neste instans vil ta i mot ham, men ikke så krevende at de sier nei.

• Ball-i-hatt: Hvor passer pasienten, hvor skal han overføres?

• Inngruppe-leken: ”Alle de andre fagmiljøene er umulige.”

• De negative forventningers spådom: ”Var det ikke det jeg visste…”.

Pasienten betaler prisen

– Disse «spillene» skaper oppgitthet og dårlig samarbeid og går ut over pasienten, sier professor emeritus Helge Waal.

Han har fulgt arbeidet med pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) siden 1960-tallet. I dag er han tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og følger opp to prosjekter om behandling av rusproblemer i psykiatriske avdelinger.

Waal mener ansatte i ROP-feltet har blitt med på ”lekene” og spådommen over av en rekke årsaker:

• To parallelle systemer (rus og psykiatri)

• Ulikt lovgrunnlag

• Forskjellige profesjonstradisjoner

• Ulik prestisje

• Ulikt verdigrunnlag

• Ulik finansiering og fordeling mellom privat og offentlig sektor

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Stabilisering – det viktigste leddet i traumebehandling? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mange pasienter underrapporterer traumer. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Mange pasienter underrapporterer traumer. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Ifølge nyere traumeteori påvirker komplekse traumer individets utvikling på en rekke områder. Et sentralt spørsmål er om vi i psykoterapi krever noe som pasienten ikke har forutsetninger til å være med på.

Forståelse av og behandling av traumerelaterte lidelser har utviklet seg vesentlig i de siste årene. Langvarig og gjentatt traumatisering, som fysiske, psykiske og seksuelle overgrep gjennom barneår, påvirker individets utvikling på en rekke områder. Integrering av kunnskap fra ulike felt, som nyere hjerneforskning, utviklingspsykologi, tilknytningsteori, nevrofysiologi, evolusjonspsykologi, stressforskning og klinisk psykoterapi, kan belyse hvor komplekst feltet er.

Det skilles i traumelitteraturen mellom traumatiske enkelthendelser som er avgrenset i tid (type 1) og langvarig og gjentatt traumatisering (type 2), ofte referert til som komplekse traumer (Ford & Courtois, 2009) eller kronisk traumatisering (van der Hart, Nijenhuis & Steele, 2006). Forskning på behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har i hovedsak fokusert på pasienter som har vært utsatt for enkelttraumer i voksen alder og generelt utelatt pasienter med komplekse traumer (Brand, Classen, McNary & Zaveri, 2009, Boon, Steele & van der Hart, 2011). Denne artikkelen vil fokusere på og heretter bruke begrepet komplekse traumer.

Les mer her:  Stabilisering – det viktigste leddet i traumebehandling?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Sykmeldte i livskrise raskere i jobb med problemløsende terapi (Cochrane)

Stor livsbegivenhet: Det å bli foreldre kan utløse en tilpasningsforstyrrelse.Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
Stor livsbegivenhet: Det å bli foreldre kan utløse en tilpasningsforstyrrelse. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Det hjelper å få hjelp til å komme tilbake i jobb når en er sykmeldt på grunn av tilpasningsforstyrrelser. Problemløsende terapi får arbeidstakere raskere tilbake i jobb, viser en ny Cochrane-oversikt.

Tilpasningsforstyrrelser kan oppstå i perioder som krever tilpasning til vesentlige forandringer i tilværelsen. Belastende livshendelser kan være tap, som dødsfall eller separasjon. Andre eksempler er hendelser som representerer en utviklingsmessig overgang eller krise som det å begynne på utdannelse, bli foreldre, mislykkes med å nå viktige personlige mål, flytte til et annet land eller å bli pensjonist.

Tilpasningsforstyrrelser er en ikke sjelden årsak til sykmelding, og kan være en belastning både for vedkommende som er rammet, og for samfunnsøkonomien.

Ulike tiltak er utviklet for å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. En ny, systematisk oversikt fra Cochrane oppsummerer all tilgjengelig forskning om effekten av tiltakene. Forfatterne søkte i relevante databaser etter studier som undersøkte om en bestemt tilnærmingsform hjalp sykmeldte personer med tilpasningsforstyrrelse tilbake i arbeid.

Oversikten inkluderte ni studier, med i alt 1546 deltakere. Studiene vurderte tilsammen ti ulike terapier, hvorav halvparten var kognitiv atfersterapi og den andre halvparten problemløsende terapi. Én studie hadde vurdert en kombinasjon av terapi og avspenningsteknikker.

Forfatterne fant at arbeidstakerne som fikk behandling med problemløsende terapi, var delvis tilbake i jobb 17 dager før arbeidstakerne som ikke fikk noen form for behandling, eller som fikk standard behandling av bedriftslege eller fastlege.

Verken problemløsende terapi eller kognitiv atfersterapi førte til at arbeidstakerne kom raskere tilbake i full jobb, sammenlignet med kontrollgruppen.

– Resultatene i oversikten er basert på studier av moderat kvalitet, noe som innebærer at videre forskning vil kunne påvirke tilliten vi har til funnene, og muligens endre resultatene av analysen vår, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ingen sammenheng mellom SSRI og fosterdød (Dagens Medisin)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Bruk av antidepressiva under graviditet medfører ikke økt dødelighet for barnet i foster-  eller spedbarnstiden.

Det kommer frem i en studie publisert i JAMA.

Ikke økt dødelighet

Tidligere har en ment at det å bruke antidepressiva under graviditeten innebærer risiko, som for eksempel at nyfødte kan få forbigående abstinensproblemer, ifølge forskerne bak den nye studien.

Nå viser nordisk forskning at bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) under graviditet ikke medfører økt dødelighet for barnet i foster- eller spedbarnstiden.

Forskerne har undersøkt 1,6 millioner fødsler i de fem nordiske landene i årene 1996 til 2007.

Studien viste at dødsfall var vanligere blant barn hvis mødre som hentet ut SSRI på apoteket under graviditeten, sammenlignet med dem hvis mødre ikke hadde hentet ut legemidlet.

Men når forskerne justerte analysen for forekomst av psykisk sykdom, alder og røyking gikk det ikke lenger an å koble SSRI-bruk til økt foster- eller spedbarnsdødelighet.

Les mer her: Ingen sammenheng mellom SSRI og fosterdød

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: