Partnervold er svært krenkende. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Vold rammer enkelte befolkningsgrupper hardere enn andre. Helsebiblioteket har samlet anbefalinger og ressurser om voldsforebygging og -håndtering innen en rekke områder.

Det er ikke alltid at den som utsettes for vold, ber om hjelp. Kan helsepersonell gripe inn overfor personer som ikke selv ber om det? Straffelovens paragraf 387 gir et påbud om å hjelpe mennesker i nød, og i tillegg har enkelte grupper helsepersonell plikt til å avhjelpe en livstruende eller smertefull situasjon. Hva bør en gjøre ved mistanke om at en person er utsatt for vold? Helsebiblioteket har samlet anbefalinger for å belyse spørsmålet inkludert helsepersonells mulighet og plikt til å gripe inn.

Utsatte grupper

Personer med psykisk utviklingshemming er hyppigere utsatt for vold og overgrep enn andre. Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming blir noen ganger utført av andre psykisk utviklingshemmede.

Ofte vil ikke ofrene si fra om overgrepene fordi de utføres av personer de er avhengige av. Frykt for ikke å bli trodd, eller for å miste omsorgsretten til egne barn kan også være med på å hindre at utviklingshemmede sier fra. Når barn er utsatt for vold, vil barnevernet ha et klart ansvar for å gripe inn, men hva når folk med lettere psykisk utviklingshemming blir voksne? Yngvil Grøvdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) belyser dette i sin kunnskapsoppsummering Mellom frihet og beskyttelse. Der skriver hun blant annet at psykisk utviklingshemmede har et for dårlig vern mot overgrep. Grøvdal skriver også at det er grunn til å tro at intervensjoner som sikter mot å forebygge gjentatt vold gjennom bevisstgjøring, kunnskapstilførsel og terapi, kan være mer hensiktsmessig hjelp enn straffetiltak.

Nordlandsforskning gav i 2013 ut en kunnskapsoppsummering om rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Der beskrives de aktuelle rettsreglene for beskyttelse av mennesker med utviklingshemming. Blant annet Menneskerettighetsloven, Lov om psykisk helsevern, to FN-konvensjoner, Pasient- og brukerrettighetsloven, Forvaltningsloven samt Verge- og hjelpevegeordningens betydning blir beskrevet i denne kunnskapsoversikten.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gav i 2011 til et prosjekt som skulle utarbeide forslag til retningslinjer for forebygging av overgrep. Sluttrapporten til prosjektet fikk tittelen Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet).

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem, også i Norge. Den forrige regjeringen fikk derfor utarbeidet en handlingsplan for årene 2014-2017. Barn og kvinner er spesielt utsatt for vold i nære relasjoner. NKVTS har laget en håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling, og på Helsebiblioteket finner du prosedyrer ved mishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn.

Vold mot offentlig ansatte

Også enkelte yrkesgrupper er mer utsatt enn andre. I august i fjor ble en NAV-ansatt drept på jobben. Ingen er så utsatte som sosialarbeidere, ifølge Aftenposten. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner har derfor i fellesskap utarbeidet veilederen Trusler og vold på arbeidsplassen. Også på legekontoret kan man oppleve vold og trusler. Legeforeningen har laget et hefte om hvordan helsepersonell kan forebygge vold og forholde seg til trusler. I tidsskriftet Utposten stod det i nr 7, 2010 en artikkel om hvordan man kan ivareta sikkerheten på legekontoret.

Voldtekt

Helsepersonell som arbeider på legevakt eller tar i mot voldtektsofre, kan ha stor nytte av Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser som ble utarbeidet av Rettsmedisinsk kommisjon. På nettstedet kriser.no finner du forslag til hvordan voldtektsofre kan følges opp psykisk og sosialt.

Voldsrisikovurdering

I psykiatrien og kriminalomsorgen kan voldsrisikovurdering være et nyttig redskap for å minske faren for skader. Det finnes en rekke verktøy for voldsrisikovurdering, Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av dem. SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for SIkkerhets-, Fengsels- REttspsykiatri) har lagt ut vurderinger av en rekke slike verktøy på Internett. Ett av de mest kjente er Brøset violence checklist (BVC), og for BVC er det laget et godt e-læringskurs med videoer der kursdeltakeren får anledning til å vurdere skuespillernes atferd. SIFER arrangerer også mange vanlige kurs. Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av verktøy for voldsrisiko. Voldsrisikovurdering er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning og løslatelse. I en NOU fra 2010 er det en oversikt over drap begått av personer utskrevet fra psykisk helsevern.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen laget rundskrivet Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Kompetansesentre

Det finnes et Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som er organisert under Universitetet i Oslo. De driver selv forskning og undervisning, samt formidler andres forskning.

Pasientinformasjon

Den som har vært utsatt for vold, voldtekt eller andre overgrep, kan finne nyttig informasjon på Helsebibliotekets side for pasientinformasjon om traumer, stress og overgrep.

Aktuelle lenker:

Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt

Jonny-serie vant journalistpris

Helsebibliotekets sider om voldsrisiko og kriminalitet

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket (kan lastes ned gratis)

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos SIFER

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.