Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

10. juni 2013

Tester for personlighetsforstyrrelse finner du på Helsebiblioteket

Bilde av ung mann i dress som speiler seg i glassvegg
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Artsiom, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. 

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

To av de mest kjente verktøyene er SCID-II og SIPP. En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke personlighetsforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir. Når vurderingen er ferdig, vil vi vite mer om kvaliteten på de skåringsverktøy som er i bruk i Norge. Du finner vurderingene av tester for voksne på www.psyktest.no og for barn på www.psyktestbarn.no.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16. januar 2012.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du rapporter om barn og ungdoms psykiske helse

Rapporter om barns psykiske helse er samlet ett sted. Ill.foto: MomTo3Girls3BoysMomTo3Girls3Boys, iStockphoto
Rapporter om barns psykiske helse er samlet ett sted. Ill.foto: MomTo3Girls3Boys, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske rapporter om psykisk helse hos barn og ungdom. Du finner lenker til rapportene nedenfor.

Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde, og dette har Helsebiblioteket forsøkt å gjøre noe med ved å samle rapporter for hvert fagområde.

Rapportene er hentet fra offisielle statlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.

Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser, og ved manuell gjennomgang av nettstedene.

Innenfor feltet barn og ungdom finner du for eksempel rapporter som:

Dersom du kjenner til rapporter som Helsebiblioteket ikke har med i sin samling, kan du sende en e-post til nettredaktøren. Arbeider du innenfor barnevern eller familievern, kan du benytte deg av Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. Det er et omfattende nettbibliotek kun om barnevern og familievern og helt gratis å bruke.

Aktuelle lenker:

Rapporter om barn og ungdoms psykiske helse hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 6. juni 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her er medisinene som beviselig bidrar til røykeslutt (Cochrane)

Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Det er sjelden enkelt å stumpe røyken for godt. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Nikotinplaster og andre nikotinerstatninger øker sjansen for at du greier å holde deg røykfri når du først har bestemt deg for å slutte å røyke. Det samme gjelder legemidlene vareniklin og bupropion, fastslår en ny Cochrane-metaanalyse.

Verdens Helseorganisasjon anslår at seks millioner mennesker dør som følge av røyking hvert år.  «Alle» vet at røyking er svært skadelig for helsa, og «alle» vet at det kan være svært vanskelig å slutte å røyke.

Av de hjelpemidlene vi har til rådighet, hvilke er mest effektive som hjelp til røykekutt? Det anerkjente Cochrane-samarbeidet har publisert en omfattende oversikt og metaanalyse av all tilgjengelig forskning om emnet. Analysen sammenligner 26 ulike farmakologiske røykekutt-tiltak med placebo eller med andre legemidler, eller begge deler. I tillegg undersøker forfatterne eventuelle uønskede bivirkninger som kvalme og søvnproblemer, samt mer alvorlige bivirkninger som depresjon og angst, suicidalitet, krampeanfall eller kardiovaskulære komplikasjoner.

Forfatterne undersøkte tolv oversikter utgitt mellom 2008 og 2012. Analysen omfatter i alt 267 studier, med 101 000 røykere som deltakere. Primært utfallsmål var røykeslutt i seks måneder eller lenger fra behandlingsstart.

Analysen sammenligner de tre vanligste legemidlene nikotinerstatninger, vareniklin og bupropion:

Nikotinerstatninger:

  • Bruk av nikotinerstatninger som plaster eller tyggegummi økte sjansen for en vellykket røykeslutt betydelig. Det var ingen forskjell i effekt mellom de ulike typene erstatninger, men kombinert bruk av eksempelvis plaster og tyggegummi hadde større effekt.
  • De vanligste bivirkningene ved bruk av nikotinerstatninger var hudirritasjoner, men bivirkningene førte sjelden til at deltakerne sluttet å bruke legemidlene.

Bupropion

  • Bupropion ga betydelig økt sjanse for å slutte å røyke, sammenlignet med placebo.
  • Søvnløshet, tørr munn og kvalme var de vanligste bivirkningene ved bruk av legemiddelet. Bruk av bupropion var knyttet til anfall hos 1 ut av 1500 brukere. Legemiddelet var også knyttet til en marginal økning i risikoen for alvorlige bivirkninger, sammenlignet med placebo.

Vareniklin

  • Å bruke vareniklin økte sjansen for røykestopp betydelig, sammenlignet med både placebo, nikotinerstatninger og bupropion.
  • Kvalme var den vanligste bivirkningen ved bruk av vareniklin.  Legemiddelet økte ikke risikoen for alvorlige bivirkninger, men forfatterne påpeker at sikkerheten rundt bruk av vareniklin fortsatt ikke er helt avklart.

Analysen viste også at klonidin hadde effekt ved røykekutt. Medikamentet førte imidlertid med seg en rekke uønskede bivirkninger. Medikamenter som SSRIer  og opioidagonister hadde ingen effekt.

– Metaanalysen bekrefter at vi har solid kunnskap om at nikotinerstatninger, vareniklin og bupropion kan bidra til vellykket røykekutt, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Trolig økt dødelighet ved bruk av SSRIer etter hjerneslag (Utvalgt forskning)

Ill.foto: bttoro, iStockphoto
Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak av alle sykdommer i den vestlige verden. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Bruk av SSRI-preparater etter hjerneslag er forbundet med økt dødelighet, antyder en dansk studie.

Symptomer på depresjon og angst forekommer hos mellom 20 og 40 prosent av alle personer som har gjennomgått slag, og serotoninreopptakshemmere, SSRI, blir ofte forskrevet til pasientene.

Forskere fra Aarhus universitetssykehus publiserte nylig en studie som påviser at bruk av SSRI-preparater kan knyttes til lavere risiko for nye slag, men altså økt risiko for blødning og økt dødelighet.

Forfatterne gjennomførte en landsdekkende oppfølgingsstudie av alle slagpasienter i Danmark i perioden 2003 til 2009. De fant 5833 pasienter som brukte SSRIer, og sammenlignet brukerne med slagpasienter som ikke brukte medikamentene.

Median oppfølgingstid var 1159 dager. Ved oppfølging hadde 2,9 prosent av SSRI-brukerne hatt hjerteinfarkt, 8,1 prosent hadde opplevd nye hjerneslag, 20,2 prosent hadde hatt blødninger, 1, 4 prosent hadde intrakraniell blødning, og 34,4 prosent var døde.

SSRI-brukerne hadde lavere risiko for samtidig hjerteinfarkt og nye hjerneslag, sammenlignet med ikke-brukerne. Samtidig hadde brukerne økt risiko for blødning og økt dødelighet. Den totale dødeligheten økte med 13 prosent, målt som «hazard ratio». Konfidensintervallet gikk fra 1.0 til 1.28, noe som betyr at det mest sannsynlig er en økning i dødeligheten, uten at det er mulig å være absolutt sikker.

– Bruk av SSRI-preparater etter slag kan knyttes til lavere risiko for nye slag. Vi fant økt dødelighet blant SSRI-brukerne, noe som muligens kan henge sammen med den økte risikoen for blødninger, konkluderer forskerne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Flest barn med ME-diagnose i Norge (Dagens Medisin)

Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto
To av tre ME-pasienter har hatt en infeksjon i forkant som forklarer tilstanden. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Det diagnostiseres langt flere barn med ME i Norge enn i Sverige og Danmark.

Tall fra svenske, danske og norske pasientregistre viser, at mens det i 2011 var 330 norske barn mellom 0 og 18 år med diagnosen ME, var tilsvarende tall i Sverige 74. Tallene for Sverige gjelder barn i alderen 0-17 år.

– Sammensatt årsak

I Danmark var det samme år 24 barn mellom 0 og 18 år med diagnosen.

Overlege ved barneavdelingen ved Nordlandssykehuset, Robin Harald Nymo, mener årsaken til at langt flere barn i Norge har ME-diagnose er sammensatt:

– Det kan være at det er mer oppmerksomhet rundt ME/CFS i Norge, og at flere utredes og får diagnosen her – og/eller at de lavere tallene i Sverige og Danmark skyldes reell mindre forekomst eller bruk av andre diagnosekoder. Det ene utelukker ikke det andre. Man hadde postvirale utmattelsestilstander for ti-femten år siden også, men langt færre pasienter ble henvist til spesialisthelsetjenesten enn nå, sier han til Dagens Medisin.

– Det er vanskelig å peke på én årsak alene som forklarer forskjellen, sier han.

Les mer her: Flest barn med ME-diagnose i Norge

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vil likestille lege- og psykologhenvisning (Dagens Medisin)

Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto
Et nytt lovforslag fra regjeringen er sent på høring. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto

Regjeringen foreslår at psykologer kan henvise til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, på lik linje med leger. Psykologforeningen frykter et A- og B-lag blant psykologer, fordi ikke alle får mulighet til å henvise.

Regjeringen har sendt på høring et lovforslag om å gi psykologer henvisningsrett til denne delen av spesialisthelsetjenesten.

Forslaget innebærer at psykolog i klinisk virksomhet som er offentlig ansatt i, eller utøver sin virksomhet etter avtale med kommune eller regionale helseforetak, kan henvise til psykologhjelp på linje med lege og barnevernsadministrasjonens leder.

– Dette kan skape et A- og B-lag blant psykologene, hevder Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard overfor Dagens Medisin.

Vil ha henvisningsrett for alle
Psykologforeningen mener at alle psykologer må omfattes av endringen i folketrygdloven.

– For oss er det vanskelig å se at en psykolog som jobber for eksempel i NAV, i PPT, barnevernet, i en bedriftshelsetjeneste eller på Volvat ikke skal kunne henvise til spesialisthelsetjenesten, sier presidenten.

Les mer her: Vil likestille lege- og psykologhenvisning

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Demensutredning ved hjelp av MMSE-NR, klokketesten og pårørendeskalaer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Demenssykdommer utvikler seg ofte langsomt og med gradvis forverring over tid. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Antall personer med demens i Norge øker, og det er av betydning at symptomer på demens oppdages tidlig. Denne artikkelen presenterer noen utredningsverktøy som kan være nyttige hjelpemidler for å fange opp symptomer på demens.

Det blir stadig flere eldre i samfunnet. Siden økende alder er en sentral risikofaktor for demens (Engedal & Haugen, 2009), vil antallet personer med demens øke betydelig i de neste tyve årene (Hjort & Waaler,2010). Som en følge av denne «eldrebølgen» vil psykologer innenfor voksenfeltet (både ved døgnenheter, voksenpsykiatriske poliklinikker og i kommunehelsetjenesten) stadig oftere møte pasienter med potensielle symptomer på demens. Bruk av kognitive screeningtester er et enkelt og nyttig grep ved mistanke om demens (Skjerve,2008). Kunnskap om enkle, relevante kognitive screeningsverktøy ved mistanke om demens bør derfor ikke kun være forbeholdt nevro- eller gerontopsykologer.

Det er flere grunner til at det er viktig å fange opp symptomer på demens. Å kartlegge mulig demens kan ha stor betydning for den diagnostiske vurderingen og derved for den type behandling som pasienten får (medikamentelt, psykososialt, miljøtilrettelegging, støtte og psykoedukasjon til pårørende, osv.) (Brean, 2011). Det er også viktig å oppdage demens med hensyn til førerkortvurderinger (Helsedirektoratet, 2011). Det er antatt at om lag halvparten av alle demenstilfeller forblir udiagnostiserte, og at omtrent halvparten av alle personer med demens er hjemmeboende (Lystrup,Lillesveen, Nygaard og Engedal, 2006).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Renphoto, iStockphoto
STØTTE: Forskning viser at en ikke-disiplinerende og positiv foreldrestil preget av entusiastisk lek der foreldre følger barnets interesse, gir barnet den beste utviklingsstøtte. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

En kortversjon av De Utrolige Årenes foreldreprogram, spesielt rettet mot alminnelige barn, er et effektivt virkemiddel for å endre foreldres oppdragelsespraksis til en mer positiv foreldrestil og for å styrke deres opplevde kompetanse i foreldrerollen.

«De Utrolige Årene» (DU Å) er en veldokumentert behandlingsmetode for barn diagnostisert med atferdsvansker i alderen 3–8 år. Behandlingsmetoden har vist seg å føre til store reduksjoner i utagerende atferd hos barn, samt økning i barnas sosiale kompetanse (se f,eks. Fossum, Handegård, Martinussen & Mørch, 2008; Webster- Stratton & Hammond, 1997; Webster- Stratton, Reid & Hammond, 2004). Denne artikkelen er en norsk oppsummering av funn publisert i artikler i internasjonale tidsskrifter (Reedtz, Handegård & Mørch, 2011; Reedtz, Martinussen, Jørgensen, Handegård & Mørch, 2011). Artikkelen belyser om en kortversjon av DU Ås foreldreprogram («Basic») rettet mot alminnelige barn uten atferdsvansker endrer foreldres oppdragelsespraksis på en måte som reduserer risikoen for utvikling av atferdsvansker i en normalpopulasjon.

Det er godt dokumentert i forskning at inadekvat barneoppdragelse karakterisert av røffe oppdragelsesmetoder og inkonsekvent disiplinering predikerer utviklingen av sosioemosjonelle vansker og atferdsproblemer både i barndommen og ungdomstiden (Bauer & Webster-Stratton, 2006; Biglan, 1995; Foster, Prinz, Sanders & Shapiro, 2008; Hoeve m.fl., 2009; Granic & Patterson, 2006). Kvaliteten på den oppdragelse barn får, er den mest potente risikofaktor for utvikling av atferdsvansker og sosioemosjonelle vansker hos barn, samtidig som det er den lettest modifiserbare risikofaktoren (Morawska, Winter & Sanders, 2009). I en rekke empiriske artikler publisert det siste tiåret understrekes det at foreldretreningsprogrammer er de mest virksomme og kostnadseffektive tiltak for å behandle og forebygge utvikling av omsorgssvikt, sosioemosjonelle vansker og atferdsproblemer (Foster, Prinz, Sanders & Shapiro, 2008; Lundahl, Nimer & Parsons, 2006; Sanders, Calam, Durand, Liversidge & Carmont, 2008).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: