Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

februar 2013

Her du finner behandlingslinjer for ADHD

Unge mennesker som står i kø.
Behandlingslinjer kan gi kortere behandlingstid for pasienter. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

I Norge fins minst sju behandlingslinjer for ADHD fritt tilgjengelig på internett. Linjene beskriver hvem i helsetjenesten som skal gjøre hva, når, og med hvilket resultat, for pasientene.

Sykehusene i Østfold og Vestfold, Helse Nord-Trøndelag, Lovisenberg diakonale sykehus, og Sykehuset Innlandet har utviklet linjene. Du finner behandlingslinjene her. Send melding til nettredaktøren dersom du kjenner til flere norskspråklige behandlingslinjer som ligger fritt tilgjengelig på nett, og som handler om ADHD.

Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Poenget er å skape forutsigbarhet og god samhandling.

Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.

Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er i regelen tverrfaglige.

Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser stort på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigbart forløp.

Helsebiblioteket har begynt å samle behandlingslinjer fra forskjellige fagområder på en felles samleside. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for behandlingslinjer. Vi vil skrive mer om nettverket i kommende utgaver av PsykNytt.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 30. mai 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du blanketter for henvisninger, bekymringsmelding og refusjon

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet mange av kjemaene som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 4. april 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hyppigere død etter soning (American Journal of Public Health)

Norske fengsler hadde 3624 innsatte i 2010. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto
Norske fengsler hadde 3624 innsatte i 2010. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto

Personer som slipper ut av fengsel etter endt soning, har økt risiko for å dø, særlig i den første tiden i frihet. Bedre planlegging av omsorg i frihet kan bøte på det, mener forfatterne av en ny oversikt.

I 2008 ble antall mennesker som satt i fengsel anslått til å være omlag ti millioner på verdensbasis. Forskning har vist at innsatte i vestlige land dør sjeldnere av naturlige årsaker, sammenlignet med normalbefolkningen. Under soningen har de innsatte bedre tilgang på helsetjenester som ivaretar fysisk helse.

Etter endt soning snur tallene: Dødsfall blant personer som kommer ut fra fengsel forekommer oftere enn hos den øvrige befolkningen. Stoffrelatert død, mord og selvmord er de hyppigste dødsårsakene blant frigitte fanger i vestlige land, viser en ny, systematisk oversikt fra England.

Oversikten inkluderte 18 studier som rapporterte i alt 26 163 dødsfall blant 400 000 frigitte fanger:

  • Analysen viste at omlag 18 prosent av dødsfallene var stoffrelaterte, 8 prosent skyldtes selvmord, og 9 prosent var knyttet til drap.
  • Størsteparten av personene i studiene hadde vært fengslet i USA, Australia og Storbritannia. Enkelte av studiene undersøkte forholdene i Frankrike, Finland, Nederland og Sveits. Forfatterne fant ingen forskning fra lav- eller mellominntektsland.
  • Av alle fangene var det hvite, kvinner og unge som hadde høyest dødsrate.

– Frigitte fanger har økt risiko for å dø etter endt soning, særlig den første tiden etter frigivelsen. Forskning har vist at innsatte har flere psykisk helse-problemer, sammenlignet med normalbefolkningen, noe som kan bidra til å forklare de høye dødsratene hos fengselspopulasjonen. Selvmord forekommer oftere blant innsatte. Vi tror at økt omsorg for frigitte fanger kan ha stor innvirkning. Videre forskning bør undersøke om tiltak for å redusere antall dødsfall bør rettes mot spesifikke målgrupper, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Usikkert om nevrolingvistisk programmering gir helsegevinst (Utvalgt forskning)

Ill.foto: andreart, iStockphoto
Ifølge terapeuter kan NLP bidra til å fremme positiv tenkning, legge om vaner og kurere fobier. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Vi vet for lite om effekten av nevrolingvistisk programmering (NLP) til å kunne gi klarsignal for bruk av terapiformen i offentlige helsetjenester, konkluderer forfatterne av en ny, engelsk oversikt.

Kan NLP gi bedring hos personer med ulike fysiske og psykiske problemer? Metoden har de seneste årene fått økt oppmerksomhet fra leger og andre helsepersonell.

Den alternative psykoterapiformen ble utviklet i 1970-årene, og består i en form for kommunikasjonsteknikk.

NLP brukes innenfor forretningsvirksomhet, idrett, offentlig forvaltning, personlighetsutvikling, i terapi, og blant skole- og helsepersonell.

I en ny, systematisk oversikt fra King’s College i London, har forskere undersøkt effekten av NLP ved en rekke ulike tilstander:

  • Angstlidelser
  • Vektproblemer
  • Morgenkvalme ved graviditet
  • Rusmisbruk
  • Klaustrofobi ved MRI-undersøkelse

Forfatterne søkte i en rekke databaser, deriblant Medline og PsycINFO, samt i spesialiserte databaser for NLP. Ti studier ble inkludert i oversikten.

Fire studier viste ingen signifikant forskjell mellom deltakerne som fikk NLP, og kontrollgruppen. Tre studier rapporterte bedring innad i NLP-gruppen. Risikoen for publiseringsskjevheter var høy eller uviss.

– Det foreligger ikke tilstrekkelig overbevisende dokumentasjon for at NLP kan gi helsegevinst. Konklusjonen reflekterer at vi savner kvalitetsforskning om temaet, heller enn at NLP beviselig ikke har effekt, konkluderte forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Lær deg motiverende intervju (Helsedirektoratet.no)

 Ill.foto: track5, iStockphoto
Lær mer om motiverende intervju. Ill.foto: track5, iStockphoto

Motiverende samtale er det norske navnet på metoden Motivational Interviewing som ofte blir forkortet til MI.

Metoden er en målrettet og klientsentrert samtaleform som kan brukes når man ønsker å bygge opp en klients indre motivasjon til endring.

MI kan brukes på mange områder der endring av problematisk atferd er ønskelig, for eksempel i forbindelse med terapi, i forhold til rådgivning og i konsultasjon, m.m.

Vi håper disse sidene vil gi deg en bedre innsikt i motiverende samtale.

MI in a nutshell

Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil. Målet er å styrke egen motivasjon og engasjement i forhold til endringer.

MI-analyse

​Gjennom gjentatte studier ser vi en sammenheng mellom grad av empati hos behandler og klient resultat (outcome).

Les mer her: Motiverende samtale / Motivational Interviewing (MI)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Placebo får deg til å sove (Sykepleien.no)

Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto
Vi trenger søvn for å holde oss friske. Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto

En studie publisert i British Medical Journal (BMJ), viser at mye av årsaken til at sovepiller fungerer, er placeboeffekten.

Amerikanske forskere har undersøkt effekten av såkalte z-hypnotika, og knyttet dette til placeboeffekten.

Funnene viser ut at sovemedisinene som ble undersøkt, fikk folk til å sovne raskere, men sammenlignet med placebopiller var forskjellene små.

Sovemedisin

Blant de spesifikke sovemidlene (hypnotika) som ble undersøkt finnes det to hovedgrupper:

– Benzodiazepinliknende preparater (z-hypnotika slik som Imovane, Zopiklone, Stilnoct)
– Benzodiazepiner (slik som Apodorm, Mogadon, Rohypnol)

Fordeler og ulemper

Forskerne mener at fordelen med å ta sovemedisin må veies opp mot risikoen for bivirkninger og avhengighet.

I metaanalysen inngår 13 kvalitetsstudier.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Avmakt ved omsorg for voldsutøvere (Psykisk helse og rus)

Ill.foto: muratseyit, iStockphoto
– Å søke forklaringer på vold er ikke det samme
som å lete etter aksept for den. Ill.foto: muratseyit, iStockphoto

Hvordan klarer vi som omsorgsutøvere å være i relasjon med mennesker som skaper avmaktsfølelse hos oss?

Vi har mange ganger hatt i oppgave å hjelpe mennesker som har utført alvorlige voldshandlinger. Vi har kjent på hvordan dette kan skape avmakt i oss. Vi ble nysgjerrig på hvordan vi som profesjonelle omsorgsutøvere kan klare å forholde oss til mennesker som skaper avmaktsfølelse i oss. Hvilke teknikker er det vi bruker som gjør at vi klarer å stå i disse relasjonene?

I vårt fagfelt i henholdsvis kriminalomsorgen og i den psykiske helsetjenesten møter vi mennesker med voldsproblematikk som får oss til å føle avmakt ofte. Gjennom vårt arbeid som psykiatriske sykepleiere møter vi mange mennesker. De fleste sliter med psykisk lidelse, og noen av dem har lang fartstid med kriminell virksomhet. De mest utfordrende pasientene vi møter er de som skaper avmaktsfølelse hos oss. Avmaktsfølelse kan vi kjenne på i møte med en rekke situasjoner, men vi vil her konsentrere oss om den avmakt vi føler når vi står overfor voldsutøvere som selv er i behov av omsorg fra oss. For eksempel kvinnen som drepte mannen sin, den unge gutten som ranet en gammel dame, eller mannen som har forgrepet seg på små barn. De rokker ved vår egen evne til å føle empati fordi de selv oppleves som usympatiske. Dette er mennesker som har rett til helsehjelp som alle andre i samfunnet.

Vi ønsker her å se nærmere på noen av de utfordringer vi som psykiatriske sykepleiere møter i relasjon med disse voldsutøverne. Hvem er de, hva er det som gjør det så vanskelig å stå i hjelperrollen, og hva skal til for at vi skal kunne yte hjelp ut fra de etiske retningslinjer vi er underlagt som sykepleiere i det norske helsevesen?

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Traumatisk stress og suicidal atferd (Suicidologi)

Ill.foto: mikdam, iStockphoto
Lindring: Mange suicidale personer opplever en følelse av økt kontroll over sin egen situasjon når de kan tenke på selvmord. Ill.foto: mikdam, iStockphoto

Både klinisk erfaring og forskning gir klare holdepunkter for at det å ha vært utsatt for traumatisk stress gir en økt og langvarig risiko for suicidal atferd. Denne artikkelen fokuserer på samspillet mellom individuelle sårbarhetsfaktorer og traumatiske belastninger i utviklingen av selvmordsrisiko og på mulige mekanismer som kan forklare sammenhengen.

Eksponering for ulike former for traumatisk stress forekommer langt hyppigere enn vi vanligvis tenker oss, men blir ofte
oversett hos personer som mottar behandling i tilknytning til suicidal atferd. Både klinisk erfaring og forskning gir
klare holdepunkter for at eksponering for traumatisk stress gir en økt og langvarig risiko for suicidal atferd.

I denne artikkelen gis en oversikt over disse sammenhengene og hvilke faktorer som kan bidra til å forklare dem. Ulike implikasjoner drøftes, og det konkluderes med at i kliniske sammenhenger bør muligheten for traumeeksponering tas i betraktning når selvmordsrisiko vurderes og behandling planlegges. I suicidologisk forskning kan et økt fokus på psykiske traumer gi oss større kunnskaper om samspillet mellom individuelle sårbarhetsfaktorer og miljøbelastninger i utviklingen av selvmordsrisiko.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: