Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Bedre å bli spurt enn å bli vurdert. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Har det å spørre en pasient om livskvalitet, i seg selv en effekt på pasientens tilfredshet? I en ny studie ble pasienter behandlet for schizofreni bedt om å beskrive sin livskvalitet. Pasientene meldte om langt større pasienttilfredshet, sammenlignet med pasienter ikke ble spurt om livskvaliteten.

Målinger av livskvalitet hos schizofreni-pasienter blir stadig mer ansett som et viktig verktøy for å vurdere behandlingen den enkelte pasienten får. Fram til nå har det imidlertid vært lite kunnskap om den kliniske effekten av at pasienten selv blir bedt om å vurdere sin egen opplevelse av livskvalitet.

En gruppe franske forskere gjennomførte en seks måneder lang studie der de undersøkte effekten av ulike metoder for livskvalitetsmålinger på tilfredshet og andre helseutfallsmål hos pasienter med schizofreni.

De 124 deltakerne ble randomisert til én av tre grupper:

  • Ordinær psykiatrisk vurdering
  • Vurdering av livskvalitet kombinert med ordinær psykiatrisk vurdering
  • Tilbakemelding om livskvalitet kombinert med ordinær psykiatrisk vurdering

Primært utfallsmål var pasienttilfredshet ved seks måneder.

Forfatterne fant at tilbakemelding på livskvalitet ga tilfredse pasienter:

72,5 prosent av deltakerne i tilbakemeldingsgruppen meldte om høyt tilfredshetsnivå, sammenlignet med deltakerne i de andre gruppene – 67,5 prosent av deltakerne i gruppen med ordinær psykiatrisk vurdering, og 45,2 prosent i gruppen med livskvalitetsvurdering kombinert med ordinær psykiatrisk vurdering.

Funnene antydet også at tilbakemeldingsgruppen opplevde generell bedring ved alle kliniske utfallsmål, men disse effektene var ikke signifikante.

– Studien vår viser at en tilbakemelding om livskvalitet fra pasienten selv påvirker tilfredsheten, noe som bekrefter at livskvalitetsmålinger er relevante for klinisk praksis. Funnene våre antyder at en vurdering av livskvaliteten til pasienten, uten tilbakemelding fra pasienten selv, kan ha negativ effekt, noe som forskere og klinikere bør ta opp til vurdering, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.