Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. juni 2013

Her finner du tester for autisme og Aspergers syndrom

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Skåringsverktøy kan være til hjelp dersom du har mistanke om autismespektrumforstyrrelser. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for autisme og Aspergers syndrom. 

Å utrede og behandle autismespektrumlidelser byr på egne utfordringer og krever spesifikke skåringsverktøy. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

To av de mest kjente verktøyene er RAAD-R med skåringsveiledning, og Væremåteskjema. Væremåteskjema finnes i en utgave for jenter og en for gutter.

RAAD-R er oversatt fra engelsk på oppdrag av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus. Det er et 80-spørsmåls selvutfyllingsskjema som tar rundt en halvtime å fylle ut.

Væremåteskjemaet  ble laget i Norge for å beskrive individuelle særtrekk hos barn, ungdom og voksne med vansker innen autismespekteret. Det er utviklet en ganske omfattende manual for Væremåteskjema.

Det finnes også et skjema for fokusrelaterte utførelsesvansker, FRU. Dette er laget i en utgave for gutter og en for jenter.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Oppslagsverket BMJ Best Practice foreslår flere tester ved mistanke om autismespektrumlidelser, men disse er ikke fritt tilgjengelige.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her er de nyeste systematiske oversiktene om psykisk helse

Ill.foto: Solphoto, iStockphoto
Cochrane Library kan gi deg oversikt. Ill.foto: Solphoto, iStockphoto

Cochrane-samarbeidet publiserer nye oversikter hver måned, og i mai kom to nye systematiske oversikter innenfor psykisk helse. I tillegg ble fem av de eksisterende oversiktene oppdatert.

Cochrane Library er et internasjonalt nettbibliotek for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Der kan du finne det aller meste av systematiske oversikter og metaanalyser om psykisk helse-spørsmål.

I mai kom to nye oversikter:

Helsebiblioteket oversetter alle titler på Cochrane-oversiktene innen psykisk helse til norsk slik at det skal bli lettere for nordmenn å finne oversiktene.

Fem oversikter innen psykisk helse ble oppdatert:

Helsebiblioteket har på alle underområder innenfor psykisk helse et eget menypunkt som heter Oppsummert forskning.

Hva er oppsummert forskning?

Lurer du på hva oppsummert forskning er? En veldig kort forklaring på hva oppsummert forskning er, finner du på nettsidene til Diakonhjemmets sykehus: «Oppsummert forskning er rapporter hvor forfatterne har gått systematisk frem for å finne, vurdere og oppsummere alle vitenskapelige undersøkelser om et tema. Resultatet kalles en systematisk oversikt«. En litt mer omfattende forklaring av systematisk oversikt finner du hos Kunnskapsbasert praksis.

Hva er en metaanalyse?

Men hva er så forskjellen på en systematisk oversikt og en metaanalyse? Du finner en grei forklaring av metaanalyse hos nhi.no. Veldig kort og enkelt forklart: En metaanalyse vil alltid være en systematisk oversikt, men en systematisk oversikt er ikke nødvendigvis en metaanalyse. Kun hvis enkeltstudiene i den systematiske oversikten er like nok i spørsmålsstilling og design, vil man kunne lage en metaanalyse av dem. En metaanalyse inneholder ofte et såkalt Forest plot. Dette er en grafisk fremstilling av tallmaterialet fra de studiene som inngår i metaanalysen.

Følg med

Hvis du ønsker å følge med på hva som skjer innenfor akkurat ditt fagområde, kan du gå inn på Helsebiblioteket på et tema. Velg i venstremenyen for eksempel Psykisk helse -> Rus og avhengighet -> Oppsummert forskning og velg deretter år 2013. Da får du en liste med systematiske oversikter som har blitt oppdatert i 2013. Du kan naturligvis også gå direkte til Cochrane Library og søke der.

Aktuelle lenker:

Oppsummert forskning innen psykisk helse Helsebiblioteket

Slik oppsummerer vi forskning Kunnskapssenteret

Metaanalyse NHI

The Cochrane Library

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Selvhjelpstiltak nyttige også ved alvorlig depresjon (BMJ)

Internett kan være et nyttig verktøy i behandlingen av depresjon. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Internett kan være et nyttig verktøy i behandlingen av depresjon. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Personer som lider av alvorlig depresjon kan ha enda større nytte av selvhjelp og internettbaserte tiltak enn personer med lettere depresjon, antyder en metaanalyse nylig publisert i British Medical Journal.

Depresjon kan være svært funksjonshemmende for den som blir rammet. Mange personer med depresjonslidelse får ikke den hjelpen de trenger, og ventelistene for samtaleterapi kan være lange.

Såkalt trinnvis behandling (stepped care) innebærer at pasientene først deltar i tiltak med lav intensistet, som selvhjelp med veiledning via skriftlig materiale, eller nettbaserte tiltak. Tiltak med høy intensitet kan være samtaleterapi over en lengre periode.

Tanken bak trinnvis behandling er å effektivisere behandlingen av depresjon ved først å tilby tiltak med lav intensitet, for så å tilby høyintensitetstiltak til personer som ikke opplever å bli bedre med selvhjelp eller nettbaserte tiltak.

En ny metaanalyse undersøker om alvorlighetsgraden av depresjon virker inn på behandlingseffekten av tiltak som veiledet selvhjelp og nettbasert veiledning. Analysen inkluderer 16 systematiske oversikter som sammenligner lavintensitet-tiltak med ordinær behandling. Oversikten omfatter 2470 deltakere med en depresjonslidelse, mange av dem med moderat til alvorlig depressiv lidelse.

Forfatterne fant en signifikant sammenheng mellom hvor alvorlig depresjonen var og hvor effektiv behandlingen var. Deltakerne med alvorlig depresjon opplevde større positiv effekt av lavintensitet-tiltaket, sammenlignet med deltakerne med mild depresjon. Bedringen var forøvrig liten, og var ikke klinisk signifikant.

– Metaanalysen vår indikerer at personer med alvorlig depresjon kan ha minst like stort utbytte av lavintensitet-tiltak som personer med lettere depresjon. Tilnærminger som selvhjelp med veiledning og nettbaserte tiltak kan være nyttige tilbud også til denne pasientgruppen, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Barn med autisme kan få god hjelp av foreldrene (Cochrane)

Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
Autismespekter-lidelser hos barn kan oppdages allerede i de første par leveårene. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Tilnærminger som gjør foreldre av barn med autisme bedre rustet til å bidra i behandlingen av barnet, er virkningsfulle og nødvendige, viser en oppdatert oversikt fra Cochrane-gruppen.

Små barn med lidelser i autismespekteret kan ha vansker med kommunikasjon og sosial interaksjon, noe foreldrene kan oppleve som utfordrende. Tiltak for å hjelpe foreldre med å utvikle strategier for interaksjon med barnet og håndtering av utfordrende atferd, er en viktig del av den tidlige tilnærmingen ved autismespekter-lidelser hos barn.

Den nye Cochrane-oversikten er en oppdatering av en oversikt fra 2002, og vurderer effekten av foreldre-tiltak ved autisme, både hos barna og foreldrene.

Forfatterne søkte etter relevant litteratur i en rekke databaser, blant dem Medline, Embase og PsycINFO. Søket var begrenset til perioden etter det opprinnelige søket i 2002. Forskerne inkluderte studier som sammenlignet tiltak gjennomført av foreldre med ulike kontrollsituasjoner, så som ingen tiltak, ordinær behandling, venteliste, eller tiltak som ikke var gjennomført av foreldre. Oversikten omfattet 17 studier fra seks land – USA, Storbritannia, Australia, Canada, Thailand og Kina – med i alt 919 barn med autismespekter-lidelser.

Forfatterne fant at:

  • Kunnskapen om effekten av tiltak gjennomført av foreldrene, på primære utfallsmål, var liten. Primære utfallsmål var språk og kommunikasjon hos barnet, foreldre-barn-kontakt på initiativ fra barnet, tilpasset atferd hos barnet, og stress hos foreldrene.
  • Tiltak gjennomført av foreldrene hadde beviselig positiv effekt på samspillet mellom barn og foreldre.
  • Noe kunnskap tydet på at barnas språkforståelse økte med tiltak gjennomført av foreldrene.
  • Noe kunnskap antydet at tiltakene reduserte autisme-trekk hos barna.

– Oversikten viser at tiltak gjennomført av foreldre av barn med lidelser i autismespekteret er beviselig effektive, især når det gjelder samspillet mellom barnet og foreldre. Vi har ikke nok kunnskap til å kunne si om tiltakene reduserer stress hos foreldrene. Oversikten styrker antakelsen om at det er viktig å utvikle modeller for tidlige tiltak som kan gjøre foreldre av barn med autisme i stand til å bidra konstruktivt til behandlingen, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Leger undervurderer rusmisbruk (Dagens Medisin)

Ill.foto: theprint, iStockphoto
Samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse er ikke uvanlig. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Leger undervurderer hyppigheten av rusmisbruk hos pasienter som blir innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling.

Det fremgår av en studie som norske forskere har fått publisert i Journal of Clinical Psychopharmacology.

Mens legene anslo at 28 prosent av 271 innlagte var påvirket av narkotiske stoffer og/eller alkohol, avdekket blodprøver psykoaktive stoffer i 56 prosent av prøvene.

I alt fant forskerne i den norske studien 15 ulike stoffer i blodanalysene, med opptil åtte ulike stoffer i blodprøvene fra én pasient.

Les mer her: Leger undervurderer rusmisbruk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto

Pasienter med schizofreni på sykehus (Sykepleien.no)

Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
VET FOR LITE: Sykepleierne i artikkelen mener selv de har lite kunnskap om psykiske lidelser. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Sykepleiere på somatiske sykehus mangler ofte kunnskap og kompetanse for å ivareta pasienter med schizofrenidiagnose.

Våre erfaringer fra somatiske sykehusavdelinger tilsier at å ivareta pasienter med psykisk sykdom i tillegg til somatisk sykdom kan være utfordrende. Gjennom sykepleierutdannelsen har vi sett betydningen av å ha et helhetlig menneskesyn for å kunne utføre tilfredsstillende sykepleie. Med denne artikkelen ønsker vi å bidra med vår kunnskap om hvordan sykepleier kan møte denne pasientgruppen. Vi har intervjuet tre sykepleiere på to medisinske avdelinger og tilegnet oss kunnskap gjennom litteraturstudier. Vi brukte Travelbees teori når vi så på hvordan sykepleier kan ivareta en pasient med schizofreni i en somatisk sykehusavdeling.

Schizofreni

Schizofreni regnes som den alvorligste blant psykiske lidelser. Det er til en hver tid cirka 20 000 personer i Norge med denne diagnosen, som gir forstyrrelser i tenkning, persepsjon og følelsesliv. Videre kjennetegnes sykdommen av positive og negative symptomer. Positive symptomer er tydelige, synlige og dermed observerbare for andre. Dette innebærer hallusinasjoner, vrangforestillinger eller kaotisk atferd. Negative symptomer er mindre påfallende, men like alvorlig for personen som har dem. Disse kan arte seg som følelsesmessig avflating, viljeshemming, lite initiativ og engasjement, fravær av spontan tale, kontaktsvakhet og gledesløshet.

Dårlig helse

Pasienter med schizofreni har generelt dårlig kroppslig helse, og mange mener at helsetjenesten ikke tar deres kroppslige plager på alvor. Pasientene dør også tidligere enn forventet på grunn av selvmord eller kroppslige sykdommer. Schizofreni er forbundet med helseskadelig atferd, som tobakksrøyking, dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet og mangel på personlig hygiene. En del av pasientene har i tillegg et alvorlig rusmiddelproblem. Mange av pasientene vil også få betydelig vektøkning på grunn av medikamentell behandling. Mennesker med schizofreni er overrepresentert når det gjelder diabetes, lungesykdom, hjerte- og karlidelser og mage- og tarmsykdom. Årsaken til dette er sammensatt. De nevnte faktorene har stor betydning, i tillegg til at de ofte kommer seint til behandling for sine somatiske plager. Sykdommen kan derfor allerede være langtkommen. Pasienter med schizofreni blir ofte sett på som vanskelige, noe som oftest skyldes faktorer direkte relatert til diagnosen. Negative symptomer kan oppfattes som at pasienten er tiltaksløs eller lat, mens positive symptomer kan virke skremmende og være vanskelig å forholde seg til. Dette kan by på utfordringer i samhandlingen mellom sykepleier og pasient.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ni av ti rusmisbrukere psykisk syke (Dagens Medisin)

Ill.foto: QShot, iStockphoto
Depresjon er den hyppigst forekommende psykiske tilleggslidelsen ved ruslidelser. Ill.foto: QShot, iStockphoto

En norsk studie viser at ni av ti med diagnostisert rusmisbruk eller rusavhengighet, som fikk hjelp i spesialisthelsetjenesten for første gang, også hadde andre psykiske lidelser i tillegg.

Psykiater og forsker Anne-Marit Langås ved FoU-avdelingen, Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken, har undersøkt et tilnærmet komplett, geografisk basert utvalg av pasienter med rusmiddellidelser.

Pasientene har vært fortløpende henvist for første gang til behandling i spesialisthelsetjenestene for psykisk lidelse eller rus og avhengighet.

Overrasket

Forskeren fant at andelen pasienter med psykiske lidelser i tillegg til rusmisbruk eller rusavhengighet var høy.

– Dette var litt overraskende og mer enn jeg hadde forventet hos personer som hadde oppsøkt spesialisthelsetjenesten for første gang. Andre norske data har også vist høye tall, men det er grunn til å tro at det omfatter også de sykeste, som har vært innlagt og som har vært ut og inn til behandling, sier Anne-Marit Langås til Dagens Medisin.

De fleste tilleggslidelsene var uavhengige av rusmiddelbruken. Mer enn fire av ti hadde kun rusmiddeluavhengige psykiske lidelser, 7 prosent hadde kun rusutløste og 38 prosent hadde både uavhengige og rusutløste psykiske lidelser.

Les mer her: Ni av ti rusmisbrukere psykisk syke

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

istock_000013378071xsmall1
Evalueringsmetoden Bruker Spør Bruker er blitt utviklet og gjennomført i norsk helsetjeneste siden 1998. Ill.foto: track5, iStockphoto

Alle er enige om at psykiske helse- og sosialtjenester skal være av god kvalitet, men det er ikke likegyldig hvem som evaluerer tjenestetilbudet. Denne kvalitative studien har undersøkt hvordan brukere av tjenestene karakteriserer et godt tjenestetilbud.

Kvalitet i helse- og sosialtjenesten er en politisk prioritet og et viktig område for faglig arbeid (Sosial- og helsedirektoratet, 2005). Brukere av helse- og sosialtjenester og fagpersonene som leverer disse tjenestene, kan imidlertid ha ulike oppfatninger av hva god kvalitet er. Ansattes vurdering av kvalitet stemmer ikke alltid med brukernes opplevelse (Bjørngaard, Ruud, Garratt & Hatling, 2007; Shannon, Mitchell & Cain, 2002). En ny, norsk kvalitativ intervjustudie blant brukere og fagpersoner viste at fagpersonener beskrev respekt som innbakt i alle tjenester og alt arbeid. Men nettopp respekt og anerkjennelse var noe brukerne etterlyste i den samme undersøkelsen (Rise, Solbjor, Lara, Westerlund, Grimstad & Steinsbekk, 2011).

Noen forskningsresultater kan være avhengige av hvem som gjennomfører studien. Det kan for eksempel komme fram flere kritiske kommentarer fra informantene hvis intervjuer utføres av brukere enn når intervjuer gjennomføres av forskere uten brukererfaring (Clark, Scott, Boydell & Goering, 1999). På samme måte kan spørreskjemaundersøkelser vise høy tilfredshet, mens misnøye kommer fram når brukere intervjuer andre brukere (Svensson & Hansson, 2006). Formålet med denne studien var derfor å undersøke hva brukere av psykiske helse- og sosialtjenester beskriver som gode tjenester når de blir intervjuet av andre brukere.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: