Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

august 2013

Selvmord-advarsel kan virke mot sin hensikt (Acta Psychiatrica Scandinavica)

Ill.foto: mikdam, iStockphoto
Bak hvert gjennomførte selvmord ligger et langt større antall forsøk på selvmord. Ill.foto: mikdam, iStockphoto

Fører advarsler om økt risiko for suicidal atferd ved bruk av SSRI’er til flere selvmord blant barn og unge, i strid med hensikten? Ja, mener svenske forskere.

Antall selvmord blant barn og unge har økt i årene etter at Sverige innførte en såkalt «black box warning» på SSRI’er. I 2002 ble pakningene påført en advarsel om at bruk av legemidlene kan øke risikoen for suicidal atferd. I de påfølgende årene minket forskrivingen av preparatene betraktelig. Samtidig steg selvmordsraten blant svenske barn og tenåringer.

Har advarselen virket mot sin hensikt og ført til at leger har gått for langt i å unngå å skrive ut SSRI’er, noe som igjen har ledet til flere selvmord? Forfatterne av en ny metaanalyse fra Sverige svarer bekreftende.

Forskerne analyserte toksikologiske data fra alle selvmord begått av personer i alderen 10 til 19 før 1992, i perioden 1992 til 2002, og etter innføringen av merking med advarsler, fra 2003 til 2009. Ialt tok 845 unge mennesker sitt liv i denne perioden.

Analysen viste at:

  • I årene 1992 til 2002 begikk 3,5 av 100 000 unge selvmord
  • I perioden 2003 til 2010 økte antallet med nærmere 40 prosent, til 4,7 av 100 000
  • Antall selvmord økte med 60 prosent i perioden 2003 til 2008

Forskrivingen av antidepressiva flatet ut etter innføringen av merking med advarsler i 2003, men begynte å øke igjen fra 2007. Toksikologiske analyser bekreftet at denne økningen i all hovedsak gjaldt personer som ikke hadde brukt antidepressiva.

– Funnene våre støtter hypotesen om at advarselen virker mot sin hensikt, og at tiltaket har ført til flere selvmord blant barn og unge. Økningen i antall selvmord i årene etter innføringen av merkingen kan skyldes at flere sucidale unge mennesker har gått uten behandling med antidepressiva, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mindfulness-apper på norsk

skjermdump fra iMindfulness
iMindfulness kan minne deg om når du skal meditere.

Mobil-apper for oppmerksomt nærvær (mindfulness) var en stund kun tilgjengelige på engelsk, men den siste tiden har to apper blitt tilgjengelige på norsk.

Psykolog Ole Christer Finset Lund har lansert appen iMindfulness på norsk. Den finnes både for iPhone og Android-telefoner, og koster 14 kroner. iMindfulness er resultatet av et samarbeid med den danske psykologen Jeppe Budde og det danske firmaet iDeal Development. Øvelsene presenteres med en rolig, norsk mannsstemme. Bakgrunnsbildet er holdt i gråsjatteringer og viser ringer i sand. Denne appen har innebygd funksjonalitet for påminnelser. Når du er inne iMindfulness, kan du kjøpe flere tilleggsmoduler, som kroppsscanning og mindful walking.

Den andre appen som nå er tilgjengelig på norsk, er Mindfulness-appen NOR. Den hevder å være den mest populære helse-appen i Skandinavia, med over 200 000 nedlastinger. Mindfulness-appen koster også 14 kroner og er tilgjengelig for iPhone og Android. Øvelsene presenteres av en behagelig kvinnestemme. Bakgrunnsbildet er i blåtoner. I denne appen er både påminnelser og kroppsscanning inkludert.

Mindfulness er “oppmerksomt nærvær i øyeblikket” og har røtter i buddhistisk meditasjon. Teknikken blir stadig mer brukt i behandling av psykiske lidelser. Når mindfulness blir brukt i helsevesenet, er det løsrevet fra religion, slik at teknikken kan brukes på alle. I en systematisk oversikt fra the Campbell Collaboration ble mindfulness funnet å ha en moderat effekt på personer med milde til moderate psykiske problemer.

Det finnes etter hvert et ganske stort antall mobil-apper som tilbyr opplæring i mindfulness-teknikker. PsykNytt har tidligere beskrevet en engelskspråklig app, Mindfulness Meditation fra Mental Workout. Den er laget av forfatteren av Meditation for Dummies, Stephen Bodian. Denne appen koster 14 kr og er tilgjengelig for Android og iPhone.

De appene som vi har sett på, likner hverandre ganske mye på overflaten. Vi har ikke gjort noen dyptgående testing.

Alle mindfulness-appene har meditasjonsprogrammer for noen få minutter, cirka et kvarter og rundt en halvtime. To av dem har innebygget funksjonalitet for påminnelser. Når du starter miniprogrammet, kommer et avslappende bilde til syne, og du får høre en rolig, behagelig, men overtalende stemme som forteller deg, for eksempel (hentet fra Mindfulness Meditation):

– Sitt avslappet rett opp og motstå fristelsen til å lene deg mot noe eller sovne. Lukk øynene og fold hendene komfortabelt i fanget og bli bevisst på kroppens kontakt med stolen.  Vær oppmerksom på at du er her, i dette øyeblikket, tilstede og oppmerksom.  Vend oppmerksomheten din mot pusten, hvordan luften kommer inn i, og forlater, kroppen. Legg merke til brystkassen som hever og senker seg. Legg merke til følelsen i neseborene når du puster inn og ut.  La følelser komme og gå…

Slik fortsetter det i noen minutter, til stemmen ber deg forlate meditasjonstilstanden og komme tilbake til vanlig bevissthet.

PsykNytt har valgt disse appene som illustrerende eksempler og garanterer ikke for den faglige kvaliteten.

Aktuelle lenker:

iMindfulness for iPhone

iMindfulness for Android

Mindfulness-appen NOR for iPhone

Mindfulness-appen NOR for Android

Mindfulness meditation fra Mental Workout hos Appstore

Mindfulness meditation fra Mental Workout alle versjoner

Anmeldelse av ti apper for mindfulness meditation

Hvordan bli bedre i mindfulness artikkel i PsykNytt

Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) for Improving Health, Quality of Life, and Social Functioning in Adults Campbell-oversikt

Her er den ferskeste forskningen om depresjon hos barn og unge (NICE)

 Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto
Depresjon kan ramme mennesker i alle aldre. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Anerkjente NICE har publisert en oppdatert oversikt over forskning om depresjon hos barn og unge. Rapporten inneholder fersk kunnskap om diagnostisering, forebygging og behandling av tilstanden.

Over sju år er gått siden forrige gang britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence, ga ut retningslinjer om depresjon hos unge mennesker. Hensikten med den nye rapporten er å framheve ny forskning fra de tre siste årene som kan være nyttig å inkludere i  retningslinjene som allerede finnes om temaet.

En gruppe eksperter, blant dem psykiatere, psykologer og spesialister innen allmennmedisin, står bak oversikten. Gruppen søkte etter relevant litteratur i ni databaser og fant 3164 studier. Forfatterne inkluderte til slutt åtte studier, hvorav tre var systematiske oversikter og de øvrige fem var randomiserte, kontrollerte studier.

Tre av hovedfunnene i rapporten kan føre til endringer i veilederen fra 2005:

  • Klasseromsbaserte tiltak for å forebygge depresjon hos tenåringer, reduserer ikke symptomer på depresjon hos høyrisiko-ungdom. Tiltaket kan derimot gi økt rapportering av symptomer på depresjon.
  • Databasert kognitiv atferdterapi kan være et effektivt behandlingsalternativ for ungdom med mild depresjon.
  • Behandling som kombinerer kognitiv atferdterapi (CBT) og nyere antidepressiva har en større positiv effekt på kort sikt ved moderat til alvorlig depresjon, sammenlignet med behandling med enten CBT eller antidepressiva alene.

Andre funn i rapporten tas til inntekt for anbefalinger i de eksisterende retningslinjene:

  • Begrenset kunnskap antyder at en rekke faktorer, som kjønn, graden av opposisjonstrang og fysisk misbruk, og familieforhold, som konflikt mellom foreldrene, kan påvirke effekten av behandlingen ved depresjon hos unge.
  • Når barn og tenåringer med moderat til alvorlig depresjon står på antidepressiva, bør fluoksetin være det foretrukne legemiddelet. Det finnes lite kunnskap om effekten av andre typer antidepressiva hos barn og unge.

Les omtalen i The Mental Elf her

Les Kunnskapssenterets artikkel «Effekt av behandling for angst og depresjon hos barn – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste» her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Lær involvering av pårørende på nettet

Posttraumatisk stresslidelse er klassifisert som en angstlidelse. Ill.foto: georgemuresan, iStockphoto
Involvering av pårørende kan bety mye for hvordan familien får det. Ill.foto: georgemuresan, iStockphoto

Pårørende-senteret i Stavanger har utviklet et e-læringsprogram for hvordan helsepersonell kan involvere pårørende. 

Programmet skal bidra til å utvikle gode rutiner tilpasset den enkelte avdeling. Det omfatter utveksling av informasjon, medvirkning, veiledning, opplæring og støtte til pårørende. Inkludering av barn er en viktig del av programmet.

Du finner opplæringsprogrammet på nettadressen www.pårørendeprogrammet.no. Læringsopplegget omfatter fagområdene somatikk, rus og psykisk helse. Når du har valgt fagområde, får du valget mellom noen temaer som utveksling av informasjon, samarbeid, barn med mere. Eksemplene er spesifikke for hvert fagområde. Fagfilmene er laget av fagfolk og forskere.

Meningen med programmet er å sette pårørende på dagsorden og stimulere til refleksjon rundt egen praksis. E-læringsprogrammet skal stimulere til å utvikle gode rutiner som er tilpasset den enkelte avdeling.

Universitetet i Stavanger har etablert forskningsprosjekt for å vurdere om Pårørendeprogrammet fører til endring i tjenestenes samarbeid med pårørende.

Aktuelle lenker:

www.parorendeprogrammet.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Søvnmangel øker kaloriinntaket (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto
Mange spiser mer når de er trøtte. Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto

Søvnmangel gir økt forbrenning, men energiinntaket øker mer enn forbrenningen. Dette funnet kan forklare assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme.

I et nøye kontrollert laboratorieforsøk har forskere kartlagt mulige mekanismer bak assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme. Etter en tilpasningsperiode på tre døgn i laboratoriet, med anledning til å sove inntil ni timer om natten, fikk halvparten av deltakerne begrenset søvnvarigheten til fem timer per natt i fem døgn, mens resten fortsatte med inntil ni timers søvn. Deretter skiftet gruppene søvnregime.

Søvnmangel økte energiforbruket, men kaloriinntaket økte enda mer, til tross for at blodkonsentrasjonene av leptin, ghrelin og peptid YY snarere burde ha ført til lavere matinntak. Andre mediatorer som kan ha stimulert appetitten, som tyroksin, CCK, GLP 1 og oreksin/hypokretin, ble ikke analysert. Det ekstra matinntaket besto først og fremst av fritt tilgjengelig snacks.

– Kortere søvnlengde øker energiforbruket, men i denne undersøkelsen øker altså energiinntaket mer enn forbruket, sier professor emeritus Per A. Brodal, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

– Økningen i kaloriinntaket vil medføre betydelig vektøkning over tid. Studien kan ikke si noe om årsaken til denne økningen, men forfatterne mener at psykologiske mekanismer mest sannsynlig overstyrer den hormonelle reguleringen.

Les mer her: Søvnmangel øker kaloriinntaket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tilskuddsordning gir flere psykologer i kommunen (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Kommunene har lykkes med å rekruttere flere psykologer. Ill.foto: track5, iStockphoto

Modellutprøving av «psykologer i kommunehelsetjenesten» har i stor grad bidratt til økning av antall psykologårsverk i kommunen. Det viser evalueringer gjort av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF på vegne av Helsedirektoratet.

​​–Vi er fornøyd med at tilskuddordningen fører til økt rekruttering av psykologer i kommunene. Det er viktig å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene og gi kvalifisert hjelp, sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Målet har vært å rekruttere flere psykologer i kommunehelsetjenesten og prøve ut fire organiseringsmodeller, der psykolog har vært integrert eller samordnet med:

  • Fastlege
  • Enhet for psykisk helsearbeid
  • Helsestasjon/skolehelsetjeneste
  • Familiesenteret/familiens hus

Utvidet tilbud til barn og unge

Psykologtilbudet i kommunene er i hovedsak rettet mot barn, unge og deres familier. Dette gjelder spesielt der hvor psykologen er lokalisert ved helsestasjon/skolehelsetjeneste og familiens hus/familiesentermodell.

​–Tidlig hjelp er viktig for å hindre at en utvikler mer alvorlige psykiske helse- og rusmiddelproblemer, og et utvidet tilbud til barn og unge er i tråd med målsettingen, sier Mjelde.

Modellene der psykologen er samordnet med fastlege eller i kommunale enheter for psykisk helsearbeid øker tilgangen på psykologtjenester hos voksne og eldre. De to modellene er imidlertid underrepresentert i dag og bør derfor videreutvikles i flere kommuner for å gjøre tilbudet bedre.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skilsmissekurs demper konflikt mellom foreldre (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: Deklofenak, istockphoto
Hvert år opplever 10000 norske barn skilsmisse. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Mange barn opplever skilsmisse og samlivsbrudd hvert år, og foreldrekonflikter kan være forbundet med alvorlige følger for barna. Hovedmålet med foreldrekurs etter skilsmisse er å dempe konflikt for barnets beste og enkelte slike kurs kan være godt egnet til å dempe foreldrekonflikter, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Rapporten «Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt – en kunnskapsoppsummering» er utgitt av Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Rapporten er basert på en systematisk gjennomgang av effektstudier og oppsummerer resultater fra studier av de fire vanligste metodene for å dempe foreldrekonflikt: Foreldrekurs etter skilsmisse (skilsmissekurs), mekling, samlivskurs og parterapi. Både norsk og internasjonal litteratur er gjennomgått.

– Bakgrunnen for rapporten er at vi vet at et konfliktfylt forhold mellom foreldre, både i samliv og ved samlivsbrudd, kan ha negative konsekvenser for barns utvikling. Rapporten gir en oversikt over hvilke metoder som demper foreldrekonflikter og hva vi trenger mer kunnskap om, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Franske barn får ikke diagnosen ADHD

Hvorfor får franske barn sjeldnere diagnosen ADHD? Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Hvorfor får franske barn sjeldnere diagnosen ADHD? Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

I USA får minst ni prosent av alle skolebarn diagnosen ADHD og blir medisinert for det, mens i Frankrike er tallet under fem prosent.

Hvorfor er det slik? Er dobbelt så mange amerikanske barn syke, eller har det med andre ting å gjøre? I USA regner barnepsykiatere ADHD som en biologisk sykdom, med biologiske årsaker. Den foretrukne behandlingen i USA er også biologisk – sentralstimulerende midler som Ritalin (metylfenidat) eller Adderall (dekstroamfetamin/amfetamin). I Frankrike anses ADHD å ha først og fremst psykologiske eller situasjonsbestemte årsaker.

Istedenfor å behandle barns oppmerksomhets- og atferdsproblemer med medikamenter, foretrekker franske leger å se etter underliggende årsaker som kan gi barnet ubehag. Disse årsakene søker de ikke i barnets hjerne, men i omgivelsene.

Franske psykiatere bruker ikke klassifikasjonssystemet DSM, slik amerikanerne gjør. I stedet har de laget et alternativ:
Classification française des troubles mentaux de l’enfant et de l’adolescent (CFTMEA, Fransk klassifikasjon for barn og ungdoms psykiske problemer).

Det franske systemet gir også rom for å se på muligheten for at symptomer kan henge sammen med barnets diett.

Aktuelle lenker:
Why French Kids Don’t Have ADHD

DSM-IV

Classification française des troubles mentaux de l’enfant et de l’adolescent

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: