Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2013

Her finner du god informasjon til pasientene

Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. Ill.foto: Smithore, iStockphoto.

Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

En av de viktigste formidlerne er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om psykiske lidelser og om rus og avhengighet. Pasienter har også muligheten til å få en oversikt over reseptene sine,  og kan sette seg inn i hvilke helsetjenester som er tilgjengelige. Helsenorge har også en liste over pasientorganisasjoner. Tjenesten inkluderer omfattende selvbetjeningsfunksjoner slik at folk kan se vaksinene sine, bytte fastlege, melde bivirkninger eller  bestille europeisk helsetrygdkort selv. Påloggingsrutinene har nylig blitt enklere, og nå er det mulig å logge på ved hjelp av bankID.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebiblioteket har også egne, generelle pasientinformasjonssider der du blant annet finner et enkelt anatomisk atlas og videofilmer om psykisk helse.

Legehåndbokas pasientsider er gratis tilgjengelige. De inneholder reklame. For pasienter som søker legemiddelinformasjon kan informasjonen i pakningsvedleggene fra Felleskatalogen være nyttig.

Innvandrere

Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Et godt nettsted for å finne pasientbrosjyrer er Mighealthnet. Mighealthnet er et europeisk nettverk, og kontaktorganisasjonen i Norge er Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsenorge har et begrenset utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. MedlinePlus er spesielt god på engelsk og spansk informasjon. Den som er interessert i legemiddelinformasjon på flere språk, vil finne denne i oppslagsverket Lexicomp ved først å søke opp det aktuelle legemiddelet. Både BestPractice og UpToDate har pasientinformasjon på engelsk.

Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan du prøve nettleksikonet Wikipedia. Norskspråklig Wikipedia har ujevn kvalitet, men det finnes unntak, og enkelte artikler har sågar merkelappen «Utmerket». Start med å søke i norske Wikipedia eller engelske Wikipedia og velg språk i venstremargen. Wikipedia vil ofte ha lenker til gode kilder. Tjenesten er mangespråklig, og leksikonet fungerer derfor bra som oversettelse av sykdomsbetegnelser. Søkemotoren Google har en tjeneste for oversettelse av søk: www.google.translate. Der kan du søke på norsk og få treff på det språket du ønsker. All informasjon kan inneholde feil og mangler, og også når du søker i Google og Wikipedia er det selvfølgelig viktig å være kritisk til det du finner.

Aktuelle lenker:

Helsebiblioteket har ikke kvalitetssjekket innholdet i de fremmedspråklige ressursene.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skreddersydde tiltak for å redusere alkoholbruk virket mot sin hensikt (Journal of the American Board of Family Medicine)

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Riskofylt alkoholforbruk kan ha skadelig effekt på helsen. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Kontrollgruppen kom bedre ut av det enn tiltaksgruppen i en fersk undersøkelse fra Nederland. Tiltaket som var rettet mot problemdrikkere for å redusere alkoholforbruket , virket mot sin hensikt.

Omlag 15 prosent av alle voksne mennesker i Europa drikker så store mengder alkohol at helsen står i fare. De fleste er ikke alkoholikere og behøver ikke avrusningstiltak og videre hjelp, men mange ville hatt nytte av en påminner om å redusere alkoholinntaket sitt.

I en ny studie, publisert i  the Journal of the American Board of Family Medicine, evaluerer forfatterne resultatene av et tiltak som ble gjennomført ved 70 almennlegepraksiser i Nederland.

2758 praksiser ble invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 70 deltok. Totalt 712 pasienter var inkludert i studien. Alle deltakerne møtte kriteriene for risikofylt alkoholforbruk på AUDIT (The alcohol Use Disorder Identification Test).

Intervensjonen besto av tre deler:

  • Tiltak rettet mot legene, som omfattet retningslinjer for alkoholinntak og opplæring om riskofylt drikking
  • Tiltak rettet mot praksisen, som besto av tilbakemelding fra forskerne på pasientenes alkoholforbruk, informasjon om lokale behandlingstjenester for rusmisbruk, og opplæring om tiltaket gjennomført av en profesjonell tilrettelegger
  • Tiltak rettet mot pasientene, bestående av en plakat på venterommet, personlig tilbakemelding på alkoholforbruket til hver enkelt, og brosjyrer om alkoholforbruk og risikofylt drikking

Kontrollgruppen fikk brosjyrer om alkoholforbruk og risikofylt drikking i posten, men fikk ingen personlig tilbakemelding på eget alkoholforbruk.

Forfatterne fant at:

  • 36 prosent av pasientene i tiltaksgruppen hadde redusert alkoholinntaket sitt til lavrisiko-nivåer ved oppfølging etter to år
  • 47 prosent av pasientene i kontrollgruppen hadde redusert alkoholforbruket sitt tilsvarende ved to års-oppfølging
  • I begge gruppene hadde kvinner, eldre deltakere og ikke-røykere større sannsynlighet for å redusere alkoholinntaket sitt

– Tiltaket virket mot sin hensikt. Selv om en del av pasientene i tiltaksgruppen reduserte alkoholforbruket sitt, var andelen  betydelig lavere sammenlignet med kontrollgruppen, som bare fikk en brosjyre i posten. Vi kan tenke oss flere forklaringer på resultatet, blant annet at deltakelsen var lav, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mobilen og datamaskinen kan bidra til røykeslutt (Health Technology Assessment)

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto
Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto

Sms og internett kan være gode hjelpemidler når du vil slutte å røyke, viser en ny oversikt fra Storbritannia.

Interessen for elektroniske hjelpemidler i behandlingen av alt fra angstlidelser til spilleavhengighet har naturlig nok økt i takt med at internett har blitt tilgjengelig for stadig flere innbyggere i industrialiserte land. Forskning har vist at nettbaserte tiltak har positiv effekt på flere tilstander.

Nå har også røykeslutt kommet inn under internett-lupen: Kan datamaskinen og mobilen hjelpe røykere å stumpe røyken? Ja, viser en ny, systematisk oversikt, publisert av Health Technology Assessment i 2012.

Forfatterne søkte etter studier som vurderte røykesluttprogrammer med datamaskin, internett, mobiltelefon eller andre elektroniske hjelpemidler, i tidsrommet 1980 til 2009. 60 studier ble inkludert i oversikten.

Analysen av data fra de 60 studiene viste at bruk av datamaskin og andre elektroniske hjelpemidler økte andelen røykere som stumpet røyken, sammenlignet med ingen tiltak, eller selvhjelpsmateriale. Forfatterne fant ingen forskjell mellom studier som satte i gang røykeslutt og studier som fungerte som ekstra støtte ved røykavvenning. Valg av plattform, det være seg mobiltelefon eller datamaskin, og samtidig bruk av ikke-elektroniske hjelpemidler, som eksempelvis nikotinplaster, hadde ingen innvirkning på effekten av tiltakene.

– Oversikten viser at nettbaserte tiltak og bruk av elektroniske hjelpemidler øker sjansen for vellykket røykeslutt, sammenlignet med ingen tiltak. Effekten av tiltakene er imidlertid lav, men selv lav effekt vil ha stor nytteverdi for offentlig helse, tatt i betraktning de helsemessige skadene som røyking forårsaker. Videre forskning om effekten av elektroniske tiltak ved røyking er nødvendig, og da særlig hos svakere stilte grupper, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kommer i arbeid tross psykisk lidelse (Helsedirektoratet.no)

 Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
I jobb: Oppløftende rapport om arbeid og psykisk helse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Hele 77 prosent av personene med alvorlig og langvarig psykisk lidelse er i en eller annen form for arbeid etter å ha deltatt ti måneder i Jobbmestrende oppfølging (JMO).

​En foreløpig rapport som Oslo Universitetssykehus har gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet viser svært lovende resultater av Jobbmestrende oppfølging.

Foreløpige analyser viser at 77 prosent av gruppen på 150 deltakere var i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet ved prosjektets avslutning, mot 17 prosent da prosjektet startet. Til sammenlikning var antall arbeidsaktive i en kontrollgruppe som fikk vanlig behandling nesten konstant mellom de to måletidspunktene.

– Dette er oppløftende og vi ser fram til å få de endelige resultatene etter oppfølgingsstudien som vil foreligge i 2014, sier  avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Hva er Jobbmestrende oppfølging (JMO)

Forsknings- og utviklingsprosjektet JMO er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosjektet undersøker effekten av å bruke kognitiv atferdsterapi eller kognitiv trening som metoder i arbeidsrehabilitering.

Prosjektets overordnede mål er at flere personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse skal komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og felles kunnskap om arbeidets betydning for den psykiske helsen.

Les mer her: Kommer i arbeid tross psykisk lidelse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dansk app for demens

Skjermbilde fra appen Viden om demens
Snurr på hjulet for å velge tema. Skjermbilde fra appen.

Apper er på vei inn på mange områder innenfor psykisk helse. En ny app beregnet på pleiepersonale som arbeider med demens-pasienter er nå tilgjengelig for iPhone, iPad og Android-telefoner.

Appen kan du hente ned gratis hos App Store eller Google Play. Appen heter Viden om demens, og den legger spesielt vekt på observasjon av personer med demens eller mistenkt demens. Appen er organisert som et «lykkehjul», der du kan velge mellom temaene tegn på demens, mat og drikke, kropp og sanser, atferd, daglige gjøremål og urin og avføring. Alle disse temaområdene kan avsløre tegn på demens. Appen stiller spørsmål til alle temaområdene og antyder om det kan være tegn på demens eller andre helseproblemer.

«Viden om demens» inneholder en quiz som du kan ta for å friske opp eller teste kunnskapene dine. Den inneholder også et kortfattet oppslagsverk om demensrelaterte fenomener. Her kan det være mange gode tips å hente, blant annet om samarbeid og kommunikasjon.

Vi har lastet ned Viden om demens til iPhone, og fant den enkel å bruke, med et tiltalende og innovativt grensesnitt. Vi tror den kan være nyttig både til selvstudium og til undervisning av medarbeidere i demensomsorgen. Appen er utviklet av Nationalt Videnscenter for Demens og Region Hovedstaden.

Helsebiblioteket har ikke kvalitetsvurdert innhold eller utforming av appen.

Aktuelle lenker:

Omtale på Videnscenter for Demens

Nedlasting fra Google Play (Android-telefoner)

Nedlasting fra Appstore (iPhone, iPad)

Inn i og ut av superstjernestatus: Identitetsprosesser hos unge ved kortvarig medieeksponering (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

iStock_000003673749_ExtraSmall
– Idol-deltakelsen var en betydningsfull opplevelse som satte varige spor i deltakernes liv. Ill.foto: Hamster3d, iStockphoto

Tilværelsen som Idol-finalist er et glitrende eventyr, så lenge det varer. Men nesten alle deltakere våkner opp en dag til erkjennelsen av at det var en kortvarig og urealistisk drøm. Ikke alle er like godt rustet til å håndtere dette.

Det er bare sånn herre ekstase-følelse, du blir så utrolig glad. Og jeg blir helt sånn – nesten litt hyper når jeg får så gode tilbakemeldinger. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg – liksom og hopper og spretter – det er helt fantastisk! Det på en måte kiler i hele kroppen, og du er…, Smilebåndet – du har så vondt i kjakan for at du smiler så masse, og du vet egentlig ikke hvor du skal gjøre av deg.

Sitat fra studiens første intervjurunde med Idol-deltaker, 16 år.

TV-programmet «Idol – jakten på en superstjerne» kom på norsk TV i 2003. Det er bygget opp rundt en sangkonkurranse for amatører, hvor unge håpefulle talenter konkurrerer om å bli Norges neste Idol. Hver sesong har mellom 3000 og 6000 unge mennesker i alderen 16–28 år meldt seg på konkurransen. Av disse får 40–50 deltakere kjempe om 9–12 finaleplasser på direktesendt fjernsyn. Idol har gått seks sesonger i Norge, og programserien har vært en underholdningssuksess med opptil 1,47 millioner seere.

I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en eksplorerende kvalitativ studie av seks ungdommers erfaringer med å delta i Idol-finalen. Deltakerne var i alderen 16–20 år, og opplevde alle å bli stemt ut av finalen. Målet med studien var å kartlegge kortsiktige og langsiktige psykologiske konsekvenser av å erfare massiv medieoppmerksomhet over en begrenset periode, for deretter å returnere til en hverdag utenfor søkelyset. Vi ønsket å studere hvordan ungdommene opplevde deltakelsen og den medieoppmerksomhet som fulgte i kjølvannet. Vi ønsket å belyse fire grunnleggende spørsmål: Hva vurderte ungdommene selv som positivt og eventuelt belastende? I hvilken grad påvirket Idol-deltakelsen deres syn på seg selv? Hvilke langsiktige konsekvenser hadde dette? Var noen mer sårbare enn andre i en slik situasjon?

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tilskudd på 60 mill. kroner til psykologer i kommunehelsetjenesten (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: Henningstad, iStockphoto
Mer penger til psykisk helsearbeid i kommunene. Ill.foto: Henningstad, iStockphoto

​Årets tilskudd har økt med 20 mill. fra i fjor. Kunngjøring av midlene vil legges ut i nær fremtid.

​Tilskuddsordningen modellforsøk – psykologer i kommunehelsetjenesten ble etablert i 2009 som et virkemiddel for å rekruttere flere psykologer til kommunene og prøve ut ulike modeller for psykologers arbeid der. Helsedirektoratet oppfordrer kommuner til å søke tilskudd.

Kommunepsykologer

Regjeringen har som mål å gjøre psykisk helsehjelp i kommunene mer tilgjengelig. Psykologene i denne ordningen skal være en del av kommunenes lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Det vil si at psykologens arbeid omfatter forebygging av psykiske-/ og eller rusproblemer og lidelser, samt tidlig intervensjon og behandling.

Psykologene skal samarbeide tett med fastlege, spesialisthelsetjenesten, samt andre relevante aktører i kommunen som PPT, barnevernstjenesten, Familiens hus, Kunnskapsdepartementets satsning med Ny GIV sammen med skolehelsetjenesten, Rask psykisk helsehjelp og NAV med flere.

Les mer her: Tilskudd på 60 mill. kroner til psykologer i kommunehelsetjenesten

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Seksuelle konflikter mellom mann og kvinne (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sexual
Todd K. Shackelford & Aaron T. Goetzred:
The Oxford handbook of sexual conflict in humans

Av M Andersen

Målet til Oxford Library of Psychology er å produsere høyaktuelle bøker innen psykologiens mange områder. Denne utgivelsen har en meget stor bredde, og forfatterne går dypt inn i de ulike seksuelle konfliktene mellom mann og kvinne.

Boken vil derfor være aktuell for en rekke ulike fagområder innen psykologien, men også for andre kliniske fag som gynekologi, urologi og sexologi.

The Oxford handbook of sexual conflict in humans er den første boken i sitt slag som samler dagens viten, både teoretisk og empirisk, om seksuelle konflikter mellom mann og kvinne. Forfatterne har samarbeidet med 42 forskere innen psykologi og antropologi fra hele verden, og boken har derfor en imponerende referanseliste etter hvert kapittel. Det er fem hoveddeler, og det er oversiktlig og lett å finne ulike temaer av interesse. Boken kan derfor leses etter ønsket tema og ikke nødvendigvis fra perm til perm. Flere illustrasjoner hadde vært ønskelig.

I introduksjonsdelen tar bidragsyterne for seg teorier og forskning innen seksuelle konflikter. Deretter følger egne deler som omhandler seksuelle konflikter før, under og etter samleie og eventuell befruktning. En rekke aspekter omtales grundig. Seksuell makt, sjalusi, partnervold og drap får egne omtaler. Menstruasjonssyklus, kvinnelig orgasme, sædinnhold og forholdet mellom ejakulat og kvinnens forplantningsorganer får en grundig gjennomgang. I disse kapitlene er det mye nyttig og ny viten som burde fenge interessen hos en rekke ulike fagpersoner.

En egen del omhandler seksuelle konflikter etter fødsel, både kvinnens og mannens spesifikke problemer, men også de problemene som oppstår i samspillet og samlivet mellom partnere etter barnefødsel. Til slutt diskuterer forfatterne hvordan seksuelle konflikter kan påvirkes av kulturelle, politiske og religiøse forhold.

Les hele anmeldelsen her

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: